Kan det være ADHD? (kvinne)

[AnonymBruker]

For noen år siden leste jeg et intervju med en kvinne som fikk Adhd-diagnose i voksen alder og jeg kjente meg igjen i en del av eksemplene hennes. Husker jeg nevnte det for søsteren min som bare lo det bort og mente ar jeg ikke kunne ha det siden jeg har så kontroll på livet mitt og ikke er hyperaktiv, men jeg vet jo at kvinner ofte har andre symptomer.   
Vil gjerne høre med andre voksne kvinner som har fått diagnose om det jeg beskriver kan være noe. Og før jeg får kommentar på det, jeg skal selvsagt ta dette videre med helsepersonell, men vil gjerne høre andres erfaringer før jeg tar en avgjørelse på hvordan jeg skal gå frem.

Her er noen eksempler:

Jeg kan bli veldig sint over småting (og store ting). Sånn urimelig sint. Føler meg ofte som en drittunge og skjønner ikke hvor det kommer fra. Var også veldig sint som barn. 

Hvis jeg har planer utpå dagen blir jeg gående og tenke på det og får ofte ikke gjort noe fornuftig fordi jeg er i "ventemodus". Da jeg jobbet i butikk for 10 år siden var det veldig kjipt å ikke begynne på før kl 14, for da tenkte jeg bare på at jeg skulle på jobb og klarte ikke å nyte formiddagen.

Sliter generelt med å være i øyeblikket. Tenker alltid på alt som skal skje senere. Hjernen er ofte aktivert .

Sliter med søvn. Mye pga tankekjør. Analyserer mye og tenker nye på ting jeg har sagt og gjort.

Har ofte veldig mange tanker i hodet samtidig. Dette gjør forsåvidt at jeg mestrer jobben som prosjektleder bra fordi jeg er vant til å multitaske og å tenke på alt ned i hver minste detalje, men det gjør også at jeg ofte sliter med å være tydelig. Skriver/snakker ofte mye for å få fram et poeng.

Kan også slite med å holde hodet kaldt fordi det er så mange tanker. Hvis jeg er i en stressende jobbsamtale og noen kritiserer meg kan jeg miste hodet. Selv om jeg har mange gode argumenter ender jeg ofte opp med å bare bable litt usammenhengende. 
Kjenner fort at tårene presser på.

Er til tider utålmodig. Takler ikke stå å vente på å koke opp noe på kjøkkenet feks. Har ikke tid til å stå og vente på denslags 😅

Kan dette være tegn på ADHD? Med årene har disse "egenskapene" blitt slitsomme å forholde seg til så jeg ønsker å ta grep, må bare finne ut hvor jeg skal begynne. 

Anonymkode: 9e089...dea

[AnonymBruker]

Kan legge til at jeg har et stort følelsesregister. Jeg har høye topper og lave bunner. Elsker å planlegge gøye ting (fester, turer ++) og kan være supergira, men blir også fort skuffa om ting ikke går helt etter planen.

Anonymkode: 9e089...dea

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i de to første avsnittene. Men jeg er autist også.

Min ADHD har vært mest plagsom på impulsivitet, lite konsekvenstenking, overforbruk, 14 prosjekter gående samtidig, som aldri blir helt ferdige osv. Starter heller noe nytt enn å fullføre… Sliter MYE med å få gjort kjedelige/umotiverende ting, kan fint vegre i et halvt år mot å gjøre noe som viste seg å ta tre kvarter å få gjennomført og egentlig var ganske lett. Må i perioder TVINGE meg selv til å få gjort viktige småting og det sitter helt sykt langt inne. Sliter med å ikke vite hva jeg skal prioritere eller hvilken rekkefølge ting skal gjøres i, så da får jeg ikke gjort noen ting. Sover som en sentrifuge, spinner rundt og rundt.

På medisin går ting mye mer av seg selv og jeg er roligere i hodet.

Anonymkode: 459fe...55f

[AnonymBruker]

Du virker jo til å være overstimulert og mangler litt regulering av følelser? 

