Mannebarn?

[AnonymBruker]

Kjenner jeg både irriterer meg og skjemmes over at samboerens språk, interesser og oppførsel får det til å føles som det er to tenåringsgutter jeg har i hus..

Vi er begge i starten av 30årene, men er oppvokst ekstremt ulikt - han bodde hjemme til i 20årene, har alltid hatt jevngamle eller yngre venner og vært hovedsaklig opptatt av gaming. Jeg ble mor i tenårene, vokste opp raskt og har stort sett bare hatt eldre venner.

Nå venter vi vårt første barn sammen, så hormonene får nok alt til å føles enda verre, men i flere år har irritasjonen fått vokse og jeg savner ofte å føle at vi er to voksne i huset. Bare ordet "voksen" liker han ikke og hans hovedmål hver dag er å ha det gøy. Det er oftest synonymt med å game, og gjerne multitaske med å se på streaming med andre som gamer samtidig. Jeg føler meg som ei 80år gammel dame når han snakker om at ting er "random" og generelt bruker samme ord og utrykk som sønnen min. Jeg blir fysisk kvalm om jeg hører han si "lol".

Jeg skjønner at jeg er prippen og snål, men jeg kan ikke noe for det. Selv elsker jeg bøker, filosofi og dele dype samtaler - det blir ikke mye av det for å si det sånn. Selvfølgelig kan jeg bare la han holde på med sitt og jeg med mitt, men jeg merker jeg ser ned på han når jeg må skru opp lyden for å forsøke å få med meg nyhetene - om reelle ting som skjer i den virkelige verden, fordi noen skriker som det sto om liv om hvor "hype" noe er på en eller annen stream, samtidig som karakterene på spillet han selv spiller krangler om oppmerksomheten.

Er det noen som har opplevd noe lignende? At man kjenner at man er så forskjellige at det faktisk blir skikkelig frustrerende? Å savne at man faktisk føler at man har en mann i huset?

De andre mennene jeg kjenner i 30åra opplever jeg at er mer opptatt av hus, bil, jobb, familien og mer "reelle" ting der de faktisk kan utgjøre en forskjell, selv de som liker å spille litt i blant. Men mulig jeg tror feil og at de egentlig er forvokste tenåringer alle sammen 🙃

Jeg spiller gjerne litt selv også, så det er ikke den hobbyen i seg selv som er problemet, det blir bare hele pakka, hvor altoppslukende og personlighetsdefinerende det blir som jeg synes er så turn off.

Anonymkode: 06801...113

[AnonymBruker]

Å like å ha det gøy er jo bra så lenge man også går på jobb, vasker huset og lager middag hver dag. Jeg sier også ordet "random" selv om jeg er middelaldrende. "Lol" synes jeg er teit. 

Det er ting mannen min gjør som jeg synes er rart, både av voksenting og litt mer barnlige ting. Men det er jo han så det må jeg finne meg i, så lenge det ikke skaper problemer for meg. Han kan være litt umoden på å takle følelser og regelen i vår familie er rett og slett at da er jeg "sjefen". Han gamer ikke men kan høre høylytt på sport, om vi flytter sammen tror jeg vi må få noen regler angående lyd, har du snakket med din om gaming/streaming-lydene? Hvilke hobbier har du og får de fysisk og tidsmessig plass hos dere? 

Anonymkode: 342f0...7a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Kjenner jeg både irriterer meg og skjemmes over at samboerens språk, interesser og oppførsel får det til å føles som det er to tenåringsgutter jeg har i hus..

Vi er begge i starten av 30årene, men er oppvokst ekstremt ulikt - han bodde hjemme til i 20årene, har alltid hatt jevngamle eller yngre venner og vært hovedsaklig opptatt av gaming. Jeg ble mor i tenårene, vokste opp raskt og har stort sett bare hatt eldre venner.

