Mannen nekter å jobbe en "vanlig" jobb

[AdonisFFM]

Enmanelskeråhate skrev (41 minutter siden):

Merkelig at vi aldri har jobbet mindre enn nå da pr arbeidstager?

      I forhold til hva

? 

    

[Enmanelskeråhate]

AdonisFFM skrev (9 minutter siden):

      I forhold til hva

? 

    

Nei altså vi har jo verdens mest regulerte arbeidsmarked og jobber minst timer i hele verden og eu så hva snakker du egentlig om?? Det vanlige tullpratet om at livet er hardt i Norge😂

Endret 29. juni 2023 av Enmanelskeråhate

[AnonymBruker]

lillevill skrev (På 24.6.2023 den 13.35):

Men hvorfor mener han at det er greit å la kvinnen stå for 90% av det økonomiske egentlig? 

hvor kommer 90 % i fra? 25 000 vs «under 15 000» er tallene som er oppgitt. 2500 kroner er 10 % av 25 000…

AnonymBruker skrev (På 24.6.2023 den 13.36):

Ja, dette har jeg tatt opp en del ganger, at dette ikke handler om ham og hans drømmer. Jeg lever heller ikke drømmen min, jeg er kronisk syk men jobber og organiserer hverdagen for 3 mennesker (ham inkludert) mens jeg prøver å finne løsninger for oss. Jeg kjenner at det er for mye, og at han ikke ser at alle andre alltid ordner opp for ham. Om det tas opp eller stilles spørsmål, er det konflikt med én gang, trusler og gråting (!). Jeg skulle ønske jeg ikke gadd dette.. jeg føler veldig ansvar i forhold til barnet vårt, at jeg ikke ønsker å splitte familien, men jeg kjenner også at jeg ikke har tenkt til å jobbe dobbelt resten av livet sånn at han kan være "trofékone" med røyking som hobby.

Anonymkode: cbeb7...3e6

Hvordan klarer du å tjene bare 25 000 netto om du jobber 200 %? Du lyver og overdriver helt klart.

AnonymBruker skrev (På 24.6.2023 den 13.14):

Mannen i huset har i flere år jobbet som frilanser over nett, og tjent lite penger men nok for å holde det noenlunde gående. Nå derimot, får han lite jobber og jeg har ikke eksakt oversikt men han tjener under 15 000 kr i måneden. Min inntekt er på ca. 25 000 etter skatt, men det er trangt fordi jeg betaler alt av kostnader på hus, barnehage (ett barn) og utgifter alene. Han "hjelper til" med mat, bensin o.l. Han får absolutt ikke kjøpe seg inn eller halvparten av huset her (vi er ikke gift heller) så lenge han nekter å ta seg en vanlig jobb, men dette begynner å bli utrolig slitsomt. Han bruker dagene på å sigge og drikke kaffe og stresse over at han er fattig/ikke klarer å tjene penger. Jeg har det siste året sagt at det er mange jobber her han kan ta, og så kan han ha normal fritid og slappe av når han har fri, i stedet for å stresse over alt han ikke klarer/får til/har råd til. Jeg har prøvd å oppmuntre, sagt at dette ikke går, vi har hatt utallige runder på hva/hvor/hvordan. Nå vil han starte eget, men har 0 startkapital. Jeg har kun sparepengene til barnet vårt, det er det jeg klarer å sette av ekstra etter alle utgiftene som jeg betaler, og jeg kommer ikke til å gi ham disse pengene.

Han har ikke rettigheter hos NAV o.l, og er i midten av 30årene. Om han flytter/jeg ber ham dra, så blir det ikke noe barnebidrag av det heller, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller gjøre for å få denne voksne mannen til å skjønne at han må jobbe. Det er alltid "noe", han er nevrotisk og tror en vanlig jobb betyr kjeft og stress; men det er jo betydelig mindre stress å ha et fast sted å gå til og få lønn på konto enn det er å hele tiden stresse og klage fordi han ikke tjener penger eller klarer å få nok jobb. Han sover lite, hjelper til lite hjemme og virker deprimert. Hva gjør jeg/sier jeg for å løse dette?

Anonymkode: cbeb7...3e6

Høres jo ut som den dårlige inntekten er det minste problemet - hvorfor formerer du deg med noe sånt?

Anonymkode: 9c90c...3a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

hvor kommer 90 % i fra? 25 000 vs «under 15 000» er tallene som er oppgitt. 2500 kroner er 10 % av 25 000…

Hvordan klarer du å tjene bare 25 000 netto om du jobber 200 %? Du lyver og overdriver helt klart.

