Skilsmisse beste løsning?

[AnonymBruker]

Skal jeg bryte opp familien nå?

Det er det store spørsmålet. Jeg har kommet frem til at jeg ikke lenger elsker mannen min. Jeg har mistet respekten for han, jeg synes ikke at han er attraktiv. Jeg føler ikke noe begjær eller lyst. Jeg har barn med han og vi kan ha det hyggelig sammen. Men det er ofte småkrangling og uenigheter. Føler vi har lite felles nå, og vi sitter på hver vår telefon og er egentlig ikke interessert i hverandre. 

Så er det tøffe tider økonomisk. Vanskelig å selge hus. Alt det der.. Barna må ha to hjem. Blir det ensomt å være alene. Møter man noen som kan få lysten og gleden over livet tilbake. 

Synes det er uendelig vanskelig å ta beslutningen. Og ja vi har snakket om dette. Vi har forsøkt parterapi. Vi har prøvd, men jeg ser ingen endring eller mulighet til å få ting til å bli "bra" igjen. 

Har noen vært i samme situasjon? Hvordan løste det seg. 

Anonymkode: 549e0...022

[AnonymBruker]

I gode og onde dager til døden skiller dere. Betyr disse løftene ingenting for folk lenger? 

Kan skjønne folk som går pga vold og utroskap... 

Anonymkode: 1c0e3...d38

[Carrot]

så hva med å gjøre noe sammen heller enn å ramle ned i hver sin telefon? Gå tur, se en serie, les bøker og diskuter de, ta en fjelltur, dra på fisketur, tren sammen i hvert deres tempo, dra på kino - bare GJØR noe nomralt sammen.. 
Ingen forhold varer livet ut uten hverdager, uten opp og nedturer, uten perioder hvor samlivet er ganske tørt og kjedelig - men så lenge man pleier relasjonen og samholdet vil det ofte gå seg til og man finner en balanse i relasjonen, også en balanse til å gjøre egne ting uten at man alltid må være to som er "forelsket" i hverandre. 
Finn ut hvorfor du har mistet respekten, er det deg? Noe han har gjort? sagt? og jobb med det -for en ting er ganske sikkert, uten at du VET hva som gikk galt er det overhode ingen garanti for at du ikke om x år befinner deg i akkurat samme situasjon igjen i en ny relasjon. 

[AnonymBruker]

Jeg fortsatte som deg frem til jeg ble ordentlig forelsket i en annen. Skal sies at jeg hele tiden håpte at det skulle løse seg selv med tiden, at vi fant tilbake til hverandre. Vi gjorde ikke det. 

Har det mye bedre nå som jeg er alene. Er ikke sammen med han jeg ble forelsket i, det bare bevisstgjorde for meg hvor ferdig jeg var i det forholdet jeg hadde at jeg måtte gå. Når jeg skjønte jeg egentlig ikke ønsket å jobbe mer for det lengre.

Anonymkode: 282d3...fb7

[Gjest takinova]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Skal jeg bryte opp familien nå?

Det er det store spørsmålet. Jeg har kommet frem til at jeg ikke lenger elsker mannen min. Jeg har mistet respekten for han, jeg synes ikke at han er attraktiv. Jeg føler ikke noe begjær eller lyst. Jeg har barn med han og vi kan ha det hyggelig sammen. Men det er ofte småkrangling og uenigheter. Føler vi har lite felles nå, og vi sitter på hver vår telefon og er egentlig ikke interessert i hverandre. 

Så er det tøffe tider økonomisk. Vanskelig å selge hus. Alt det der.. Barna må ha to hjem. Blir det ensomt å være alene. Møter man noen som kan få lysten og gleden over livet tilbake. 

Synes det er uendelig vanskelig å ta beslutningen. Og ja vi har snakket om dette. Vi har forsøkt parterapi. Vi har prøvd, men jeg ser ingen endring eller mulighet til å få ting til å bli "bra" igjen. 

Har noen vært i samme situasjon? Hvordan løste det seg. 

Anonymkode: 549e0...022

Hva får deg til å å tro at det blir bedre om du treffer noen andre?

Vent hvertfall til de økonomiske tidene blir bedre. Forferdelig tidspunkt nå om det ikke er så galt at dere ikke ser andre løsninger.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

I gode og onde dager til døden skiller dere. Betyr disse løftene ingenting for folk lenger? 

Kan skjønne folk som går pga vold og utroskap... 

Anonymkode: 1c0e3...d38

Jeg lovet kun å være med han så lenge kjærligheten varte. 

Hvorfor skal man være sammen med noen man ikke elsker, kanskje ikke liker lengre en gang? Da kan man jo like gjerne inngå fornuftsekteskap først som sist, når løftene er viktigere enn kjærligheten.

Anonymkode: 282d3...fb7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

I gode og onde dager til døden skiller dere. Betyr disse løftene ingenting for folk lenger? 

Kan skjønne folk som går pga vold og utroskap... 

Anonymkode: 1c0e3...d38

Hvordan er det mulig å ha så lite empati?

Anonymkode: eb6a0...021

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg lovet kun å være med han så lenge kjærligheten varte. 

Hvorfor skal man være sammen med noen man ikke elsker, kanskje ikke liker lengre en gang? Da kan man jo like gjerne inngå fornuftsekteskap først som sist, når løftene er viktigere enn kjærligheten.

Anonymkode: 282d3...fb7

Med slik tankegang så ser jeg ikke vitsen med at du gifta deg i det hele tatt. Meningen med ekteskap er at man velger å leve sammen resten av livet uansett!

