Kan noen prøve å forklare meg hvordan det er å være alkoholiker?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hvordan påvirkes personligheten av alkoholisme? Jeg datet en tidligere alkis og han var den største løgneren jeg har sett. Han løy om absolutt alt, til og med om hva han spiste til middag 

Anonymkode: dabf1...510

Jeg kjenner flere alkoholikere og de lyver ikke spesielt mye noen av dem. Jeg tror det er veldig individuelt hvordan personligheten blir påvirket av alkoholisme og i hvilken grad.

Noen blir kanskje løgnere av alkoholismen, men langt fra alle. Den mannen var kanskje en løgner før han begynte å drikke? Lyver nå som han ikke drikker lenger for å veie opp med en slags spenning? Begynte å drikke for å døyve dårlig samvittighet over alle løgnene? Eller alkoholen gjorde at han ble slik, eller noe helt annet.

Anonymkode: 63f99...910

[Bigote]

Har møtt en del alkoholikere og må ærlig inrømme at det er ekstremt stor forskjell på hvor fungerende disse egentlig er. Noen kjører livet sitt rett ned i vasken.  Andre får ting unna og er kreative  i like stor grad som de mest høytfungerende edrue menneskene jeg har sett. Enkelte drikker for å fortrenge problemer, andre drikker kun fordi de har en forskjærlighet til å feste nesten hver dag.

Når alt kommer til alt så er alkohol skummelt fordi den virkelige  avhengigheten kommer snikende og mange skjønner ikke at de er avhengige før de har satt seg fast i et "må ha!" forhold til alkoholen.

En annen ting verdt å nevne er at hva det vil si å være alkoholiker kommer litt an på kultur. Etter norske standarder har man et problem om man tar seg noen glass med vin et par ganger i uka. I andre land er dette normalt. Syntes alvorlighetsgraden er lite presisert når det er snakk om alkoholisme.

Syntes det er flott at TS viser omtanke for sin bror og ikke fordømmer han. Kudos! Håper han får hjelp til å komme seg ut av problemene rundt alkoholen.

[Purple_Pixiedust]

Bigote skrev (7 timer siden):

Har møtt en del alkoholikere og må ærlig inrømme at det er ekstremt stor forskjell på hvor fungerende disse egentlig er. Noen kjører livet sitt rett ned i vasken.  Andre får ting unna og er kreative  i like stor grad som de mest høytfungerende edrue menneskene jeg har sett. Enkelte drikker for å fortrenge problemer, andre drikker kun fordi de har en forskjærlighet til å feste nesten hver dag.

Når alt kommer til alt så er alkohol skummelt fordi den virkelige  avhengigheten kommer snikende og mange skjønner ikke at de er avhengige før de har satt seg fast i et "må ha!" forhold til alkoholen.

En annen ting verdt å nevne er at hva det vil si å være alkoholiker kommer litt an på kultur. Etter norske standarder har man et problem om man tar seg noen glass med vin et par ganger i uka. I andre land er dette normalt. Syntes alvorlighetsgraden er lite presisert når det er snakk om alkoholisme.

Syntes det er flott at TS viser omtanke for sin bror og ikke fordømmer han. Kudos! Håper han får hjelp til å komme seg ut av problemene rundt alkoholen.

Det er kanskje lite presisert på folkemunne, men i diagnosekriteriene til diagnosen er det klare kriterier man må oppfylle for å få diagnosen alkoholavhengigetssyndromet. 

Ingen som tar et par glass etter jobb et par ganger i uka får den diagnosen. Drikker man seg kanonfull to dager i uken, men ellers ikke har funksjonsfall, klarer å opprettholde jobb og sosialt liv så kan man kanskje oppfylle diagnosen skadelig bruk, men ja. Skal litt mer til før man får alkoholisme som diagnose på papiret. 

Står litt her: https://rusinfo.no/fakta-om-rusmidler/fakta-om-alkohol/alkohol-og-avhengighet/

Endret 26. juni 2023 av Purple_Pixiedust

[AnonymBruker]

Du står opp, og er helt ødelagt i kroppen. Du får voldsomme smerter i magen, må spy helt umiddelbart - kanskje kommer det opp noe, kanskje ikke, men du brekker deg uansett. Hånda rister som om du skulle hatt parkinson, og det eneste du klarer å tenke på er å bli kvitt faenskapet. 

Du blir ikke kvitt dette ved å drikke en kald øl. Her må du bøtte ned med sterke saker - du kan praktisk talt styrte ned en liten flaske sprit for å komme deg på banen igjen, og du brekker deg gjerne på nytt etter at du har bøtta ned på sprit - for det smaker like jævlig som for andre, men du MÅ få denne ned for å overleve.

Dersom du ikke gjør dette, så har du flere dager med fult helvete foran deg: Hallusinasjoner, angst, kaldsvette, feber, til og med koma (og død) om det går for galt - er du en alkoholiker, så er det livsfarlig å slutte brått. 

Men, du har nå fått i deg sprit for å starte dagen. Du sliter med konstant diaré, og klarer ikke spise eller drikke noe. Har alltid halsbrann, og magen er oppblåst med mye væske. Kvalmen kommer og går. Du får temmelig høy puls av å gjøre den minste ting. Gjennom dagen små-drikker du til formen er god igjen - både det mentale, samt at smertene har forsvunnet. Du prøver å opprettholde denne brisen igjennom dagen, mens du tenker på hvordan du skal få handlet inn mer alkohol. Kanskje drikker du alene, kanskje har du noen andre alkoholiserte drikkevenner.  

