Føler meg ensom blant vennene mine..?

[AnonymBruker]

Jeg er en jente på 23 år som føler meg ensom, trist og lei meg når jeg er med vennene mine.. Klarer ikke forstå hvorfor jeg skal føle det sånn, jeg burde jo heller være glad for at jeg har venner. Beklager hvis jeg fremstår utakknemlig  Men jeg sliter med å forstå hvorfor jeg skal få den følelsen av å være rundt vennene mine når det egentlig tidligere har vært noe som har gjort meg godt. I dag droppet jeg å bli med på fest fordi jeg heller ville være alene, og merket at det fikk meg til å føle meg så mye bedre. Har brukt litt tid på å forstå hva følelsen jeg får egentlig er, men har nå skjønt at det er ensomhet.. Er så rart at jeg skal få den følelsen når jeg er blant vennene mine, men ikke når jeg faktisk er alene. Noen tanker om hva det kan komme av? Har ikke den følelsen når jeg er med kjæresten min eller familie, er bare når jeg er med vennene mine.. 

Anonymkode: c1790...202

[AnonymBruker]

Kan legge til at følelsen ikke forsvant helt da jeg var alene i kveld, det er en tomhetsfølelse der på en måte. Men det var akkurat som at det lettet litt, og jeg var glad for at jeg ikke dro. Etter at jeg har vært med vennene mine (kanskje det siste året) har jeg følt meg så trist og nedstemt.

Anonymkode: c1790...202

[AnonymBruker]

Høres ut som du kanskje har feil venner eller at dere har vokst i fra hverandre. Hva har dere felles og hvordan snakker dere sammen?

Anonymkode: 4bf2b...05d

[AnonymBruker]

Jeg føler det slik med den ene vennegjengen min men ikke den andre vennegjengen min. Man har ulike interesser,  vokst fra hverandre, lever ulike liv. 

Anonymkode: 0e22f...d05

[AnonymBruker]

Ensomhet er en følelse som er inni deg. Kanskje er ikke vennene dine full match for deg og at du derfor føler deg ensom.

Anonymkode: b5027...4b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Høres ut som du kanskje har feil venner eller at dere har vokst i fra hverandre. Hva har dere felles og hvordan snakker dere sammen?

Anonymkode: 4bf2b...05d

Fikk ikke sove i natt fordi jeg tenkte så mye på det, og da tenkte jeg mye på disse spørsmålene du nå stiller. Tar nå en mastergrad i ernæring og brenner veldig for dette temaet. Hvis jeg deler noe av det jeg har lært på studiet eller funnene jeg har avdekket i masterprosjektet mitt, føler jeg at jeg får null respons. Har forståelse for at dette temaet ikke er noe alle interesserer seg for, men jeg prøver å høre med dem hvordan det går på jobb, studier osv., men føler at jeg ikke får noen genuine spørsmål tilbake. Det går liksom aldri i dybden på noe. Etter at jeg begynte å studere ernæring kan man jo kanskje si at jeg har fått en litt ny livsstil - har blitt opptatt av å spise sunt, mest mulig rent og trene jevnlig fordi jeg merker at det gjør meg godt. Jeg har gått fra å være litt overvektig til å endelig føle at jeg har funnet ut hva som funker for meg. Har blitt mindre glad i å ta meg en fest selv om det selvfølgelig er gøy innimellom, men ja jeg føler vel kanskje at de ser på meg som hun som "har blitt så kjedelig". Er hvert fall slik de snakker om alle andre som ikke lenger ønsker å drikke seg dritings hver helg, så må vel nesten anta at de snakker sånn om meg og. 

Og så er det mye sladder og baksnakking. Snakk om andre og andre sin problemer som man ikke har noe med å gjøre. Det er ikke snakk om det fordi man genuint er bekymret eller bryr seg, men mer som meningsløs drittprat bare fordi.. Må jo anta at jeg er et samtaleemne når jeg ikke er til stede, og det får meg til å føle meg utrygg.

Glemte å si i hovedinnlegget at jeg har fått en ny venninne på studiet som ikke får meg til å føle meg som de andre vennene mine. Vi deler synspunkter og tanker om ting, selv om vi naturligvis også er ulike på enkelte områder vi og. Jeg vet ikke om jeg forventer for mye jeg, eller hva som egentlig er greia, men hun gir meg hvert fall en god følelse når jeg er rundt henne.

