Hva gjør deres bedre halvdel når dere er i permisjon?

[AnonymBruker]

Tittel sier vel det aller meste. Men hva gjør egentlig deres mann når dere er i permisjon med baby? Her i huset så gjør jeg det aller meste med baby. Jeg elsker barnet mitt, men jeg som alle andre trenger jo litt pause og avlastning av å til. 

Det virker derimot som jeg som mor, er blitt «the default parent» hvis noen har hørt uttrykket før. Jeg som tar baby på natt (sover heldigvis utrolig fint), jeg som er hjemme på dagtid og stort sett jeg som er hjemme på ettermiddag/kveld. 
 

Skal jeg noe eller om jeg har lyst til å reise ut så må jeg jo spørre samboer om han er hjemme og kan ta baby, men problemet er jo at han derimot ikke trenger å spør på samme måte, han bare gjør ting og han har en hobby som tar mye av ettermiddagene hans. 
 

Selv om jeg har permisjon så tar jeg baby sikkert 23 timer i døgnet, takk og lov for at jeg har en enkel baby, men likevel altså. Tenker jo at fra han kommer hjem fra jobb og til baby legger seg så er det like mye hans ansvar for å ta baby. Og da hvis han er opptatt f.eks mandag og torsdag så kan jeg få like mange timer tirsdag og fredag f.eks for meg selv. Men er jo ikke lett når han er opptatt 3-4 ettermiddager i uka i den verste sesongen , og når han først er hjemme så skal han fikse på hus eller i hagen eller mekke på bil eller gjøre ditt eller gjøre datt eller gjemme seg i kjellerstua…

Tenker jeg skal gjøre det samme i min permisjon, så kanskje han får opp øynene for hvordan jeg har hatt det.

Anonymkode: ff3a6...22e

[AnonymBruker]

Hvor gammel er baby? Når jeg hadde full permisjon i begynnelsen og mannen min jobbet: han tok 1 natt på hverdagen og helgene med baby. Han tok alltid baby noen timer etter jobb. I helgene vasket han også. Noen ganger når det var ting å gjøre i huset spurte han meg om jeg ville ta det, eller om jeg ville ta babyen - for han forstod jeg ville ha et avbrekk. Vi hadde hver vår egentid-dag: hans var mandag og min var torsdag hvor vi kunne fritt finne på ting. Ellers bare informerte vi hverandre om at «jeg skal X og Y, den og den dagen» og den andre stilte opp. Men vi hadde snakket mye om dette på forhånd. Det var viktig for meg at vi var nokså likestilte og han kunne bidra, om det var å skifte bleie på natta når jeg hadde babyen, eller at han tok netter med flaske. Det var helt uaktuelt for han også at jeg var den som skulle bli utmattet eller isolert bare fordi jeg hadde permisjon. Han var opptatt av min velvære. Deretter delte vi permisjonen 50/50 fra nokså tidlig av med annenhver dag jobb.

Jeg tenker: Du vil ikke ha det slik. Du skal ikke ha det slik. I morgen sier du til han fx at du kommer til å gå ut en tur alene på mandag ettermiddag, så han og babyen kan være litt alene. Passer det for han? Du skal ikke spørre han om tillatelse. Du skal bare informere hva du ønsker fremover og høre om det passer. Du må ta et tak og ta kontrollen; han gjør som det passer han fordi du lar han, fordi du ikke kommuniserer godt nok hva du trenger. Hvis han sier at det ikke passer fordi et eller annet i huset, da sier du: det kan vente til tirsdag. Hvordan tror du han hadde reagert på det? 

Anonymkode: deee0...412

[AnonymBruker]

Er egentlig bare lei av hele fyren. 

Anonymkode: ff3a6...22e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er egentlig bare lei av hele fyren. 

Anonymkode: ff3a6...22e

Jeg forstår det, men har dere snakket noe om dette i det hele tatt før dere fikk barn eller underveis?  

Anonymkode: deee0...412

[AnonymBruker]

Var en periode hvor baby våknet ganske tidlig og når jeg fortsatt ammet ganske ofte på natt, da spurte jeg hvilken dag i helgen han ville stå opp med baby slik at jeg kunne sove litt lengre, han fikk velge selv om det var lørdag eller søndag. 
 