Slik går dagen helt til du stomper av. Kanskje våkner du opp fra blackout ved at du har pissa deg ut, driti på sofaen, spydd, eller kombinasjon av alt.

Men, du våkner - og neste dag er samme som før. Du våkner opp like jævlig som i går, og må ha en flaske sprit liggende i nærheten. Eller annen alkohol som du kan styrte ned. 

Og det er livet ditt, helt til du eventuelt dør av skaden, eller klarer å bli edru. Mange alkoholikere oppsøker ikke lege før det er veldig sent, og du har fått plager som blir for smertefulle. 

Anonymkode: 03435...d4b

[AnonymBruker]

Må være et eller annet spesielt som gjør at man blir avhengig av alkohol. Selv drikker jeg veldig sjelden, og kun når jeg er på et eller annet event med en fest som regel, men drikker da til gjengjeld ganske så mye for det er jo rusen man da er ute etter. Men kunne aldri i verden ha tenkt meg å drikke alkohol alene, og har aldri noen sinne hatt noe sug etter å drikke alkohol (slik som man f.eks kan få et sug etter å drikke en cola når man er tørst etter en hard topptur eller noe slik). Jeg kan jo ta noen øl til maten på restaurant når jeg er på en tur med folk, men ser egentlig ikke noe poeng i det siden man ikke er ute etter noe rus da, og kunne like så godt ha tatt en Cola som jo tross alt smaker bedre.

Må jo være sykt dyrt å være alkoholiker også.

Anonymkode: 413aa...4a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Du står opp, og er helt ødelagt i kroppen. Du får voldsomme smerter i magen, må spy helt umiddelbart - kanskje kommer det opp noe, kanskje ikke, men du brekker deg uansett. Hånda rister som om du skulle hatt parkinson, og det eneste du klarer å tenke på er å bli kvitt faenskapet. 

Du blir ikke kvitt dette ved å drikke en kald øl. Her må du bøtte ned med sterke saker - du kan praktisk talt styrte ned en liten flaske sprit for å komme deg på banen igjen, og du brekker deg gjerne på nytt etter at du har bøtta ned på sprit - for det smaker like jævlig som for andre, men du MÅ få denne ned for å overleve.

Jeg har aldri forstått det der med "reparasjons" øl dagen derpå for å bli kvitt bakfylla heller. Det siste jeg ønsker i bakfylla er mer alkohol. Da går det heller i masser av melk av en eller annen grunn.

Anonymkode: 413aa...4a9

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Du står opp, og er helt ødelagt i kroppen. Du får voldsomme smerter i magen, må spy helt umiddelbart - kanskje kommer det opp noe, kanskje ikke, men du brekker deg uansett. Hånda rister som om du skulle hatt parkinson, og det eneste du klarer å tenke på er å bli kvitt faenskapet. 

Du blir ikke kvitt dette ved å drikke en kald øl. Her må du bøtte ned med sterke saker - du kan praktisk talt styrte ned en liten flaske sprit for å komme deg på banen igjen, og du brekker deg gjerne på nytt etter at du har bøtta ned på sprit - for det smaker like jævlig som for andre, men du MÅ få denne ned for å overleve.

Dersom du ikke gjør dette, så har du flere dager med fult helvete foran deg: Hallusinasjoner, angst, kaldsvette, feber, til og med koma (og død) om det går for galt - er du en alkoholiker, så er det livsfarlig å slutte brått. 

Men, du har nå fått i deg sprit for å starte dagen. Du sliter med konstant diaré, og klarer ikke spise eller drikke noe. Har alltid halsbrann, og magen er oppblåst med mye væske. Kvalmen kommer og går. Du får temmelig høy puls av å gjøre den minste ting. Gjennom dagen små-drikker du til formen er god igjen - både det mentale, samt at smertene har forsvunnet. Du prøver å opprettholde denne brisen igjennom dagen, mens du tenker på hvordan du skal få handlet inn mer alkohol. Kanskje drikker du alene, kanskje har du noen andre alkoholiserte drikkevenner.  

Slik går dagen helt til du stomper av. Kanskje våkner du opp fra blackout ved at du har pissa deg ut, driti på sofaen, spydd, eller kombinasjon av alt.

Men, du våkner - og neste dag er samme som før. Du våkner opp like jævlig som i går, og må ha en flaske sprit liggende i nærheten. Eller annen alkohol som du kan styrte ned. 

Og det er livet ditt, helt til du eventuelt dør av skaden, eller klarer å bli edru. Mange alkoholikere oppsøker ikke lege før det er veldig sent, og du har fått plager som blir for smertefulle. 

Anonymkode: 03435...d4b

Dette er beskrivelse av de med alvorlig fysisk avhengighet. Altså svært langtkommet alkoholisme. Jeg har fått diagnosen nettopp og jeg har det ikke slik som beskrevet. Jeg blir ikke spesielt fyllesyk selv om jeg drikker 60-70 øl I uka. Det er fordi jeg er så innkjørt. Jeg begynner vanligvis å drikke kl 16 på ettermiddagen, men noen dager klarer jeg ikke vente lenger enn til 14. Men jeg er skjelven, dårlig i magen, hoven i ansiktet og dette med å handle inn alkoholen er definitivt noe jeg tenker mye på. Jeg veksler på flere butikker for det et skamfullt. De dagene jeg ikke kan drikke fordi jeg har ungene dvs en ettermiddag i uken og en overnatting annenhver helg så føler jeg masse psykisk ubehag og jeg ser veldig fram til å drikke når de har dratt eller neste dag. 

