Opplevelsen på sykehuset kommer tilbake igjen og igjen

[AnonymBruker]

Hadde en vanskelig fødsel, men alt var bra med babyen, og fysisk sett med meg også. Måtte ha drypp pga. ineffektive rier. Babyen hadde det hele tiden fint i magen. I sluttfasen (dvs. de siste timene før babyen kom, tipper 4-5), peiste fødselslegen på med dryppet. Jeg hylgrein og ba ham dra til helvete (jepp), snørret spruta og jeg hadde det åpenbart helt jævlig. Sa veldig tydelig at jeg ikke ville ha mer drypp og at jeg trengte en pause, for jeg hadde drevet og født i nesten 30 timer. Legen svarte meg ikke, bare skrudde opp dryppet uten å se på meg, før han gikk. Jeg  var helt desperat og truet med å hoppe ut vinduet om han ikke lot være.

Hadde revet bort veneflonen om jeg kunne, men var så smertepåvirket at jeg ikke klarte det.

En annen ting han gjorde, var å trykke hånda si opp i skjeden under riene for å flate ut livmorhalsen. Dette skjedde helt uten forvarsel hver gang. Jordmødrene spurte om det var greit hver gang de skulle sjekke åpningen, men denne mannen sa aldri et kløyva ord.

Skjønner jo åpenbart at dette var ugrei behandling, men hvor ugreit er det? Det var aldri fare for liv og helse, så det var ikke direkte hastverk. Har grublet på dette i over et år nå, og jeg griner fortsatt av tanken på det. Er dette noe man kan klage på, og blir det tatt til etterretning? Hva er beviskravet? Hva noterer jordmor av sånne ting underveis? Hva kan konsekvensen bli for legen?

Anonymkode: f0e85...ff8

[AnonymBruker]

Jeg tror, dessverre, det er litt sent etter ett år å klage på det. Det vil kanskje bare kun ta mer av energien din, enn det vil gi tilbake. Hva føler du det vil gi deg nå? Siden du fokuserer på konsekvensen for legen. Fikk du samtale med jordmor etter fødsel? Du kunne hvertfall fått en samtale om fødselen din i etterkant av fødselen. Du kunne hvertfall få snakket med jordmor, med legen, med helsepersonell, med sosionom. Jeg ville uansett anbefalt å ta kontakt med psykolog for å få snakket ut om dette. Du kan få hjelp til å bearbeide det som skjedde, og få det bedre. Det sitter tydeligvis veldig i, at du har følt deg maktesløs og uten kontroll, og kanskje det hjelper å få prosessert dette. I situasjonen prøvde du nok bare å overleve, og hodet har ikke fått bearbeidet det som skjedde

Anonymkode: 6317f...ccd

[AnonymBruker]

Det der høres ut som et mareritt, og det er sånn behandling av førende som gjør at jeg er redd for å føde på sykehus. Selvsagt bør du gi en tilbakemelding til sykehuset, så de kan bli bedre og slik at fødende i fremtiden slipper å oppleve slik behandling. 
 

Jeg søkte kjapt på google, og der kom det bl.a. opp «Si din mening» hvor man kan gi tilbakemelding til sykehuset så de kan bli bedre. Jeg tenker det er bra både for sykehuset og for deg å fortelle hva som skjedde og hva du tenker ikke var greit. 

Anonymkode: 15659...a76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Det der høres ut som et mareritt, og det er sånn behandling av førende som gjør at jeg er redd for å føde på sykehus. Selvsagt bør du gi en tilbakemelding til sykehuset, så de kan bli bedre og slik at fødende i fremtiden slipper å oppleve slik behandling. 
 

Jeg søkte kjapt på google, og der kom det bl.a. opp «Si din mening» hvor man kan gi tilbakemelding til sykehuset så de kan bli bedre. Jeg tenker det er bra både for sykehuset og for deg å fortelle hva som skjedde og hva du tenker ikke var greit. 