Nå venter vi vårt første barn sammen, så hormonene får nok alt til å føles enda verre, men i flere år har irritasjonen fått vokse og jeg savner ofte å føle at vi er to voksne i huset. Bare ordet "voksen" liker han ikke og hans hovedmål hver dag er å ha det gøy. Det er oftest synonymt med å game, og gjerne multitaske med å se på streaming med andre som gamer samtidig. Jeg føler meg som ei 80år gammel dame når han snakker om at ting er "random" og generelt bruker samme ord og utrykk som sønnen min. Jeg blir fysisk kvalm om jeg hører han si "lol".

Jeg skjønner at jeg er prippen og snål, men jeg kan ikke noe for det. Selv elsker jeg bøker, filosofi og dele dype samtaler - det blir ikke mye av det for å si det sånn. Selvfølgelig kan jeg bare la han holde på med sitt og jeg med mitt, men jeg merker jeg ser ned på han når jeg må skru opp lyden for å forsøke å få med meg nyhetene - om reelle ting som skjer i den virkelige verden, fordi noen skriker som det sto om liv om hvor "hype" noe er på en eller annen stream, samtidig som karakterene på spillet han selv spiller krangler om oppmerksomheten.

Er det noen som har opplevd noe lignende? At man kjenner at man er så forskjellige at det faktisk blir skikkelig frustrerende? Å savne at man faktisk føler at man har en mann i huset?

De andre mennene jeg kjenner i 30åra opplever jeg at er mer opptatt av hus, bil, jobb, familien og mer "reelle" ting der de faktisk kan utgjøre en forskjell, selv de som liker å spille litt i blant. Men mulig jeg tror feil og at de egentlig er forvokste tenåringer alle sammen 🙃

Jeg spiller gjerne litt selv også, så det er ikke den hobbyen i seg selv som er problemet, det blir bare hele pakka, hvor altoppslukende og personlighetsdefinerende det blir som jeg synes er så turn off.

Anonymkode: 06801...113

Kjenner meg igjen TS. Jeg begynte også å se litt ned på mannen, følte at jeg var den eneste voksne, han ville bare ha det gøy, fikk nærmest angst av å snakke om det som foregår i den virkelige verden. Han er lite oppdatert, og samtalene våre er platoniske. 
 

Vi står midt i en skilsmisse nå.

Anonymkode: 839c0...8f4

[AnonymBruker]

Så forskjellig er bare å slå opp 

Anonymkode: 89c36...ed2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Å like å ha det gøy er jo bra så lenge man også går på jobb, vasker huset og lager middag hver dag. Jeg sier også ordet "random" selv om jeg er middelaldrende. "Lol" synes jeg er teit. 

Det er ting mannen min gjør som jeg synes er rart, både av voksenting og litt mer barnlige ting. Men det er jo han så det må jeg finne meg i, så lenge det ikke skaper problemer for meg. Han kan være litt umoden på å takle følelser og regelen i vår familie er rett og slett at da er jeg "sjefen". Han gamer ikke men kan høre høylytt på sport, om vi flytter sammen tror jeg vi må få noen regler angående lyd, har du snakket med din om gaming/streaming-lydene? Hvilke hobbier har du og får de fysisk og tidsmessig plass hos dere? 

Anonymkode: 342f0...7a6

Enig i det - er for å ha det gøy, men tror ikke det hadde vært det jeg tok opp som det viktigste som meg for person når det er snakk om verdier i livet, det er der jeg kan bli litt skremt i blant. Når det virker som alt annet nedprioriteres, fordi det å spille er mer moro. 

Jeg sier i fra om det blir for mye lyd, og han tenker på det i noen minutter før han glemmer det og blir like høylydt igjen - spesielt ille er det om han drikker og spiller med venner, da blir det mye rop og veldig høylydt latter. Fint at han har det gøy altså, det er bare så synd at det er på en måte som går meg fullstendig på nervene. 

For meg blir det vanskelig å tenke på hobbyer og hva jeg vil gjøre, når jeg føler jeg er den eneste voksne i huset som da burde prioritere oppgaver rundt huset og å få ting gjort - kunne jo droppa det jeg også, men dessverre er det jo også mest meg som plages av at det lukter dritt av søpla og at det ligger ting på gulvet, så da blir det jeg som ordner det opp da det gir en så ekkel følelse å gi oppgaver til både sønnen min og samboer som om jeg var mora til dem begge. 