Høres jo ut som den dårlige inntekten er det minste problemet - hvorfor formerer du deg med noe sånt?

Anonymkode: 9c90c...3a0

Jeg tolket dobbelt som i 100 % jobb og med 100 % ansvar hjemme, for både hus, barn og mann. Ikke faktisk 200 % i arbeid. 

TS har også skrevet at han jobbet da de ble sammen. 

Anonymkode: 7d028...fc9

[AdonisFFM]

Enmanelskeråhate skrev (36 minutter siden):

Nei altså vi har jo verdens mest regulerte arbeidsmarked og jobber minst timer i hele verden og eu så hva snakker du egentlig om?? Det vanlige tullpratet om at livet er hardt i Norge😂

              Så du sammenligner det gode landet vi bor i med Bangladesh, Bhutan og Belgia?

        Om de som er i det "regulerte" arbeidsmarkedet slo seg i sammen og holdt kruttet tørt, ville nok folk flest hatt det bedre. 

 

[AnonymBruker]

Hvordan går det, ts? Når drar han til hjemlandet? Gode tanker til deg❤️

Anonymkode: f4443...33e

[GrønnNellik68]

Trodde menn likte å være litt « providers» i familien og fikse og ordne ting. Men ikke denne kar’n høres d ut som. 

[AnonymBruker]

Jeg synes det er litt komisk (beklager TS, det er ikke meningen å le av situasjonen din) at han truer med å ringe mamma med en gang du setter litt krav. Det viser virkelig hvor umoden han er. Hvem over 14 gjør det? 

Anonymkode: 7d028...fc9

[AdonisFFM]

GrønnNellik68 skrev (3 timer siden):

Trodde menn likte å være litt « providers» i familien og fikse og ordne ting. Men ikke denne kar’n høres d ut som. 

Nei, han må nok få litt orden på ting. Også, om han slutter å røyke vil det hjelpe mye.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.6.2023 den 13.14):

Mannen i huset har i flere år jobbet som frilanser over nett, og tjent lite penger men nok for å holde det noenlunde gående. Nå derimot, får han lite jobber og jeg har ikke eksakt oversikt men han tjener under 15 000 kr i måneden. Min inntekt er på ca. 25 000 etter skatt, men det er trangt fordi jeg betaler alt av kostnader på hus, barnehage (ett barn) og utgifter alene. Han "hjelper til" med mat, bensin o.l. Han får absolutt ikke kjøpe seg inn eller halvparten av huset her (vi er ikke gift heller) så lenge han nekter å ta seg en vanlig jobb, men dette begynner å bli utrolig slitsomt. Han bruker dagene på å sigge og drikke kaffe og stresse over at han er fattig/ikke klarer å tjene penger. Jeg har det siste året sagt at det er mange jobber her han kan ta, og så kan han ha normal fritid og slappe av når han har fri, i stedet for å stresse over alt han ikke klarer/får til/har råd til. Jeg har prøvd å oppmuntre, sagt at dette ikke går, vi har hatt utallige runder på hva/hvor/hvordan. Nå vil han starte eget, men har 0 startkapital. Jeg har kun sparepengene til barnet vårt, det er det jeg klarer å sette av ekstra etter alle utgiftene som jeg betaler, og jeg kommer ikke til å gi ham disse pengene.

Han har ikke rettigheter hos NAV o.l, og er i midten av 30årene. Om han flytter/jeg ber ham dra, så blir det ikke noe barnebidrag av det heller, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller gjøre for å få denne voksne mannen til å skjønne at han må jobbe. Det er alltid "noe", han er nevrotisk og tror en vanlig jobb betyr kjeft og stress; men det er jo betydelig mindre stress å ha et fast sted å gå til og få lønn på konto enn det er å hele tiden stresse og klage fordi han ikke tjener penger eller klarer å få nok jobb. Han sover lite, hjelper til lite hjemme og virker deprimert. Hva gjør jeg/sier jeg for å løse dette?

Anonymkode: cbeb7...3e6

Studenter føler også dette ved  overgang til arbeid, akkurat som mennesker som har vært utenfor arbeidslivet en stund; at det blir en dørstokkmil. Det skumle og uvisse.

- som man må kaste seg ut i! For jo lenger man engster seg jo verre blir det. Det hadde jo vært lettere for ham å forholde seg til en jobb enn det det er for han å bruke hver dag til å engste seg for å få en, og alt som potensielt kan gå galt der. 

- har man hus og barn, men tjener lite er røyking og annet pengesløseri ting man ikke har råd til. 

