Psykologen analyserer samboeren min verre enn jeg opplever ham

[AnonymBruker]

Når jeg prater om samboerforholdet mitt med psykologen min forsøker jeg alltid å være så ærlig og korrekt som mulig. Jeg underdriver heller litt fremfor å overdrive min samboers negative sider. Jeg unnskylder ham og forsøker å rettferdiggjøre ham. Jeg forsøker også å fremlegge hans side av saken så godt og rettferdig som mulig. Hans følelser og opplevelser av situasjoner. Jeg utrykker mye skam og at jeg ofte tenker han har rett i negative ting han sier om meg. Selv om jeg er usikker. 

Mye av det han sier og gjør er i stor kontrast av slik person han er i det daglige. Han mister noen ganger besinnelsen om han blir sint i form av vonde/onde ord og handlinger. Og jeg har ofte tenkt han også trenger hjelp til å håndtere følelsene sine.

Jeg ser likevel på ham som en empatisk mann som er godt likt av de fleste. Jeg tviler ikke på at han elsker meg. Likevel er det slik at mange av handlingene hans innebærer kontrollering og ting han sier bryter meg ned mentalt. Han er i tillegg så godt likt av venner/familie at de aldri ville trodd meg om jeg fortalte om hans mørke sider. Dette har jeg fått bekreftet etter å ha delt noe av det vonde med min næreste person i livet. Samboer valgte da å kontakte min næreste kort tid senere for å søke støtte hos hen ved å fortelle hvor fæl jeg var. Det endte med at hen trodde ham og begynte å tvile på meg. 

Alt dette har jeg delt med psykologen. Jeg merker at psykologen analyserer ham veldig negativt og jeg føler ofte jeg må ta ham i forsvar. Jeg blir redd det er jeg som har utrykket meg feil. For negativt. Men når jeg reflekterer over hva jeg har sagt, så har jeg virkelig ikke det.
Ble likevel temmelig paff og vantro da psykologen min beskrev samboeren min som en mann med psykopatiske trekk. 

Trodde virkelig ikke dette var en beskrivelse en psykolog lett strødde rundt seg. At det var noe de skulle være svært forsiktig med. Og ikke i løpet av så kort tid og begrensede opplysninger. Det er jo ganske alvorlig å si at noen har psykopatiske trekk og jeg har problemer med å ta det innover meg og føler ikke det kan stemme. Han har sterke og empatiske følelser og tar feks lett til tårene på godt og vondt.

Syns det er rart psykologen sier noe sånn når jeg har fortalt alt det gode samboeren gjør for meg i hverdagen og at han er empatisk og omsorgsfull både samboer og pappa for guttene våre.

Er det vanlig at folk kan ha psykopatiske trekk slik at beskrivelsen blir mer brukt i dag enn feks bare 10 år siden?
Vet jo at det å ha noen psykopatiske trekk ikke er det samme som å være psykopat. Men kan da helt vanlige folk som også evner å spre omsorg og empatiske følelser også ha psykopatiske trekk? Kan altså ‘den vanlige greie mannen/kvinnen i gata samtidig ha psykopatiske trekk…uten at han/hun vet det?!

Jeg må rett og slett bare fordøye dette litt og håper kanskje noen her vet litt om om dette tema.
 

Anonymkode: 71da1...2d7

[AnonymBruker]

Hvis en person er voldelig og kontrollerende, har de psykopatiske trekk. 
Selvfølgelig har dere gode perioder og han er snill og alt det der… ingen blir med en person som banker deg 24/7. Det er taktikk.

