Kan noen prøve å forklare meg hvordan det er å være alkoholiker?

[AnonymBruker]

Fordi jeg skjønner ikke at det går an å drikke hele dagen. Å ikke skjønne at man mister hus, jobb, familie. Å se nære familiemedlemmer dø som følge av skader etter alkohol. Jeg skjønner man er avhengig; men jeg vil forstå mer. Forklar meg hvordan det føles ut, hva gjør at du tar opp flaska hver dag? Hvorfor ikke søke hjelp? 
Hilsen fortvilt søster til verdens snilleste, men så alkoholiserte bror💔

Anonymkode: 44955...b65

[AnonymBruker]

At du er et svak-sinnet menneske uten selvkontroll. Og bruker alkohol som en unnskyldning....kansje for de ikke liker seg selv. 

Anonymkode: 3d556...c97

[Andrine&]

Les om ruspersonlighet, det er den som overtar ettersom progresjonen går sin gang. De som ønsker å drikke beskytter rusen å lever i den illusjonen samtidig som de er drevet av tvang.

Avhengighet handler om tvang. Det er ikke styrt av viljen. Folk dør av dette og det er veldig trist. 
Ofte er dette missforstått fordi en som drikker skader seg selv ved egne handlinger, det er derfor vanskelig å forstå. Folk med andre sykdommer er jo uskyldig og eier ikke ansvar for sine egen lidelse på samme måte. Dette forsterker løgnene til den som drikker pga skam, de maskerer problemer å blir utilgjengelig for hjelp.

Jeg har bekjente som jeg tror kommer til å drikke seg ihjel pga total fornektelse, uansett hva jeg sier så lager de en rasjonell forklaring på hvorfor det ikke er et problem for dem. 
Dette er tabu og skambelagt på tross av at folk flest har noen nær seg som drikker på en måte som skader de.

[Gjest Adobyen]

Avhengighet er jo tvangsfølelse. Kan også være mat, røyk og narkotika, noen erstatter en avhengighet med en annen.  Ingen av dem har noen effekt av ord som Det er jo bare å.

Tenk om Avhengighet kunne forsvinne!

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

At du er et svak-sinnet menneske uten selvkontroll. Og bruker alkohol som en unnskyldning....kansje for de ikke liker seg selv. 

Anonymkode: 3d556...c97

Det var veldig lite kunnskap og empati i de få setningene der.

Anonymkode: 520c7...0e5

[AnonymBruker]

Anbefaler deg å lese boken til Michael Andreassen

Jeg heter Michael og er alkoholiker. Den gir virkelig et godt innblikk. 

Anonymkode: 9ec58...8e0

[AnonymBruker]

Vil også vite. Er sammen med en kraftig alkoholisert mann. Han innser ikke omfanget av alvoret og dessverre tror jeg ikke han blir gammel om han fortsetter slik i mange år. 

Anonymkode: 4eaca...e99

[AnonymBruker]

Lyst på alkohol. Finner på påskudd/unnskyldninger for å drikke.

"Slappe av etter at ungene har lagt seg"

"Det er helg"

"Mye stress på jobben i dag"

osv.

Anonymkode: 2db01...8d0

[AnonymBruker]

Det er en form for selvskading. Ett behov for en pause fra alt som tynger. Jakten på ett øyeblikk hvor verden ikke er så hard og dømmende, hvor du kjenner på en følelse av å være helt i orden akkurat der du er uten alt støyet fra utsiden. 
 

Det er ganske leit at det møtes med skam og tvang. En ting er nå å sette grenser, som er helt riktig. Ikke kjør bil, ikke stå ved min dør og be om noe for å skjule dette eller bidra til dette. Samtidig er det noe i å være åpen for at de strever. De trenger ikke en pekefinger, formaning eller fordømmelse. Jeg kjenner ingen som er fri fra en avhengighet i form av tvang, gjør du? Jeg tror vi behandler de helt feil, ved å fordømme de og sende de inn i en ennå større desperasjon enn de allerede er i. Det finnes smarte, oppegående mennesker som strever med dette. Som min onkel, verdens flotteste fyr, har aldri savnet noen slik som han. Døde da han var 49 år, det etterlot et enormt tomrom, selv om han levde ett veldig selvdestruktivt liv. 

