Noen som savner den yngre versjonen av seg selv?

[AnonymBruker]

Noen ganger når jeg tenker tilbake til mine yngre dager, sånn i 20årene og tidlig 30 årene, så savner jeg litt den versjonen jeg var da. Savner den utforskende og til tider mer håpefulle og positive personen jeg var.

Noe kan sikkert forklares med at man var litt mer naiv og visst ikke helt hvordan alt er, men man har vel også blitt formet av dårlige erfaringer opp gjennom årene.

Uansett, noen flere som føler litt på det samme?

Mvh

mann 40år

Anonymkode: f9675...cde

[AnonymBruker]

❤️

Husk at 40 er de nye 30 da… 😘

Anonymkode: a4537...bbb

[AnonymBruker]

Nja, jeg savner mer omstendighetene enn versjonen av meg selv. Sentimentalt.

Anonymkode: 585ff...946

[Fant80]

Så absolutt. Slankere. Mindre utvasket tryne. Mer åpen og blåøyd. Mer positiv. Ukjente ting virket spennende,ikke som nå - skremmende. Man kunne drikke uten å være dårlig en uke etterpå. Man hadde faktisk LYST til å gå på byen. 

Det meste var egentlig bedre bortsett fra hus,hjem og økonomi.

[AnonymBruker]

Jeg hadde det topp i 20 årene og hadde mye gøy! Men jeg orker ikke savne noe som er forbi. Nå har jeg tenåringer i hus og masse fint i livet mitt og jeg gleder meg over det jeg har 

Anonymkode: 73bc6...2c4

[Blondine]

Klart jeg gjør innimellom. Når jeg ser de flotte unge, så hender det jeg tenker « hva om «. Men jeg er glad får å få oppleve å bli eldre, alternativet er dårlig.

[AnonymBruker]

Ja, jeg føler meg sykt gammel og at livet er over. Mvh k40

Anonymkode: 2a319...bec

[AnonymBruker]

20-årene var gøye år. Ingen ansvar og veldig sosial hele tiden. Pengene brant i lomma, og om jeg hadde gjort bedre valg hadde hele mitt liv sett veldig forskjellig ut fra hva det gjør nå.

Om ikke annet, så er det mange minner fra den tiden. Men jeg savner hvor glad jeg var, ja til og med en dose naiv. Hadde uendelig med energi i kroppen og kunne gå fra det ene til det andre. Kunne feste hele natta lang for så å dra hjem med morgenbussen/toget. Venner i fleng.

Alt forandra seg den dagen jeg traff en fyr, og ble gravid etter få måneder. Nå 15 år senere er jeg en ufør kynisk enslig forsørger.

Anonymkode: b762b...ad6

[Helene1982]

Absolutt ikke. Jeg hadde dårligere økonomi, dårligere selvbilde, brydde meg alt for mye om hva andre syntes. Jeg slet med kontrasten mellom hva jeg ville selv og hva andre mente at jeg burde. Jeg var på mitt absolutt peneste, men det er noe med at når man nesten er perfekt, ser man de minste feil. Jeg hadde komplekser for de rareste ting. Jeg syntes også det var vanskelig å sette grenser. Så nei.

[AnonymBruker]

Både og. Utseende er jo alltid bedre når en er ung. Nå føler jeg herjet av livserfaringer,  en var mer blåøyd da. Men er klokere nå. Gir mer faen nå hva folk syntes om meg. Det med at folk føler at livet er over sitter i hodet. Når man er 40 er man omtrent mindre enn halveis i livet. Han fyren som starta KFC (Kentucky fried chicken, verdensomspennende fast food kjede) var i 80 årene når han starta opp. Før det var han blakk, alkis, skilt , ja bare fordervelse..  Virkelig ikke noen som trodde han skulle lykkes med noe  han døde som milliardær. Ikke at penger er målestokk for suksess   men det sier noe om at det aldri er for sent.

Anonymkode: 0bf2d...1bb

[AnonymBruker]

Helene1982 skrev (1 minutt siden):

Absolutt ikke. Jeg hadde dårligere økonomi, dårligere selvbilde, brydde meg alt for mye om hva andre syntes. Jeg slet med kontrasten mellom hva jeg ville selv og hva andre mente at jeg burde. Jeg var på mitt absolutt peneste, men det er noe med at når man nesten er perfekt, ser man de minste feil. Jeg hadde komplekser for de rareste ting. Jeg syntes også det var vanskelig å sette grenser. Så nei.

Ja helt enig, samme her. Det hjelper ikke å se ut som en million dollars når en føler seg som søppel. Starta dårlig,  men så ble det heldigvis livet bedre etterhvert. Det sies man får en liten dupp i 40-årene men så tar det seg opp igjen i 50 årene.

Anonymkode: 0bf2d...1bb

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja helt enig, samme her. Det hjelper ikke å se ut som en million dollars når en føler seg som søppel. Starta dårlig,  men så ble det heldigvis livet bedre etterhvert. Det sies man får en liten dupp i 40-årene men så tar det seg opp igjen i 50 årene.

Anonymkode: 0bf2d...1bb

Alt er selvsagt topp hele tiden nå heller, men jeg savner ikke usikkerheten og tankekjøret.

[Frøkenfryden]

Ja, det hender. Jeg så jo flottere ut. Tror menn også syntes det. Var også betydelig mer bekymringsløs. Også noe trygt med å være yngre og bo hjemme med foreldre. De passer på. Av og til når jeg hører kjenningsmelodien til Poirot (av alle ting😂 .. elsket det fra tenårene) så skyller denne sorgløse ungdomstiden innover meg så jeg nesten må gråte. 
Kvinne 42. 

[AnonymBruker]

Nei. 20 årene var veldig vanskelige og det eneste positive var at jeg fikk barn. Nå er jeg 34 år😊

Anonymkode: 83731...200

[Entern]

Jeg savner det sinnssyke draget jeg hadde og vennene jeg fant på ting med 🫤

Men er en bedre person nå 😊

[AnonymBruker]

Nei, hadde en kjipe oppvekst. Så har det bedre i eldre alder når jeg har det mentalt bedre. 

Anonymkode: a40c7...876

[Topsi]

Overhodet ikke, men jeg føler meg yngre enn jeg er

[AnonymBruker]

Savner den jeg var da, sosial og dansa på bordet og full rulle. Nå skjønner jeg ikke at jeg var sånn 🤣 Livet var gøyere da! Og uten vonde erfaringer.. 

Anonymkode: ff2a3...d0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Noen ganger når jeg tenker tilbake til mine yngre dager, sånn i 20årene og tidlig 30 årene, så savner jeg litt den versjonen jeg var da. Savner den utforskende og til tider mer håpefulle og positive personen jeg var.

Noe kan sikkert forklares med at man var litt mer naiv og visst ikke helt hvordan alt er, men man har vel også blitt formet av dårlige erfaringer opp gjennom årene.

Uansett, noen flere som føler litt på det samme?

Mvh

mann 40år

Anonymkode: f9675...cde

Oh yes!!

Anonymkode: 82f0d...c37

[Gjest jessop]

Nehh. Aldri vært slank og pen. Er vel fortsatt naiv, liker dårlige skrekkfilmer, elendig humor. Mer sikker nå. M43