Mannen nekter å jobbe en "vanlig" jobb

[AnonymBruker]

Mannen i huset har i flere år jobbet som frilanser over nett, og tjent lite penger men nok for å holde det noenlunde gående. Nå derimot, får han lite jobber og jeg har ikke eksakt oversikt men han tjener under 15 000 kr i måneden. Min inntekt er på ca. 25 000 etter skatt, men det er trangt fordi jeg betaler alt av kostnader på hus, barnehage (ett barn) og utgifter alene. Han "hjelper til" med mat, bensin o.l. Han får absolutt ikke kjøpe seg inn eller halvparten av huset her (vi er ikke gift heller) så lenge han nekter å ta seg en vanlig jobb, men dette begynner å bli utrolig slitsomt. Han bruker dagene på å sigge og drikke kaffe og stresse over at han er fattig/ikke klarer å tjene penger. Jeg har det siste året sagt at det er mange jobber her han kan ta, og så kan han ha normal fritid og slappe av når han har fri, i stedet for å stresse over alt han ikke klarer/får til/har råd til. Jeg har prøvd å oppmuntre, sagt at dette ikke går, vi har hatt utallige runder på hva/hvor/hvordan. Nå vil han starte eget, men har 0 startkapital. Jeg har kun sparepengene til barnet vårt, det er det jeg klarer å sette av ekstra etter alle utgiftene som jeg betaler, og jeg kommer ikke til å gi ham disse pengene.

Han har ikke rettigheter hos NAV o.l, og er i midten av 30årene. Om han flytter/jeg ber ham dra, så blir det ikke noe barnebidrag av det heller, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller gjøre for å få denne voksne mannen til å skjønne at han må jobbe. Det er alltid "noe", han er nevrotisk og tror en vanlig jobb betyr kjeft og stress; men det er jo betydelig mindre stress å ha et fast sted å gå til og få lønn på konto enn det er å hele tiden stresse og klage fordi han ikke tjener penger eller klarer å få nok jobb. Han sover lite, hjelper til lite hjemme og virker deprimert. Hva gjør jeg/sier jeg for å løse dette?

Anonymkode: cbeb7...3e6

[Flintis]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Mannen i huset har i flere år jobbet som frilanser over nett, og tjent lite penger men nok for å holde det noenlunde gående. Nå derimot, får han lite jobber og jeg har ikke eksakt oversikt men han tjener under 15 000 kr i måneden. Min inntekt er på ca. 25 000 etter skatt, men det er trangt fordi jeg betaler alt av kostnader på hus, barnehage (ett barn) og utgifter alene. Han "hjelper til" med mat, bensin o.l. Han får absolutt ikke kjøpe seg inn eller halvparten av huset her (vi er ikke gift heller) så lenge han nekter å ta seg en vanlig jobb, men dette begynner å bli utrolig slitsomt. Han bruker dagene på å sigge og drikke kaffe og stresse over at han er fattig/ikke klarer å tjene penger. Jeg har det siste året sagt at det er mange jobber her han kan ta, og så kan han ha normal fritid og slappe av når han har fri, i stedet for å stresse over alt han ikke klarer/får til/har råd til. Jeg har prøvd å oppmuntre, sagt at dette ikke går, vi har hatt utallige runder på hva/hvor/hvordan. Nå vil han starte eget, men har 0 startkapital. Jeg har kun sparepengene til barnet vårt, det er det jeg klarer å sette av ekstra etter alle utgiftene som jeg betaler, og jeg kommer ikke til å gi ham disse pengene.

Han har ikke rettigheter hos NAV o.l, og er i midten av 30årene. Om han flytter/jeg ber ham dra, så blir det ikke noe barnebidrag av det heller, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller gjøre for å få denne voksne mannen til å skjønne at han må jobbe. Det er alltid "noe", han er nevrotisk og tror en vanlig jobb betyr kjeft og stress; men det er jo betydelig mindre stress å ha et fast sted å gå til og få lønn på konto enn det er å hele tiden stresse og klage fordi han ikke tjener penger eller klarer å få nok jobb. Han sover lite, hjelper til lite hjemme og virker deprimert. Hva gjør jeg/sier jeg for å løse dette?

Anonymkode: cbeb7...3e6

Barnebidrag har med samvær å gjøre og dette kan nav beregne og innkreve. 