«Stå opp? Jeg?! Må jeg det?!»

og i neste setning så sier han at jeg må stå opp for meg selv…😑

Anonymkode: ff3a6...22e

[AnonymBruker]

Var en selvfølge at han tok baby med en gang han kom hjem fra jobb. Da fikk jeg tatt en lengre dusj, laget middag til oss, spist med frie hender osv. Han lot meg også alltid sove ut om morningen, siden jeg tok natten alene (samsov og ga pupp gjennom natten). 

Dagene han hadde fri fra jobb, oppfordret han meg til å ta litt alenetid, enten det var snakk om en liten tur ut på butikken, eller møte venn på cafe i en times tid. 

Anonymkode: 377b8...f97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Var en periode hvor baby våknet ganske tidlig og når jeg fortsatt ammet ganske ofte på natt, da spurte jeg hvilken dag i helgen han ville stå opp med baby slik at jeg kunne sove litt lengre, han fikk velge selv om det var lørdag eller søndag. 
 

«Stå opp? Jeg?! Må jeg det?!»

og i neste setning så sier han at jeg må stå opp for meg selv…😑

Anonymkode: ff3a6...22e

Du satte hardt mot hardt, men holdt du det? Valgte han en dag? Leverte du babyen fra deg? Han har nok lært hvis han ikke responderer eller gjør noe, så slipper han unna. Da hadde jeg vekket han, levert babyen til han på lørdag morgen, og gått og lagt meg. 

Anonymkode: deee0...412

[AnonymBruker]

Føles bare som mitt liv er forandret 100%, men han sitt liv er akkurat som før. Forstår selvfølgelig at uansett så kommer det mye arbeid på mor.

Han sa selv at han så dette, og han sin tid kom senere. Men uansett så må jo han forberede seg til sin permisjon som er ganske snart slik at baby og far blir vant til å være sammen i 7-8timer hver dag. Sånn som det er nå så tar han baby kanskje Max 1t om dagen i gjennomsnitt.

Anonymkode: ff3a6...22e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Tittel sier vel det aller meste. Men hva gjør egentlig deres mann når dere er i permisjon med baby? Her i huset så gjør jeg det aller meste med baby. Jeg elsker barnet mitt, men jeg som alle andre trenger jo litt pause og avlastning av å til. 

Det virker derimot som jeg som mor, er blitt «the default parent» hvis noen har hørt uttrykket før. Jeg som tar baby på natt (sover heldigvis utrolig fint), jeg som er hjemme på dagtid og stort sett jeg som er hjemme på ettermiddag/kveld. 
 

Skal jeg noe eller om jeg har lyst til å reise ut så må jeg jo spørre samboer om han er hjemme og kan ta baby, men problemet er jo at han derimot ikke trenger å spør på samme måte, han bare gjør ting og han har en hobby som tar mye av ettermiddagene hans. 
 

Selv om jeg har permisjon så tar jeg baby sikkert 23 timer i døgnet, takk og lov for at jeg har en enkel baby, men likevel altså. Tenker jo at fra han kommer hjem fra jobb og til baby legger seg så er det like mye hans ansvar for å ta baby. Og da hvis han er opptatt f.eks mandag og torsdag så kan jeg få like mange timer tirsdag og fredag f.eks for meg selv. Men er jo ikke lett når han er opptatt 3-4 ettermiddager i uka i den verste sesongen , og når han først er hjemme så skal han fikse på hus eller i hagen eller mekke på bil eller gjøre ditt eller gjøre datt eller gjemme seg i kjellerstua…

Tenker jeg skal gjøre det samme i min permisjon, så kanskje han får opp øynene for hvordan jeg har hatt det.

Anonymkode: ff3a6...22e

Samboer tok ansvar for alt husarbeid. Dvs klesvask, oppvask, lage middag, vaske gulv  osv. Han tok nettene (matet med flaske), og han stod opp om morningen sånn at jeg fikk sove lengst mulig. På kvelden tok han babyen en times tid så jeg fikk gått ut å løpe meg en tur eller gå en tur med venninne. Han kokte flasker, tok bleieskift når han var hjemme og var stort sett hjemme så mye han kunne… Når barnet ble større å vi begynte med leggerutiner tok vi annenhver kveld med legging, og han står enda opp med barnet når han selv har senvakt eller fri sånn at jeg får sove ut. Jeg har større søvnbehov enn han, og han tar derfor morningen når han er hjemme slik at jeg får tatt igjen litt søvn. Han er også flink til å ta med barnet ut på trilleturer , og har gjort det siden fødsel  

Anonymkode: da6ee...e10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Føles bare som mitt liv er forandret 100%, men han sitt liv er akkurat som før. Forstår selvfølgelig at uansett så kommer det mye arbeid på mor.