Anonymkode: 1b04d...1a7

[AnonymBruker]

Vel… det er vel en grunn til at du går til psykolog og samtidig tviler på deg selv? 
Der er en grunn til du sliter? 
Du er jo manipulert til tro at det er du som er problemet ! 
Du prøver å lete etter fornuften i dette , og dermed  må du balansere inntrykket du har gitt av mannen din. 
For det kan jo ikke stemme ? Eller, vent litt , kan det det ? 
Du vingler mellom ditt behov for opprettholdelse av din egen person og den personen du er på vei til å bli redusert til.  
Mener du at mannen din er i sin fulle rett til behandle deg som han gjør ? 
Jeg tror en psykolog er mer en kapabel til å analysere hvilke skader en psykopat er i stand til å påføre sine nærmeste. 
Du er jo den som får unngjelde når mannen din utagerer ! 
Det er jo derfor du trenger hjelp av psykologen . 

Anonymkode: 7c665...738

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hvis en person er voldelig og kontrollerende, har de psykopatiske trekk. 
Selvfølgelig har dere gode perioder og han er snill og alt det der… ingen blir med en person som banker deg 24/7. Det er taktikk.

Anonymkode: 1b04d...1a7

Menn som faktisk har psykopatiske trekk viser ikke empati eller omsorg. De bytter i beste fall vennlige handlinger mot gjentjenester.

Anonymkode: 0fe19...2a4

[Paneera]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Menn som faktisk har psykopatiske trekk viser ikke empati eller omsorg. De bytter i beste fall vennlige handlinger mot gjentjenester.

Anonymkode: 0fe19...2a4

Jo, de gjør tilsynelatende det. Det vil si, de føler ikke empati, men spiller empatiske. Det er altså skuespill.

[AnonymBruker]

Alle som er som han viser også tilsynelatende empatiske sider innimellom - for hvis ikke går jo partneren fra dem før de får kontroll på partneren. Men det å vise tilsynelatende empatiske sider innimellom nedpsykingen, det har en enda viktigere funksjon når forholdet først er etablert - for da er det nødvendig for at du skal leve i et evig håp om at forholdet kan bli bare godt igjen, at det er det gode i ham som er hans egentlige han, at han egentlig er glad i deg. For uten det håpet hadde du også gått fra ham, ts. Dette vet han. Og han har lyktes godt med sin nedpsyking og manipulering av deg - når du sitter hos din egen psykolog og forsvarer samboeren din sin vold mot deg...

 

Spiller egentlig ikke særlig rolle hvilket "stempel" samboeren din har. Noe er det, men det er egentlig ikke så viktig.

Det som er viktig, det er at du faktisk lever med en manipulerende og psykisk voldelig partner (mulig fysisk/materielt voldelig også, ut fra det du skriver) som psyker deg ned og får deg til å tvile på deg selv.

Og slike partnere må man bare komme seg unna! Du kan ikke fikse ham - du må redde deg selv!

Du blir ikke frisk om du blir i dette forholdet!

Redd deg selv!

 

 

Anonymkode: 6bfa5...240

[BobbySocks]

Jeg tenkte han hadde psykopatiske trekk halvveis i innlegget ditt. Kanskje på tide du innser det selv og.

[AnonymBruker]

Ikke forsvar en som er voldelig. Det burde være nulltoleranse for vold i et forhold. Gjelder uansett om det er fysisk eller psykisk. 

Anonymkode: 1b04d...1a7

[AnonymBruker]

Han utfører onde handlinger, og du føler skam? 
Det er du som er viktig her, og dette forholdet høres ikke bra ut. Her også fokuserer du på om DU har gjort/gjør noe galt. Det spiller ingen rolle hva psykologen kaller det, hva du sier, hva andre tror. Det som er viktig er hvordan du har det. Du må være sterk og forlate ham. Ham kan framstå som verdens beste, han kan ha «empatiske trekk», han vil trekke deg ned. Men han er ikke bra for deg, du er ikke i et godt forhold.

Anonymkode: 7f74d...873

[AnonymBruker]

Jeg tror det er ganske vanlig at man sliter med å se det mens man fortsatt er i forholdet, sånn var det i alle fall for meg. Jeg var sammen med ham i veldig mange år, og nå, to år senere, når jeg leser tekstmeldinger og annet han har skrevet så ser jeg hvor galt det var.