Jeg sliter også med mye typiske adhd greier, jeg takler kriser på strak arm, men kan få ett helt sammenbrudd av å skulle skru sammen en ikea hylle.. Jeg er enten alt for tidlig og sitter på vent slik som deg eller så er jeg for sent ute fordi jeg egentlig er en tidsoptimist med angst for å komme for sent. 

Jeg har mange tanker og tråder i hodet samtidig. Litt som å være på en veldig full kafe, du hører alle snakke, men får ikke helt med deg hva alle snakker om. 

Jeg sliter med å gjøre ferdig oppgaver uten å bli distrahert med en annen. Så må jeg vente til jeg får lyst til å gjøre noe, jeg kan ikke bare ta meg sammen å gjøre det. 

Jeg skriver tusen lister, som jeg glemmer å følge opp. Jeg har nok 4 planleggere og notatbøker som ligger rundt her, hvor jeg har fylt inn alt for mye de første dagene og ingen ting fra dag 3 og utover. 

Jeg får dilla på ting. Sanger, mat, hobbyer og alt mulig rart, som jeg så plutselig går lei og da er jeg ikke bare litt lei, men klarer ikke å ha noe med tingen å gjøre på lang lang tid etterpå. 

Jeg sliter også med at jeg tror alle hater meg, at jeg er for mye og likevel ikke god nok. 

Og istedenfor å gi deg gode råd her nå har jeg skrevet en hel avhandling om meg selv 😂🥴🙈 Beklager.. Gå til lege om du vil ha en utredning😅

Anonymkode: 34d17...fcb

[AnonymBruker]

Kanskje du burde lese dette, TS?

http://www.myspectrumsuite.com/samantha-crafts-autistic-traits-checklist/?fbclid=IwAR3jEjdQpIdKs3JHnNsLgOL0brHq5d9wlnyNKujKroZ8lAoA5wo4KXbv-J4

Anonymkode: 146e9...2ce

[AnonymBruker]

Ja og på x antall andre ting. Det jeg reagerer på er at du bare ramser opp en hel haug symptomer du har nå,men hos en som har adhd ville det vært naturlig og også nevne fortid og hvordan det har preget livet. Så jeg vil si nei det er ikke ADHD og basert på hi vil du få avslag på evt henvisning mot utredning.

Anonymkode: 8e073...7ce

[AnonymBruker]

Jeg har ikke adhd og kan kjenne meg igjen med det meste du skriver.

Anonymkode: 43546...a1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ja og på x antall andre ting. Det jeg reagerer på er at du bare ramser opp en hel haug symptomer du har nå,men hos en som har adhd ville det vært naturlig og også nevne fortid og hvordan det har preget livet. Så jeg vil si nei det er ikke ADHD og basert på hi vil du få avslag på evt henvisning mot utredning.

Anonymkode: 8e073...7ce

Jeg kunne skrevet et innlegg som bar tre ganger så langt med andre symptomer og hvordan jeg hadde det i oppveksten, men man må jo begrense seg her da. Hvis jeg ber om henvisning går jeg ut i fra at jeg vil få spørsmål rundt det og ikke bare blir bedt om å ramse opp alle potensielle symptomer og hvordan det preger meg.

Er det noe spesielt du lurer på som jeg skal spesifisere for deg?

Anonymkode: 9e089...dea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kjenner meg igjen i de to første avsnittene. Men jeg er autist også.

Min ADHD har vært mest plagsom på impulsivitet, lite konsekvenstenking, overforbruk, 14 prosjekter gående samtidig, som aldri blir helt ferdige osv. Starter heller noe nytt enn å fullføre… Sliter MYE med å få gjort kjedelige/umotiverende ting, kan fint vegre i et halvt år mot å gjøre noe som viste seg å ta tre kvarter å få gjennomført og egentlig var ganske lett. Må i perioder TVINGE meg selv til å få gjort viktige småting og det sitter helt sykt langt inne. Sliter med å ikke vite hva jeg skal prioritere eller hvilken rekkefølge ting skal gjøres i, så da får jeg ikke gjort noen ting. Sover som en sentrifuge, spinner rundt og rundt.

På medisin går ting mye mer av seg selv og jeg er roligere i hodet.