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Kjenner meg igjen TS. Jeg begynte også å se litt ned på mannen, følte at jeg var den eneste voksne, han ville bare ha det gøy, fikk nærmest angst av å snakke om det som foregår i den virkelige verden. Han er lite oppdatert, og samtalene våre er platoniske. 
 

Vi står midt i en skilsmisse nå.

Anonymkode: 839c0...8f4

På en måte godt å høre at noen kjenner seg igjen - føler meg veldig alene i denne sitasjonen. Håper du får det bedre ♡ 

 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Så forskjellig er bare å slå opp 

Anonymkode: 89c36...ed2

Jeg biter nok sammen og håper en stund til at han vokser opp, siden vi har 7 år sammen og en baby på vei - har ikke stort å tape, selv om jeg ikke har mye håp heller

Anonymkode: 06801...113

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg sier i fra om det blir for mye lyd, og han tenker på det i noen minutter før han glemmer det og blir like høylydt igjen - spesielt ille er det om han drikker og spiller med venner, da blir det mye rop og veldig høylydt latter. Fint at han har det gøy altså, det er bare så synd at det er på en måte som går meg fullstendig på nervene. 

For meg blir det vanskelig å tenke på hobbyer og hva jeg vil gjøre, når jeg føler jeg er den eneste voksne i huset som da burde prioritere oppgaver rundt huset og å få ting gjort - kunne jo droppa det jeg også, men dessverre er det jo også mest meg som plages av at det lukter dritt av søpla og at det ligger ting på gulvet, så da blir det jeg som ordner det opp da det gir en så ekkel følelse å gi oppgaver til både sønnen min og samboer som om jeg var mora til dem begge. 

Anonymkode: 06801...113

Jeg hadde sagt at drikke under spilling kan han gjøre et annet sted enn hjemme. 

Kan dere bruke samboerappen og at begge registrerer hva dere gjør av husarbeid, inkludert jobben med å planlegge? 

Anonymkode: 342f0...7a6

[AnonymousBruker]

Dere virker jo som to motsatte personer på den dårlige måten, altså den måten at dere ikke klarer å kommunisere om å bli enige om hvordan dere vil ha det sammen. Jeg og typen er også vidt forskjellig i personlighet, men våres ulikheter går likevel i sammen fordi vi er åpne på det, kommuniserer og sier det rett ut hvis noe plager oss. I tillegg har vi like holdninger om ting, og klarer å sette ord på det som evt er vanskelig. Det det dog krever er åpenhet og tillit. Det at du skriver om han på den måten virker ikke akkurat som et lovende forhold...

Det som også mine erfaringer bygger på er krangler og uenigheter, men som deretter har gjort at vi finner ut av ting. Cluet er bare å holde sammen etter sånne konflikter, fordi det er nettopp det som også bringer noen sammen. Så hvis du vil beholde han, må dere begge begynne å JOBBE for det, et forhold kan ikke tas for gitt. Ingenting er gratis...

Og typen min er forresten også en skikkelig unge når det kommer til enkelte ting, men når jeg faktisk SIER DET TIL HAN, blir vi bare sammen enige om at det er den han er som person. Han har en barnslig og skikkelig rotete side av seg, men også potensiale og lyst til å bli "mann". Så hvis det er noe du mener om han, burde dere ha nok trygghet til å kunne si sånt rett ut. Fordi ellers er liten tillit og tro veldig "brudd-materiale/utløsere".

[KallePils]

Mye mer voksent å drive og få barn med menn du ikke vil ha.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.6.2023 den 8.49):

Jeg hadde sagt at drikke under spilling kan han gjøre et annet sted enn hjemme. 

Kan dere bruke samboerappen og at begge registrerer hva dere gjør av husarbeid, inkludert jobben med å planlegge? 

Anonymkode: 342f0...7a6

Har ikke hørt om den appen, men det kan jo være lurt. Akkurat nå er jeg jo som nevnt gravid, så rent praktisk gjør han nok minst like mye som meg når jeg er i dårlig form, det er bare så slitsomt å alltid måtte mase om alt. Føler meg som en mamma som delegerer og må krangle fordi det er "online og ikke kan pauses". 