Anonymkode: a93d5...13d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.6.2023 den 23.51):

Hvordan går det, ts? Når drar han til hjemlandet? Gode tanker til deg❤️

Anonymkode: f4443...33e

Hei!:) Han har reist, han dro dagen etter at jeg satte frem kravene om at han må ta seg en jobb. Vel hjemme hørte jeg ikke fra ham på et par dager, men så dukket det opp lange avhandlinger om at joda, han bidrar "ikke nok", men jeg ser heller ikke hvor mye han gjør! Og at jeg burde virkelig prøve å få det til å fungere sammen med ham, ellers var det synd på barnet vårt osv.

Altså bare skyver han ansvaret for det også, over på meg. Jeg responderte ikke på trusler om barnevern og hans "rettigheter", jeg svarte at den eneste som gjør livet vanskelig for barnet og for oss, er ham. Da var jeg bare slem og han kom aldri til å se barnet. Nå er det jeg som har stått for planlegging, utgifter og reise til og fra hans land med barnet, for hans og hans families skyld, siden barnet ble født. Han har betalt for reisen 2 av de 12-14 gangene vi har reist. Ferien i fjor betalte jeg for oss alle 3, ogsåvidere. Han sendte en lang melding om hvor mye han elsker meg, og at han gjerne vil søke jobb her jeg er, men da måtte jeg svare og fortelle at jeg også elsker ham og vil det. Det er alltid slik, at han vil og skal, helt til han må sette i gang, da stopper det opp.

Så nå er han sur og har blokkert meg, vil ikke se/snakke med barnet over facetime. Barnet han mener seg bedre skikket til å ta vare på. Jeg kommer ikke til å løfte en finger for at han skal skjerpe seg her, det får bli hans eget problem at han kutter, på samme måte som det er hans problem å evt. skaffe seg en jobb der han bor, eller her, og så finne seg et sted å leie. Jeg vet om et par steder han får bo billig hvis han tar seg sammen og jobber, men det må han først løse. I hans verden/ord er det nå -jeg- som stopper ham fra å bo og jobbe her fordi han ikke skjønner at han må ordne seg selv slik alle voksne må.

Anonymkode: cbeb7...3e6

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 24.6.2023 den 13.14):

Mannen i huset har i flere år jobbet som frilanser over nett, og tjent lite penger men nok for å holde det noenlunde gående. Nå derimot, får han lite jobber og jeg har ikke eksakt oversikt men han tjener under 15 000 kr i måneden. Min inntekt er på ca. 25 000 etter skatt, men det er trangt fordi jeg betaler alt av kostnader på hus, barnehage (ett barn) og utgifter alene. Han "hjelper til" med mat, bensin o.l. Han får absolutt ikke kjøpe seg inn eller halvparten av huset her (vi er ikke gift heller) så lenge han nekter å ta seg en vanlig jobb, men dette begynner å bli utrolig slitsomt. Han bruker dagene på å sigge og drikke kaffe og stresse over at han er fattig/ikke klarer å tjene penger. Jeg har det siste året sagt at det er mange jobber her han kan ta, og så kan han ha normal fritid og slappe av når han har fri, i stedet for å stresse over alt han ikke klarer/får til/har råd til. Jeg har prøvd å oppmuntre, sagt at dette ikke går, vi har hatt utallige runder på hva/hvor/hvordan. Nå vil han starte eget, men har 0 startkapital. Jeg har kun sparepengene til barnet vårt, det er det jeg klarer å sette av ekstra etter alle utgiftene som jeg betaler, og jeg kommer ikke til å gi ham disse pengene.

Han har ikke rettigheter hos NAV o.l, og er i midten av 30årene. Om han flytter/jeg ber ham dra, så blir det ikke noe barnebidrag av det heller, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller gjøre for å få denne voksne mannen til å skjønne at han må jobbe. Det er alltid "noe", han er nevrotisk og tror en vanlig jobb betyr kjeft og stress; men det er jo betydelig mindre stress å ha et fast sted å gå til og få lønn på konto enn det er å hele tiden stresse og klage fordi han ikke tjener penger eller klarer å få nok jobb. Han sover lite, hjelper til lite hjemme og virker deprimert. Hva gjør jeg/sier jeg for å løse dette?

Anonymkode: cbeb7...3e6

jeg hadde gått om jeg var deg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.6.2023 den 22.56):

hvor kommer 90 % i fra? 25 000 vs «under 15 000» er tallene som er oppgitt. 2500 kroner er 10 % av 25 000…

Hvordan klarer du å tjene bare 25 000 netto om du jobber 200 %? Du lyver og overdriver helt klart.

