Elendig kjemi med psykolog

[AnonymBruker]

Jeg har veldig dårlig kjemi med psykologen jeg har for tiden. Begynte hos han rett før jul, hvor jeg var i en ganske dyp men ikke alvorlig (ikke suicidal) depresjon etter å ha fått barn nr 2 nesten 1 år tidligere. Har vært innom DPS før pga depresjon, og også fått en ADHD-diagnose som forble ubehandlet etter diagnosen ble satt. Har altså hatt ett par psykologer før, men aldri hatt så dårlig kjemi som nå. Han er ikke en dårlig person og han oppfører seg helt sikkert profesjonelt og riktig, men hans væremåte treffer ikke meg. Jeg føler han misforstår essensen i det meste jeg forteller og ikke får helt grep om det som er viktig for meg. Han ønsker å fokusere på områder som for meg er mer symptomdempende, fremfor å ta tak i rota. Jeg prøver å styre han tilbake, men jeg er så konfliktsky og tørr ikke si det rett ut. Han er ikke norsk, så ofte blir jeg avbrutt fordi han ikke forstår adjektiver jeg bruker, og flyten min avbrytes dermed og jeg faller ut. Han er ganske ung og barnløs, og det er tydelig at han dermed mangler noen viktige erfaringer på området jeg prøver å formidle rundt. 

Jeg kan være vanskelig å forstå, jeg kan gå rundt grøten for mye og jeg kan slite veldig med å finne de riktige ordene og beskrivelsene. Jeg savner noen som spør mer rundt det jeg beskriver og drar ut nøkkelpoeng for å finne det jeg egentlig skal frem til. Jeg føler meg ikke trygg og komfortabel i rommet, og føler meg ofte verre når jeg drar - for jeg føler jeg har lagt ut om mye privat til en fremmed person, omtrent. 

Tok det opp med fastlegen min for en stund siden, som jeg har god kjemi med og føler meg trygg på, som var avvisende til at jeg burde gjøre noe. Han sa noe som at det er de relasjonene man jobber mest med, som man vinner mest på. Men jeg føler ikke vi har rikket oss noen vei ift kjemi og relasjon, og jeg kjenner jeg er på nippet til å avslutte hele behandlingen for å slippe unna. Men jeg føler meg ikke bra, og jeg vil ha hjelp! 

Noen so har erfaring med å bytte psykolog innenfor DPS? Privat er altså ikke noen mulighet her. Da må jeg reise to-tre timer hver vei, og vedkommende er en gammel kjenning av familien så det er fullstendig uaktuelt. 

Anonymkode: cc822...a46

[AnonymBruker]

Kanskje du argumentere med at der er språkproblemer som gjør kommunikasjonen vanskelig? Det burde jo være rimelig tungveiende.

Anonymkode: ca02b...a3c

[Rotemor]

Har du snakket med psykologen om det? Jeg ville startet der. Forklar følelsene, ikke kall det «dårlig kjemi» for det er så vagt og virker litt angripende.

Beslriv med ord.

[AnonymBruker]

Rotemor skrev (På 23.6.2023 den 11.52):

Har du snakket med psykologen om det? Jeg ville startet der. Forklar følelsene, ikke kall det «dårlig kjemi» for det er så vagt og virker litt angripende.

Beslriv med ord.

Nei, det er veldig vanskelig for meg å ta opp ting med mennesker det gjelder. Enda verre når menneskene nesten med vilje misforstår meg fra før. Jeg vil ende opp med å gi etter, jatte med og late som alt er bedre etter den samtalen. 

Anonymkode: cc822...a46

[Arya2000]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei, det er veldig vanskelig for meg å ta opp ting med mennesker det gjelder. Enda verre når menneskene nesten med vilje misforstår meg fra før. Jeg vil ende opp med å gi etter, jatte med og late som alt er bedre etter den samtalen. 