Anonymkode: 8a656...339

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Vil også vite. Er sammen med en kraftig alkoholisert mann. Han innser ikke omfanget av alvoret og dessverre tror jeg ikke han blir gammel om han fortsetter slik i mange år. 

Anonymkode: 4eaca...e99

Og du er sammen med han fordi...? 

Anonymkode: dabf1...510

[Andrine&]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Vil også vite. Er sammen med en kraftig alkoholisert mann. Han innser ikke omfanget av alvoret og dessverre tror jeg ikke han blir gammel om han fortsetter slik i mange år. 

Anonymkode: 4eaca...e99

Det eneste du kan gjøre er å fjerne deg fra han hvis du ønsker deg et liv. Det er som å prate til en vegg, helt nyttesløst. Så den som drikker må enten finne løsningen på egenhånd eller dø. Du blir medavhengig å får ødelagt livet ditt, det er det ikke verdt.

[AnonymBruker]

Hvordan påvirkes personligheten av alkoholisme? Jeg datet en tidligere alkis og han var den største løgneren jeg har sett. Han løy om absolutt alt, til og med om hva han spiste til middag 

Anonymkode: dabf1...510

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Vil også vite. Er sammen med en kraftig alkoholisert mann. Han innser ikke omfanget av alvoret og dessverre tror jeg ikke han blir gammel om han fortsetter slik i mange år. 

Anonymkode: 4eaca...e99

Hvordan skader han dere? Det er muligens din, tunge byrde i livet, å verne dine nærmeste rundt fra misbruket. Du må ingenting og ett misbruk kan du, i motsetning til han, velge bort. Vil ikke være en del av dette, men kom tilbake den dagen du er fri fra det eller har det på avstand. 

Anonymkode: 8a656...339

[Andrine&]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er en form for selvskading. Ett behov for en pause fra alt som tynger. Jakten på ett øyeblikk hvor verden ikke er så hard og dømmende, hvor du kjenner på en følelse av å være helt i orden akkurat der du er uten alt støyet fra utsiden. 
 

Det er ganske leit at det møtes med skam og tvang. En ting er nå å sette grenser, som er helt riktig. Ikke kjør bil, ikke stå ved min dør og be om noe for å skjule dette eller bidra til dette. Samtidig er det noe i å være åpen for at de strever. De trenger ikke en pekefinger, formaning eller fordømmelse. Jeg kjenner ingen som er fri fra en avhengighet i form av tvang, gjør du? Jeg tror vi behandler de helt feil, ved å fordømme de og sende de inn i en ennå større desperasjon enn de allerede er i. Det finnes smarte, oppegående mennesker som strever med dette. Som min onkel, verdens flotteste fyr, har aldri savnet noen slik som han. Døde da han var 49 år, det etterlot et enormt tomrom, selv om han levde ett veldig selvdestruktivt liv. 

Anonymkode: 8a656...339

Det er ca 500tusen avhengige i landet vårt så dette gjelder oss alle. Det er kunnskap som må til. 
Jeg er åpen og tørrlagt og opplever at folk skyr meg som noe ekkelt og noe de ikke vil se eller høre noe om. Ofte kommer dette av at de enten beskytter sin egen vin eller sitt bilde av hva en alkis er. For «vi er jo ikke sånn som de. En alkoholiker er plassert nederst på rangstigen i samfunnet så det koster å være åpen. Her i bygda er jeg på en måte ekskludert, jeg får ikke innpass i noen sosiale lag, det er harde kår å man må stå i det helt alene. Som jeg sa, en med andre sykdommer kan dele om dette å få sympati og støtte av andre mens en alkoholiker vil folk rygge unna. Uten sosial støtte av noe slag blir det hardt å stå i.
Hvorfor kan ikke dette snus? I disse dager brukes det jo store ressurser på å fremme Pride feks, det flagges og brukes i media for alt det er verdt, staten bruker masse penger fordi folk vil bytte kjønn og det manes om at vi må inkludere og akseptere alle.
Rus dreper. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vil også vite. Er sammen med en kraftig alkoholisert mann. Han innser ikke omfanget av alvoret og dessverre tror jeg ikke han blir gammel om han fortsetter slik i mange år. 

Anonymkode: 4eaca...e99

Å joda.
Min far har vært alkoholiker hele mitt liv (minst 40 år altså) nå er han 80 og still going strong. 