[AdonisFFM]

Dette er et økende problem i samfunnet.  Presset på arbeidsfolk blir stadig mer og mer; samtidig som det gjeldsbaserte forbrukssamfunnet tvinger oss til å jobbe mer og mer.

   Norge hadde hatt råd til en bedre skattemodell enn den hvor enhver familie må jobbe rævva av seg for å ha råd til Kanel på grøten, for å si det sånn. 

     Det er nok liten tvil om at flere og flere menn har begynt å se seg lei på det korporate slaveriet som kun beriker noen få. 

 

Endret 29. juni 2023 av AdonisFFM

[AdonisFFM]

Flintis skrev (Akkurat nå):

Barnebidrag har med samvær å gjøre og dette kan nav beregne og innkreve. 

    Det er nå ikke bare slik at en kan kreve utover en mann sin leveevne da. Om det kreves for høyt, vil jo det bare lede til at en mann jobber ENDA mindre, siden noe annet ikke lønner seg. 

    

[AnonymBruker]

Flintis skrev (1 minutt siden):

Barnebidrag har med samvær å gjøre og dette kan nav beregne og innkreve. 

Han er ikke herfra og vil ikke kunne være med barnet vårt så ofte, både fordi han ikke jobber (og ikke har råd til å dra på besøk så ofte) og fordi jeg heller ikke har råd til å sørge for at han besøker, altså resultatet i begge ender fordi han ikke ønsker å jobbe.

Anonymkode: cbeb7...3e6

[AdonisFFM]

AdonisFFM skrev (2 minutter siden):

Dette er et økende problem i samfunnet.  Presset på arbeidsfolk blir stadig mer og mer; samtidig som det gjeldsbaserte forbrukssamfunnet tvinger oss til å jobbe mer og mer.

   Norge hadde hatt god råd til bedre skattemodell hvor enhver familie må jobbe rævva av seg for å ha råd til Kanel på grøten, for å si det sånn. 

     Det er nok liten tvil om at flere og flere menn har begynt å se seg lei på det korporate slaveriet som kun beriker noen få. 

  Ellers, hvis du har inntrykk av at han er deprimert, er det kanskje noe en må se litt dypere inn i. 

     

 

 

[AnonymBruker]

AdonisFFM skrev (2 minutter siden):

Dette er et økende problem i samfunnet.  Presset på arbeidsfolk blir stadig mer og mer; samtidig som det gjeldsbaserte forbrukssamfunnet tvinger oss til å jobbe mer og mer.

   Norge hadde hatt god råd til bedre skattemodell hvor enhver familie må jobbe rævva av seg for å ha råd til Kanel på grøten, for å si det sånn. 

     Det er nok liten tvil om at flere og flere menn har begynt å se seg lei på det korporate slaveriet som kun beriker noen få. 

 

Han har blitt forsørget av sine foreldre frem til han var 30, og nå blir han forsørget av meg altså. Det er mulig du synes det er greit, men jeg er voksen kvinne og mamma og har aldri blitt forsørget av noen mann, og har i hvert fall aldri forventet noe mer enn at han bidrar (noe) til fellesskapet han har vært med å skape. Det gjør han ikke, og det er alle andres feil visstnok.

Anonymkode: cbeb7...3e6

[Flintis]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Han er ikke herfra og vil ikke kunne være med barnet vårt så ofte, både fordi han ikke jobber (og ikke har råd til å dra på besøk så ofte) og fordi jeg heller ikke har råd til å sørge for at han besøker, altså resultatet i begge ender fordi han ikke ønsker å jobbe.

Anonymkode: cbeb7...3e6

Er ikke herfra, blir han kastet ut av landet?

[AdonisFFM]

Ellers er vel økonomiske ting hovedgrunnen til at kvinner skilles i dag. Økt forbruk i samfunnet rammer kvinner mer fordi de ofte er dem som er offer for konsumpresset mest. Reklamer på TV eller liknende er mer rettet imot kvinner enn menn. 

     Det enkleste er å:

    Lev enklere,

    Jobb mindre,

    Betal mindre skatt,

    Få mer tid og TID er penger, som ikke beskattes. 