Har forsøkt å be om litt selvregulering på det, for det blir litt mye når hobbyen er førstepri fra morgen til kveld.. 

AnonymousBruker skrev (11 timer siden):

Dere virker jo som to motsatte personer på den dårlige måten, altså den måten at dere ikke klarer å kommunisere om å bli enige om hvordan dere vil ha det sammen. Jeg og typen er også vidt forskjellig i personlighet, men våres ulikheter går likevel i sammen fordi vi er åpne på det, kommuniserer og sier det rett ut hvis noe plager oss. I tillegg har vi like holdninger om ting, og klarer å sette ord på det som evt er vanskelig. Det det dog krever er åpenhet og tillit. Det at du skriver om han på den måten virker ikke akkurat som et lovende forhold...

Det som også mine erfaringer bygger på er krangler og uenigheter, men som deretter har gjort at vi finner ut av ting. Cluet er bare å holde sammen etter sånne konflikter, fordi det er nettopp det som også bringer noen sammen. Så hvis du vil beholde han, må dere begge begynne å JOBBE for det, et forhold kan ikke tas for gitt. Ingenting er gratis...

Og typen min er forresten også en skikkelig unge når det kommer til enkelte ting, men når jeg faktisk SIER DET TIL HAN, blir vi bare sammen enige om at det er den han er som person. Han har en barnslig og skikkelig rotete side av seg, men også potensiale og lyst til å bli "mann". Så hvis det er noe du mener om han, burde dere ha nok trygghet til å kunne si sånt rett ut. Fordi ellers er liten tillit og tro veldig "brudd-materiale/utløsere".

Jeg sier det til han, absolutt. Vi har hatt noen gode samtaler om det de siste dagene, heldigvis. Når ting blir mer "smått" i hans øyne, som at om han "må gjøre det igjen når han gjorde det i går og dagen før også", blir han lett defensiv, men når han får det mer presentert som en helhet virker det som det syker inn og han sier selv det er ting han vil jobbe med. Jeg har jo masse jeg jobber med for å bli en bedre partner for han, og det er vi begge tydelige på at jeg gjør, så da ønsker jeg meg egntlig bare det samme tilbake. Så vi dkal nok fortsette å kommunisere om det, og se hvor det bærer inn i det nye kapittelet med småbarn, der vi blir nødt til å omstille oss en del begge to. 

 

KallePils skrev (1 time siden):

Mye mer voksent å drive og få barn med menn du ikke vil ha.

Drive å få barn med menn jeg ikke vil ha? Vi har jo ikke vært sammen i 7 år fordi jeg ikke vil ha han.  Mannen vil jeg ha, men det betyr ikke at oppførselen hans for tiden ikke kan få meg til å lure på om jeg hadde hatt det enklere uten i blant. Vi er jo tross alt mennesker i konstant utvikling og påvirker jo folk rundt oss, på godt og vondt, med valgene vi tar daglig. 

Anonymkode: 06801...113

[AnonymBruker]

AnonymousBruker skrev (12 timer siden):

Han har en barnslig og skikkelig rotete side av seg, men også potensiale og lyst til å bli "mann". Så hvis det er noe du mener om han, burde dere ha nok trygghet til å kunne si sånt rett ut. Fordi ellers er liten tillit og tro veldig "brudd-materiale/utløsere".

Aldri bli sammen med noens potensiale, folk har potensiale til alt mulig,  betyr ikke at de noen gang kommer dit. 

Anonymkode: b6cea...a7d

[Gjest Sprite]

Jeg stiller meg spørsmål hvorfor du valgte å bli sammen med OG FÅ BARN MED denne nannen som du misliker såpass ?

[tøydokka]

Jeg kunne akseptert litt gaming og barnslig oppførsel så lenge mannen gikk på jobb, og tok sin del av husarbeid og barn når den tiden kommer. Du skriver ikke noe om jobben hans eller hva han bidrar med hjemme. Så man får litt inntrykk av en nav-slask som bare sitter og gamer, og det er jo ikke sikkert det er tilfellet. 