Anonymkode: cc822...a46

Skjønner deg godt, man havner i pleaser fella. Prøv å få byttet behandler. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.6.2023 den 11.48):

Jeg har veldig dårlig kjemi med psykologen jeg har for tiden. Begynte hos han rett før jul, hvor jeg var i en ganske dyp men ikke alvorlig (ikke suicidal) depresjon etter å ha fått barn nr 2 nesten 1 år tidligere. Har vært innom DPS før pga depresjon, og også fått en ADHD-diagnose som forble ubehandlet etter diagnosen ble satt. Har altså hatt ett par psykologer før, men aldri hatt så dårlig kjemi som nå. Han er ikke en dårlig person og han oppfører seg helt sikkert profesjonelt og riktig, men hans væremåte treffer ikke meg. Jeg føler han misforstår essensen i det meste jeg forteller og ikke får helt grep om det som er viktig for meg. Han ønsker å fokusere på områder som for meg er mer symptomdempende, fremfor å ta tak i rota. Jeg prøver å styre han tilbake, men jeg er så konfliktsky og tørr ikke si det rett ut. Han er ikke norsk, så ofte blir jeg avbrutt fordi han ikke forstår adjektiver jeg bruker, og flyten min avbrytes dermed og jeg faller ut. Han er ganske ung og barnløs, og det er tydelig at han dermed mangler noen viktige erfaringer på området jeg prøver å formidle rundt. 

Jeg kan være vanskelig å forstå, jeg kan gå rundt grøten for mye og jeg kan slite veldig med å finne de riktige ordene og beskrivelsene. Jeg savner noen som spør mer rundt det jeg beskriver og drar ut nøkkelpoeng for å finne det jeg egentlig skal frem til. Jeg føler meg ikke trygg og komfortabel i rommet, og føler meg ofte verre når jeg drar - for jeg føler jeg har lagt ut om mye privat til en fremmed person, omtrent. 

Tok det opp med fastlegen min for en stund siden, som jeg har god kjemi med og føler meg trygg på, som var avvisende til at jeg burde gjøre noe. Han sa noe som at det er de relasjonene man jobber mest med, som man vinner mest på. Men jeg føler ikke vi har rikket oss noen vei ift kjemi og relasjon, og jeg kjenner jeg er på nippet til å avslutte hele behandlingen for å slippe unna. Men jeg føler meg ikke bra, og jeg vil ha hjelp! 

Noen so har erfaring med å bytte psykolog innenfor DPS? Privat er altså ikke noen mulighet her. Da må jeg reise to-tre timer hver vei, og vedkommende er en gammel kjenning av familien så det er fullstendig uaktuelt. 

Anonymkode: cc822...a46

Om du vil snakke om "rota" til problemet men ikke klarer å formidle det så kan du skrive en lapp. Og konfrontere han. Meningen er jo at du skal utfordre deg selv og lære. Her har du en  person å øve på. Han kan hvertfall ikke forstå deg om du ikke forklarer litt. 

 

Anonymkode: a7c49...d17

[AnonymBruker]

Kanskje føler han på det samme. Jeg ville tatt det opp. God allianse er nr 1 i terapi. Ikke kast bort tiden tid. Prioriter å få tak i god hjelp til deg selv.

Anonymkode: 397ad...d5d

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Nei, det er veldig vanskelig for meg å ta opp ting med mennesker det gjelder. Enda verre når menneskene nesten med vilje misforstår meg fra før. Jeg vil ende opp med å gi etter, jatte med og late som alt er bedre etter den samtalen. 

Anonymkode: cc822...a46

Jeg forstår at det er vanskelig. Det er en veldig sårbar situasjon. Beklager at jeg ikke har bedre råd til deg!

[AnonymBruker]

Livet er for kort til å gå til dårlige behandlere! Mitt råd er å be om et møte med overlegen på avdelingen (de som hånderer spm om diagnostisering og medisinering osv) og ta det opp med vedkommende. For eksempel ring sentralbord DPS og spør hvem som er behandlingsansvarlig på poliklinikken du tilhører og spør om vedkommende kan ringe deg opp ved anledning, så tar du det over telefon. 

Dersom du har en god fastlege så ta det opp der. Evt så har alle DPS-er en sosionom tilgjengelig for alle brukerne sine. Du kan prøve å ta det opp der også hvis ikke noe annet fungerer. Og husk; vær tydelig. Det er ikke uhøflig eller frekt å si på en tydelig måte at "denne behandleren er feil for meg, og jeg får ikke nyttegjort meg av behandlingen når jeg ikke har kjemi med den som skal hjelpe meg". Det er ikke personlig, det er bare fakta.. dette er bare en jobb for de men faktisk LIVET ditt. En behandler som ikke forstår det er ikke mye å samle på.

 

Lykke til!

Anonymkode: 09664...ec6