[Flintis]

AdonisFFM skrev (4 minutter siden):

    Det er nå ikke bare slik at en kan kreve utover en mann sin leveevne da. Om det kreves for høyt, vil jo det bare lede til at en mann jobber ENDA mindre, siden noe annet ikke lønner seg. 

    

De beregner i utgangspunktet etter skattbar inntekt i noen foregående år.

Så kan de beregne etter utdannelse og hva han burde ha tjent.

[Tone83]

Her hadde nok jeg stilt et ultimatum, 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AdonisFFM said:

 

Veldig fight club av deg.

Anonymkode: 30656...5e8

[AnonymBruker]

Jeg hadde krevd at siden han ikke evner å få tilstrekkelig inntekt som freelance, må han ta seg en ‘vanlig’ jobb. Han har tydeligvis ikke erfaring fra jobb her i landet. Du er i en ‘vanlig’ jobb. Hva hadde skjedd om du gjorde det samme som han? 
Han kjører egoløp, han er en del av en familie. Da må han også tilpasse seg det livet.

Hvis ikke så er det over og ut. 

Anonymkode: bd7b7...130

[AnonymBruker]

Flintis skrev (Akkurat nå):

Er ikke herfra, blir han kastet ut av landet?

Han er fra et annet europeisk land, og det er ikke noe problem i seg. Han bor hos meg gratis først og fremst fordi jeg ønsker fremfor alt at han skal få være nær barnet sitt; men jeg både betaler det aller meste for oss alle på min lave lønn, samt gjør alt av husarbeid + tilrettelegger for ham og er svært lei av å stå for 90% av økonomi, hus og hjem, alt som gjelder barnet vårt og livet generelt. Jeg bryr meg ikke om barnebidraget, det var en sidekommentar i denne sammenheng. Jeg har gjort alt jeg kan de siste årene for at han a)skal få være med barnet vårt og b)tar tak i livet sitt. Han viser ingen interesse for noen av delene, men blir sint og ufin hvis jeg antyder at dette ikke går lenger.

Anonymkode: cbeb7...3e6

[AdonisFFM]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Han har blitt forsørget av sine foreldre frem til han var 30, og nå blir han forsørget av meg altså. Det er mulig du synes det er greit, men jeg er voksen kvinne og mamma og har aldri blitt forsørget av noen mann, og har i hvert fall aldri forventet noe mer enn at han bidrar (noe) til fellesskapet han har vært med å skape. Det gjør han ikke, og det er alle andres feil visstnok.

Anonymkode: cbeb7...3e6

        Du sier han tjener 15000 og du 25, altså tjener han 37.5% av inntektene og di de resterende 62.5. 

        Så det handler bare om at han kan tjene 5000 mer og du kan da tjene 5000 mindre. 

      Nå skal vel ikke dette bare være en matematisk formel og ofte tjener jo den ene parten mye mer. Jeg, for eksempel, tjener vel 90% av det som kommer inn imellom meg og dama, selv om hun har et firma i Thailand en TikTok kanal som hun etter hvert begynner å ta inn endel på. Når hun flytter til Norge tror jeg faktisk etter hvert hun kan tjene MER enn meg om hun lykkes i sine mål. 

    Så må dere vel finne ut HVOR mye han bidrar til felleskapet utenom det. Det høres ut som om dette kan løses HVIS dere er interessert i det. Her tror jeg dere må sette dere ned og prate om det store bildet, som sikkert omfatter mer enn bare disse pengene. 

    Jeg har jobbet og meklet imellom par på både ofissiell og uoffisiell basis og det er utrolig hvor ofte en ikke ser noe som faktisk er et større problem fordi en eller begge parter enten ikke ser det; eller er redd for å snakke om det. 

    Kjenner ikke saken, og sier ikke at dette er tilfellet her, men anbefaler dere å snakke først før konflikten eskalerer. 

[AdonisFFM]

Flintis skrev (5 minutter siden):

De beregner i utgangspunktet etter skattbar inntekt i noen foregående år.

Så kan de beregne etter utdannelse og hva han burde ha tjent.

Beregne etter utdannelse betyr vel lite om han ikke jobber med dette. 

  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har gjort alt jeg kan de siste årene for at han a)skal få være med barnet vårt og b)tar tak i livet sitt. Han viser ingen interesse for noen av delene, men blir sint og ufin hvis jeg antyder at dette ikke går lenger.

