Nå har jeg kommet dit at jeg holder kontakt med datter og barnebarn på et minimum

[AnonymBruker]

Jeg ble alene med barna mine da de var i barneskolealder. Vi hadde ikke mye penger, men vi manglet heller aldri noe.

For 3 år siden ble min datter samboer med en fra en veldig velstående familie, og de fikk etterhvert barn. De barna har jeg møtt når jeg har vært på besøk hos de, de kommer aldri hit. Min datter snakker til meg i en nedlatende tone, min svigersønn sier ikke stort.

De er kun sammen med svigerfamilien, og det snakkes mye om hva barna får derfra, og at barna kun skal passes av de, de er ikke komfortable med noe annet. I dag toppet det seg, jeg kjente jeg fikk nok, lot som ingenting og dro etter 1 time.

Er så skuffet over min datter, jeg satte i alle år mine barn først. Huset var alltid fullt av barnas venner, og jeg tør påstå de hadde en lykkelig barndom. Så nå kommer jeg ikke til å spørre om å få komme på besøk mer, er en fremmed for barnebarna likevel.  Å bli behandlet slik er uakseptabelt.

Anonymkode: 1ba28...584

[AnonymBruker]

Det er leit at du opplever ditt forhold til din datter slik og jeg unner alle et godt familieforhold. Samtidig er det ikke slik at foreldre sitter på fasiten for hvordan deres barns barndom har vært. Du ser ting fra din side og har din sannhet, din datter har sannsynligvis et annet bilde og en annen sannhet. Kanskje er det mer her du ikke ser? Kanskje er du så blendet av det du tror handler om urettferdig behandling at du ikke ser det som er den egentlige årsaken? Kanskje var ikke din datters barndom så lykkelig sett fra hennes øyne? Du vil uansett ikke få svar på hva som ligger bak før du snakker med henne og det anbefaler jeg deg å gjøre i stedet for å snekre sammen din egen historie. Jeg tror ingenting på at det er så svarthvitt at du har ofret alt for å gi dine barn en lykkelig barndom og bare er snill mens de nå er de slemme som behandler deg dårlig og urettferdig helt uten grunn. En sak har alltid to sider. 

Anonymkode: e99f5...743

[AprilLudgate]

Har det ikke falt det inn å ta en ordentlig prat om hva dette bunner i?

Sannsynligheten for at dette handler om penger er minimal. 

[Snok1]

AprilLudgate skrev (2 minutter siden):

Har det ikke falt det inn å ta en ordentlig prat om hva dette bunner i?

Sannsynligheten for at dette handler om penger er minimal. 

Er det? Forklar.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg ble alene med barna mine da de var i barneskolealder. Vi hadde ikke mye penger, men vi manglet heller aldri noe.

For 3 år siden ble min datter samboer med en fra en veldig velstående familie, og de fikk etterhvert barn. De barna har jeg møtt når jeg har vært på besøk hos de, de kommer aldri hit. Min datter snakker til meg i en nedlatende tone, min svigersønn sier ikke stort.

De er kun sammen med svigerfamilien, og det snakkes mye om hva barna får derfra, og at barna kun skal passes av de, de er ikke komfortable med noe annet. I dag toppet det seg, jeg kjente jeg fikk nok, lot som ingenting og dro etter 1 time.

Er så skuffet over min datter, jeg satte i alle år mine barn først. Huset var alltid fullt av barnas venner, og jeg tør påstå de hadde en lykkelig barndom. Så nå kommer jeg ikke til å spørre om å få komme på besøk mer, er en fremmed for barnebarna likevel.  Å bli behandlet slik er uakseptabelt.

Anonymkode: 1ba28...584

Slitne småbarnsforeldre er ikke opptatt av penger å status når det kommer til barnevakter. Så her er det nok noe galt med deg og ikke pengene det står på

Anonymkode: 74c63...422

[AnonymBruker]

Ta en fortrolig prat med din datter. På en god måte. Ikke anklagende. 

Anonymkode: fc53d...bdc

[AnonymBruker]

«De barna»… det er dine egne barnebarn…

Anonymkode: cab4a...8bf

[AnonymBruker]

Snakk med datteren din

Anonymkode: 15fb4...1bc

[AnonymBruker]

Snok1 skrev (Akkurat nå):

Er det? Forklar.