Anonymkode: 459fe...55f

Takk for svar. Kjenner meg igjen i å ha mange prosjekter gående på én gang. Har 7 halvstrikkede gensere, et par syprosjekter, mange halvferdige fotoalbum, fem halvferdige hjemmevideoer jeg aldri blir ferdig å redigere, massevis av diy-prosjekter og ikke minst halvferdige oppussingsprosjekter 😅 Har også ett år med gamle aviser jeg tenker at jeg kommer til å lese (ukeaviser, så ikke kun dagsaktuelle, men ikke akkurat aktuelle ett år senere 😅).

Sover også veldig urolig, er senga nyoppredd ser det ut som om ville unger har herjet i den neste morgen. Klarer aldri å sitte i ro foran TVen, på jobb, på bussen eller annen kollektivtransport. Må bevege på meg hele tiden. 

Er det noe med medisinene som trekker ned?

Anonymkode: 9e089...dea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg har ikke adhd og kan kjenne meg igjen med det meste du skriver.

Anonymkode: 43546...a1c

Takk for svar. Har du vært hos lege/psykolog?

Jeg trenger å jobbe med meg selv (og få profesjonell hjelp uansett hva det er som "feiler" meg. Ble mor for første gang i fjor og det har vært ganske vanskelig å få livet til å gå rundt med alt tankekjøret som har blitt mye mer intenst etter at jeg fikk barn.

Anonymkode: 9e089...dea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Du virker jo til å være overstimulert og mangler litt regulering av følelser? 

Jeg sliter også med mye typiske adhd greier, jeg takler kriser på strak arm, men kan få ett helt sammenbrudd av å skulle skru sammen en ikea hylle.. Jeg er enten alt for tidlig og sitter på vent slik som deg eller så er jeg for sent ute fordi jeg egentlig er en tidsoptimist med angst for å komme for sent. 

Jeg har mange tanker og tråder i hodet samtidig. Litt som å være på en veldig full kafe, du hører alle snakke, men får ikke helt med deg hva alle snakker om. 

Jeg sliter med å gjøre ferdig oppgaver uten å bli distrahert med en annen. Så må jeg vente til jeg får lyst til å gjøre noe, jeg kan ikke bare ta meg sammen å gjøre det. 

Jeg skriver tusen lister, som jeg glemmer å følge opp. Jeg har nok 4 planleggere og notatbøker som ligger rundt her, hvor jeg har fylt inn alt for mye de første dagene og ingen ting fra dag 3 og utover. 

Jeg får dilla på ting. Sanger, mat, hobbyer og alt mulig rart, som jeg så plutselig går lei og da er jeg ikke bare litt lei, men klarer ikke å ha noe med tingen å gjøre på lang lang tid etterpå. 

Jeg sliter også med at jeg tror alle hater meg, at jeg er for mye og likevel ikke god nok. 

Og istedenfor å gi deg gode råd her nå har jeg skrevet en hel avhandling om meg selv 😂🥴🙈 Beklager.. Gå til lege om du vil ha en utredning😅

Anonymkode: 34d17...fcb

Takk for svar!

Ja, sliter definitivt med å regulerer følelsene mine. Har alltid tenkt at jeg bare er "hysterisk" og barnslig, men det er jo noe galt når en voksen kvinne ikke klarer å kontrollere følelsene sine. Jeg var et krevende barn så jeg har på en måte bare tenkt at jeg er et krevende menneske nå.

Haha, det ned lister og kalendere er spot on for meg! Har tre kalendere jeg har begynt på og sikkert 5 notatbøker + diverse ark med lister. Elsker å legge planer og lage lister, men mangler evnen til å fullføre det meste 🤣

Det hjalp absolutt å høre din erfaring, så takk for at du deler 😊 Har du fått påvist diagnosen?

Anonymkode: 9e089...dea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Takk for svar. Har du vært hos lege/psykolog?

Jeg trenger å jobbe med meg selv (og få profesjonell hjelp uansett hva det er som "feiler" meg. Ble mor for første gang i fjor og det har vært ganske vanskelig å få livet til å gå rundt med alt tankekjøret som har blitt mye mer intenst etter at jeg fikk barn.