Anonymkode: cbeb7...3e6

Vet du, la han bli sint og kast han ut. Han er en utakknemlig drittsekk. 
At han ikke tar tak i livet sitt får så være, men at han ikke tar del i barnets liv eller viser interesse for det, der går grensen! 

Slutt å vær dumsnill. 

Anonymkode: bd7b7...130

[lillevill]

Men hvorfor mener han at det er greit å la kvinnen stå for 90% av det økonomiske egentlig? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg hadde krevd at siden han ikke evner å få tilstrekkelig inntekt som freelance, må han ta seg en ‘vanlig’ jobb. Han har tydeligvis ikke erfaring fra jobb her i landet. Du er i en ‘vanlig’ jobb. Hva hadde skjedd om du gjorde det samme som han? 
Han kjører egoløp, han er en del av en familie. Da må han også tilpasse seg det livet.

Hvis ikke så er det over og ut. 

Anonymkode: bd7b7...130

Ja, dette har jeg tatt opp en del ganger, at dette ikke handler om ham og hans drømmer. Jeg lever heller ikke drømmen min, jeg er kronisk syk men jobber og organiserer hverdagen for 3 mennesker (ham inkludert) mens jeg prøver å finne løsninger for oss. Jeg kjenner at det er for mye, og at han ikke ser at alle andre alltid ordner opp for ham. Om det tas opp eller stilles spørsmål, er det konflikt med én gang, trusler og gråting (!). Jeg skulle ønske jeg ikke gadd dette.. jeg føler veldig ansvar i forhold til barnet vårt, at jeg ikke ønsker å splitte familien, men jeg kjenner også at jeg ikke har tenkt til å jobbe dobbelt resten av livet sånn at han kan være "trofékone" med røyking som hobby.

Anonymkode: cbeb7...3e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Mannen i huset har i flere år jobbet som frilanser over nett, og tjent lite penger men nok for å holde det noenlunde gående. Nå derimot, får han lite jobber og jeg har ikke eksakt oversikt men han tjener under 15 000 kr i måneden. Min inntekt er på ca. 25 000 etter skatt, men det er trangt fordi jeg betaler alt av kostnader på hus, barnehage (ett barn) og utgifter alene. Han "hjelper til" med mat, bensin o.l. Han får absolutt ikke kjøpe seg inn eller halvparten av huset her (vi er ikke gift heller) så lenge han nekter å ta seg en vanlig jobb, men dette begynner å bli utrolig slitsomt. Han bruker dagene på å sigge og drikke kaffe og stresse over at han er fattig/ikke klarer å tjene penger. Jeg har det siste året sagt at det er mange jobber her han kan ta, og så kan han ha normal fritid og slappe av når han har fri, i stedet for å stresse over alt han ikke klarer/får til/har råd til. Jeg har prøvd å oppmuntre, sagt at dette ikke går, vi har hatt utallige runder på hva/hvor/hvordan. Nå vil han starte eget, men har 0 startkapital. Jeg har kun sparepengene til barnet vårt, det er det jeg klarer å sette av ekstra etter alle utgiftene som jeg betaler, og jeg kommer ikke til å gi ham disse pengene.

Han har ikke rettigheter hos NAV o.l, og er i midten av 30årene. Om han flytter/jeg ber ham dra, så blir det ikke noe barnebidrag av det heller, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller gjøre for å få denne voksne mannen til å skjønne at han må jobbe. Det er alltid "noe", han er nevrotisk og tror en vanlig jobb betyr kjeft og stress; men det er jo betydelig mindre stress å ha et fast sted å gå til og få lønn på konto enn det er å hele tiden stresse og klage fordi han ikke tjener penger eller klarer å få nok jobb. Han sover lite, hjelper til lite hjemme og virker deprimert. Hva gjør jeg/sier jeg for å løse dette?

Anonymkode: cbeb7...3e6

Hadde gitt ham noen ultimatum.        1) Søk hjelp om han er deprimert og tung til sinns og 2) skaff seg arbeid, fordi dette går ikke bare utover ham selv, men også deg og barnet. For meg høres han veldig lite voksen ut. Hvis det er slik at han er mer hjemme enn deg så bør han også ta mer husarbeid! 

Anonymkode: fa8bb...64d