Han sa selv at han så dette, og han sin tid kom senere. Men uansett så må jo han forberede seg til sin permisjon som er ganske snart slik at baby og far blir vant til å være sammen i 7-8timer hver dag. Sånn som det er nå så tar han baby kanskje Max 1t om dagen i gjennomsnitt.

Anonymkode: ff3a6...22e

Du fortsetter å skrive på historien - men har du prøvd noe av det som er stilt som spørsmål i tråden?  

Anonymkode: deee0...412

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du satte hardt mot hardt, men holdt du det? Valgte han en dag? Leverte du babyen fra deg? Han har nok lært hvis han ikke responderer eller gjør noe, så slipper han unna. Da hadde jeg vekket han, levert babyen til han på lørdag morgen, og gått og lagt meg. 

Anonymkode: deee0...412

Ja gjorde det en annen dag. Røska av han dyna i sinne og la baby ned og gikk og la meg🤣  Tror det handler også mye om at jeg må si ifra og jeg må spørre. Jeg vil gjerne at han skal si. Du vet du hva Kjære, på lørdag tar jeg baby så du kan sove litt lengre, eller, kjære denne uka så har jeg vært mye opptatt, hva med at du tar deg en bytur på lørdag alene og koser deg litt osv. Tror dette gjelder mange forhold og ikke bare angående barn. Men vi damer liker å bli sett og føle oss verdsatt. Hvis vi sier ifra , så føler jeg ihvertfall at jeg maser. Men hadde vært fint hvis han tilbydde seg av fri vilje og ikke bare gjorde ting fordi jeg sa ifra!

Og jeg klager sikkert mye, men han er snill på andre måter, jeg får alltid spise først så holder han baby osv for å nevne noe. 

Anonymkode: ff3a6...22e

[AnonymBruker]

Skjønner deg så godt ts! Min mann gjorde NULL da jeg var i permisjon. Jeg hadde i tillegg fødselsdepresjon og slet ganske hardt med selvmordstanker. Ingen enkel baby heller, mye våken om natten pga reflux og skikkelig morgenfugl, dagen starter et sted mellom 04 og 05. Mannen sov til 10-11 hver lørdag og søndag, han måtte jo hvile ut han som var på jobb hele uken.

Jeg har tryglet og bedt mannen om å være så grei å hjelpe meg, men nei, jeg hadde permisjon og «fri hele tiden» så jeg måtte tåle å bidra litt (ta alt ift baby og husarbeid). Følte meg helt fillete på slutten der, var svimmel og kvalm av diverse mangler de siste par mnd. Vente meg til å dusje hver 7-10 dag og lærte meg å sovne på sekundet så jeg fikk mest mulig ut av de korte soveperiodene til baby.

Jeg er nærmere 40 og har alltid ønsket meg barn, alltid sett for meg hvor koselig det må være å være hjemme i perm med babyen sin. Føler at mannen tok drømmen min og knuste den ved å nekte å hjelpe meg.

Nå har mannen perm og han får igjen med akkurat samme mynt!! Allerede første uken måtte han innrømme at det var overraskende krevende å være hjemme med baby og lurte på om jeg kunne hjelpe med morgener fordi det var så tungt å stå opp 05 hver dag. Nope, nada, nix. «Jeg må jo hvile jeg som er i jobb».

Jeg tror han har skjønt tegningen, og jeg tror faktisk han angrer litt på at han ikke var greiere med meg.

Anonymkode: 9028c...a13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ja gjorde det en annen dag. Røska av han dyna i sinne og la baby ned og gikk og la meg🤣  Tror det handler også mye om at jeg må si ifra og jeg må spørre. Jeg vil gjerne at han skal si. Du vet du hva Kjære, på lørdag tar jeg baby så du kan sove litt lengre, eller, kjære denne uka så har jeg vært mye opptatt, hva med at du tar deg en bytur på lørdag alene og koser deg litt osv. Tror dette gjelder mange forhold og ikke bare angående barn. Men vi damer liker å bli sett og føle oss verdsatt. Hvis vi sier ifra , så føler jeg ihvertfall at jeg maser. Men hadde vært fint hvis han tilbydde seg av fri vilje og ikke bare gjorde ting fordi jeg sa ifra!