Anonymkode: 9e089...dea

Ja, har en diagnose. Men den har ikke noe med den delen av personligheten å gjøre. Er Bipolar.

Anonymkode: 43546...a1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Ja, har en diagnose. Men den har ikke noe med den delen av personligheten å gjøre. Er Bipolar.

Anonymkode: 43546...a1c

Skjønner. Takk for at du deler.

Anonymkode: 9e089...dea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg kunne skrevet et innlegg som bar tre ganger så langt med andre symptomer og hvordan jeg hadde det i oppveksten, men man må jo begrense seg her da. Hvis jeg ber om henvisning går jeg ut i fra at jeg vil få spørsmål rundt det og ikke bare blir bedt om å ramse opp alle potensielle symptomer og hvordan det preger meg.

Er det noe spesielt du lurer på som jeg skal spesifisere for deg?

Anonymkode: 9e089...dea

Fortsatt rart at du kun fokuserer på symptomliste i voksen alder,så jeg står ved min vurdering 

Anonymkode: 8e073...7ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for svar. Har du vært hos lege/psykolog?

Jeg trenger å jobbe med meg selv (og få profesjonell hjelp uansett hva det er som "feiler" meg. Ble mor for første gang i fjor og det har vært ganske vanskelig å få livet til å gå rundt med alt tankekjøret som har blitt mye mer intenst etter at jeg fikk barn.

Anonymkode: 9e089...dea

Er det adhd får du evt medisiner,men de prioriter ikke samtaleterapi ved adhd. Men med det sagt om du har adhd så ville du hatt problemer med å få livet til å gå rundt  uavhenging  av barn.

Anonymkode: 8e073...7ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Fortsatt rart at du kun fokuserer på symptomliste i voksen alder,så jeg står ved min vurdering 

Anonymkode: 8e073...7ce

Haha, ok. 

Anonymkode: 9e089...dea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Er det adhd får du evt medisiner,men de prioriter ikke samtaleterapi ved adhd. Men med det sagt om du har adhd så ville du hatt problemer med å få livet til å gå rundt  uavhenging  av barn.

Anonymkode: 8e073...7ce

Ok. Jeg får livet til å gå rundt (spørs lity hva man anser som å få livet til å gå rundt da), men har hatt mange vanskelige år og føler på ingen måte at jeg mestrer livet. Har vært mye sykemeldt de siste årene, også i mammapermisjonen da jeg ikke klarte å ha ansvaret for babyen alene de første 6 månedene, men det kan selvsagt være andre grunner. 

Takk for svar!

Anonymkode: 9e089...dea

[AnonymBruker]

Jeg har diagnosen og kjenner meg igjen i mye av det du nevner, men det kan nevrotypiske også gjøre, i en viss grad. Problemet i samfunnet nå er at "alle har litt adhd" fordi alle de trekkene ved diagnosen er menneskelige "feil" som alle vil oppleve i løpet av livet. Det er blitt en motediagnose, og det er utrolig slitsomt for dem som er diagnostisert og har vært gjennom full utredning, mens andre selvdiagnotiserer😅 Nå sier ikke jeg at du gjør det, men tror jeg har flere med meg når jeg sier at man blir lei av alle dem som helt tydelig ikke har en diagnose, men som gjerne vil ha noe quirky i bioen på Insta.. 

For ADHD er noe man har med seg gjennom hele livet, det oppstår ikke plutselig og ikke forsvinner det heller. Man lærer seg bare å takle det på en måte som fungerer for seg. For noen er det ved hjelp av medisinering, for andre er det samtaler/forståelse/utløp for tankekjør eller duppedingser og hjelpemidler.

Så spørsmålet er, hvordan har barndommen din vært? Hva sier foreldre/søsken/nærstående? Ofte vil lege snakke med de som har stått personen nær for å høre om symptombilde fra barndommen. De ønsker dokumentasjon fra skolegang osv, har lærer/kontaktlærer informasjon som kan støtte en eventuell diagnose? Mistanker dukker ofte opp i skolesammenheng, for her er det mange som sliter. Enten med skolegang og fokus, eller sosialt. Har andre i familien din adhd? 

