Gå til innhold

Hva er helt tidlige tegn på ADHD?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Dere som har barn med adhd eller har kompetanse innen feltet, hva er de helt tidlige tegnene på adhd? Hvor langt ned og alder så dere/kan man se disse tegnene?

Anonymkode: b30d7...991

AnonymBruker
Skrevet

Når vi ser tilbake med vår sønn merket vi det når han var få uker gammel. Dårlig søvn/lavt søvnbehov, våken og oppvakt, mye blid og fornøyd så lenge han fikk være oppreist og følge med rundt seg.

Etterhvert med at han var særspist/kresen, lite interessert i leker/leking, men samtidig nysgjerrig og utforskende. Vanskelig å ha rutiner på/problemer med overganger(protesterte mye, testet grenser, ignorerte oss)

Anonymkode: 2bbc7...387

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Med mitt barn var det første tegnet lite søvnbehov.. Var blid og fornøyd, så helsesøster mente det var helt normalt, men jeg var totalvrak. Husker også godt første barseltreffet. De andre babyene bare sov og sov, mens min måtte holdes opp for å se på alt og alle og ble krakilsk når jeg prøvde å få til å sove. Kunne ikke gå på kjøpesenter i sovetid feks, fordi hadde en lys våken sprellende baby som ikke fant roen, og bare godtok bæresele. Var høyt og lavt fra tidlig alder, og alt skulle utforskes. Lærte aldri å gå.. Lærte å springe! Og brydde seg ikke om farer. Desto høyere fart desto bedre..

Anonymkode: 35b51...da1

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Første tegn var vel i magen 🤣 Den mest aktive og som ga de hardeste/vonde sparkene, den minste babyen.... 

Men så som nyfødt ++. I motsetning til sine søsken så var dette barnet helt uregulert på alle måter. Søvn, mat ect. Nektet vogn, lite søvn på dagtid, raskt overstimulert og mye gråt. Dette ble aldri bedre med tiden. I det barnet fant ut den hadde to bein så var det full rulle hele tiden, aldri rolig tempo og ørene var aldri på. Lek var kjempevanskelig og det oppstod mange kjipe situasjoner. Blid og fornøyd, men alt i alle ledd, utvikling og alder var bare vanskelig. Kom inn på Bup som 4-åring og ble kodet som 5-åring før diagnosen(e) ble satt som 6-åring.

Anonymkode: 597e0...997

AnonymBruker
Skrevet

Sluttet fullstendig å sove da han var halvannet år. Sov kun to timer på natten. 

Anonymkode: e21de...8b2

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Første tegn var vel i magen 🤣 Den mest aktive og som ga de hardeste/vonde sparkene, den minste babyen.... 

Men så som nyfødt ++. I motsetning til sine søsken så var dette barnet helt uregulert på alle måter. Søvn, mat ect. Nektet vogn, lite søvn på dagtid, raskt overstimulert og mye gråt. Dette ble aldri bedre med tiden. I det barnet fant ut den hadde to bein så var det full rulle hele tiden, aldri rolig tempo og ørene var aldri på. Lek var kjempevanskelig og det oppstod mange kjipe situasjoner. Blid og fornøyd, men alt i alle ledd, utvikling og alder var bare vanskelig. Kom inn på Bup som 4-åring og ble kodet som 5-åring før diagnosen(e) ble satt som 6-åring.

Anonymkode: 597e0...997

Hadde han behov for mye kroppskontakt og ville bare bæres som baby? Glup, kjapp og stadig på jakt etter ny stimuli og nye saker å utforske?

Anonymkode: b30d7...991

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hadde han behov for mye kroppskontakt og ville bare bæres som baby? Glup, kjapp og stadig på jakt etter ny stimuli og nye saker å utforske?

Anonymkode: b30d7...991

Absolutt! I en lengere periode trodde de at det var snakk om et evnerikt barn og det kan jo fortsatt være greit nok det, men det var/er diagnosepreget. Måtte bæres mye, men ikke behov for mye kroppskontakt, nei. Behovet for kroppskontakt kom etterhvert som hun ble eldre for hun måtte ta igjen det hun ikke klarte å få iløpet av dagen så jeg hadde et klistermerke på ryggen om natten. 

Aldri voldelig eller voldsom, men konstant urolig. 

Anonymkode: 597e0...997

AnonymBruker
Skrevet

Ikke meg selv eller mine barn, men broren min.

Han var spinnvill allerede i magen. Sov godt som baby, men skulle følge med på alt og var veldig tidlig ute med å bevege seg. Han hadde det fryktelig travelt hele tiden. Første gangen han reiste seg uten støtte, bare løp han av gårde. Klatret på alt, så man lette i høyden først om man ikke fant han. Måtte holdes i aktivitet hele tiden, for hvis ikke fant han på egen moro, og det var ofte ting som var utrygt eller farlig.

Da han ble utredet som voksen, var psykologen veldig opptatt av at han ikke gråt når han slo seg som liten (eks. da et annet barn kastet en stor stein i hodet hans og han bare smilte mens blodet spruta), så det var tydeligvis også et tidlig tegn.

Han ble først utredet som skolestarter, men fikk ikke diagnosen fordi han var snill med andre barn, høflig mot voksne, utagerte  ikke og hadde mange venner (tidlig 90-tallet).

Anonymkode: 3a536...013

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Absolutt! I en lengere periode trodde de at det var snakk om et evnerikt barn og det kan jo fortsatt være greit nok det, men det var/er diagnosepreget. Måtte bæres mye, men ikke behov for mye kroppskontakt, nei. Behovet for kroppskontakt kom etterhvert som hun ble eldre for hun måtte ta igjen det hun ikke klarte å få iløpet av dagen så jeg hadde et klistermerke på ryggen om natten. 

Aldri voldelig eller voldsom, men konstant urolig. 

Anonymkode: 597e0...997

Da kan det nok være min har det også. Hadde din ekstrem separasjonsangst fra fødsel til 15 mnd?

Forstod "alt" tidlig og før det snakket?

Anonymkode: b30d7...991

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...