Fordi en tenker ikke penger når en trenger barnevakt. Og de fleste småbarnsforeldre setter pris på litt avlastning innimellom å ha to sett med besteforeldre er luksus. Så dette går nok på at du ikke er kikket eller ikke har involvert deg

Du sier de ikke har kommet på besøk til deg . Inviterer du dem på besøk da? Når du er med dem engasjerer du deg i barna? Spør du om å få lov å hente i barnehagen eller «låne» dem noen ganger på eget initiativ for å finne på noe kjekt? 
 

 

Anonymkode: 74c63...422

[AprilLudgate]

Snok1 skrev (2 minutter siden):

Er det? Forklar.

Spør dattera. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg ble alene med barna mine da de var i barneskolealder. Vi hadde ikke mye penger, men vi manglet heller aldri noe.

For 3 år siden ble min datter samboer med en fra en veldig velstående familie, og de fikk etterhvert barn. De barna har jeg møtt når jeg har vært på besøk hos de, de kommer aldri hit. Min datter snakker til meg i en nedlatende tone, min svigersønn sier ikke stort.

De er kun sammen med svigerfamilien, og det snakkes mye om hva barna får derfra, og at barna kun skal passes av de, de er ikke komfortable med noe annet. I dag toppet det seg, jeg kjente jeg fikk nok, lot som ingenting og dro etter 1 time.

Er så skuffet over min datter, jeg satte i alle år mine barn først. Huset var alltid fullt av barnas venner, og jeg tør påstå de hadde en lykkelig barndom. Så nå kommer jeg ikke til å spørre om å få komme på besøk mer, er en fremmed for barnebarna likevel.  Å bli behandlet slik er uakseptabelt.

Anonymkode: 1ba28...584

Ja, vel. Gjør deg selv til et offer. Du velger selv.

Anonymkode: 740b5...8fd

[AnonymBruker]

Hvis du ikke kan spørre din egen datter om hennes opplevelse av barndommen og hva hun tenker om deg i dag, har dere et kaldt forhold, og du er følelsesmessig avstumpet. Kanskje årsaken ligger der?

Anonymkode: be41f...330

[GammelKaktus]

Nå vet ikke jeg hva slags relasjon du har til din datter eller hvordan dere har hatt det når hun har vært i voksen alder. Hvis alt har vært tipp topp og forholdet har vært flott så skjønner jeg det er sårt at hun nå tar avstand. Men da skulle man tro at du tok en prat med henne om hva som er galt...

Men skulle jeg gjette så har hun nok sine grunner, man har jo som regel det når man velger avstand til sine foreldre. Når hun går så langt i å si at hun ikke vil at andre enn hennes svigerforeldre skal passe hennes barn så er hun nok ikke enig i at hun hadde en lykkelig barndom for det var jo et hint til deg om at hun ikke stoler på deg. 

Så du har jo egentlig bare to valg her, du gjør som du sier og holder deg unna eller du tar en skikkelig prat med henne for å finne utav hva som er problemet her. Problemet er nok ikke at svigerfamilien er pengesterke.

[AnonymBruker]

TS her.

Mener ikke at penger har noe å si. Min datter har endret seg veldig etter hun ble sammen med mannen. Før var hun varm, inkluderende, empatisk, nå snakker hun ned om de som ikke er like godt stilt som de. Kritiserer søsken, deres væremåte, valg av utdannelse osv, selv er hun utdannet i et lavtlønnsyrke, men jobber ikke.

Søsknene har sluttet helt å dra dit, og ja jeg har både invitert de hit, passer aldri for de, og ja jeg sitter på gulvet og leker med barnebarna når jeg er der på besøk. Jeg har spurt om å få passe, men nei.

Kan ikke se hva galt jeg har gjort, aldri ruset meg, røyker ikke, og har et godt forhold til mine andre barn, som også er oppgitt over søsterens væremåte. Skal man som forelder godta alt fra sine barn? Absolutt ikke

Anonymkode: 1ba28...584

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

TS her.

Mener ikke at penger har noe å si. Min datter har endret seg veldig etter hun ble sammen med mannen. Før var hun varm, inkluderende, empatisk, nå snakker hun ned om de som ikke er like godt stilt som de. Kritiserer søsken, deres væremåte, valg av utdannelse osv, selv er hun utdannet i et lavtlønnsyrke, men jobber ikke.