Mens jeg var i forholdet tenkte jeg at det var meg. I alle fall store deler. Han sa jo også det. Og alle andre syntes at han var så snill og fantastisk, foreldrene mine likte ham bedre enn meg (ja, de de sa det). Og ting jeg opplevde - hva hadde jeg gjort først? Hadde han sovet dårlig? Jeg måtte ha misforstått. Osv. 

Kanskje du kan be psykologen din utdype mer hva han/hun mener når vedkommende snakker om samboeren din? Begrunne og forklare? Da vil det kanskje bli lettere. 

Anonymkode: e80a4...f0c

[AnonymBruker]

Folk uten empati lærer seg å late som de har det. De klarer også å lese følelsene dine slik at du TROR at han har empati. Sannheten er at han bruker det han leser av deg MOT deg. Han finner dine svakheter og sår slik at han vet hvor det gjør mest vondt for deg.

Samtidig så spiller han snill mann 90% av tiden slik at andre OG du skal tro at han er kjempesnill. Derfor tror andre, OG du, at det er DU som er problemet i forholdet. Du ser selv at du forsvarer mannen selv om han er slem mot deg. Det spiller ingen rolle om han virker snill 90% av tiden. Det er et spill for å forvirre! Ingen snille folk gjør slike slemme ting mot folk. Ikke 1% av tiden en gang!

Les om gaslighting og blameshifting og flying monkeys!

Anonymkode: 1e439...7ca

[AnonymBruker]

Psykologen ser klart der du ikke gjør det. 

Det er jo en grunn for at du går til ham. 

Du forsvarer ikke mannen, men dine egne valg og grunner til å ikke gå ut av forholdet.

Anonymkode: e4989...b71

[Gjest Refreng]

Dersom du kan se tårer trille, så tenker jeg det kanskje er borderline heller enn psykopati. Men det kan være like ille å være i forhold med borderline, som en psykopat. Forskjellen er at de med borderline kan ha sterke humørsvinginger, og føle alt intenst. Men de er fortsatt selvsentrerte, manipulerende og kjipe. De setter seg selv først. Men samtidig kan de vise sterke følelser som gjør at noen vil føle sympati med dem. De kan også leve seg sterkt inn i "empatiske følelser". Gråte når de ser bambi dør for eks. Men følelsene er veldig overfladiske, som et barn som gråter fordi det mistet isen i bakken. De gråter når de ser bambi, så kjefter de på deg 10min senere fordi de mener du er ufølsom for et eller annet. De er ustabile og selvsentrerte. De krever av deg, de kritiserer og mistenker. Ofte sjalu.

4 hours ago, AnonymBruker said:

Menn som faktisk har psykopatiske trekk viser ikke empati eller omsorg. De bytter i beste fall vennlige handlinger mot gjentjenester.

Anonymkode: 0fe19...2a4

Jo, mange psykopater er i stand til å fremstå som empatiske og greie. De har en tenkende hjerne som kan vurdere konsekvensene av handlingene sine. Dersom de vet at det lønner seg å spille empatisk, så kan de gjøre det.

Noen ganger trengs det ikke så mye for å virke empatisk heller. Dersom man er lyttende og sier lite, så kan det raskt oppfattes som om personen du snakker med er åpen og empatisk. Noen psykopater utstråler ikke fordømmelse slik mange normale gjør heller. Noe som ikke er rart, for de dømmer ikke alltid mennesker på samme grunnlag som normale. De vil ikke nødvendigvis ha sterke dømmende følelser om noen sier noe rart, kler seg rart eller har sterke følelser om noe irrasjonelt, for eks. De har ikke de typiske følelsene som fører til at folk er dømmende på den måten, som regel (psykopater kommer i litt ulike former, så kan selvsagt variere).