I dag var det søndag og jeg hadde bare 5 øl. Det var for lite, så jeg pakket i meg vival. Noe jeg aldri har gjort før. Altså misbruke reseptbelagt benzo. Jeg har misbrukt benzo før, men da har jeg kjøpt det på gata. 

Prøvde å skaffe amfetamin også i dag for jeg ble så desperat av å bare ha 5 øl. Men fikk ikke napp.

jeg har på 1 år lagt på meg 15 kg. 10 av de har kommet de siste seks mnd. Veier nå 74 kg på 174 cm. Jeg er vant til å veie 59-60 kg. Har uren hud og blir jo bare styggere for hver dag som går. For ikke å snakke om ryktet mitt som er totalt ødelagt og straffesak har jeg også fått pga vært for full og motsatt meg politiet. Økonomisk går jeg i minus. Bruker av voldsoffererstatningen jeg har fått. 

Men jeg får ikke kraftige abstinenser per nå selv om dette har foregått i noen måneder nå. Jeg trener nesten hver dag (dog med treg progresjon pga alkoholen) og jeg klarer å følge opp avtaler på dagtid. Jeg er ikke i konflikt med familie og vi har en god dialog. Må avlyse noen samvær med ungene da. Hvis jeg ikke er i form. 

Ville bare nyansere litt at det du beskrev var de som er aller sykest i sin alkoholisme. Veldig mange er mer som meg, eller til og med enda bedre fungerende. Noen er i jobb og alt. Skjult og høytfungerende alkoholiker. 

Men en ting er sikkert og det er at fortsetter man slik jeg gjør så er det den veien det går. 

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Jeg har aldri forstått det der med "reparasjons" øl dagen derpå for å bli kvitt bakfylla heller. Det siste jeg ønsker i bakfylla er mer alkohol. Da går det heller i masser av melk av en eller annen grunn.

Anonymkode: 413aa...4a9

Det er jo fordi man våkner med abstinenser. Alkoholabstinenser, sammen med abstinenser fra benzo er de verste abstinensene. De kan være livsfarlige. Alkohol er på topp (andreplass?) hva gjelder giftighet på rusmidler og årlige relaterte dødsfall. Mulig heroin var på toppen. 

Du som ikke er avhengig kan ikke sammenligne ditt fraværende behov med å ta ei øl på morgenen. Det er et fysisk behov hos de veldig avhengige. Så langt er ikke jeg kommet mtp fysisk avhengig, men jeg har vært avhengig av amfetamin også og da var jeg helt helt kake på morgenen. Slapp, svak, sliten og depressiv. Da trengte jeg en sprøyte amfetamin for å bli normal igjen. Ble ikke ruset av den dosen. Bare normal. Var vi tom for amfetamin ventet det hetetokter og frostrier med kalddvetting om en annen, uro, ble nærmest suicidal og desperasjon etter å få tak på mer så vi kunne bli friske igjen. 

Har også hatt lette abstinenser pga kombinasjon amfetamin og Dolcontin (morfinpreparat) og da fikk jeg delirium og psykose, jeg lå og røsket meg i håret og ble helt gal så la meg inn på psykiatrisk hvor jeg etterr hvert fikk legemiddelassistert avrusning. 

Og det er altså mye verre med abstinenser på alkohol hvis man har blitt ordentlig avhengig. Kramper, delirium, oppkast og diaré osv. Avrusning på tunge alkoholikere bør foregå på institusjon assistert med benzo for å motvirke kramper og diverse. 

Så der er ikke bare å slutte. Ikke for de som er så avhengig som AB over her beskrev. Men det er ikke bare å slutte når man er der jeg er heller. Jeg vil klare meg gjennom fysiske abstinenser tar bare litt vival. Men jeg er i tillegg til litt fysisk avhengig svært psykisk avhengig, samt at jeg er også avhengig (men rusfri) fra andre rusmidler og har derfor en tendens til å bare bytte rusmiddel når jeg ikke kan ta et annet feks pga har tatt antabus. Så jeg må på rehab for å få ordentlig avstand til rusen. 

Avhengighet er svært komplisert og det er på ingen måte slik at alle avhengige er svake. Det er klassifisert som en psykisk lidelse i ICD-10 og sjansen for å bli rusfri er lav. 2/10 er ennå rusfri 2 år etter behandling. Og i gjennomsnitt drar rusavhengige 9 ganger i behandling før de klarer å bli rusfri. Og dette er alle oss som ønsker å bli rusfri. Veldig mange vil ikke innrømme at de trenger hjelp, og da kan de ikke hjelpes. Jeg har vært tvangsinnlagt I rusbehandling og det hjelper ikke. En må selv være klar. 

Endret 26. juni 2023 av Purple_Pixiedust

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.6.2023 den 23.21):

At du er et svak-sinnet menneske uten selvkontroll. Og bruker alkohol som en unnskyldning....kansje for de ikke liker seg selv. 

Anonymkode: 3d556...c97

"svak-sinnet menneske uten selvkontroll"
Så om man er det , så er man et dårlig menneske? 
Ville det ikke være bedre å få medisinsk og profesjonell hjelp i stedet for å rakke ned på personer med dårlig selvkontroll?

Anonymkode: 4146b...718

[Bigote]

2 hours ago, Purple_Pixiedust said:

Det er kanskje lite presisert på folkemunne, men i diagnosekriteriene til diagnosen er det klare kriterier man må oppfylle for å få diagnosen alkoholavhengigetssyndromet. 

Ingen som tar et par glass etter jobb et par ganger i uka får den diagnosen. Drikker man seg kanonfull to dager i uken, men ellers ikke har funksjonsfall, klarer å opprettholde jobb og sosialt liv så kan man kanskje oppfylle diagnosen skadelig bruk, men ja. Skal litt mer til før man får alkoholisme som diagnose på papiret. 

Står litt her: https://rusinfo.no/fakta-om-rusmidler/fakta-om-alkohol/alkohol-og-avhengighet/

Trekker tilbake det jeg skrev i forhold til dette. Takk for kilden 🙂

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg har aldri forstått det der med "reparasjons" øl dagen derpå for å bli kvitt bakfylla heller. Det siste jeg ønsker i bakfylla er mer alkohol. Da går det heller i masser av melk av en eller annen grunn.

Anonymkode: 413aa...4a9

Ja, jeg må også drikke masse melk! Helt rart, akkurat som jeg ikke får i meg nok melk dagen derpå.

Lurer på hvorfor? Er jo tydelig mangel på noe, men hva er det med melk som hjelper?

Anonymkode: ce74e...e6f

[AnonymBruker]

Konstand angst og ubehag som alkoholen kan distrahere og befri en fra.

Anonymkode: fa011...c40

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (8 timer siden):

Det er jo fordi man våkner med abstinenser. Alkoholabstinenser, sammen med abstinenser fra benzo er de verste abstinensene. De kan være livsfarlige. Alkohol er på topp (andreplass?) hva gjelder giftighet på rusmidler og årlige relaterte dødsfall. Mulig heroin var på toppen. 

Du som ikke er avhengig kan ikke sammenligne ditt fraværende behov med å ta ei øl på morgenen. Det er et fysisk behov hos de veldig avhengige.

......

Og det er altså mye verre med abstinenser på alkohol hvis man har blitt ordentlig avhengig. Kramper, delirium, oppkast og diaré osv. Avrusning på tunge alkoholikere bør foregå på institusjon assistert med benzo for å motvirke kramper og diverse. 

"Reperasjons" øl dagen etterpå mot bakfylla har jeg hørt fra MANGE ikke-alkoholikere også. Men aldri forstått dette behovet da jeg selv som sagt har ingen interesse av mer alkohol i bakfylla. Må være en eller annen fysisk forskjell på folk som gjør dette.

 

Og når det gjelder benzo så har jeg hørt at dette er en av de verste midlene som finnes å bli avhengig av. Trur nok man skal være veldig skeptisk til å putte i seg dette selv om det er foreskrevet av en lege.

Anonymkode: 413aa...4a9

[AnonymBruker]

Det er et hælvete. Jeg drakk sprit daglig i 17år ca. Mellom 1 og 2 liter om dagen. Bråstoppet å drikke den dagen jeg fikk gulsott, noe som resulterte i kraftige abstinenser med syns og hørselshallusinasjoner. Ble lagt inn på sykehus med leversvikt og overlevde så vidt. Venter i dag på levertransplantasjon.

Når du er ordentlig alkoholiker blir du abstinent med en gang promillen begynner å synke, hjelper ikke at du har f.eks 3 i promille, så fort den begynner å synke blir du skikkelig dårlig. Å våkne om morran dagen etter du helte i deg 2 liter sprit er ubeskrivelig. Du spyr å brekker deg, truger nedpå noen desiliter alkohol og spyr det opp igjen før magan godtar alkoholen, svetten og skjelvingen gir seg.

Anonymkode: 7c1ca...efb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg kjenner flere alkoholikere og de lyver ikke spesielt mye noen av dem. Jeg tror det er veldig individuelt hvordan personligheten blir påvirket av alkoholisme og i hvilken grad.

Noen blir kanskje løgnere av alkoholismen, men langt fra alle. Den mannen var kanskje en løgner før han begynte å drikke? Lyver nå som han ikke drikker lenger for å veie opp med en slags spenning? Begynte å drikke for å døyve dårlig samvittighet over alle løgnene? Eller alkoholen gjorde at han ble slik, eller noe helt annet.

Anonymkode: 63f99...910

 

Mulig jeg tar feil men får inntrykk av at dere som sier at rusavhengige ikke manipulerer og lyver , ikke har vært i nær relasjon med en og bodd under samme tak som en? 

Jeg har både forelder og eks som var rusavhengig i tillegg til tidligere omgangskrets med mange rusavhengige og de som bare var venn med min eks f eks eller bare kjente til min forelder opplevde jo aldri manipulasjonen,  løgnen og den psykiske og emosjonelle volden men vi som var i nærest relasjon ble utsatt for det hele tiden... desverre er rusen alltid nr 1 og de med rusavhengighet gjør og sier det de kan for å både få tak i det, unnskylde bruken av det, lure andre til å tro de ikke har inntatt det, tomme løfter om å slutte og nye løgner for å bli tilgitt for sprekker osv. 