Anonymkode: 15659...a76

Det er bare at ts burde ikke gå inn i dette for å forvente noen konsekvenser og en sak, når det er så lenge som ett år siden sist. Det blir ord mot ord. Hun har helt rett på sin opplevelse. Hun har rett til å føle det slik. Selvfølgelig kan hun gi tilbakemelding, det bør hun, men det høres ikke ut som om det var primærgrunnen for å gjøre dette. Hun forventer en handling, en konsekvens for legen, men det tror jeg hun kan se langt etter. Det gjør henne ikke frisk. Hun burde snakke med psykolog og nøste opp i det for sin egen del. 

Anonymkode: 6317f...ccd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er bare at ts burde ikke gå inn i dette for å forvente noen konsekvenser og en sak, når det er så lenge som ett år siden sist. Det blir ord mot ord. Hun har helt rett på sin opplevelse. Hun har rett til å føle det slik. Selvfølgelig kan hun gi tilbakemelding, det bør hun, men det høres ikke ut som om det var primærgrunnen for å gjøre dette. Hun forventer en handling, en konsekvens for legen, men det tror jeg hun kan se langt etter. Det gjør henne ikke frisk. Hun burde snakke med psykolog og nøste opp i det for sin egen del. 

Anonymkode: 6317f...ccd

Jeg oppfatter det ikke som at ts ønsker noen mer konsekvens enn at sykehuset blir bedre, og at tilbakemelsingen når de som var involvert i akkurat hennes fødsel? Jeg tenker litt motsatt av deg, nemlig at når hun fortsatt føler det slik etter et år, så er det ille nok til at hun burde si ifra.

Anonymkode: 15659...a76

[AnonymBruker]

Si i fra.

Anonymkode: 3374c...693

[AnonymBruker]

Obstetrisk vold, kalles det. Og ja, det skjer også i "verdens beste land å føde i".

Anonymkode: 42cc9...638

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er bare at ts burde ikke gå inn i dette for å forvente noen konsekvenser og en sak, når det er så lenge som ett år siden sist. Det blir ord mot ord. Hun har helt rett på sin opplevelse. Hun har rett til å føle det slik. Selvfølgelig kan hun gi tilbakemelding, det bør hun, men det høres ikke ut som om det var primærgrunnen for å gjøre dette. Hun forventer en handling, en konsekvens for legen, men det tror jeg hun kan se langt etter. Det gjør henne ikke frisk. Hun burde snakke med psykolog og nøste opp i det for sin egen del. 

Anonymkode: 6317f...ccd

Det er ikke nødvendigvis ord mot ord. 

Jeg fødte nå i våres, og fikk ved en tilfeldighet samme jordmor som da jeg fødte førstemann for 2,5 år siden. Jordmor kjente igjen fødselen min da hun leste om den, og vi gikk kjapt gjennom den i forkant av fødsel av andremann. Hun skildret opplevelser og stemninger på en slik måte at hun måtte ha husket, ikke bare lest og latt som. 

Ut over det tenker jeg som deg at det er nyttig for sykehuset å gi tilbakemelding, men ikke om motivasjonen er konsekvenser for legen det gjelder. 

Det er også nyttig å snakke om. Jeg brukte to år på å bli ferdig med min første fødsel, som ikke var traumatisk i den forstand, men hvor det ble gjort småting som satt godt i ettertid. 

Jeg vil også si at fødselen av andremann var en helt annen opplevelse, i større grad preget av ro og åpenhet fra min side. Hadde alle fødsler vært som denne kunne jeg gjort det flere ganger i året, jeg er nesten lei meg for at det gikk så fort og smidig som det gjorde! Det skyltes nok også at jeg fikk anledning til å snakke om forrige fødsel med samme jordmor, slik at vi kunne unngå det som plagde meg sist. 

