Blir små mobbet og får litt kommentarer fra folk rundt meg på at det er barnslig hjemme hos meg..

[AnonymBruker]

Kjenner meg lei meg i dag, har gått rundt med en søppelsekk og prøvd å kaste en del ting eller gjemme de i boden. Jeg er snart 40 og skal være veldig voksen, ikke sant? Men jeg er ikke den alderen i hodet på alle områder. Jeg er økonomisk og praktisk ansvarlig, bor for meg selv og har ingen å lene meg på så jeg må ordne ting selv. Jeg vokste opp med å måtte være mor for moren min, en god psykolog fortalte meg at det hemmer ens egen utvikling når en ikke får levd livet, men må passe på sin foresatte og være mamma for den som skal være det for deg. Jeg har traumene fra oppveksten, og så fikk jeg vite at jeg er umoden også. 

Folk kommenterer at det er barnslig hos meg. At jeg har Playstation fremme under TV og alkohol i glasskapet, at kunstverkene på veggen bare er der fordi det er yndlingsdyret mitt, jeg har små leker eller pyntegjenstander fra barndommen min fremme, ting med gode minner. Jeg får ofte stikk fra venner og familie om når jeg skal bli voksen. 

Vet ikke hvorfor jeg lager denne tråden, jeg føler meg bare dum, ensom og barnslig. Kanskje noen andre som føler slik som meg, hvordan kom dere videre? 

Anonymkode: a11aa...c9d

[AnonymBruker]

Ha ditt hjem som DU vil og ikke bry deg om alle andre. Skal vi følge standarden til influencere så hadde alle endt opp med overpriset og styler Bohushjem uten sjel. Det er ditt hjem og du skal trives!

Anonymkode: 2b456...442

[Bålkaffe]

Hva enn du gjør, IKKE kast tingene du har lagt i søppelsekkene.

At folka rundt deg må pisse på ting du har rundt deg i DITT EGET hjem som du har gode minner til, får glede av etc, det har absolutt INGENTING med deg å gjøre, det er DE som har ett problem.

Gledesdrepere....

Jeg har bamser liggende rundt, småleker, badeender, PS4 framme under tven, malerier og bilder på veggene som kan tolkes som barnslige og ingen rundt meg eller samboer mener vi er barnslige. Bamsene har jeg gode minner til, den ene var min morfars bamse, den ene var min fra når jeg var liten etc.

Om de forsøker seg igjen med å kalle deg barnslig, så bare svar de kontant at "jada, jeg hører du sier det, men dette er altså mitt hjem og her bestemmer jeg, om du ikke liker det, er det ditt problem".

TS, ikke kast noenting, heng det opp, ha det fremme. Dette bestemmer du. Helt og holdent.

[AnonymBruker]

De er venner.

Det er ikke stikk, eller mobbing. 

Plager det deg likevel så må du si fra om det. Gode venner vil da stoppe. 

Anonymkode: 5df22...82f

[AnonymBruker]

Hm, jeg har også playstation - riktignok i kjellerstua - fremme og småbamser etc som betyr mye for meg. Jeg er også 40. Forskjellen er at de rundt meg ikke sier noe. Og hvorfor skal de det? Mitt hus, jeg bestemmer. IKKE rydd bort ting som betyr noe for deg, TS, og ikke la andre bestemme hva som er riktig for deg. Ignorer de når de sier noe eller himle litt med øynene og si at du ikke var klar over at de bestemte over deg i ditt hjem.

Anonymkode: 88d3e...ab1

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Kjenner meg lei meg i dag, har gått rundt med en søppelsekk og prøvd å kaste en del ting eller gjemme de i boden. Jeg er snart 40 og skal være veldig voksen, ikke sant? Men jeg er ikke den alderen i hodet på alle områder. Jeg er økonomisk og praktisk ansvarlig, bor for meg selv og har ingen å lene meg på så jeg må ordne ting selv. Jeg vokste opp med å måtte være mor for moren min, en god psykolog fortalte meg at det hemmer ens egen utvikling når en ikke får levd livet, men må passe på sin foresatte og være mamma for den som skal være det for deg. Jeg har traumene fra oppveksten, og så fikk jeg vite at jeg er umoden også. 