Anonymkode: 5802c...9c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

 

Mulig jeg tar feil men får inntrykk av at dere som sier at rusavhengige ikke manipulerer og lyver , ikke har vært i nær relasjon med en og bodd under samme tak som en? 

Jeg har både forelder og eks som var rusavhengig i tillegg til tidligere omgangskrets med mange rusavhengige og de som bare var venn med min eks f eks eller bare kjente til min forelder opplevde jo aldri manipulasjonen,  løgnen og den psykiske og emosjonelle volden men vi som var i nærest relasjon ble utsatt for det hele tiden... desverre er rusen alltid nr 1 og de med rusavhengighet gjør og sier det de kan for å både få tak i det, unnskylde bruken av det, lure andre til å tro de ikke har inntatt det, tomme løfter om å slutte og nye løgner for å bli tilgitt for sprekker osv. 

Anonymkode: 5802c...9c0

Stemmer ikke med meg, i hvert fall. Jeg har også vokst opp med en forelder og bodd med en eks som var alkoholikere. Hadde jeg hatt en illusjon om at jeg skulle få dem til å slutte å drikke ved at de lovet meg å ikke gjøre det, ville det kanskje vært flere løgner. 

Men, selv om de var ærlige mennesker, er jeg enig i at rusen alltid var nr 1 for dem.

Anonymkode: 63f99...910

[AnonymBruker]

Det kommer an på hvor langt man har kommet. Mange innbiller seg en skikkelig alkoholiker er de som har havnet i grøfta, uten hjem med personlighetsendring og raver rundt. Dette gjelder ikke mange. 
En høytstående direktør kan kan ha det like ikke som en uten arbeid.  

De fleste ser helt normale ut, flere jobber og har familie. De ser nok et mønster selv og flere ønsker å kutte ned, men som kjent øker toleransegrensen - man må ha mer for å oppnå effekt. Noen drikker kun litt for å holde de verste abstinensene unna. Økonomi blir som regel trang for man må jo ha mer. Da blir ofte familie skadelidende for det. Noen blir ubehagelig, krangler, lyver - spesielt for seg selv. Man kan diskutere selv fillete over hvor mye alkohol det er snakk om. Alkoholikeren selv vil ufarligegjøre forbruket. Alkoholisme er en sykdom, den drar ikke bare han selv ned men ødelegger også de nærmeste når det går for langt. Etter en stund vil det synes på prøver.. Lever, bukspyttkjertel, hjernen, nyrer, mangel på feks b12 og tiamin.  Gjeld er ikke unormalt. Uansvarlig oppførsel. Kan sette i gang prosjekter med fullfører så og si aldri, Om man er periodedranker eller i et drikkemønster er ulikt men likevel er man er alkoholiker hvis trangen tar  over. Noen mister lappen og ansvar for barn. Både barn og voksne går i konstant frykt når neste gang vil bli. Lever han/hun? Mitt Stebarn har fått angt. Når vil neste runde skje? Hvordan vil ha oppføre seg da? Vi opplever kverulering og fullstendig ansvarsløshet. Han lyver om hvor han har vært, bruker penger han ikke har. Angsten han selv prøver han å dempe med drikkingen, men det hjelper kun er kort stund. Mange ganger gjemmer de alkoholen, spesielt etter en konfrontasjon. Jeg har opplevd psykisk vold, mange krangler og verre ting. Som pårørende opplever man stor frykt, bekymringer og mange av oss lever med traumer. Vi har opplevd tremens, på verste stadie, pykoser, store skader som fallulykker. Besvimelser og nær døden opplevelser. Han vedkjenner ennå ikke alvoret. 
Barnevern er også i bildet. 

Alle kan bli fanget av denne sykdommen.  Å fornekte og lyve er helt normalt når det har nådd et visst stadie. 

Anonymkode: 2bef6...f94

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

"Reperasjons" øl dagen etterpå mot bakfylla har jeg hørt fra MANGE ikke-alkoholikere også. Men aldri forstått dette behovet da jeg selv som sagt har ingen interesse av mer alkohol i bakfylla. Må være en eller annen fysisk forskjell på folk som gjør dette.

 

Og når det gjelder benzo så har jeg hørt at dette er en av de verste midlene som finnes å bli avhengig av. Trur nok man skal være veldig skeptisk til å putte i seg dette selv om det er foreskrevet av en lege.

Anonymkode: 413aa...4a9

Jeg tar meg ikke en øl om morgenen for å reparere jeg heller. Ikke før da jeg ikke var alkoholiker og ble skikkelig bakfull (i 20-årene) og feks på todagers festivaler så var det grusomt å begynne å drikke kl 14 dag nr to. Men nå blir jeg bare ikke bakfull lengre. Jeg kan trene og gjøre alt av aktiviteter på dagtid selv om jeg nesten hver dag drikker 10 øl og blåser 2 i promille, men fortsatt helt oppegående. Om enn får jeg litt blackout dagen derpå eller gjør rare ting som å spise kald mikrogrøt uten kanel og sukker på fordi jeg ikke skjønner hvordan varme i mikroen. Eller i går da jeg prøvde sette på Spotify på nettbrett, men ikke skjønte hvordan og begynte å prøve å løsne nettbrettet fra etoiet slik at det knakk. Som om å ta den løs derfra skulle få musikken på. 