Anonymkode: b44c9...ec0

[AnonymBruker]

Takk for svar, folkens ❤️ Grunnen til at jeg ønsker å melde fra om det er for at ingen skal måtte oppleve det samme, men innerst inne ønsker jeg også at legen skal få en eller annen form for refs, det synes jeg bare er på sin plass. Har aldri møtt et så empatiløst menneske før, han prøvde ikke engang å forklare hvorfor det tydeligvis måtte gjøres sånn. Kan jo lure på om han er skikket til å ha den jobben han har, for det var så uprofesjonelt.

Var derfor jeg lurte på om jordmor noterer sånne ting, f. eks  "den fødende hylgriner, sier hun ikke vil ha maksdose drypp men legen justerer det opp likevel". Eller ett eller annet sånn 😅 Så hadde det vært litt mer enn ord mot ord. Har ikke tatt tak i saken før nå fordi jeg har prøvd å fortrenge det, det er først nå jeg føler meg klar. Men skjønner at det er litt sent, ja.

Anonymkode: f0e85...ff8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Takk for svar, folkens ❤️ Grunnen til at jeg ønsker å melde fra om det er for at ingen skal måtte oppleve det samme, men innerst inne ønsker jeg også at legen skal få en eller annen form for refs, det synes jeg bare er på sin plass. Har aldri møtt et så empatiløst menneske før, han prøvde ikke engang å forklare hvorfor det tydeligvis måtte gjøres sånn. Kan jo lure på om han er skikket til å ha den jobben han har, for det var så uprofesjonelt.

Var derfor jeg lurte på om jordmor noterer sånne ting, f. eks  "den fødende hylgriner, sier hun ikke vil ha maksdose drypp men legen justerer det opp likevel". Eller ett eller annet sånn 😅 Så hadde det vært litt mer enn ord mot ord. Har ikke tatt tak i saken før nå fordi jeg har prøvd å fortrenge det, det er først nå jeg føler meg klar. Men skjønner at det er litt sent, ja.

Anonymkode: f0e85...ff8

Du kan melde ifra uansett, og skrive begrunnelse, men jeg tror du skal for din egen skyld, senke forventningene til konsekvenser, og at du skal få vite hva som skjer på bakrommet, for da vil du bli skuffet. Har du vurdert å gå til psykolog?

Anonymkode: 6317f...ccd

[AnonymBruker]

De fleste jormødre burde ha et alminnelig folkeskikk kurs.

.

Anonymkode: 487c7...b3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du kan melde ifra uansett, og skrive begrunnelse, men jeg tror du skal for din egen skyld, senke forventningene til konsekvenser, og at du skal få vite hva som skjer på bakrommet, for da vil du bli skuffet. Har du vurdert å gå til psykolog?

Anonymkode: 6317f...ccd

Ja, har vurdert det, men synes det blir litt i overkant. Jeg har det jo bra sånn generelt. Kommer heller til å be om samtale med jordmor eller sykehuset neste gang jeg blir gravid for å prate om hvorfor det gikk sånn som det gikk, og for å gjøre det veldig klart at jeg ikke skal oppleve noe sånt igjen.

Anonymkode: f0e85...ff8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

De fleste jormødre burde ha et alminnelig folkeskikk kurs.

.

Anonymkode: 487c7...b3a

Hadde fire forskjellige jordmødre gjennom fire forskjellige skift, ingen av dem kan klandres for den dårlige opplevelsen. Når det gjelder legen, skulle han nok hatt mer enn som så.

Anonymkode: f0e85...ff8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hadde en vanskelig fødsel, men alt var bra med babyen, og fysisk sett med meg også. Måtte ha drypp pga. ineffektive rier. Babyen hadde det hele tiden fint i magen. I sluttfasen (dvs. de siste timene før babyen kom, tipper 4-5), peiste fødselslegen på med dryppet. Jeg hylgrein og ba ham dra til helvete (jepp), snørret spruta og jeg hadde det åpenbart helt jævlig. Sa veldig tydelig at jeg ikke ville ha mer drypp og at jeg trengte en pause, for jeg hadde drevet og født i nesten 30 timer. Legen svarte meg ikke, bare skrudde opp dryppet uten å se på meg, før han gikk. Jeg  var helt desperat og truet med å hoppe ut vinduet om han ikke lot være.