Folk kommenterer at det er barnslig hos meg. At jeg har Playstation fremme under TV og alkohol i glasskapet, at kunstverkene på veggen bare er der fordi det er yndlingsdyret mitt, jeg har små leker eller pyntegjenstander fra barndommen min fremme, ting med gode minner. Jeg får ofte stikk fra venner og familie om når jeg skal bli voksen. 

Vet ikke hvorfor jeg lager denne tråden, jeg føler meg bare dum, ensom og barnslig. Kanskje noen andre som føler slik som meg, hvordan kom dere videre? 

Anonymkode: a11aa...c9d

Ditt hjem ditt valg, de som sier sånt er enten totalt blåst i hodet eller misunnelige. 

[AnonymBruker]

Du er 40? Hele vår generasjon er oppvokst med foreldrene som ikke ville ha verken leker eller tv fremme i stua mens samtidig hadde haugevis av meningsløst nips fremme, som det ikke var lov å ta på. Du i tillegg, slik som du beskriver barndommen, har kanskje ikke hatt så mange fine leker i det hele tatt, som alle andre klassekamerater hadde. Nå har du blitt voksen. Men du har fortsatt merkelig nok ikke interesse for nips og den slags, men du vil heller ha lekene som er av nostalgisk interesser for deg, og dataspill (playstation). Og det er normalt. Vi "milenials" det er sånn vi er som voksne. Som gamle, kommer vi ikke til å sitte og lese avis og sladre om naboer, nei vi kommer til å playstation spill fra 2010-tallet 😅 det er det nye "voksen".

Anonymkode: 82bbb...839

[Lilly Rose]

Du bestemmer selv hvordan du vil ha det hjemme. Ikke kast tingene dine.

[Duraton]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Kjenner meg lei meg i dag, har gått rundt med en søppelsekk og prøvd å kaste en del ting eller gjemme de i boden. Jeg er snart 40 og skal være veldig voksen, ikke sant? Men jeg er ikke den alderen i hodet på alle områder. Jeg er økonomisk og praktisk ansvarlig, bor for meg selv og har ingen å lene meg på så jeg må ordne ting selv. Jeg vokste opp med å måtte være mor for moren min, en god psykolog fortalte meg at det hemmer ens egen utvikling når en ikke får levd livet, men må passe på sin foresatte og være mamma for den som skal være det for deg. Jeg har traumene fra oppveksten, og så fikk jeg vite at jeg er umoden også. 

Folk kommenterer at det er barnslig hos meg. At jeg har Playstation fremme under TV og alkohol i glasskapet, at kunstverkene på veggen bare er der fordi det er yndlingsdyret mitt, jeg har små leker eller pyntegjenstander fra barndommen min fremme, ting med gode minner. Jeg får ofte stikk fra venner og familie om når jeg skal bli voksen. 

Vet ikke hvorfor jeg lager denne tråden, jeg føler meg bare dum, ensom og barnslig. Kanskje noen andre som føler slik som meg, hvordan kom dere videre? 

Anonymkode: a11aa...c9d

Ha det akkurat som du vil ha det.
Det er ditt hjem, det er du som skal føle deg vel i det.

Det er ikke du som er barnslig, det er bare de andre som har glemt hvordan man har det morsomt.

Ei jeg kjenner som er i slutten av tredveårene er interessert i jakt og airsoft, så hun har en vegg på stuen med jakt trofeer, bilder ifra jakt og airsoft, samt airsoft våpen og en plombert jaktrifle.

Mens ei anna ei som har bikket førti, har to bokhyller fylt med manga og anime filmer, statuer osv.
Hun går gjerne med klær med anime motiver på og har håndduker og sengesett med slike motiver.
Hun har vært en del i japan, og tar alltid med seg en tom koffert når hun drar, som hun fyller opp med ting som hun liker og tar med tilbake til Norge.