HELDIGVIS er jeg ikke typen som går på nett og skriver med to i promille. Det skjedde én gang på et annet, mindre forum. Det var bare helt uleselig det jeg skrev, så alle skjønte jeg var på kjøret og noen (lite forum med få brukere så man blir engasjert i hverandre) ble skikkelig skuffet og sint. Nå er det ikke lenger en hemmelighet der at jeg har falt utpå igjen, men takk gud jeg logger av. Dummer meg heller ut på byen i en halv-liten by jeg.... 

Det ble litt avsporing. 

Benzo x 4 (skal ikke oppgi dose er vel ikke lov) er helt vanlig å gi ved avrusning til alkoholikere og opiatmisbruk. Faktisk ved alvorlige alkoholabstinenser kan det være bokstavelig talt livreddende da det hindrer de farlige krampeanfallene som kan ta livet av en samt det holder hodet rolig mtp å forhindre delirium. Injeksjoner med vitamin B annenhver dag x 4 er også standard på avrusning for alkohol. Etter et par uker på benzo så trappes man ned og det er ikke slik at man da heller er avhengig av benzo, vanligvis vival/stesolid. Selv om dosen er høyere enn ved behandling av angst så er den ikke så høy at en får rusfølelse av det. Da jeg skulle bli hentet for tvangsinnleggelse i rusbehandling så tok jeg 50mg vivsl på rappen for å komme ned fra amfetaminen. Jeg husker de hentet meg, men så husker jeg ikke noe før vi hadde tatt fly i en time og satt i taxien på vei til avrusning. 

Jeg har hatt sterke abstinenser og det var da de gav meg benzo at jeg sluttet å ligge der og rive meg i håret og være konstant i bevegelse for jeg hadde maur i hele kroppen samt drømmer som var av psykotisk karakter fordi jeg trodde det hendte på ekte. 

Men jeg har aldri kjent på trang til å ruse meg på vival. Jeg får det på resept selv om jeg er rusavhengig av multiple stoffer (alkohol, amfetamin, hasj og en sjelden gang mdma og før av og til opiater, men aldri heroin, og selv om jeg har pakket i meg Rivotril og xanax av og til så har jeg aldri blitt bitt av den avhengigheten ei heller heroin, oxy etc). Saken er den at noen er så alvorlig avhengig at de må risikere å gi de benzo for noe annet er å torturere mennesket og risikere delir og død. 

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Det er et hælvete. Jeg drakk sprit daglig i 17år ca. Mellom 1 og 2 liter om dagen. Bråstoppet å drikke den dagen jeg fikk gulsott, noe som resulterte i kraftige abstinenser med syns og hørselshallusinasjoner. Ble lagt inn på sykehus med leversvikt og overlevde så vidt. Venter i dag på levertransplantasjon.

Når du er ordentlig alkoholiker blir du abstinent med en gang promillen begynner å synke, hjelper ikke at du har f.eks 3 i promille, så fort den begynner å synke blir du skikkelig dårlig. Å våkne om morran dagen etter du helte i deg 2 liter sprit er ubeskrivelig. Du spyr å brekker deg, truger nedpå noen desiliter alkohol og spyr det opp igjen før magan godtar alkoholen, svetten og skjelvingen gir seg.

Anonymkode: 7c1ca...efb

Hvordan vil du definere en ordentlig alkoholiker? Jeg vil definere din beskrivelse som alvorlig alkoholisme, eller langtkommen alkoholisme. Selv fikk jeg nettopp diagnosen selv om jeg fra før av har rusavhengighetssyndrom av multiple stoffer, men siden jeg nå mest misbruker alkohol (60-70 øl I uka) så fikk jeg diagnosen i forbindelse med å søke meg i rusbehandling. Men jeg har det ikke så ille som du beskriver ennå. Jeg vil si, mtp at det ble beskrevet at jeg har en alvorlig ruslidelse at jeg har en moderat grad av det. For jeg slutter å drikke kl 22 hver kveld, men begynner ikke før kl 16 dagen etterpå. Og det er de psykiske abstinensene som eventuelt får meg til å begynne tidligere. Dårlig mage, skjelven, svetter fort og mye og urolig er det jeg har av abstinenssymptomer, men  det er altså ikke slik at jeg må drikke meg frisk for å kunne starte dagen. Jeg er veldig innkjørt på alkoholen så kroppen min oppfatter det ikke som gift dvs jeg blir ikke fyllesyk dagen derpå med få unntak hvis jeg ikke spiser og drikker før jeg legger meg. 