Anonymkode: ce74e...e6f

[Gjest Refreng]

Se denne, jeg tror den illustrerer det godt

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Å joda.
Min far har vært alkoholiker hele mitt liv (minst 40 år altså) nå er han 80 og still going strong. 

Anonymkode: ce74e...e6f

Hvor ofte drikker han da? Og hvor mye? 

Anonymkode: 4eaca...e99

[AnonymBruker]

Det er ganske individuelt. 

Noen drikker av kjedsomhet og tidsfordriv, noen for det sosiale, noen for å døyve traumer og tankekjør, noen for å døyve angst, noen for å få dopaminboost fordi de er deprimerte eller har drukket så lenge at hjernen ikke produserer normale nivåer av dopamin så det eneste de blir tilfredse av er rus, noen fordi de har personlighetsforstyrrelser som fører til spontan og risikofylt impulsiv adferd osv. 

Etter å ha levd med rus i nær relasjon lærte jeg til slutt at hvorfor de drikker eller hva som skjer i de som leder til det valget igjen og igjen egentlig ikke er relevant for pårørende. For man kan ikke endre det hos de uansett, og det skader bare de pårørende å unnskylde uakseptabel adferd med "uff han har jo hatt det vanskelig". 

En ting er sikkert og det er at rus reduserer empati for andre og de blir egoistiske, og fordi rusen er viktigere enn alt annet så blir de også manipulerende og lyver mye for å få fortsette å ruse seg og komme mest mulig unna med det. Min erfaring med en alkoholiker var så psykisk ødeleggende for meg at jeg selv har sluttet helt å drikke og tåler ikke å være rundt venner som drikker heller. Jeg behøvde mange år i terapi etter det forholdet og fortsatt føles det ikke realistisk ut å klare å leve med en mann og stole på noen igjen. 

Anonymkode: 5802c...9c0

[Purple_Pixiedust]

Synes flere her i tråden generaliserer veldig. Som å si at alkoholikere blir manipulerende, lyvende, mister empati osv. 

Jeg har vært rusavhengig i mange år og er nå mer som en alkoholiker å regne. Jeg driver ikke på med noe av dette. Jeg vet jeg har et problem, jeg er ærlig med min familie og jeg har søkt hjelp. Jeg har kjempet for å få hjelp siden april. Ble endelig henvist til innleggelse før helgen. 

Når det gjelder hvordan det føles så er det som å ha på seg en tvangstrøye. På dagtid trener jeg, men jeg går egentlig bare og venter på å kunne drikke. Prøver å vente til kl 17, men regelmessig begynner jeg tidligere for jeg klarer ikke vente. I dag er det søndag så ingen ølsalg. Jeg har fem øl, og plages av at jeg vet det er for lite. Jeg blir ikke tilfreds av fem øl. Prøver hardt å utsette å drikke de så jeg ikke går tom lenge før leggetid. 

Jeg drikker fordi jeg kjeder meg, er ensom og bare fordi jeg vil ha det. Livet er så mye bedre i rusen. Eneste er at jeg regelmessig drikker meg så full ute på byen at jeg faller om og ender opp hos politiet. Den er kjip. 

Hver dag jeg tenker jeg ikke skal drikke så får jeg ikke til å la det være. Det er derfor jeg trenger behandling for jeg klarer ikke stoppe. 

Og statistisk sett så har jeg bare 20% sjanse for å klare å bli rusfri etter behandling. Det er dårlige odds. Men jeg må jo prøve. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvor ofte drikker han da? Og hvor mye? 

Anonymkode: 4eaca...e99

Daglig.

Lenge drakk han seg stupfull - altså blacket ut, jeg husker hvordan det var å vokse opp med evig frykt for alkoholen og personlighetsforandringen som fulgte med, hvordan jeg som liten jente stadig vekk hadde som mål å få tømt ut all ølen jeg fant i vasken. Lite hjalp jo det når spriten var gjemt unna.

Etter han ble sånn 65-70 år så vedlikeholder han bare rusen uten å bli stupfull.

Nå tror legen at han ikke bør slutte med å drikke for kroppen hans vil ikke takle det og han vil mest sannsynlig dø av å slutte å drikke  (nå som han er 80 år).

Anonymkode: ce74e...e6f