 Personlig så liker jeg steampunk og tekniske duppedingser, og har fylt mitt hjem med det.

[Rosa Sitron]

Ser ikke helt hva som er det barnslige i fet beskriver? Da har iallfall vi det barnslig ❤️

[Bacteria]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Kjenner meg lei meg i dag, har gått rundt med en søppelsekk og prøvd å kaste en del ting eller gjemme de i boden. Jeg er snart 40 og skal være veldig voksen, ikke sant? Men jeg er ikke den alderen i hodet på alle områder. Jeg er økonomisk og praktisk ansvarlig, bor for meg selv og har ingen å lene meg på så jeg må ordne ting selv. Jeg vokste opp med å måtte være mor for moren min, en god psykolog fortalte meg at det hemmer ens egen utvikling når en ikke får levd livet, men må passe på sin foresatte og være mamma for den som skal være det for deg. Jeg har traumene fra oppveksten, og så fikk jeg vite at jeg er umoden også. 

Folk kommenterer at det er barnslig hos meg. At jeg har Playstation fremme under TV og alkohol i glasskapet, at kunstverkene på veggen bare er der fordi det er yndlingsdyret mitt, jeg har små leker eller pyntegjenstander fra barndommen min fremme, ting med gode minner. Jeg får ofte stikk fra venner og familie om når jeg skal bli voksen. 

Vet ikke hvorfor jeg lager denne tråden, jeg føler meg bare dum, ensom og barnslig. Kanskje noen andre som føler slik som meg, hvordan kom dere videre? 

Anonymkode: a11aa...c9d

Drit i de nautene. 
Det er ditt hjem, du bestemmer!

Syns det høres koselig ut hjemme hos deg jeg. 
 

Har opplevd dette selv, jeg har lego jeg har bygd hjemme, sånne blomsterdekorasjoner (er 55!) Har fått settene i gave fra barna mine. 

Ei sa at disse har jeg ikke ville hatt om jeg hadde fått de hivd etter meg… det stakk litt, så skjønner hva du mener. 
Folk er rare. Rist det av deg.

[AnonymBruker]

Mener du at du har My Little Pony ting eller barbiedukker fremme? 
Eller at har på veggen ting og malerier du laget som barn? Slike ting?

Anonymkode: d2721...259

[AnonymBruker]

Jeg er i midten av 30 årene og har 2 glasskap med disney tinger på stuen. Har fått høre at jeg må bytte det ut med krystaller og glass, for det er barnslig. Jeg kommer til å ha med meg glasskapene med disney samleobjektene på gamlehjemmet! fuck krystaller! Kjenner flere på vår alder som har både mummi samlinger og disney og lego samlinger fremme i stuen. 

Folk får slutte å legge seg borti hva andre har i sine egne hjem. 

Anonymkode: 0e2eb...653

[AnonymBruker]

Behold det som gir deg glede. Om noen kommenterer noe, så si det som det er: du har det fordi det gir deg glede og mening. Hva det betyr for andre betyr da ikke noe. Det er DITT HJEM. De har sitt eget hjem de kan gjøre som de vil med! 

Og barnslig glede, det er den beste. Den er helt uskyldig og skader ingen, men bringer mye glede til eieren. 

Jeg er også passert 40, og jeg har 7 menn fra Korea på veggen og i hyller 😂 Ingen skal komme og fortelle meg at det må ned. Mine vegger, mine penger, og MIN GLEDE! 

Å bestemme hva en bruker penger på og hvordan man har det i sitt eget hjem, er en av de få gledene det er å faktisk være voksen! 

Anonymkode: 175b8...423

[Hoppetaujenta]

Her støtter jeg deg 100%, trådstarter. Jeg har det også som jeg selv vil og helt sikkert ikke som noen av naboene ville hatt det, men det struntar jag i! Vi skal ha det slik som vi vil og om ikke folk kan akseptere det, ja så struntar jag i dem også. 