Søsknene har sluttet helt å dra dit, og ja jeg har både invitert de hit, passer aldri for de, og ja jeg sitter på gulvet og leker med barnebarna når jeg er der på besøk. Jeg har spurt om å få passe, men nei.

Kan ikke se hva galt jeg har gjort, aldri ruset meg, røyker ikke, og har et godt forhold til mine andre barn, som også er oppgitt over søsterens væremåte. Skal man som forelder godta alt fra sine barn? Absolutt ikke

Anonymkode: 1ba28...584

Så trist for deg. Datteren din har blitt snobbete. Blir sikkert bare verre med årene. Men jeg ville likevel ha forsøkt å holde kontakt med henne og barnebarn. Og plutselig en dag er hun skilt, og står på bar bakke uten jobb og penger.

Anonymkode: b23b2...4aa

[AnonymBruker]

Har din datter egentlig forstått hvor mye du har gitt av deg sjøl både økonomisk og av omsorg? 
Har dere kunnet prate om alt mulig under oppveksten i en fortrolig tone? 
Det kan jo være at hun har savnet noe som du ikke har vært klar over. 
Nå det er sagt så har kanskje datteren din adoptert hennes mann sin levestandard pga hun har sett opp til den formen av livsstil. 
Hun har to svigerforeldre som holder sammen, mens hun har hatt moren sin som eneste forelder.  
Det kan være en faktor som spiller inn. 

Jeg undres over hvorfor du ikke har tatt en prat med henne om dette. 
Du er jo moren hennes, og for meg virker det som du har mistet selvtilliten din midt oppe i alt dette. 
Du har vel ingenting å skamme deg over? 
Å trekke seg unna på den måten du gjør løser ingenting.  
På en måte så virker det som du har skjermet barna dine på en sånn måte at de ikke har skjønt hvor hardt du har stått på for dem i alle år. 
 

Ta kontakt med henne og fortell henne at du savner å være en inkludert mormor ❤️

Anonymkode: f9d91...583

[AnonymBruker]

Typisk KG å gjøre en forulempet til skurken. Trollene elsker å angripe de som ligger nede. 

Anonymkode: 415a4...61b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Typisk KG å gjøre en forulempet til skurken. Trollene elsker å angripe de som ligger nede. 

Anonymkode: 415a4...61b

Poenget er vel at dette høres høyst usannsynlig ut. Jeg kommer fra en litt mer velstående familie enn min mann. Mine foreldre er masse med barna og tar oss med og spanderer på alt mulig.  Men farmor får passe og inkluderes så mye hun ønsker. Vi er bare takknemlige for bistand og gode relasjoner for vårt barn. Til tross for at hun har lite penger

 

farfar ser vi lite til og de tar aldri initiativ. De passer ikke og vi hadde ikke vært komfortabel med pass derfra heller fordi barna rett og slett ikke kjenner dem. Men de kunne jo gjort en innsats selv innimellom..

 

ingenting av dette har med penger eller snobberi å gjøre. 

Anonymkode: 74c63...422

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Poenget er vel at dette høres høyst usannsynlig ut. Jeg kommer fra en litt mer velstående familie enn min mann. Mine foreldre er masse med barna og tar oss med og spanderer på alt mulig.  Men farmor får passe og inkluderes så mye hun ønsker. Vi er bare takknemlige for bistand og gode relasjoner for vårt barn. Til tross for at hun har lite penger

 

farfar ser vi lite til og de tar aldri initiativ. De passer ikke og vi hadde ikke vært komfortabel med pass derfra heller fordi barna rett og slett ikke kjenner dem. Men de kunne jo gjort en innsats selv innimellom..

 

ingenting av dette har med penger eller snobberi å gjøre. 

Anonymkode: 74c63...422

Nei det høres absolutt ikke usannsynlig ut

Anonymkode: 15fb4...1bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei det høres absolutt ikke usannsynlig ut

Anonymkode: 15fb4...1bc

Jo. Hadde det vært snakk om en farmor så kanskje. Men døtre har som regel gode forhold til sine mødre og blir ikke bare plutselig for snobbete til å ta i mot barnepass. 

Anonymkode: 74c63...422