Og jeg klager sikkert mye, men han er snill på andre måter, jeg får alltid spise først så holder han baby osv for å nevne noe. 

Anonymkode: ff3a6...22e

Da må du jobbe med å føle at du ikke maser, for det gjør du ikke! - og du må kanskje prøve å bruke mindre energi på hva du skulle ønske; jeg forstår det kjempegodt, som en magisk virvelvind som skjer og alt faller på plass, og du følte deg ivaretatt og verdsatt. Men du ender med å bli mer irritert for du har forventninger han ikke tenker på eller kjenner til i hvert eneste øyeblikk. Har du sagt det så ordrett til han? «Jeg skulle ønske du sa dette til meg i helgene, eller gjorde dette»? Hvor lenge har dere vært sammen? Kjenner dere hverandre godt fra før?

Anonymkode: deee0...412

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Skjønner deg så godt ts! Min mann gjorde NULL da jeg var i permisjon. Jeg hadde i tillegg fødselsdepresjon og slet ganske hardt med selvmordstanker. Ingen enkel baby heller, mye våken om natten pga reflux og skikkelig morgenfugl, dagen starter et sted mellom 04 og 05. Mannen sov til 10-11 hver lørdag og søndag, han måtte jo hvile ut han som var på jobb hele uken.

Jeg har tryglet og bedt mannen om å være så grei å hjelpe meg, men nei, jeg hadde permisjon og «fri hele tiden» så jeg måtte tåle å bidra litt (ta alt ift baby og husarbeid). Følte meg helt fillete på slutten der, var svimmel og kvalm av diverse mangler de siste par mnd. Vente meg til å dusje hver 7-10 dag og lærte meg å sovne på sekundet så jeg fikk mest mulig ut av de korte soveperiodene til baby.

Jeg er nærmere 40 og har alltid ønsket meg barn, alltid sett for meg hvor koselig det må være å være hjemme i perm med babyen sin. Føler at mannen tok drømmen min og knuste den ved å nekte å hjelpe meg.

Nå har mannen perm og han får igjen med akkurat samme mynt!! Allerede første uken måtte han innrømme at det var overraskende krevende å være hjemme med baby og lurte på om jeg kunne hjelpe med morgener fordi det var så tungt å stå opp 05 hver dag. Nope, nada, nix. «Jeg må jo hvile jeg som er i jobb».

Jeg tror han har skjønt tegningen, og jeg tror faktisk han angrer litt på at han ikke var greiere med meg.

Anonymkode: 9028c...a13

Er så dumt at de mannfolka må kjøre oss helt på bristepunktet og vi nærmest må klikke i vinkel før de skjerper seg.

 

Anonymkode: ff3a6...22e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Er så dumt at de mannfolka må kjøre oss helt på bristepunktet og vi nærmest må klikke i vinkel før de skjerper seg.

 

Anonymkode: ff3a6...22e

Jeg klikket i vinkel flere ganger. Har både grått, tryglet og kjeftet. Tilogmed helsepersonell har oppfordret til at han måtte hjelpe meg.

Ingenting bet på.

Han måtte kjenne det på kroppen selv.

Anonymkode: 9028c...a13

[AnonymBruker]

Skjønner ikke at dere gidder å ha det sånn jeg. Men løsningen er kanskje at du rett å slett trekker deg litt tilbake? La han få ordentlig tilknytning til babyen. Bare gi beskjed at ikveld skal jeg ut å gå tur alene, du må være hjemme med babyen i 2 timer. Han må rett å slett få tid alene med barnet, få kontakt med barnet sitt og finne sin måte å gjøre ting på. La han skifte bleie, la han bade og stelle. Han kan legge babyen annenhver kveld f eks. Dere er 2 foreldre, og han skal være pappa like mye som du er mamma. Pass på at du ikke kritiserer måten han gjør ting på, ros han heller når han gjør noe (selvom du kanskje ville gjort ting på en annen måte). 
 

Han må finne ut hva som fungerer best for han når han har ansvaret, det kan hende dere gjør ting på forskjellig måte og det er helt greit. Tar babyen flaske eller ammer du ? Hvis babyen tar flaske så er mating en fin måte å knytte bånd😊 

Anonymkode: da6ee...e10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Skjønner ikke at dere gidder å ha det sånn jeg. Men løsningen er kanskje at du rett å slett trekker deg litt tilbake? La han få ordentlig tilknytning til babyen. Bare gi beskjed at ikveld skal jeg ut å gå tur alene, du må være hjemme med babyen i 2 timer. Han må rett å slett få tid alene med barnet, få kontakt med barnet sitt og finne sin måte å gjøre ting på. La han skifte bleie, la han bade og stelle. Han kan legge babyen annenhver kveld f eks. Dere er 2 foreldre, og han skal være pappa like mye som du er mamma. Pass på at du ikke kritiserer måten han gjør ting på, ros han heller når han gjør noe (selvom du kanskje ville gjort ting på en annen måte). 
 

Han må finne ut hva som fungerer best for han når han har ansvaret, det kan hende dere gjør ting på forskjellig måte og det er helt greit. Tar babyen flaske eller ammer du ? Hvis babyen tar flaske så er mating en fin måte å knytte bånd😊 

Anonymkode: da6ee...e10

Du skriver som om disse mennene har et snev av interesse av å være delaktig.

Om mannen til ts er som min, handler det ikke om å slippe mannen til. Tro meg, min mann har fått tilbud om å gjøre det ene IG det andre, forslag om å løse det sånn eller slik og blitt skrytt opp i skyene de få gangene han gjorde noe som helst.

men han var så sliten fra jobb så han kunne visst ikke delta.

Anonymkode: 9028c...a13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Du skriver som om disse mennene har et snev av interesse av å være delaktig.

Om mannen til ts er som min, handler det ikke om å slippe mannen til. Tro meg, min mann har fått tilbud om å gjøre det ene IG det andre, forslag om å løse det sånn eller slik og blitt skrytt opp i skyene de få gangene han gjorde noe som helst.

men han var så sliten fra jobb så han kunne visst ikke delta.

Anonymkode: 9028c...a13

Å hvorfor gidder dere? Jeg tror mye handler om at man aksepterer mer enn man burde. Problemene starter vel ofte lenge før man får barn, og det blir en vane og forventning som er vanskelig å plutselig snu når babyen har kommet.
 

Her tenker jeg at fvk eller helsestasjonen for felles samtale er lurt. Muligens et COS kurs i tillegg til alenetid med barnet. Man knytter ikke nødvendigvis bånd med barnet sitt på en time eller to, det tar tid. For mødre er det ofte naturlig at vi får et sterkere bånd med en gang, vi har tross alt bært på babyen i 9 mnd før den kom ut, og kjent på alt det innebærer. Det virker som det ofte er forventet at mor skal ta mesteparten av det som har med babyen å gjøre, men jeg tror og mener at hvis man deler på det fra start så blir man bedre kjent med barnet sitt, man knytter sterkere bånd og vil dermed få mer interesse for sitt eget avkom. 
 

Men så har man selvfølgelig noen mannfolk som bare gir fullstendig f. Å da kan man velge å leve sånn, irritere seg over alt far ikke hjelper til med, slite seg selv ut , gjøre alt husarbeid selv osv, eller man kan velge å gå. For mange er det en lettelse å bli alenemor når man er i en sånn situasjon. Da har man bare seg selv og barnet å tenke på, og alle irritasjonsmoment blir borte… 

Jeg tror at hvis man elsker hverandre og respekterer hverandre, så ønsker man at partner skal ha det bra og godt. For meg er det hva man gjør, ikke hva man sier. Når man gir så f at man lar mor slite seg ut og være alene med alle oppgaver og våken netter så viser man bare at man ikke bryr seg verken om babyen eller partner, så HVORFOR gidder man da å holde på? 

Jeg hadde satt hardt mot hardt, skjerp deg eller pakk sakene dine å kom deg ut. 

 

Anonymkode: da6ee...e10

[Tanuki]

Jeg gjør "alt", må bli sånn side han har en krevende jobb, og bor ikke Norge så helt umulig å få pappaperm og sånt her.

[Kjempeliten]

Når han kommer hjem går jeg noen ganger og legger meg. Men så skal ungen ammes etter et par timer. Jeg lager også som oftest middag når han kommer hjem. Da har jeg behov for å gjøre noe annet. Rydder og tar litt klesvask også, mens mannen har ungen. 

De første ukene gjorde han alt av husarbeid mens jeg lå og hadde vondt, var sliten og trøtt.😅

 

Endret 23. juni 2023 av Kjempeliten