Det er vanlig at kvinner blir diagnotisert sent, fordi de "fungerer" i hverdagen, og folk forventer de stereotypiske energibuntene som dingler i gardinstengene. Kvinner har som regel den energien inni hodet, i form av tankekjør. Det er ikke enkelt å dokumentere, men det utspiller seg som regel i humørsvingninger/ problemer med å kontrollere humøret (begge veier), kaos hjemme (rot), manglende evne til å dirigere konsentrasjon, dagdrømming, impulsivitet og dårlig økonomisk forståelse/mislighold. Sistnevnte sliter jeg mye med, og det er ingenting annet enn flaut. 

Anbefaler deg å ta kontakt med legen, men forbered deg på at det kan bli en lang og tung prosess, da man skal grave mye i eget liv og følelser. Sånn avslutningsvis ønsker jeg deg masse lykke til, og husk at man kjenner seg selv best, mistenker du at det er noe så bør du lytte til det. Vær dog åpen ovenfor helsevesenet dersom du opplever å få en annen diagnose enn du først antok, ADHD har mange likhetstrekk med andre diagnoser også 😊 

Anbefaler deg å sjekke ut adhdjentene, Magnus Jackson Krohg og ADHD familien på Instagram  😊

Anonymkode: 11150...cda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har diagnosen og kjenner meg igjen i mye av det du nevner, men det kan nevrotypiske også gjøre, i en viss grad. Problemet i samfunnet nå er at "alle har litt adhd" fordi alle de trekkene ved diagnosen er menneskelige "feil" som alle vil oppleve i løpet av livet. Det er blitt en motediagnose, og det er utrolig slitsomt for dem som er diagnostisert og har vært gjennom full utredning, mens andre selvdiagnotiserer😅 Nå sier ikke jeg at du gjør det, men tror jeg har flere med meg når jeg sier at man blir lei av alle dem som helt tydelig ikke har en diagnose, men som gjerne vil ha noe quirky i bioen på Insta.. 

For ADHD er noe man har med seg gjennom hele livet, det oppstår ikke plutselig og ikke forsvinner det heller. Man lærer seg bare å takle det på en måte som fungerer for seg. For noen er det ved hjelp av medisinering, for andre er det samtaler/forståelse/utløp for tankekjør eller duppedingser og hjelpemidler.

Så spørsmålet er, hvordan har barndommen din vært? Hva sier foreldre/søsken/nærstående? Ofte vil lege snakke med de som har stått personen nær for å høre om symptombilde fra barndommen. De ønsker dokumentasjon fra skolegang osv, har lærer/kontaktlærer informasjon som kan støtte en eventuell diagnose? Mistanker dukker ofte opp i skolesammenheng, for her er det mange som sliter. Enten med skolegang og fokus, eller sosialt. Har andre i familien din adhd? 

Det er vanlig at kvinner blir diagnotisert sent, fordi de "fungerer" i hverdagen, og folk forventer de stereotypiske energibuntene som dingler i gardinstengene. Kvinner har som regel den energien inni hodet, i form av tankekjør. Det er ikke enkelt å dokumentere, men det utspiller seg som regel i humørsvingninger/ problemer med å kontrollere humøret (begge veier), kaos hjemme (rot), manglende evne til å dirigere konsentrasjon, dagdrømming, impulsivitet og dårlig økonomisk forståelse/mislighold. Sistnevnte sliter jeg mye med, og det er ingenting annet enn flaut. 

Anbefaler deg å ta kontakt med legen, men forbered deg på at det kan bli en lang og tung prosess, da man skal grave mye i eget liv og følelser. Sånn avslutningsvis ønsker jeg deg masse lykke til, og husk at man kjenner seg selv best, mistenker du at det er noe så bør du lytte til det. Vær dog åpen ovenfor helsevesenet dersom du opplever å få en annen diagnose enn du først antok, ADHD har mange likhetstrekk med andre diagnoser også 😊 

Anbefaler deg å sjekke ut adhdjentene, Magnus Jackson Krohg og ADHD familien på Instagram  😊

Anonymkode: 11150...cda

Tusen takk for at du har tatt deg tid til å svare så grundig på innlegget mitt.