Hadde revet bort veneflonen om jeg kunne, men var så smertepåvirket at jeg ikke klarte det.

En annen ting han gjorde, var å trykke hånda si opp i skjeden under riene for å flate ut livmorhalsen. Dette skjedde helt uten forvarsel hver gang. Jordmødrene spurte om det var greit hver gang de skulle sjekke åpningen, men denne mannen sa aldri et kløyva ord.

Skjønner jo åpenbart at dette var ugrei behandling, men hvor ugreit er det? Det var aldri fare for liv og helse, så det var ikke direkte hastverk. Har grublet på dette i over et år nå, og jeg griner fortsatt av tanken på det. Er dette noe man kan klage på, og blir det tatt til etterretning? Hva er beviskravet? Hva noterer jordmor av sånne ting underveis? Hva kan konsekvensen bli for legen?

Anonymkode: f0e85...ff8

Dette høres ut som overgrep  

Det er aldri for sent å klage ❤️

Anonymkode: eefb9...4d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hadde en vanskelig fødsel, men alt var bra med babyen, og fysisk sett med meg også. Måtte ha drypp pga. ineffektive rier. Babyen hadde det hele tiden fint i magen. I sluttfasen (dvs. de siste timene før babyen kom, tipper 4-5), peiste fødselslegen på med dryppet. Jeg hylgrein og ba ham dra til helvete (jepp), snørret spruta og jeg hadde det åpenbart helt jævlig. Sa veldig tydelig at jeg ikke ville ha mer drypp og at jeg trengte en pause, for jeg hadde drevet og født i nesten 30 timer. Legen svarte meg ikke, bare skrudde opp dryppet uten å se på meg, før han gikk. Jeg  var helt desperat og truet med å hoppe ut vinduet om han ikke lot være.

Hadde revet bort veneflonen om jeg kunne, men var så smertepåvirket at jeg ikke klarte det.

En annen ting han gjorde, var å trykke hånda si opp i skjeden under riene for å flate ut livmorhalsen. Dette skjedde helt uten forvarsel hver gang. Jordmødrene spurte om det var greit hver gang de skulle sjekke åpningen, men denne mannen sa aldri et kløyva ord.

Skjønner jo åpenbart at dette var ugrei behandling, men hvor ugreit er det? Det var aldri fare for liv og helse, så det var ikke direkte hastverk. Har grublet på dette i over et år nå, og jeg griner fortsatt av tanken på det. Er dette noe man kan klage på, og blir det tatt til etterretning? Hva er beviskravet? Hva noterer jordmor av sånne ting underveis? Hva kan konsekvensen bli for legen?

Anonymkode: f0e85...ff8

Jeg forstår ikke helt. Legen skrudde opp dryppet, det ville ikke du og sa at du ikke vil ha mer drypp(?), og mener at du og babyen hadde det helt fint.. Vet du helt sikkert at dere hadde hatt det helt fint dersom legen ikke hadde  skrudd opp dryppet? Det høres litt merkelig ut at du skal kunne vurdere nødvendigheten av dette selv? Er du lege eller jordmor selv? 

Utover dette er det selvsagt trist at du sitter igjen med en dårlig opplevelse, men jeg mistenker at legen/jordmødrene er av en annen oppfatning her med hensyn til den medisinske behandlingen. 

Anonymkode: 468f5...574

[AnonymBruker]

Du må bare klage, men det får ingen konsekvens for legen. Jeg vet for det er jobben min. 