Høres jo ut som den dårlige inntekten er det minste problemet - hvorfor formerer du deg med noe sånt?

Anonymkode: 9c90c...3a0

Jeg betaler alle utgifter, bokostnader, strøm, telefon, nett, mat, forsikringer osv og gjør alt av husarbeid = det vil jeg kalle 90%. Det er sikkert nærmere 100, men han strør ut en hundrings her og der til mat eller bensin (på min bil).

Det er altså også det jeg mener med at jeg jobber dobbelt opp; hadde han enda gjort ting hjemme, så hadde det vært en helt vanlig 100% jobb for meg, mens han tok mye av det andre. Slik er/var det ikke. Han gjorde ingenting, jeg både jobbet og ordnet alt hjemme, altså jobbet jeg dobbelt opp av det han gjorde. Er du pirkete eller bare vrang?

Jeg "formerte meg med noe sånt" fordi han hadde jobb, sparepenger, var snill og flink da jeg møtte ham. Han snudde etter jeg hadde vært gravid noen mnd.

Anonymkode: cbeb7...3e6

[Maleficenta]

AdonisFFM skrev (På 24.6.2023 den 13.33):

        Du sier han tjener 15000 og du 25, altså tjener han 37.5% av inntektene og di de resterende 62.5. 

        Så det handler bare om at han kan tjene 5000 mer og du kan da tjene 5000 mindre. 

      Nå skal vel ikke dette bare være en matematisk formel og ofte tjener jo den ene parten mye mer. Jeg, for eksempel, tjener vel 90% av det som kommer inn imellom meg og dama, selv om hun har et firma i Thailand en TikTok kanal som hun etter hvert begynner å ta inn endel på. Når hun flytter til Norge tror jeg faktisk etter hvert hun kan tjene MER enn meg om hun lykkes i sine mål. 

    Så må dere vel finne ut HVOR mye han bidrar til felleskapet utenom det. Det høres ut som om dette kan løses HVIS dere er interessert i det. Her tror jeg dere må sette dere ned og prate om det store bildet, som sikkert omfatter mer enn bare disse pengene. 

    Jeg har jobbet og meklet imellom par på både ofissiell og uoffisiell basis og det er utrolig hvor ofte en ikke ser noe som faktisk er et større problem fordi en eller begge parter enten ikke ser det; eller er redd for å snakke om det. 

    Kjenner ikke saken, og sier ikke at dette er tilfellet her, men anbefaler dere å snakke først før konflikten eskalerer. 

15000 og 25000 utbetalt er lite. De fleste får mer enn drt utbetalt i mnd. Man kommer ikke langt med så lite idag

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 24.6.2023 den 13.37):

Hadde gitt ham noen ultimatum.        1) Søk hjelp om han er deprimert og tung til sinns og 2) skaff seg arbeid, fordi dette går ikke bare utover ham selv, men også deg og barnet. For meg høres han veldig lite voksen ut. Hvis det er slik at han er mer hjemme enn deg så bør han også ta mer husarbeid! 

Anonymkode: fa8bb...64d

helt enig. Han bør faktisk ta alt av husarbeidet siden han bare går hjemme hele dagen. Det måtte kvinner før i tiden når de ble forsørget av mannen

[AnonymBruker]

Jeg håper, TS, at du nå holder skansen og ikke  går med på å forhandle om desse urimelige og barnslige kravene. 
Denne mannen har ikke normale instinkter og mangler moral. 
Du må puste ut og ta vare på barnet ditt. 
Overhodet ikke begynne å gi han forslag om hvor det er billig å bo osv.  

Han må finne ut dette selv, og du må slutte med å være moren hans.
Du må begynne å ra vare på deg selv og komme deg ut av denne usunne rollen  

Anonymkode: b1034...e72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.6.2023 den 14.36):

Ja, dette har jeg tatt opp en del ganger, at dette ikke handler om ham og hans drømmer. Jeg lever heller ikke drømmen min, jeg er kronisk syk men jobber og organiserer hverdagen for 3 mennesker (ham inkludert) mens jeg prøver å finne løsninger for oss. Jeg kjenner at det er for mye, og at han ikke ser at alle andre alltid ordner opp for ham. Om det tas opp eller stilles spørsmål, er det konflikt med én gang, trusler og gråting (!). Jeg skulle ønske jeg ikke gadd dette.. jeg føler veldig ansvar i forhold til barnet vårt, at jeg ikke ønsker å splitte familien, men jeg kjenner også at jeg ikke har tenkt til å jobbe dobbelt resten av livet sånn at han kan være "trofékone" med røyking som hobby.

