Er det verdt å leve med en gjerrig samboer

[AnonymBruker]

Samboer og jeg har holdt sammen i 4 år, fantastisk mann på omtrent alle områder. Vi har flere ganger snakket om å få barn, begge er midt i tredveårene. Og begge ønsker seg barn, «tror» jeg. Han sier han ønsker seg barn men  får helt angst når vi skal prøve, skjedd flere ganger. Problemet er det at han sliter veldig med pengebruk, alt skal spares og alt er så himla dyrt ifølge han. Vi har felles leilighet, fast inntekt. Å få barn burde ikke være et problem. Har snakket om dette mange ganger, der og da er han helt enig i at det skal gå bra. Han fører budsjetter og bruker generelt veldig lite penger. Vi kan omtrent ikke unne oss noe, da går han helt i kjelleren. Har bedt han om å anskaffe  profesjonell hjelp, snakke med noen som kan hjelpe både han og oss. Det nekter han. Jeg er sammen med han fordi han er en veldig snill, morsom og fin fyr. Mange veldig gode kvaliteter. Jeg ønsker ikke å se for meg en fremtid uten han, men så ønsker jeg så sårt et barn. Og føler stadig mer at jeg snart står i et veldig vanskelig valg. Selv er jeg heller ingen pengesløser og liker for eksempel gjenbruk. Bruker generelt penger på en litt sunn måte, jeg mener at det er greit å unne seg litt og kose seg innimellom. Han derimot klarer ikke det engang.
 

Har dere noen gode råd, dere som har levd med eller har erfaring rundt lignende? 

Anonymkode: cf5c5...4b5

[Fru Uperfekt]

Det vet bare du, personlig hadde jeg ikke giddet å være ilag med en gjerrigknark. Forskjell på å være økonomisk bevisst og å være gjerrig 

[AnonymBruker]

hvis du vil ha han i ditt liv så bør du ikke få barn med ham. I tillegg bør du sørge for at dere har delt økonomi for resten av livet

Anonymkode: b9df3...372

[AnonymBruker]

Kan dere prøve parterapi?

Anonymkode: 377a0...4d9

[AnonymBruker]

Forskjell på å være økonomisk og gjerrig. Din samboer er dessverre sistnevnte. Hvis du er midten av tredveåra så har du dessverre ikke mye tid igjen. Ville tatt et valg innen året var omme om det ikke har skjedd noe innen da. Enten vil han ha barn eller ikke.

Anonymkode: 63b61...888

[AnonymBruker]

Dette kalles sykelig sparsommelig. Hvorfor vil han ikke søke hjelp?

Anonymkode: c3168...84a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Å få barn burde ikke være et problem.

vil bare betone en gang til; ikke finn på å få barn med ham. Tenk litt igjennom hvor mye et barn koster! Gidder du å holde store diskusjoner gang på gang bare for å kunne sørge for at barnet har nok klær og brukbare sko? 

Anonymkode: b9df3...372

[AnonymBruker]

Har han vokst opp fattig, eller med foreldre som har vært påvirket av at de var fattige? 

Penger er til for å brukes på livet. Hva ønsker han å bruke penger til? Kan det hjelpe om han har en solid buffer-konto til ekstra trange tider? Det anbefales 3*månedsinntekt, men for han hadde kanskje en årslønn vært mer komfortabelt å ha i buffer? 

Uansett høres hans forhold til økonomi usunt ut og han bør oppsøke hjelp. Tror ikke han er gjerrig, men at han er pregar av en oppvekst hvor man "utsetter" goder til senere. 

Anonymkode: e2650...b15

[AnonymBruker]

Jeg anser meg selv som fornuftig med penger, men samtidig flink til å unne meg selv når jeg synes økonomien setter rom for det (altså litt det at man aldri vet hvordan morgendagen blir, og da skal man ikke nekte seg alt av opplevelser og kos om man har anledning). Men samboeren din har jo det jeg vil definere som sykdom. Og det må være innmari slitsomt å få barn med en person som ikke ønsker å gjøre noe med dette problemet.

Det følger så mange utgifter med barn, som jeg tror vil få det til å rable for samboeren din om han ikke tar tak. Nei, ingen barn MÅ på lekeland. Men fy søren som de koser seg, og jeg synes det er en hyggelig ting å gjøre med de innimellom. Hobbyer koster penger, man kan jo ikke gå i kjelleren hver gang man skal betale årskontingenten på trening. Og så er det klær og sko, kjøper selv mye brukt og sparer MASSE penger. Men det er helt vilt hva de trenger når de vokser. Ta sko, det er gummistøvler, vintersko, sandaler, joggesko og overgangssko. Sko skal passe foten og når vinteren kommer så kan du ikke alltid vente på et kupp på FINN. Du kan jo være lur å kjøpe på salg når vinteren slutter sier du? Du kan ha flaks, men du aner ikke om foten vokser 1 størrelse,eller kanskje 2 størrelser. Sandalene du kjøper i mai da våren kom, kan plutselig være for små i slutten av juli. Med andre ord, om det skal bli dårlig stemning av alt som må handles så hadde jeg nok ikke valgt å få barm med denne mannen…

Anonymkode: b9abc...092

[AnonymBruker]

Min kjære er også nøysom på grensa til gjerrig. Han investerer penger i leilighet og aksjer. Jeg velger å se på det som at han er flink med penger. Jeg er ikke sløsete, men jeg unner meg mer. Jeg er på etterskuddsvis med sparing pga tidligere sykdom. Så jeg velger å bruke mer enn ham, men ser på ham som et forbilde for å komme ovenpå økonomisk og spare mer. Jeg gjør noen lure grep han ikke gjør også; kjøper datovarer og brukte ting, fikser billige tjenester osv. Vi snakker mye om økonomi. Han sparer penger på å ikke være sosial men jeg velger å være sosial. Da kan det være fjelltur ene dagen og cafe neste, i sum går det litt. 

Om vi får barn ser jeg for meg at vi kjører mye brukt/billig, unntatt vogn. Men mye rundt barn har generelt høye kostnader, som bleier og barnehage, og deretter mat og klær når barna vokser til. Så det er fornuftig å være litt redd for de utgiftene. Kan dere sette opp et budsjett med utgangspunkt i SIFO? Og sammen spare en solid buffer? 

Anonymkode: 37fec...991

[AnonymBruker]

Nei

Anonymkode: 67baa...689