Anonymkode: 1c0e3...d38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvordan er det mulig å ha så lite empati?

Anonymkode: eb6a0...021

Handler ikke om empati. Jeg kjenner jeg er dritt lei av at folk bryter opp ekteskap over en lav sko. Om dere ikke kan love noen å være med de resten av livet, ikke gi noen det løftet da! 

Anonymkode: 1c0e3...d38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg lovet kun å være med han så lenge kjærligheten varte. 

Hvorfor skal man være sammen med noen man ikke elsker, kanskje ikke liker lengre en gang? Da kan man jo like gjerne inngå fornuftsekteskap først som sist, når løftene er viktigere enn kjærligheten.

Anonymkode: 282d3...fb7

Et løfte er et løfte. 

Anonymkode: 1c0e3...d38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Et løfte er et løfte. 

Anonymkode: 1c0e3...d38

Regler er viktigere enn å ta vare på seg selv og sitt eget liv?? 

Anonymkode: eb6a0...021

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Handler ikke om empati. Jeg kjenner jeg er dritt lei av at folk bryter opp ekteskap over en lav sko. Om dere ikke kan love noen å være med de resten av livet, ikke gi noen det løftet da! 

Anonymkode: 1c0e3...d38

Man klarer ikke å redde ett ekteskap alene, så du mangler info for å kunne dømme ts.

Anonymkode: 11f98...afb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Regler er viktigere enn å ta vare på seg selv og sitt eget liv?? 

Anonymkode: eb6a0...021

Et løfte er ikke regler. 

Om denne dama hadde opplevd at mannen var stygg med henne, utro og voldelig så skal hun selvfølgelig ikke bli.. men å bryte et ekteskap fordi man er litt lei... da blir det for lettvint 

Anonymkode: 1c0e3...d38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Man klarer ikke å redde ett ekteskap alene, så du mangler info for å kunne dømme ts.

Anonymkode: 11f98...afb

Hva vet du om mannen vil kjempe eller ikke? Det tror jeg ikke hun vet en gang. 

Det er så mange egoistiske mennesker der ute. Meg, meg og meg. Det er alt som betyr noe.

Anonymkode: 1c0e3...d38

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon, føler med deg, men har ikke noen gode råd enda. Her funker det ikke å finne på noe sammen. Alt man får da, er bare små krangling og sure kommentarer. Jeg er så lei, men det er heller ikke lett å være den som går. Det er ikke enkelt å ta det valget for en hel familie! Hadde nesten vært enklere om han var utro/vold, for da hadde han tatt det valget. 

Anonymkode: 05a7f...496

[Gjest EmKay]

Tja, man har jo elsket hverandre en gang, så hvorfor ikke igjen?
Jeg tror jeg hadde gitt det et ærlig forsøk, med parterapi og det hele. Men om det fortsatt ikke er håp, tror jeg at det er bedre å gå fra hverandre ja. 

Men det er jo litt typisk kvinner, er det ikke? At man lar det bygge seg opp over så lang tid uten å gjøre noe med det, at når det til slutt topper seg så er det ikke mer igjen å redde. Da er man ferdig. Og mannen sitter igjen og skjønner ikke hva som gikk galt.
 

[AnonymBruker]

Vanskelig å si noe egentlig. Hva har dere prøvd? Hvorfor har du mistet respekten for ham? 

Anonymkode: 1eb20...f68

[exictence]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg lovet kun å være med han så lenge kjærligheten varte. 

Hvorfor skal man være sammen med noen man ikke elsker, kanskje ikke liker lengre en gang? Da kan man jo like gjerne inngå fornuftsekteskap først som sist, når løftene er viktigere enn kjærligheten.

Anonymkode: 282d3...fb7

Ja, men er ikke det kjærlighet man har til en som er far til ens barn, en man har levd sammen med lenge, en man har delt opplevelser med? 

Dere kan ha det hyggelig sammen. Hvorfor ikke prøve å ha det hyggelig sammen oftere?

Det finns mang slags kjærlighet. Noen ganger merker man det ikke før det er borte.

Jeg er skilt. Jeg levde lenge i et ekteskap. Men han var ikke snill. Hadde han vært snill hadde det vært annerledes. Jeg var heldig og traff en veldig snill mann etterpå. Det vil jeg ta vare på alt jeg kan.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Handler ikke om empati. Jeg kjenner jeg er dritt lei av at folk bryter opp ekteskap over en lav sko. Om dere ikke kan love noen å være med de resten av livet, ikke gi noen det løftet da! 

Anonymkode: 1c0e3...d38

Er det noen du kjenner godt, der du vet årsaken til bruddet, som «ga opp for lett»? Eller er det bare «folk» du tenker dette om, personer som du ikke kjenner og ikke har noe grunnlag for å dømme?

Anonymkode: 82fbe...a98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg er i samme situasjon, føler med deg, men har ikke noen gode råd enda. Her funker det ikke å finne på noe sammen. Alt man får da, er bare små krangling og sure kommentarer. Jeg er så lei, men det er heller ikke lett å være den som går. Det er ikke enkelt å ta det valget for en hel familie! Hadde nesten vært enklere om han var utro/vold, for da hadde han tatt det valget. 

Anonymkode: 05a7f...496

TS. Takk for svar. Samme her. Vi prøver å gjøre noe gøy, men jeg synes det alltid blir dårlig stemning. 

Anonymkode: 549e0...022