Haha, skjønner at det er slitsomt når det blir en motegreie. Jeg er definitivt ikke ute etter en diagnose for å være annerledes, men ønsker å forbedre livet mitt og jeg har blitt oppmerksom på at en del av symptomene mine kan sammenfalle med ADHD-diagnose. Skjønner at det ikke er noe som forsvinner, tror for min del om jeg hadde fått den diagnosen (eller en annen) så hadde det lettet meg å bare vite at det er en grunn for alt tankekjøret og alle utfordringene mine. Innimellom føles jeg meg bare så mislykket og ubrukelig fordi jeg ikke "takler" livet. Selvfølelsen min blir bare verre og verre. Samtidig er jeg ikke på utkikk etter en diagnose bare for å ha det. 

Jeg var et krevende barn. Mange sinneutbrudd, mye roping og skriking, jeg var på en måte familiens sorte får som ofte ødela familiekvelder og ferieturer. I barnehagen skadet jeg et annet barn en gang fordi jeg ble så sint av at han akte i "min" akebakke. På barneskolen kranglet jeg ofte, spesielt med guttene og havnet ofte i slåsskamper i friminuttene (ikke noen voldelige greier, mest knuffing kanskje). Var aldri flink til å regulere følelsene mine og det er jeg ikke nå heller. Har ikke snakket med foreldrene mine om ADHD, men snakket med pappa om hvordan jeg var som barn og han kommenterte at jeg var "det vanskelige" barnet. Styreren i barnehagen hadde kommentert til pappa at jeg enten kom til å komme langt her i verden eller at jeg kom til å gå på e smell (hun sa det med glimt i øyet). Jeg var på en måte en flinkis på barneskolen, gjorde som læreren sa i timene og gjorde leksene mine, men at jeg blant annet slet med matte var det ingen som oppdaget og karakterene mine utover ungdomskolen og videregående var noget dårlige. Mange 2-ere på vitnemålet, til tross for at jeg tror at de fleste medelevene mine sikkert hadde trodd jeg gjorde det bedre. Slet med å konsentrere meg om å lese, både jevnt og trutt, men også til prøver. Samtidig fikk jeg A på muntlig eksamen i norsk, da klarte jeg å hente inn krefter til å forberede meg skikkelig de to dagene vi hadde på oss. Skolemessig er jeg kanskje ikke en klassisk ADHD-case med andre ord. Kjenner ikke til at andre i familien min har diagnosen, men jeg kjenner igjen mange av mine trekk med min mor. Mulig jeg bare har arvet endel negative sider fra henne. Hun er ikke hissig da, men mye av det andre er ganske likt. 

Jeg har alltid vært ekstremt rotete og det er kun de siste årene (jeg er i slutten av 30-årene) at jeg har klart å ta litt tak i kaoset hjemme. Må jobbe veldig aktivt med å holde det nogenlunde ryddig, men selv da er det alltid mye rot her og der. Jeg er også ganske slørvete med økonomien. Drar kortet til det er tomt og tenker ikke så mye på konsekvesene. Heldigvis har jeg en veldig fornuftig mann (som tjene betratkelig mer enn meg) så det har ikke gått skikkelig galt. Går mye i spontanshopping.

Tusen takk for råd. Skal definitivt ta kontakt med helsevesenet. Om det ikke er denne diagnosen (eller noen annen diagnose) er det ting jeg må ta tak i å jobbe med, hvis ikke blir livet veldig tungt. Jeg er absolutt forberet på å ta tak i ting og grave i eget liv og egne følelser. Er jo bare sånn man kan bli bedre ❤️ 

Anonymkode: 9e089...dea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.6.2023 den 22.01):

Tusen takk for at du har tatt deg tid til å svare så grundig på innlegget mitt.

Haha, skjønner at det er slitsomt når det blir en motegreie. Jeg er definitivt ikke ute etter en diagnose for å være annerledes, men ønsker å forbedre livet mitt og jeg har blitt oppmerksom på at en del av symptomene mine kan sammenfalle med ADHD-diagnose. Skjønner at det ikke er noe som forsvinner, tror for min del om jeg hadde fått den diagnosen (eller en annen) så hadde det lettet meg å bare vite at det er en grunn for alt tankekjøret og alle utfordringene mine. Innimellom føles jeg meg bare så mislykket og ubrukelig fordi jeg ikke "takler" livet. Selvfølelsen min blir bare verre og verre. Samtidig er jeg ikke på utkikk etter en diagnose bare for å ha det. 