Hvis jeg kutter ut denne vennegjengen sitter jeg jo ikke igjen med så mye, og det vil nok være en kjip følelse det og. Jeg vet ikke hva som er verst jeg. merker denne situasjonen tærer veldig på hvert fall  

Anonymkode: c1790...202

[AnonymBruker]

Klarer du å vere deg sjølv blant vennene dine, TS? 

Anonymkode: a1fd5...fb1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Klarer du å vere deg sjølv blant vennene dine, TS? 

Anonymkode: a1fd5...fb1

Synes det er litt vanskelig å svare på. Jeg tror jeg klarer det, men ikke uten at jeg blir dømt om det gir mening? Fordi jeg føler at jeg kanskje skiller meg litt ut eller tenker litt annerledes. Og så er jeg jo ikke åpen om de innerste tankene mine lenger, fordi jeg kanskje føler at det ikke er trygt eller får forståelse hos dem. 

Noen ganger har jeg kommet hjem til kjæresten min og grått fordi jeg føler at jeg har blitt revet med når det kommer til baksnakking av andre og temaer jeg har vært med på å snakke om, og så har jeg angret på det i ettertid og grått fordi jeg ikke klarte å innse det da og vært skuffet over meg selv..

Anonymkode: c1790...202

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg føler det slik med den ene vennegjengen min men ikke den andre vennegjengen min. Man har ulike interesser,  vokst fra hverandre, lever ulike liv. 

Anonymkode: 0e22f...d05

Kan du fortelle litt mer om dette? Møter du fremdeles den vennegjengen der du føler på disse tingene? Hvem er den andre venngjengen? <3 

Anonymkode: c1790...202

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Fikk ikke sove i natt fordi jeg tenkte så mye på det, og da tenkte jeg mye på disse spørsmålene du nå stiller. Tar nå en mastergrad i ernæring og brenner veldig for dette temaet. Hvis jeg deler noe av det jeg har lært på studiet eller funnene jeg har avdekket i masterprosjektet mitt, føler jeg at jeg får null respons. Har forståelse for at dette temaet ikke er noe alle interesserer seg for, men jeg prøver å høre med dem hvordan det går på jobb, studier osv., men føler at jeg ikke får noen genuine spørsmål tilbake. Det går liksom aldri i dybden på noe. Etter at jeg begynte å studere ernæring kan man jo kanskje si at jeg har fått en litt ny livsstil - har blitt opptatt av å spise sunt, mest mulig rent og trene jevnlig fordi jeg merker at det gjør meg godt. Jeg har gått fra å være litt overvektig til å endelig føle at jeg har funnet ut hva som funker for meg. Har blitt mindre glad i å ta meg en fest selv om det selvfølgelig er gøy innimellom, men ja jeg føler vel kanskje at de ser på meg som hun som "har blitt så kjedelig". Er hvert fall slik de snakker om alle andre som ikke lenger ønsker å drikke seg dritings hver helg, så må vel nesten anta at de snakker sånn om meg og. 

Og så er det mye sladder og baksnakking. Snakk om andre og andre sin problemer som man ikke har noe med å gjøre. Det er ikke snakk om det fordi man genuint er bekymret eller bryr seg, men mer som meningsløs drittprat bare fordi.. Må jo anta at jeg er et samtaleemne når jeg ikke er til stede, og det får meg til å føle meg utrygg.

Glemte å si i hovedinnlegget at jeg har fått en ny venninne på studiet som ikke får meg til å føle meg som de andre vennene mine. Vi deler synspunkter og tanker om ting, selv om vi naturligvis også er ulike på enkelte områder vi og. Jeg vet ikke om jeg forventer for mye jeg, eller hva som egentlig er greia, men hun gir meg hvert fall en god følelse når jeg er rundt henne.