Amyway. Poenget mitt var bare at man kan oppfylle de diagnostiske kriteriene for alkoholavhengighetssyndrom lenge før man er blitt såpass preget. Men man vil jo komme dit, det vil jeg også. Derfor er jeg glad jeg om seks uker skal legges inn. Jeg har bare drukket daglig i seks måneder. Før det var all bruk av ulike rusmidler sporadisk. Av og på. Ikke behandlingstrengende mtp å redde liv og helse. Men nå har det utviklet seg slik at jeg holder på å drikke meg i hjel. Og havner i så mange møter med politiet, bruker tusenvis av kroner, begår sosialt selvmord i det offentlige rom og risikerer livet på kort sikt pga jeg noen ganger i fylla finner ut at jeg skal gjøre kort prosess på meg selv. Ble reddet av noen som kom forbi idet jeg klatret over et rekkverk i mai. De drog meg over igjen og holdt meg der til politiet kom. Dagen etter var jeg normal igjen og ble tatt av tvangsparagraf. I februar var jeg også full og gjorde noe så jeg havnet på operasjonsbordet. Det var bare seks mnd sist og da måtte jeg til og med flyes i ambulansefly til et annet sykehus. Pluss at akkurat nå klarer jeg å ikke drikke når jeg har samvær med ungene, men jeg vet at etter hvert blir jeg så fysisk avhengig at jeg ikke kan vente til de har vært her med å drikke og da må jeg nekte de å komme siden de ikke skal se meg i rus. 

Fælt å høre om leveren din. Det er det jeg et redd vil skje meg også hvis jeg ikke får stoppet dette imens "leken er halvgod". Jeg håper du får transplantasjon! ❤ Måtte du være edru I seks måneder for å komme på listen?  

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

 

Mulig jeg tar feil men får inntrykk av at dere som sier at rusavhengige ikke manipulerer og lyver , ikke har vært i nær relasjon med en og bodd under samme tak som en? 

Jeg har både forelder og eks som var rusavhengig i tillegg til tidligere omgangskrets med mange rusavhengige og de som bare var venn med min eks f eks eller bare kjente til min forelder opplevde jo aldri manipulasjonen,  løgnen og den psykiske og emosjonelle volden men vi som var i nærest relasjon ble utsatt for det hele tiden... desverre er rusen alltid nr 1 og de med rusavhengighet gjør og sier det de kan for å både få tak i det, unnskylde bruken av det, lure andre til å tro de ikke har inntatt det, tomme løfter om å slutte og nye løgner for å bli tilgitt for sprekker osv. 

Anonymkode: 5802c...9c0

Hei. Jeg har vært kjæreste med et par stk fra rusmiljøet og den ene var verre enn den andre. Han ene livsfarlig han sitter nå på forvaring i fengsel blant annet pga det han gjorde mot meg. Men flere andre også. Han løy og manipulerte fra første stund. Han andre mer ubevisst. Han mente det ikke, men rus fra 16-46 setter sine spor. Han mente ikke å være tidvis en dust. 

Selv har jeg for mange år siden løyet til familien. Jeg prøvde å skåne de ved å ikke si at jeg ruset meg, ikke innrømme det hvis jeg hadde en sprekk osv. Men jeg manipulerte aldri. Jeg ba de aldri om penger, husly eller andre tjenester. Jeg trodde jeg gjorde rett i å lyve om hvor jeg var og hva jeg gjorde. Samt deres noe desperate forsøk på å kontrollere og overvåke meg (fordi de var redd for meg) gjorde at jeg skjøv de unna og ble fort sint på dem. Det var vanskelig. 

Men sånn er det ikke lenger. Jeg er ærlig med dem. Hvis de ikke får mistanke så sier jeg det ikke hvis jeg sprekker på narkotika, men spør de meg direkte innrømmer jeg det. Så kan det ende i krangel for de blir sint og jeg som er ruset orker ikke forholde meg til det. I min verden er ikke amfetamin verre enn alkohol. Men fordi alle rundt er uenig så har jeg sluttet mer og mer med amfetamin spesielt for å ikke miste samvær med ungene, også har jeg drukket bare mer og mer. Dette har jeg vært helt ærlig om og både foreldre, søsken og faren til barna mine vet at jeg drikker skadelig mye. Så skåner jeg dem ved å ikke fortelle hvor ofte jeg er så full at jeg faller om på gata på kvelden og enten havner på glattcelle, hos legevakten eller blir kjørt hjem av politiet (som naboene jo får med seg..). Jeg tenker jeg har et ansvar mtp å skåne de litt fra bekymringer og sånt. Mamma blir helt fra seg for hun tenker på alle som ser meg i den tilstanden og at det skjemmer ut familien. Pappa driter i å legge på meg at jeg skjemmer ut familien. Han bryr seg bare om mitt eget rykte. 

Uansett jeg har involvert familien min i en prosess siden april om å få rusbehandling. Det har ikke kommet servert på noe fat. En psykiater sa rett ut at med mine diagnoser blir behandling bare et nederlag og han presset meg til å søke bemannet bolig. Men jeg vil ikke bli gitt opp og stuet vekk. Så var jeg innlagt på en annen akuttavdeling enn hvor jeg pleier og hun nølte ikke med å henvise meg. Jeg fikk plass på poliklinikken og etter første time ble det bestemt at jeg skal henvises til innleggelse for jeg har et alvorlig rusproblem. Dette var på fredag jeg ble henvist og i dag mandag fikk jeg brev om at jeg skal legges inn om seks uker til avrusning og behandling. 

Hele denne prosessen har jeg involvert min familie i. De vet hvor mye jeg drikker, jeg tar telefonen når de ringer og sender melding hvis jeg er opptatt fordi de blir bekymret mtp både rus og selvmord (jeg har nesten mistet livet noen ganger og det startet jo for dem med å ikke få tak i meg, før det etter hvert ringer fra sykehuset om at jeg er i kritisk tilstand). 