Jeg var et krevende barn. Mange sinneutbrudd, mye roping og skriking, jeg var på en måte familiens sorte får som ofte ødela familiekvelder og ferieturer. I barnehagen skadet jeg et annet barn en gang fordi jeg ble så sint av at han akte i "min" akebakke. På barneskolen kranglet jeg ofte, spesielt med guttene og havnet ofte i slåsskamper i friminuttene (ikke noen voldelige greier, mest knuffing kanskje). Var aldri flink til å regulere følelsene mine og det er jeg ikke nå heller. Har ikke snakket med foreldrene mine om ADHD, men snakket med pappa om hvordan jeg var som barn og han kommenterte at jeg var "det vanskelige" barnet. Styreren i barnehagen hadde kommentert til pappa at jeg enten kom til å komme langt her i verden eller at jeg kom til å gå på e smell (hun sa det med glimt i øyet). Jeg var på en måte en flinkis på barneskolen, gjorde som læreren sa i timene og gjorde leksene mine, men at jeg blant annet slet med matte var det ingen som oppdaget og karakterene mine utover ungdomskolen og videregående var noget dårlige. Mange 2-ere på vitnemålet, til tross for at jeg tror at de fleste medelevene mine sikkert hadde trodd jeg gjorde det bedre. Slet med å konsentrere meg om å lese, både jevnt og trutt, men også til prøver. Samtidig fikk jeg A på muntlig eksamen i norsk, da klarte jeg å hente inn krefter til å forberede meg skikkelig de to dagene vi hadde på oss. Skolemessig er jeg kanskje ikke en klassisk ADHD-case med andre ord. Kjenner ikke til at andre i familien min har diagnosen, men jeg kjenner igjen mange av mine trekk med min mor. Mulig jeg bare har arvet endel negative sider fra henne. Hun er ikke hissig da, men mye av det andre er ganske likt. 

Jeg har alltid vært ekstremt rotete og det er kun de siste årene (jeg er i slutten av 30-årene) at jeg har klart å ta litt tak i kaoset hjemme. Må jobbe veldig aktivt med å holde det nogenlunde ryddig, men selv da er det alltid mye rot her og der. Jeg er også ganske slørvete med økonomien. Drar kortet til det er tomt og tenker ikke så mye på konsekvesene. Heldigvis har jeg en veldig fornuftig mann (som tjene betratkelig mer enn meg) så det har ikke gått skikkelig galt. Går mye i spontanshopping.

Tusen takk for råd. Skal definitivt ta kontakt med helsevesenet. Om det ikke er denne diagnosen (eller noen annen diagnose) er det ting jeg må ta tak i å jobbe med, hvis ikke blir livet veldig tungt. Jeg er absolutt forberet på å ta tak i ting og grave i eget liv og egne følelser. Er jo bare sånn man kan bli bedre ❤️ 

Anonymkode: 9e089...dea

Det høres ut som at du har en del å vise til fra oppveksten, det er gull verdt😊 

Å være skoleflink på den måten at man presterer under press, er også svært typisk for diagnosen, mens lærere ofte ser at eleven er lite " til stedet" i undervisning, vil et tidspress og deadline på store viktige prøver osv ofte være den motivasjonen adhd-mennesker behøver. Prokrastinering og skippertak! 

Det er helt vanlig at kvinner diagnostiseres godt ut i voksenlivet, da de "rammene" man har rundt seg i barndommen og studietiden forsvinner og man må utforme og ta ansvar for egen hverdag på en helt annen måte. Mange sliter med å akseptere endring, og bruker over normalen lang tid på det. 

Fokuset på adhd hos kvinner frontes bedre nå enn før, og stadig flere får hjelp. Det er god hjelp i bare det å få en bekreftelse og kunne søke støtte fra andre i samme situasjon 😊 

Masse lykke til! ❤

Anonymkode: 11150...cda