Hvis jeg kutter ut denne vennegjengen sitter jeg jo ikke igjen med så mye, og det vil nok være en kjip følelse det og. Jeg vet ikke hva som er verst jeg. merker denne situasjonen tærer veldig på hvert fall  

Anonymkode: c1790...202

Det du skriver som jeg har uthevet vitner for meg bare om at dette ikke er nære og gode venner. Venner baksnakker ikke hverandre og skal ikke gjøre hverandre utrygge. Det skal ikke være noe man bekymrer seg for i det hele tatt, hvis man gjør det så er de ikke gode venner. Og selv om man kanskje har ulike studier og jobber spør man da genuint hvordan det går og gleder seg på venners vegne når de gjør det bra.

Jeg ville faktisk faset ut disse folka om jeg var deg. Har du egentlig så mye å tape? Er det verdt å opprettholde vennskap med noen som gjør at du sitter igjen med en dårlig følelse og tærer på deg?  Satse heller på å bygge opp vennskapet med studievenninnen. Og når du kommer ut i arbeidslivet kommer du til å treffe nye folk da også. 

Anonymkode: 4bf2b...05d

[makkarella]

Det virker på det du skriver som du er ganske bekymret for at de baksnakker deg, syns du er teit osv. Sånt er det jo innmari slitsomt å gå rundt og tenke på. Jeg tror også (selv om du ikke skriver noe særlig om det) at du egentlig syns de er minst like teite? Teit er nok feil ord, men at du ikke trives så godt med de aktivitetene, altså festene og baksnakkingen, som de inviterer til?

 

Hvis jeg skal komme med et råd, så er det ikke å droppe dem i betydningen "slå opp" eller lage noe oppstyr rundt det, men å heller rette ditt eget fokus på andre folk. Du har fått ei ny venninne som du trives med, flott! Pass på at du inviterer henne på ting neste gang du vil henge med noen, eller at det er henne du sender den morsomme memen til når du sitter i sofaen, ikke den gamle gjengen.

 

Og så kan du jo se om du kan utvide litt? Dere er sikkert en gjeng som går master sammen, bli med på alle aktiviteter av typen felles lunsj eller fredagskake eller hva enn. Bli med neste gang kjæresten sin gjeng inviterer deg med. Prøv å finne flere folk du ikke føler deg ensom sammen med, sånn at det ikke føles som et tap når de dårlige vennene forsvinner.

 

Kanskje får du fortsatt en invitasjon innimellom fra gamlegjengen, og kanskje er det hyggelig å bli med en gang i blant, men kanskje er det også helt ok å bare la dette vokse fra hverandre på naturlig måte?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Kan legge til at følelsen ikke forsvant helt da jeg var alene i kveld, det er en tomhetsfølelse der på en måte. Men det var akkurat som at det lettet litt, og jeg var glad for at jeg ikke dro. Etter at jeg har vært med vennene mine (kanskje det siste året) har jeg følt meg så trist og nedstemt.

Anonymkode: c1790...202

Klarer du ikke sette fingeren på hvorfor? 
 

Har de en positiv innstilling til hverandre/deg? 

Anonymkode: 13c30...4c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Det du skriver som jeg har uthevet vitner for meg bare om at dette ikke er nære og gode venner. Venner baksnakker ikke hverandre og skal ikke gjøre hverandre utrygge. Det skal ikke være noe man bekymrer seg for i det hele tatt, hvis man gjør det så er de ikke gode venner. Og selv om man kanskje har ulike studier og jobber spør man da genuint hvordan det går og gleder seg på venners vegne når de gjør det bra.

Jeg ville faktisk faset ut disse folka om jeg var deg. Har du egentlig så mye å tape? Er det verdt å opprettholde vennskap med noen som gjør at du sitter igjen med en dårlig følelse og tærer på deg?  Satse heller på å bygge opp vennskapet med studievenninnen. Og når du kommer ut i arbeidslivet kommer du til å treffe nye folk da også. 

Anonymkode: 4bf2b...05d

Du har nok rett, jeg har nok ikke så mye å tape. Nå føler jeg meg jo ensom og alene selv når jeg er med dem, så ensom vil jeg jo føle meg uansett.. Synes det nok bare er sårt og vanskelig fordi vi har vært venninner siden barneskolen, men det føles jo faktisk som vi har vokst fra hverandre nå.. Eller at jeg har blitt mer oppmerksom på hvordan ting egentlig er, mens jeg tidligere ikke tenkte så mye over det.

