Ha hjemlengsel og aldri føle seg hel uten familie i nærheten

[AnonymBruker]

På videregående var det kun jeg og to andre i venninne gjengen som ikke dro på utveksling. Alle andre dro til England, Ungarn og USA. Senere har alle disse reist mye egentlig verden rundt. Noen bor nå fast i utlandet og har stiftet familie der. 

Jeg hadde innerst inne også lyst til å dra. Var nesten så jeg ble med venninna mi som studerte ett år i England. Men ombestemte meg i siste sekund.

Nå er jeg voksen med samboer og en bra jobb. 

Vi drar jo til Syden eller reiser bort en langhelg nå og da. Men nesten alltid blir det sånn at jeg ikke greier å kose meg ordentlig når vi er vekke. 

Jeg er veldig knyttet til familien min, og vi bor alle maks 20 minutter unna hverandre, de fleste enda nærmere. Når vi er på ferie er det en del av meg som alltid vil hjem. Er redd det skal skje noe med de jeg er glad i mens jeg er borte. Det verste er når vi reiser så langt at det blir en annen tidssone enn hjemme. Da føles det som vi er på en helt annen planet enn de hjemme og jeg blir urolig av tanken på at familien min er så langt unna. 

Men en del av meg er også trist fordi jeg er sånn. Samboer fikk en gang et jobbtilbud som hadde innebært at vi hadde måttet flyttet til et annet land. Det måtte han droppe fordi jeg ville ikke, og han hadde ikke lyst til å flytte uten meg. Jeg skulle så gjerne ønske at jeg ikke hadde denne begrensningen. Jeg vet det finnes så mange muligheter i den tiden vi lever i nå, vi kan snakke med og se kjente og kjære på Facetime selv om vi befinner oss på andre siden av jorden, men for meg er ikke det nok. 

Synes det blir verre jo eldre jeg blir, for besteforeldre og foreldre blir jo bare eldre. Man vet ikke hvor lenge man har de. Og mitt mareritt hadde vært å få et dødsbudskap når jeg var langt vekke. 

Men jeg vil jo reise og oppleve. Gripe muligheter. Synes dette er så dumt. Og jeg misunner virkelig dere som klarer å nyte der dere er. Og som sier "hjemme er hvor enn jeg er her og nå". 

Lyst å høre fra dere som bor laaangt unna familie dere er glad i. Hvordan tenker dere, og hvordan klarer dere å distansere dere fra "hva hvis"?

Anonymkode: a74eb...b38