[AnonymBruker]

Sprite skrev (10 minutter siden):

Jeg stiller meg spørsmål hvorfor du valgte å bli sammen med OG FÅ BARN MED denne nannen som du misliker såpass ?

Det er 7 år siden vi ble sammen, og dette er ikke slik han alltid har vært - hadde det vært det, så hadde vi nok ikke blitt sammen. Misliker ikke mannen, bare en del av oppførselen og valgene han tar.

 

tøydokka skrev (11 minutter siden):

Jeg kunne akseptert litt gaming og barnslig oppførsel så lenge mannen gikk på jobb, og tok sin del av husarbeid og barn når den tiden kommer. Du skriver ikke noe om jobben hans eller hva han bidrar med hjemme. Så man får litt inntrykk av en nav-slask som bare sitter og gamer, og det er jo ikke sikkert det er tilfellet. 

Slik tenker jeg også - han har jo alltid likt å spille, men jeg har ikke opplevd det som så altoppslukende tidligere. Han har en god kontor-jbb, så ingen nav-slask. Jeg kjenner nok mest bare på den biten at jeg håper vi begge ønsker oss i samme retning, ikke at han beveger seg mer og mer mot der han var når han var 16, mens jeg blir den eneste som bryr seg om hus, barn, ansvar og familien til slutt. Lurer litt på om han dras litt mot ungdomsårene som en fryktrespons på graviditeten - at det blir hans måte å holde litt fast i tryggheten sin på.. 

Anonymkode: 06801...113

[tøydokka]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

 

 

Drive å få barn med menn jeg ikke vil ha? Vi har jo ikke vært sammen i 7 år fordi jeg ikke vil ha han.  Mannen vil jeg ha, men det betyr ikke at oppførselen hans for tiden ikke kan få meg til å lure på om jeg hadde hatt det enklere uten i blant. Vi er jo tross alt mennesker i konstant utvikling og påvirker jo folk rundt oss, på godt og vondt, med valgene vi tar daglig. 

Anonymkode: 06801...113

Men det høres jo ut som du tror at mannen plutselig skal forandre seg bare pga at du ble gravid. Joda, noen menn gjør faktisk det når de blir far. I de tilfellene jeg har sett har det vært menn som blir skilt/samlivsbrudd og de må ta sin del med samvær. Når de plutselig mister hushjelpen sin må de steppe opp. Så er det de som har dumme koner som gjør alt og lar de sitte og runke foran dataen mens hun ordner middag, leksehjelp, husarbeid pluss at hun jobber fulltid. 

[AnonymBruker]

tøydokka skrev (4 minutter siden):

Men det høres jo ut som du tror at mannen plutselig skal forandre seg bare pga at du ble gravid. Joda, noen menn gjør faktisk det når de blir far. I de tilfellene jeg har sett har det vært menn som blir skilt/samlivsbrudd og de må ta sin del med samvær. Når de plutselig mister hushjelpen sin må de steppe opp. Så er det de som har dumme koner som gjør alt og lar de sitte og runke foran dataen mens hun ordner middag, leksehjelp, husarbeid pluss at hun jobber fulltid. 

Det er vel mer det at jeg synes han har forandret set til det verre etter jeg ble gravid og at det, naturlig nok, oppleves litt sterkere for min del innenfor en så stor endring i livet som den vi står fremfor. Tidligere har vi begge vært enige om at vi begge setter pris på hverandres vilje til å hele tiden ønske å bli bedre for hverandre og oss selv - utvikle oss i en god retning og være gode forbilder, og nå føler jeg meg mer alene om det. Har i alle fall hjulpet mye å se at noen her inne har opplevd lignende 

Anonymkode: 06801...113

[AnonymBruker]

https://www.abcnyheter.no/hus-hjem-og-hage/2022/01/06/195815341/samboer-appen-avslorer-hvem-gjor-mest-husarbeid

Anonymkode: 342f0...7a6

[AnonymBruker]

 

Anonymkode: 342f0...7a6