AnonymBruker Skrevet 25. juni 2023 #1 Skrevet 25. juni 2023 Jeg har et stebarn på fem. Alene er han enkel å ha med å gjøre, lett å underholde og finner på mye artig, følger enkle beskjeder, gjør stort sett det han får beskjed om (men er selvsagt noen trassanfall her og der). Men er faren til stede er han en helt annen unge. Bæres overalt, sutrer, gråter, er frekk, svarer ikke andre som snakker til han, klenger konstant på faren, maser om konstant underholdning, klarer ingenting selv, etc. Jeg forstår det ikke helt? Faren er riktignok veldig overkompenserende (typisk helgepappa), men det er så stor forskjell at det begynner å bli problematisk på samværsdagene. Typ at det blir full gråt om faren må på do eller vil drikke kaffe og derfor må «løsrive» seg fra ungen som henger fast i ham. Men sier jeg at nå drar vi på butikken så pappa kan få dusje, er han så samarbeidsvillig på butikken og løper og finner på sprell. Det sekundet vi er hjemme er det helt baluba igjen. Hva er greia? De har masse alenetid også. Har kjent barnet nesten hele livet hans da foreldrene ikke bodde sammen fra start, så er ikke det at jeg er ny. Er dette vanlig? Anonymkode: 592db...1c1
AnonymBruker Skrevet 25. juni 2023 #2 Skrevet 25. juni 2023 Her må vel far komme på banen og sette grenser? Anonymkode: f4cf4...002 3
AnonymBruker Skrevet 25. juni 2023 #3 Skrevet 25. juni 2023 Mulig far må sette litt klare grenser, det er dog ikke uvanlig at barn er mer krevende med foreldre enn andre mennesker. Anonymkode: 9285b...9b1 1
AnonymBruker Skrevet 25. juni 2023 #4 Skrevet 25. juni 2023 Barnet gjør seg mindre enn det er for å få mer oppmerksomhet. Desverre har vi ei jente på 7 som oppfører seg sånn med moren sin. Hum snakket babyspråk og gjør seg til. Utrolig slitsomt. Men mor behandler henne som en baby g vi behandler henne ut i fra hennes egen alder. Da blir det kræsj i et lite barnehode. Så får må sette grenser, forklare hva som er greit og ikke og sette ord på barnets følelser. Det må han begynne med straks. Anonymkode: 42010...47f 2
AnonymBruker Skrevet 25. juni 2023 #5 Skrevet 25. juni 2023 43 minutter siden, AnonymBruker said: Jeg har et stebarn på fem. Alene er han enkel å ha med å gjøre, lett å underholde og finner på mye artig, følger enkle beskjeder, gjør stort sett det han får beskjed om (men er selvsagt noen trassanfall her og der). Men er faren til stede er han en helt annen unge. Bæres overalt, sutrer, gråter, er frekk, svarer ikke andre som snakker til han, klenger konstant på faren, maser om konstant underholdning, klarer ingenting selv, etc. Jeg forstår det ikke helt? Anonymkode: 592db...1c1 Fordi barnet merker at det funker. Anonymkode: 1206d...30a 2
AnonymBruker Skrevet 25. juni 2023 #6 Skrevet 25. juni 2023 AnonymBruker skrev (17 minutter siden): Mulig far må sette litt klare grenser, det er dog ikke uvanlig at barn er mer krevende med foreldre enn andre mennesker. Anonymkode: 9285b...9b1 Ja, det vet jeg, men her er det så krevende at faren ikke kan feks ta seg en dusj eller spise et mellommåltid eller hjelpe meg med noe uten at barnet fester seg gråtende fast i far og holder det gående i en time. Og det funker jo - da får han faren for seg selv. Føler ofte på at det virker som om barnet misliker meg sterkt og at problemet er at jeg er her. Det gjør jo også at jeg er mye lei meg… Samtidig har vi det gøy alene. Men som noen nevner ligger det kanskje i at far ikke grensesetter noe. Anonymkode: 592db...1c1
AnonymBruker Skrevet 25. juni 2023 #7 Skrevet 25. juni 2023 Tydelig at gutten savner faren sin og lider av seperasjons angst. Anonymkode: 092a4...b45 2
AnonymBruker Skrevet 25. juni 2023 #8 Skrevet 25. juni 2023 Ikke helt uvanlig. Min stesønn på 10 snakker fortsatt med babystemme og setter seg på fanget når han vil ha noe av sin far. Men han klarer det meste alene når han må. Du får ta en prat med far om det. Her har vi hatt noen nye regler for gutten som de i utgangspunktet syntes var altfor strenge, men som har fungert godt over tid. Far har ofte unngått å slå ned på ting fordi han er redd for mer konflikt, men har sett etterhvert hvor tilpasningsdyktige barn egentlig er. Anonymkode: 8679f...64f 1
AnonymBruker Skrevet 25. juni 2023 #9 Skrevet 25. juni 2023 Det er fordi barnet har udekte behov og tør å være sårbar ovenfor far. Far må gi ungen mer udelt oppmerksomhet. Hilsen pedagog. Anonymkode: c58b2...8e8 3
AnonymBruker Skrevet 25. juni 2023 #10 Skrevet 25. juni 2023 Dere har barnet for lite, far må sette grenser eller endre litt oppførsel her og ikke belønne slik oppførsel slik han gjør nå. Hva enn det er han gjør Anonymkode: f2f1f...ecb
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå