Mannen nekter å jobbe en "vanlig" jobb

[AdonisFFM]

Det er en stor utfordring for samfunnet at huspriser i sentrale strøk er så sinnsykt høye. Husmarkedet er så kunstig som det kan bli og beriker kun noen få.

   Det driver også folk til å løpe på tredemølle for å få så godt betalte jobber som mulig. Dette blir en ond sirkel hvor en aldri kan få sjelefred. 

[AnonymBruker]

send han hjem til mor tenker jeg. Du klarer deg bedre på alle måter uten han, dessverre. 

Anonymkode: 727fa...2dd

[Måndagsbarn]

'

Endret 27. juni 2023 av Måndagsbarn
oops

[AnonymBruker]

On 6/24/2023 at 12:14 PM, AnonymBruker said:

Mannen i huset har i flere år jobbet som frilanser over nett, og tjent lite penger men nok for å holde det noenlunde gående. Nå derimot, får han lite jobber og jeg har ikke eksakt oversikt men han tjener under 15 000 kr i måneden. Min inntekt er på ca. 25 000 etter skatt, men det er trangt fordi jeg betaler alt av kostnader på hus, barnehage (ett barn) og utgifter alene. Han "hjelper til" med mat, bensin o.l. Han får absolutt ikke kjøpe seg inn eller halvparten av huset her (vi er ikke gift heller) så lenge han nekter å ta seg en vanlig jobb, men dette begynner å bli utrolig slitsomt. Han bruker dagene på å sigge og drikke kaffe og stresse over at han er fattig/ikke klarer å tjene penger. Jeg har det siste året sagt at det er mange jobber her han kan ta, og så kan han ha normal fritid og slappe av når han har fri, i stedet for å stresse over alt han ikke klarer/får til/har råd til. Jeg har prøvd å oppmuntre, sagt at dette ikke går, vi har hatt utallige runder på hva/hvor/hvordan. Nå vil han starte eget, men har 0 startkapital. Jeg har kun sparepengene til barnet vårt, det er det jeg klarer å sette av ekstra etter alle utgiftene som jeg betaler, og jeg kommer ikke til å gi ham disse pengene.

Han har ikke rettigheter hos NAV o.l, og er i midten av 30årene. Om han flytter/jeg ber ham dra, så blir det ikke noe barnebidrag av det heller, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller gjøre for å få denne voksne mannen til å skjønne at han må jobbe. Det er alltid "noe", han er nevrotisk og tror en vanlig jobb betyr kjeft og stress; men det er jo betydelig mindre stress å ha et fast sted å gå til og få lønn på konto enn det er å hele tiden stresse og klage fordi han ikke tjener penger eller klarer å få nok jobb. Han sover lite, hjelper til lite hjemme og virker deprimert. Hva gjør jeg/sier jeg for å løse dette?

Anonymkode: cbeb7...3e6

At du orker! Eksen min driver sånn ennå, frilanser, og han er i begynnelsen av 50-årene. Heldigvis for han har han en nedbetalt leilighet og mors kjøleskap han kan raide når det passer han. Men å bidra til fellesutgiftene gidder han ikke.

Anonymkode: c42ad...f08

[AdonisFFM]

Er vel selvdet en kan kalle "frilanser", men det er klart, har egen virksomhet i tillegg.

   De fleste 8-3 korporate jobber er ikke laget for mennesker. Husk at politikere aldri gjør slike jobber.

  Husk at kommunale byråkrater aldri jobber, men sitter i "møter" og bestemmer over oss andre.

   Husk at journalister aldri jobber, men bare moraliserer srlv om deres egne verdier er gjennområtne.

 

    Jobb mindre

         KUTT personlig forbruk.

    tjen mindre

         REDUSER skatter

     finn likesinnede

         LEV bedre.

 

   *Dyrk ditt eget olantebehov

    *Vurder å lære deg gullvasking

    *Finn ut hvor lite du har råd til å jobbe for systemet.

     *Sky shoppingsentre unntatt at du gir dame nok pengee

     *Kapp strengene så du aldri trenger å ha bekymringer OG sex blir bedre.

     *Tren jevnlig og se godt ut.

 

Endret 29. juni 2023 av AdonisFFM

[AnonymBruker]

Er du gift med denne snylteren? Se om du kan få ordnet særeie, ellers risikerer du å måtte dele både det ene og det andre med denne iglen om/når det blir slutt mellom dere.

Anonymkode: bddef...0c4

[AdonisFFM]

Særeue er ikke lenger noe realistisk.

 

Endret 29. juni 2023 av AdonisFFM

[Kelsier]

AdonisFFM skrev (1 time siden):

Er vel selvdet en kan kalle "frilanser", men det er klart, har egen virksomhet i tillegg.

   De fleste 8-3 korporate jobber er ikke laget for mennesker. Husk at politikere aldri gjør slike jobber.

  Husk at kommunale byråkrater aldri jobber, men sitter i "møter" og bestemmer over oss andre.

   Husk at journalister aldri jobber, men bare moraliserer srlv om deres egne verdier er gjennområtne.

 

    Jobb mindre

         KUTT personlig forbruk.

    tjen mindre

         REDUSER skatter

     finn likesinnede

         LEV bedre.

 

   *Dyrk ditt eget olantebehov

    *Vurder å lære deg gullvasking

    *Finn ut hvor lite du har råd til å jobbe for systemet.

     *Sky shoppingsentre unntatt at du gir dame nok pengee

     *Kapp strengene så du aldri trenger å ha bekymringer OG sex blir bedre.

     *Tren jevnlig og se godt ut.

 

Denne tråden er et slags maraton for irrelevante kommentarer for deg, ser jeg. 

Kanskje du skal starte din egen tråd hvor du kan greie ut om dine filosofiske betraktninger om verden, så kan TS få ha akkurat denne tråden til sitt tema? 

[AdonisFFM]

Kelsier skrev (2 timer siden):

Denne tråden er et slags maraton for irrelevante kommentarer for deg, ser jeg. 

Kanskje du skal starte din egen tråd hvor du kan greie ut om dine filosofiske betraktninger om verden, så kan TS få ha akkurat denne tråden til sitt tema? 

 Det virker mer som en joggetur for dine fikseringer. 😅😅🤣

Endret 29. juni 2023 av AdonisFFM

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.6.2023 den 19.12):

Har ikke lest igjennom tråden, men jeg nekter å tro at ts snakker sant, er for idiotisk 

Anonymkode: 54b65...e9f

Jeg har ikke problemer med å tro på dette. Vet faktisk flere av dette slaget. 

Anonymkode: 4d05e...117

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.6.2023 den 13.14):

Mannen i huset har i flere år jobbet som frilanser over nett, og tjent lite penger men nok for å holde det noenlunde gående. Nå derimot, får han lite jobber og jeg har ikke eksakt oversikt men han tjener under 15 000 kr i måneden. Min inntekt er på ca. 25 000 etter skatt, men det er trangt fordi jeg betaler alt av kostnader på hus, barnehage (ett barn) og utgifter alene. Han "hjelper til" med mat, bensin o.l. Han får absolutt ikke kjøpe seg inn eller halvparten av huset her (vi er ikke gift heller) så lenge han nekter å ta seg en vanlig jobb, men dette begynner å bli utrolig slitsomt. Han bruker dagene på å sigge og drikke kaffe og stresse over at han er fattig/ikke klarer å tjene penger. Jeg har det siste året sagt at det er mange jobber her han kan ta, og så kan han ha normal fritid og slappe av når han har fri, i stedet for å stresse over alt han ikke klarer/får til/har råd til. Jeg har prøvd å oppmuntre, sagt at dette ikke går, vi har hatt utallige runder på hva/hvor/hvordan. Nå vil han starte eget, men har 0 startkapital. Jeg har kun sparepengene til barnet vårt, det er det jeg klarer å sette av ekstra etter alle utgiftene som jeg betaler, og jeg kommer ikke til å gi ham disse pengene.

Han har ikke rettigheter hos NAV o.l, og er i midten av 30årene. Om han flytter/jeg ber ham dra, så blir det ikke noe barnebidrag av det heller, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller gjøre for å få denne voksne mannen til å skjønne at han må jobbe. Det er alltid "noe", han er nevrotisk og tror en vanlig jobb betyr kjeft og stress; men det er jo betydelig mindre stress å ha et fast sted å gå til og få lønn på konto enn det er å hele tiden stresse og klage fordi han ikke tjener penger eller klarer å få nok jobb. Han sover lite, hjelper til lite hjemme og virker deprimert. Hva gjør jeg/sier jeg for å løse dette?

Anonymkode: cbeb7...3e6

NAV kan skjønnsligne inntekten hans. Ikke bli i forholdet bare fordi økonomien holder deg tilbake dersom det er tilfellet. Økonomien ordner seg.

Jeg ville forsøkt å sette meg ned med han og forsøke å få på plass en livsplan som er gjennomførbar og fungerer for dere begge. Han må vise at han har lyst til å bidra.

 

Anonymkode: 519db...fcc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.6.2023 den 18.56):

Jeg ble inspirert nok etter innleggene her, til å både spørre ham om hvorfor han ikke vil/kan jobbe en vanlig jobb - og å si at han må begynne å jobbe. Det var grining, han skal dra hjem, ringte mamma for å få flybillett ogsåvidere ogsåvidere. Han prøvde seg med at det ville bli så vanskelig for meg om han dro, og hvis det var så lett for meg uten han- hvorfor hadde jeg ikke bedt ham dra allerede? Jeg sa sannheten, at jeg synes det er leit for barnet vårt hvis han sitter i hjemlandet sitt uten penger eller tid til å se ungen sin. At jeg har prøvd å komme overens for at ungen vår skal ha pappaen sin rundt seg, men at jeg selv klarer meg veldig fint (bedre) uten ham.

Nå skal han altså reise, alt for å slippe å ta tak i sitt eget liv. Det er trusler om alt mulig, han begynner snart (etter gammelt mønster) å skulle ringe barnevernet og/eller politiet fordi jeg "ikke kan ta vare på barnet alene". Selv om jeg greide det helt fint i alle de periodene han har vært hjemme for å "jobbe" og/eller bare ikke gadd å være her med oss. Det er stort sett skjerm når han har barnet alene her hvis jeg må ut, til lege eller en sjelden gang handler uten å ta med barnet, og hjemme hos hans foreldre så blir barnet lempet over på dem så fort de er hjemme fra arbeid/helg hvis jeg er ute, syk eller sover. Han har aldri hatt barnet alene et helt døgn, så det faller på egen urimelighet. Han bruker argumentet at det er fælt at jeg ikke er mer med mine foreldre (vi så dem senest i går) med barnet og at det dermed ikke ser nok folk (??) men barnet går altså i barnehage og jeg er med barnet alle timer i døgnet jeg har fri og når far ikke er her. Jeg har med meg barnet til avtaler, legetimer og alt annet nødvendig i det daglige for å få det til å fungere utenom barnehagetid. Jeg kjøper og har alltid skaffet alt av klær og utstyr, pusset opp barnerom, bært, laget mat, ryddet og organisert. Jeg er drit lei.

Jeg er der at han bare får involvere andre, han kommer til kort uansett hvor han vender seg. "Han er ikke lat, det er bare veldig vanskelig", hvis han har såpass problemer med å jobbe at han har psykiske vansker så bør han i hvert fall ikke påstå at han er den som bør ha eller være mest med barnet. Han sier det fra seg hver gang han kan, og nå skal han hjem for å "jobbe i noen uker for å tjene opp til å realisere drømmen sin" mens barnehagen har stengt og vi har ferie; da slapp han å være med ungen sin noen timer hver dag i 3 uker. Jeg trodde ikke det gikk an, men her synker vi altså til bunnivå:)

Anonymkode: cbeb7...3e6

Høres ut som du håndterte dette riktig. Han virker dessverre som en type person som kun stjeler energi og tapper fellesskapet. 
 

Håper du får til noe greit på familievernkontoret og at du raskt får på plass alt med NAV. Over tid vil du nok få mer energi selv om det er en stor jobb å være alenemor. Men alenemor høres det ut som du har vært lenge egentlig. 