Så det som er, er at de første par årene gjorde jeg alt for å holde det skjult og vi kranglet mye. Jeg ville heller ikke se hvor story problem jeg hadde. Men jeg lærte etter hvert, blant annet på pårørendedager første gang jeg var i rusbehandling at åpenhet er det beste. Også når det ville være vondt eller skape bekymringer. 

Også har jeg heller aldri noen sinne møtt opp på døra deres ruset ei heller prøvd å låne penger, stjålet fra de etc. Jeg fylleringer heller ikke, men svarer hvis de ringer meg. Med mindre jeg er svært ruset da klarer jeg ikke ta tlf da ligger jeg bare som en amøbe. 

Jeg vet ikke om dette var et nyttig svar, men jeg får i hvert fall høre at jeg har god selvinnsikt og den har blitt til på veien. Jeg vet jeg ikke kan forestille meg hvordan det har vært å være pårørende til meg, men jeg vet det er enklere for de nå enn det var før. 

Og venner har jeg aldri vært i konflikt med under rus heller. Jeg skjermer de ved å trekke meg unna. Evt hvis de spør så er jeg ærlig på at jeg har en dårlig periode mtp rus akkurat nå. Så jeg har ikke mistet (de få) venmene mine pga rusen. Jeg har slitt av og på med først alkohol og så narkotika siden 2017. 

Men jeg er så motivert til å komme i behandling og alle er så glade på mine vegne. Sist i behandling i 2018/19 så hadde jeg av diverse grunner egentlig ikke sjans til å klate det. Nå er det flere ting som øker sannsynligheten for at jeg kan være blant de 20% i rommet med pasienter ved innsirivelse som får det til. 

Skrev ganske langt i dag, men det er helt ærlig fordi jeg ikke er helt edru. Og jeg hadde mye på hjertet.

[isw]

Purple_Pixiedust skrev (18 timer siden):

Det er kanskje lite presisert på folkemunne, men i diagnosekriteriene til diagnosen er det klare kriterier man må oppfylle for å få diagnosen alkoholavhengigetssyndromet. 

Ingen som tar et par glass etter jobb et par ganger i uka får den diagnosen. Drikker man seg kanonfull to dager i uken, men ellers ikke har funksjonsfall, klarer å opprettholde jobb og sosialt liv så kan man kanskje oppfylle diagnosen skadelig bruk, men ja. Skal litt mer til før man får alkoholisme som diagnose på papiret. 

Står litt her: https://rusinfo.no/fakta-om-rusmidler/fakta-om-alkohol/alkohol-og-avhengighet/

Jeg mener at begrepet «alkoholiker» misbrukes, både som skjellsord og ikke. Det er stor (enorm) forskjell på å ha et problematisk alkoholforbruk og sykdommen alkoholisme. 

Du er ikke alkoholiker om du fester annenhver dag eller drikker noen glass vin noen ganger i uka. Sunt er det ikke og man bør få hjelp til å slutte med det. Men det er ikke likelydende med å være alkoholiker.

En ekte alkoholiker er fysisk avhengig av alkohol. Vedkommende drikker fra tidlig morgen til kveld og blir alvorlig syk om vedkommende ikke får alkohol. Vedkommende har fått en skade i nervesystemet som gjør at mengden stimulerende nevrotransmittere er for høy i fravær av alkohol. Dette fører til alvorlige symptomer som krampeanfall. 

Du har et alkoholproblem du trenger hjelp for. Men du er ikke alkoholiker.

[Kira123]

Det kan være manger grunner til at noen blir alkoholikere. Jeg har jobbet med alt fra folk som har hatt en veldig traumatisk oppvekst, og derfor sliter med PTSD og flashbacks. For noen demper dette symptomene mer enn medisiner (eventuelt kombinert med medisiner). Men naturligvis fører det til andre utfordringer igjen.

Andre er såpass alvorlig psykisk syke at alkohol er noe av det som kan dempe alt det vonde de kjenner på. Noen er psykotiske og hører stemmer, og bruker da ulike rusmidler for å håndtere det. Men det gir jo så mange andre problemer at det gjør fort vondt verre. Mange blir rett og slett så desperate at de tenker litt mye på nåtiden. Veldig vanskelig, og jeg tenker at det blir en slags sykdom så det er ikke direkte et valg de tar.

[AnonymBruker]

Vil du syntes det er "verdt det" når barna dine i voksen alder kutter all kontakt med deg, og du blir en ensom på dine eldre dager uten kontakt med noen av barna dine? 

Eller når barna dine har fått ulike tilknytningsproblemer i voksen alder pga at de føler at du "forlot dem" og valgte alkoholen i stedet for dem? 

Jeg har opplevd traumer i barndommen min pga min fars misbruk, og jeg har min egen avhengighet idag (ikke alkohol) som jeg må kjempe med, jeg har store tillitsproblemer og jeg sliter med en følelse av å være så vanvittig lite verd her i livet at min egen far ikke gadd å ta kampen mot alkoholen for å bevare forholdet vårt.

Den dagen min far dør, så stiller jeg ikke i begravelsen hans, jeg kommer ikke til å felle en eneste tåre. Han er ingen for meg. 

Er det slik du ønsker å ende opp for dine barn?

 

Anonymkode: ce74e...e6f