Veldig trist at du hadde en dårlig opplevelse og jeg har full forståelse for at det er traumatiserende. Håper du klarer å la det slippe etterhvert❤️

Anonymkode: 4ce51...341

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg forstår ikke helt. Legen skrudde opp dryppet, det ville ikke du og sa at du ikke vil ha mer drypp(?), og mener at du og babyen hadde det helt fint.. Vet du helt sikkert at dere hadde hatt det helt fint dersom legen ikke hadde  skrudd opp dryppet? Det høres litt merkelig ut at du skal kunne vurdere nødvendigheten av dette selv? Er du lege eller jordmor selv? 

Utover dette er det selvsagt trist at du sitter igjen med en dårlig opplevelse, men jeg mistenker at legen/jordmødrene er av en annen oppfatning her med hensyn til den medisinske behandlingen. 

Anonymkode: 468f5...574

Om det var prekært å skru opp dryppet på maks så burde han sagt det, men han sa ingenting. Han svarte heller ikke på spørsmål. Babyen var aldri stresset på vei ut, og det var aldri noen dramatikk. Han gjorde jobben sin sånn sett, for han fikk babyen ut til slutt og alt gikk bra, men han var fortsatt veldig uprofesjonell på den måten at han ikke forklarte noe av det han gjorde, og aldri spurte eller sa fra om at han skulle kjøre hånda oppi vaginaen min og rive i livmorhalsen min under riene. Og det er jo selvsagt ikke greit. Kunne forstått det til en viss grad om det sto om liv, men det gjorde det ikke.

Hadde samtale med jordmor før vi dro fra sykehuset som var enig i at det jeg opplevde var ugreit, men tok meg ikke tid til å prate igjennom det der og da fordi alt var "glemt" i lykkerusen med babyen.

Anonymkode: f0e85...ff8

[AnonymBruker]

Da jeg fødte første, så var det å en fødselslege der som var brutal. Fikk hele hånda hans opp i høna under en rie, og etter x antall beskjeder og han ikke hørte, så sparka jeg han vekk 🙈 han ble sur ja... 

Men da jeg skulle ha nr 3, så skrev jeg fødebrev, og da skrev jeg å navnet hans og en annen, som jeg IKKE ønska inn på rommet i det hele tatt.(rakk ikke skrive med nr2) og den ene av de var på jobb, men ønsket ble respektert, selv om barnet kom 5 uker før tiden. 

Tenker du kan sikkert si fra, men jeg hadde latt det gå....og heller skrevet fødebrev neste gang. Og heller forklart det der hvorfor du ikke ønsker den spesifikke legen. 

Anonymkode: fecb0...17a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Ja, har vurdert det, men synes det blir litt i overkant. Jeg har det jo bra sånn generelt. Kommer heller til å be om samtale med jordmor eller sykehuset neste gang jeg blir gravid for å prate om hvorfor det gikk sånn som det gikk, og for å gjøre det veldig klart at jeg ikke skal oppleve noe sånt igjen.

Anonymkode: f0e85...ff8

Det høres ikke ut som om du har det bra nok når du gråter fremdeles av episoden og den plager deg såpass ett år senere. Men det får du vurdere selv. Tenker det hadde vært bra å få snakke med noen om opplevelsen din og få sortert den, og hjelp til å takle den, så du ikke opplever panikk ved en potensiell neste gang. 

Anonymkode: 6317f...ccd

[AnonymBruker]

Grusomt. Var du alene under fødsel ts? Eller hadde du partner med deg?

Selv om jeg synes det er skremmende å lese slike opplevelser så er det og svært nyttig til egen forberedelse. Jeg forteller det til samboer og sier hva jeg forventer av han i en slik situasjon. Og er da ganske sikker på at han hadde slengt han legen på dør, og klaget der og da, for sånn er ikke akseptabelt av en lege. 

Det bør jo ikke være nødvendig, men føler for å skrive i fødebrev at jeg forventer at de hører på meg hvis jeg sier nei osv, nesten så man må opplyse dem om at jeg vet hva jeg har krav på av rettigheter, og at jeg har lov å ta valg utenom rutiner. 

Anonymkode: 1c632...181