I sum så kan de ofte ha noe som ligner en utstråling av chill, aksept og toleranse. Jeg har møtt et par slike, det er veldig lett å forstå hvorfor de ofte fremstår som sjarmerende og likandes. Noen av de er ikke onde eller slemme mot folk på for eks jobb heller. De går lett under radaren

[AnonymBruker]

Innlegget ditt oser røde flagg! Jeg ville hørt på psykologen din jeg. Om du blir vil dette forholdet bare bli verre og verre og du vil føle deg mer og mer fanget. Det vil bli ennå mer vanskelig å gå enn du føler nå. Om  du ikke tror helt på behandleren din; hva med å ringe krisesenteret og legge fram saken slik du har gjort her. Da vil du nok få bekreftelse på det psykologen din har sagt og det blir lettere for deg å se klarere. For alt i verden, IKKE få barn med ham! Husk du er verdt så mye mer enn dette.❤️

Anonymkode: ce634...c35

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Når jeg prater om samboerforholdet mitt med psykologen min forsøker jeg alltid å være så ærlig og korrekt som mulig. Jeg underdriver heller litt fremfor å overdrive min samboers negative sider. Jeg unnskylder ham og forsøker å rettferdiggjøre ham. Jeg forsøker også å fremlegge hans side av saken så godt og rettferdig som mulig. Hans følelser og opplevelser av situasjoner. Jeg utrykker mye skam og at jeg ofte tenker han har rett i negative ting han sier om meg. Selv om jeg er usikker. 

Mye av det han sier og gjør er i stor kontrast av slik person han er i det daglige. Han mister noen ganger besinnelsen om han blir sint i form av vonde/onde ord og handlinger. Og jeg har ofte tenkt han også trenger hjelp til å håndtere følelsene sine.

Jeg ser likevel på ham som en empatisk mann som er godt likt av de fleste. Jeg tviler ikke på at han elsker meg. Likevel er det slik at mange av handlingene hans innebærer kontrollering og ting han sier bryter meg ned mentalt. Han er i tillegg så godt likt av venner/familie at de aldri ville trodd meg om jeg fortalte om hans mørke sider. Dette har jeg fått bekreftet etter å ha delt noe av det vonde med min næreste person i livet. Samboer valgte da å kontakte min næreste kort tid senere for å søke støtte hos hen ved å fortelle hvor fæl jeg var. Det endte med at hen trodde ham og begynte å tvile på meg. 

Alt dette har jeg delt med psykologen. Jeg merker at psykologen analyserer ham veldig negativt og jeg føler ofte jeg må ta ham i forsvar. Jeg blir redd det er jeg som har utrykket meg feil. For negativt. Men når jeg reflekterer over hva jeg har sagt, så har jeg virkelig ikke det.
Ble likevel temmelig paff og vantro da psykologen min beskrev samboeren min som en mann med psykopatiske trekk. 

Trodde virkelig ikke dette var en beskrivelse en psykolog lett strødde rundt seg. At det var noe de skulle være svært forsiktig med. Og ikke i løpet av så kort tid og begrensede opplysninger. Det er jo ganske alvorlig å si at noen har psykopatiske trekk og jeg har problemer med å ta det innover meg og føler ikke det kan stemme. Han har sterke og empatiske følelser og tar feks lett til tårene på godt og vondt.

Syns det er rart psykologen sier noe sånn når jeg har fortalt alt det gode samboeren gjør for meg i hverdagen og at han er empatisk og omsorgsfull både samboer og pappa for guttene våre.

Er det vanlig at folk kan ha psykopatiske trekk slik at beskrivelsen blir mer brukt i dag enn feks bare 10 år siden?
Vet jo at det å ha noen psykopatiske trekk ikke er det samme som å være psykopat. Men kan da helt vanlige folk som også evner å spre omsorg og empatiske følelser også ha psykopatiske trekk? Kan altså ‘den vanlige greie mannen/kvinnen i gata samtidig ha psykopatiske trekk…uten at han/hun vet det?!

Jeg må rett og slett bare fordøye dette litt og håper kanskje noen her vet litt om om dette tema.
 