Anonymkode: 519db...fcc

[Neix4]

AdonisFFM skrev (På 24.6.2023 den 13.38):

Vi jobber som slaver i arbeid vi hater for å kjøpe ting vi ikke vil ha. 

    Helt klart. 

Jeg jobber med noe jeg finner meningsfylt for å tjene penger for å kjøpe ting jeg koser meg med. 
 

Det er litt arrogant å anta at alle tenker som deg.

[Smascha]

AnonymBruker skrev (På 24.6.2023 den 19.19):

Ja, hadde jeg forutsett dette så hadde jeg ledd når han foreslo å få barn sammen. Han hadde en god jobb og var gjeldfri og mente han var svært familiekjær og ønsket seg flere barn. Både jobben og all innsatsen gjennom et par år gikk over sånn cirka halvveis inn i graviditeten😕

Anonymkode: cbeb7...3e6

"Flere barn"?

Så denne sjarmøren har barn frå tidlegare forhold? 

[AnonymBruker]

Jeg skjønner først og fremst ikke hva som tiltrakk deg ved en mann som ble forsørget av foreldre til han var 30? Gigantisk turn off, og varselklokkene burde jo ringt allerede da..

Men nå sitter du der da. Krev at han skaffer seg en jobb innen en viss dato. Hvis ikke må han ut. 
Barnet ditt trenger gode rollemodeller og det er ikke faren nå. Så bedre for barnet om du er alene.  Du nevner sigger. Håper han ikke røyker inne?

Bidragsforskudd får du fra nav uansett, ekstra barnetrygd osv.

Han der klarer du deg bedre uten. Og barnet slipper å bli oppdratt med en latsabb av en mann.

Anonymkode: 8618a...5ee

[AdonisFFM]

Det kan virke som om TS har tatt et godt grep. 

   Den mannen sliter nok endel ig må bygge seg kraftig opp her i livet.

Alt er mulig, det "umulige" tar bare mer tid.

 

[AnonymBruker]

Si at han må begynne å betale husleie på 5000 til deg hver måned. Ingen voksne kan bo gratis. Så må han betale halvparten av mat, strøm, ting til ungen. Om det blir stramt, vel så får han kutte røyk og annet unødvendig.

Mulig han blir sur, men på en måte støtter du (enabler) at han ikke trenger å jobbe fordi du betaler for ham der han kommer til kort. Hvis han kjenner sult i magen, kanskje han ser verdien i en helt vanlig jobb.

Du kan også snakke om at jobb ikke er stress og kjeft. Mange får det bedre mentalt av å gjøre noe meningsfylt, av å skulle være et sted, av å mestre. Det er jo ikke rart han sliter, han ser jo selv han ikke bidrar, men så er kanskje latskapen større enn samvittigheten overfor deg?

Anonymkode: 1819b...b50

[AnonymBruker]

Smascha skrev (4 timer siden):

"Flere barn"?

Så denne sjarmøren har barn frå tidlegare forhold? 

Hun mente forhåpentligvis at han ønsket seg flere barn som i at han ikke hadde noen, men ønsket seg familie 😄

Anonymkode: 7d028...fc9

[Enmanelskeråhate]

AdonisFFM skrev (På 24.6.2023 den 13.20):

Dette er et økende problem i samfunnet.  Presset på arbeidsfolk blir stadig mer og mer; samtidig som det gjeldsbaserte forbrukssamfunnet tvinger oss til å jobbe mer og mer.

   Norge hadde hatt god råd til bedre skattemodell hvor enhver familie må jobbe rævva av seg for å ha råd til Kanel på grøten, for å si det sånn. 

     Det er nok liten tvil om at flere og flere menn har begynt å se seg lei på det korporate slaveriet som kun beriker noen få. 

 

Merkelig at vi aldri har jobbet mindre enn nå da pr arbeidstager?

[AnonymBruker]

Jaja, sånn går det når man har altfor mye trua på seg selv, men evnene ikke er helt til stede  

Lykke til!

Anonymkode: 0f2f3...e88