Anonymkode: c1790...202

[AnonymBruker]

makkarella skrev (12 timer siden):

Det virker på det du skriver som du er ganske bekymret for at de baksnakker deg, syns du er teit osv. Sånt er det jo innmari slitsomt å gå rundt og tenke på. Jeg tror også (selv om du ikke skriver noe særlig om det) at du egentlig syns de er minst like teite? Teit er nok feil ord, men at du ikke trives så godt med de aktivitetene, altså festene og baksnakkingen, som de inviterer til?

 

Hvis jeg skal komme med et råd, så er det ikke å droppe dem i betydningen "slå opp" eller lage noe oppstyr rundt det, men å heller rette ditt eget fokus på andre folk. Du har fått ei ny venninne som du trives med, flott! Pass på at du inviterer henne på ting neste gang du vil henge med noen, eller at det er henne du sender den morsomme memen til når du sitter i sofaen, ikke den gamle gjengen.

 

Og så kan du jo se om du kan utvide litt? Dere er sikkert en gjeng som går master sammen, bli med på alle aktiviteter av typen felles lunsj eller fredagskake eller hva enn. Bli med neste gang kjæresten sin gjeng inviterer deg med. Prøv å finne flere folk du ikke føler deg ensom sammen med, sånn at det ikke føles som et tap når de dårlige vennene forsvinner.

 

Kanskje får du fortsatt en invitasjon innimellom fra gamlegjengen, og kanskje er det hyggelig å bli med en gang i blant, men kanskje er det også helt ok å bare la dette vokse fra hverandre på naturlig måte?

Tusen takk, synes det er veldig fint av dere å komme med råd Jeg er nok litt rådvill ref det jeg skrev over at dette er venninner fra barneskolen, noe som gjør det litt sårt - og at jeg ikke har så mange andre. Har jo alltid vært vant til å bli invitert på ting og at jeg har muligheten hvis jeg ønsker. Men jeg trenger jo ikke droppe det helt, men bare flytte litt fokus som dere sier. Tror en av grunnene til at jeg ikke har fått så mange nye venner hittil på studiet er fordi jeg har fokusert for mye på den gamle vennegjengen fordi det alltid har vært sånn. Er litt introvert tror jeg, så har begrenset med energi når studiet, trening osv krever sitt. Så det er nok på tide at jeg begynner å utvide horisonten min litt. 

Og du har rett i at jeg ikke trives så godt med festene og baksnakkingen lenger. Vil gjerne være sosial og dra ut å gjøre ting, men den delen med alkohol og sene kvelden føler jeg meg litt ferdig med. Og hvis jeg skal gjøre det, ønsker jeg at det skal være med mennesker som gir meg glede og energi, ikke mennesker som får meg til å føle meg tom og nedstemt. 

Da jeg skrev innlegget lurte jeg på hva som var galt med meg, men kanskje det ikke er noe galt med meg, men at vi bare ikke passer så godt sammen lenger.

Anonymkode: c1790...202

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Klarer du ikke sette fingeren på hvorfor? 
 

Har de en positiv innstilling til hverandre/deg? 

Anonymkode: 13c30...4c2

Svarte litt på dette lenger opp, og det tror jeg kan forklare hvorfor. De inkluderer og er greie sånn sett, men i det siste har det bare gått mer og mer opp for meg at jeg føler at de kanskje ikke genuint bryr seg om meg på den måten som jeg skulle ønske man gjorde i et vennskap. Føler meg kanskje ikke helt sett eller forstått? Synes det er utrolig vanskelig å forklare. Føler jeg er for ung til å vite hvordan det skal være også.. Det eneste jeg vet er at sammenkomstene har gitt meg en dårlig følelse i ett år nå. 

Anonymkode: c1790...202

[AnonymBruker]

Jeg var i en sånn gruppe venner. De har jeg forlatt. Var godt å kun forholde meg til venner som virkelig bryr seg om meg. Opplevde tomhet som deg. Det var baksnakking som det fort blir i større jentegjenger. For min del var det morsomme å ha inntil livet ble vanskelig. Da var det ikke mange som støttet opp. 

Anonymkode: f1a8d...8c7