[AnonymBruker]

Det er ditt hjem, men de som sier det er hverken blåst eller misunnelige som innlegget over hevder. De prøver nok bare å formidle til deg det du ikke har fått med deg i en normal utvikling. Men hvordan skal man fortelle det til en eller normal person man verdsetter? Du har en i familien, eller som venn, man unner alt godt. Vedkommende er grei og fortjener lykke, kjærlighet i livet og fremgang. Men vedkommende har en jævlig rar møblert leilighet med dukker, bamser og plakater av Miley Cyrus. 

Altså, her er det lov til å fortelle sannheten. Ja, det er din leilighet, og du kan bo i den, men det kan ikke andre. Jeg har en kamerat på 55 som er lik på en måte. Han har en fin stilling, er stabil, kjekk og godt trent. Tverr, men alltid blid. Han har gjeldsfri leilighet, bil og MC i Oslo, og noen millioner på bok. Han er ikke gjerrig, men heller ikke raus. Når han bodde med eks og barn var kåken et reir, og nå i egen leilighet er det det samme. Skal gjøre ting selv, så alle rommene som ikke blir tatt samtidig ender opp med forskjellige parketter. Sov på madrass på gulvet i tre år, kjøper seg sofa, men TVen står på et gammelt TV-bord  og alle TV- og stereokabler ligger på gulvet. Trenger ikke bilder på veggene, og i så tilfeller er det et som henger på en eldre spiker så det ikke er midtstilt på veggen. Det er helt sinnsykt, og vi har forsøkt å forklare dette for han. Han nekter, vi har sagt at vi kan få det pusset opp og stylet om han drar på ferie og gir oss 300` til kjøp av kjøkken, gulv og møbler. Han skjønner at det er kokos, for selv en thaidame han tok med hjem på ferie himlet med øynene. 

Så til deg lille bamsepike. Du må gjerne ha det som du vil, men om du vil noe mer med livet må du jobbe for det. Hvis du vil ha en normal partner så bør du forandre deg. Skal venner kunne komme på besøk, og tenke at alt er bra så bør du forandre deg. Hvis du ikke skjønner hvordan det skal være så be de som neste gang kommenterer det om hjelp. Les interiørblader og innred slik selv om du ikke skjønner det. Kanskje gror det på deg og så vil du trives bedre i det enn i dine gamle bamser og dukker. Men skal du være alene resten av livet og aldri invitere noen hjem kan du jo ha det slik du vil. 

Livet er hardt. 

Anonymkode: 69991...dd9

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Kjenner meg lei meg i dag, har gått rundt med en søppelsekk og prøvd å kaste en del ting eller gjemme de i boden. Jeg er snart 40 og skal være veldig voksen, ikke sant? Men jeg er ikke den alderen i hodet på alle områder. Jeg er økonomisk og praktisk ansvarlig, bor for meg selv og har ingen å lene meg på så jeg må ordne ting selv. Jeg vokste opp med å måtte være mor for moren min, en god psykolog fortalte meg at det hemmer ens egen utvikling når en ikke får levd livet, men må passe på sin foresatte og være mamma for den som skal være det for deg. Jeg har traumene fra oppveksten, og så fikk jeg vite at jeg er umoden også. 

Folk kommenterer at det er barnslig hos meg. At jeg har Playstation fremme under TV og alkohol i glasskapet, at kunstverkene på veggen bare er der fordi det er yndlingsdyret mitt, jeg har små leker eller pyntegjenstander fra barndommen min fremme, ting med gode minner. Jeg får ofte stikk fra venner og familie om når jeg skal bli voksen. 

Vet ikke hvorfor jeg lager denne tråden, jeg føler meg bare dum, ensom og barnslig. Kanskje noen andre som føler slik som meg, hvordan kom dere videre? 