Anonymkode: 71da1...2d7

Personer med to ansikter blir forvirrende å forholde seg til. Du vet ikke hva du skal føle og hva som blir riktig. Slike personer liker å være partnere med personer som deg, som istedenfor å tvile på ham, heller vil tvile på seg selv. 

Du tenker at han har gode hensikter. At han vil det beste for dere og deg. Fordi han sier det og fordi han kan gjøre snille og romantiske ting for å bevise dette.  Når det er i det humøret han er. Andre ganger viser han et annet ansikt. Som når han vil kontrollere deg, sier nedbrytende ting eller overtaler andre til å tro at ting du har sagt om ham, som er sant, er feil. Sier du at han ikke er snill så vil han kanskje henvise til at alle tror bra om han og henvise til bra ting han har gjort. Og den største grunnen til å tvile på seg selv er at du vet at om ting må forklares så vil andre tro ham og ikke deg. Sånne mennesker er nemlig ekstremt flinke til å bruke ord til sin fordel. Psykologen din har nok rett. Det høres ut som om din samboer har to ansikter. Sånne personer er giftige. 

Å vurdere gode hensikter er kjempevanskelig. Han vil nok i utgangangspunktet at alle har det bra, men han klarer ikke å være personen som bidrar til at det faktisk blir sånn. 

[AnonymBruker]

Her bør ikke psykologen gi ut "diagnoser" På den måten. 

Hun hører bare hva du forteller, og burde viet at det er tusen andre ting du IKKE forteller. 

Jeg har også irritert meg over det, at når jeg forteller noe om mannen, så blir hun så voldsomt negativ til ham. Får ham til å høres ut som en fæl mann. 

Jeg føler nesten jeg ikke kan fortelle om noe negativt hvor mannen har vært involvert, selv om det er de tingene jeg trenger prate om. 

Jeg får jo ikke pratet om alle de tusen positive tingene, for de tingene er jo ikke issue. Så hun får et veldig veldig skjevt bilde av ham, pga problemene mine er knyttet til det negative, og ikke de voldsomt mange positive sidene. 

Anonymkode: 437ea...064

[AnonymBruker]

Det høres ut som du har en veldig dyktig psykolog! Fortsett å gå på de timene!

Hvis du har blitt manipulert over mange år tar det ofte lang tid å innse selv. 
 

Jeg har selv gått til psykolog og fikk veldig god hjelp. Men det tok litt tid før jeg ble enig med psykologen/forsto hva han mente. Nå i ettertid ser jeg at det er noe av det beste jeg har gjort for meg selv noen gang. 

Anonymkode: 68a85...136

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Her bør ikke psykologen gi ut "diagnoser" På den måten. 

Hun hører bare hva du forteller, og burde viet at det er tusen andre ting du IKKE forteller. 

Jeg har også irritert meg over det, at når jeg forteller noe om mannen, så blir hun så voldsomt negativ til ham. Får ham til å høres ut som en fæl mann. 

Jeg føler nesten jeg ikke kan fortelle om noe negativt hvor mannen har vært involvert, selv om det er de tingene jeg trenger prate om. 

Jeg får jo ikke pratet om alle de tusen positive tingene, for de tingene er jo ikke issue. Så hun får et veldig veldig skjevt bilde av ham, pga problemene mine er knyttet til det negative, og ikke de voldsomt mange positive sidene. 

Anonymkode: 437ea...064

Høres ut som du er like manipulert som ts

Anonymkode: 04d7d...df6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Høres ut som du er like manipulert som ts

Anonymkode: 04d7d...df6

Fin hersketeknikk  Flott konklusjon basert på at jeg ikke sier én eneste ting om hva mannen min gjør og ikke gjør  Fortsatt god trollesommer. 

Anonymkode: 437ea...064

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Fin hersketeknikk  Flott konklusjon basert på at jeg ikke sier én eneste ting om hva mannen min gjør og ikke gjør  Fortsatt god trollesommer. 

Anonymkode: 437ea...064

Konklusjonen er basert på at du ignorerer det psykologen sier om mannen din😏

Anonymkode: 04d7d...df6