Anonymkode: cbeb7...3e6

Stakkars deg, føler med deg. Han må begynne å ta ansvar, dvs tjene nok penger til å dekke sin del av utgiftene.

Anonymkode: a9a20...7ae

[Daisy-love]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Hei!:) Han har reist, han dro dagen etter at jeg satte frem kravene om at han må ta seg en jobb. Vel hjemme hørte jeg ikke fra ham på et par dager, men så dukket det opp lange avhandlinger om at joda, han bidrar "ikke nok", men jeg ser heller ikke hvor mye han gjør! Og at jeg burde virkelig prøve å få det til å fungere sammen med ham, ellers var det synd på barnet vårt osv.

Altså bare skyver han ansvaret for det også, over på meg. Jeg responderte ikke på trusler om barnevern og hans "rettigheter", jeg svarte at den eneste som gjør livet vanskelig for barnet og for oss, er ham. Da var jeg bare slem og han kom aldri til å se barnet. Nå er det jeg som har stått for planlegging, utgifter og reise til og fra hans land med barnet, for hans og hans families skyld, siden barnet ble født. Han har betalt for reisen 2 av de 12-14 gangene vi har reist. Ferien i fjor betalte jeg for oss alle 3, ogsåvidere. Han sendte en lang melding om hvor mye han elsker meg, og at han gjerne vil søke jobb her jeg er, men da måtte jeg svare og fortelle at jeg også elsker ham og vil det. Det er alltid slik, at han vil og skal, helt til han må sette i gang, da stopper det opp.

Så nå er han sur og har blokkert meg, vil ikke se/snakke med barnet over facetime. Barnet han mener seg bedre skikket til å ta vare på. Jeg kommer ikke til å løfte en finger for at han skal skjerpe seg her, det får bli hans eget problem at han kutter, på samme måte som det er hans problem å evt. skaffe seg en jobb der han bor, eller her, og så finne seg et sted å leie. Jeg vet om et par steder han får bo billig hvis han tar seg sammen og jobber, men det må han først løse. I hans verden/ord er det nå -jeg- som stopper ham fra å bo og jobbe her fordi han ikke skjønner at han må ordne seg selv slik alle voksne må.

Anonymkode: cbeb7...3e6

Hatten av for at du nå satte deg og barnet først. Det er viktig for barnet også å lære at det finnes grenser for hva som er akseptabelt. At han blokkerer deg sier sitt om han, for jeg antar at barnet er såpass lite at all kommunikasjonen mellom han og barnet må igjennom deg, så ja.. 
 

Jeg kjenner deg ikke, men jeg er stolt av deg, og de grepene du har tatt nå. Forsett å stå på, og ikke fall for noen triks, eller forsøk på utpressing. 
 

Jeg og flere med meg her, heier på deg, og ønsker deg og barnet et så god sommer som mulig ☀️

[AnonymBruker]

Bra jobba, TS! ❤️ 

Anonymkode: 18411...654

[AnonymBruker]

Forstår frustrasjonen. Jeg kjenner en som er "slik". Han ønsker helst å bare tjene penger uten å jobbe. Men alle vet jo at det ikke fungerer slik. Så klager han over at han ikke har råd til ting. Når vi andre i vennegjengen skal finne på noe som koster penger så prøver han å "bidra" uten å måtte betale. F.eks kan han tilby seg å pante flaskene etter fest mot at han får en pils her og der. Så det er jo vinn-vinn for han. Pantepenger og gratis pils 😅 Det var litt of topic. 

Når man har barn sammen så krever det at begge bidrar. I dagens samfunn med barn så bør faktisk begge tjene minst 25 000kr hver. Med mindre man har alt nedbetalt av lån og ellers lite utgifter. Det er heller ikke riktig at en i forholdet skal jobbe og stå for alt, også skal den andre late seg. Mulig han er deprimert, men han har likevel et stort ansvar siden han har barn. Da må han oppsøke hjelp og være villig til å løse det. Men han er virker helt ærlig som en type som er vond å vende, og en type som er litt for glad i å ha "fri" og måtte ha en som "sjefer" over han på jobb. 

Du må gi han et valg. Han må få en jobb med ok inntekt innen en gitt frist. Eller så er det slutt. Punktum. Alternativt har dere pause frem til han kommer på riktig spor, og om ikke, så får han klare seg som fattig latsabb. 

Anonymkode: ab4e4...d3a