Anonymkode: a11aa...c9d

Lær å elske deg selv for den du er. I ditt hjem er det du som skal føle deg hjemme. Folk har det forskjellig hjemme. Øv på å si at dette er sånn du liker å ha det. At du slapper av og føler deg vel slik hjemmet ditt er. Det er nok ting du ikke liker ved dine venners hjem, men du har dannelse nok til å ikke kritisere. Det gjør deg til en bedre person enn dem. 

[Navani]

Det fine med å være voksen er at du bestemmer hvordan du vil ha det det er det som er viktig.

Hva andre mener spiller faktisk ingen rolle. Så slitsomt å bli mast på. Jeg ville nok sluttet å invitere de hjem om de ikke ga seg. Hva så om hjemmet ditt ikke er likt deres? Hva så om de syns det er litt barnslig? De bor ikke hos deg. Jeg lærte å slutte å bry meg om hva andre mener om meg, og har det veldig mye bedre uten å bekymre meg for det. 

Gode venner støtter deg, de maser ikke om interiørvalgene dine. Stå på ditt. Dine valg betyr noe, og din trivsel i eget hjem er veldig viktig. 

[Jodaneida]

Vi har masse barnslige ting hjemme, VI liker det. Hvorfor skal andre få bestemme hva som er voksent nok og ikke? Vi har morsomme gardiner og sengetøy, playstation og nips. Våre venner syns det er befriende da. Og jeg er enig i at det er barnslig, men heller ha det barnslig og gøy enn voksent og kjedelig

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det er ditt hjem, men de som sier det er hverken blåst eller misunnelige som innlegget over hevder. De prøver nok bare å formidle til deg det du ikke har fått med deg i en normal utvikling. Men hvordan skal man fortelle det til en eller normal person man verdsetter? Du har en i familien, eller som venn, man unner alt godt. Vedkommende er grei og fortjener lykke, kjærlighet i livet og fremgang. Men vedkommende har en jævlig rar møblert leilighet med dukker, bamser og plakater av Miley Cyrus. 

Altså, her er det lov til å fortelle sannheten. Ja, det er din leilighet, og du kan bo i den, men det kan ikke andre. Jeg har en kamerat på 55 som er lik på en måte. Han har en fin stilling, er stabil, kjekk og godt trent. Tverr, men alltid blid. Han har gjeldsfri leilighet, bil og MC i Oslo, og noen millioner på bok. Han er ikke gjerrig, men heller ikke raus. Når han bodde med eks og barn var kåken et reir, og nå i egen leilighet er det det samme. Skal gjøre ting selv, så alle rommene som ikke blir tatt samtidig ender opp med forskjellige parketter. Sov på madrass på gulvet i tre år, kjøper seg sofa, men TVen står på et gammelt TV-bord  og alle TV- og stereokabler ligger på gulvet. Trenger ikke bilder på veggene, og i så tilfeller er det et som henger på en eldre spiker så det ikke er midtstilt på veggen. Det er helt sinnsykt, og vi har forsøkt å forklare dette for han. Han nekter, vi har sagt at vi kan få det pusset opp og stylet om han drar på ferie og gir oss 300` til kjøp av kjøkken, gulv og møbler. Han skjønner at det er kokos, for selv en thaidame han tok med hjem på ferie himlet med øynene. 

Så til deg lille bamsepike. Du må gjerne ha det som du vil, men om du vil noe mer med livet må du jobbe for det. Hvis du vil ha en normal partner så bør du forandre deg. Skal venner kunne komme på besøk, og tenke at alt er bra så bør du forandre deg. Hvis du ikke skjønner hvordan det skal være så be de som neste gang kommenterer det om hjelp. Les interiørblader og innred slik selv om du ikke skjønner det. Kanskje gror det på deg og så vil du trives bedre i det enn i dine gamle bamser og dukker. Men skal du være alene resten av livet og aldri invitere noen hjem kan du jo ha det slik du vil. 

Livet er hardt. 

Anonymkode: 69991...dd9

Jeg håper inderlig du selv er perfekt, med den nedlatende holdningen du åpenbart mener du har rett til å innta overfor andre mennesker. 😳

Anonymkode: 7f393...96d