Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hadde besøk av ei venninne. I oppveksten var faren hennes ikke snill med henne. Han drev med psykisk terror. Hun flyttet da hun var 18 år. Han prøvde å kontakte henne like etter hun flyttet. Møtte opp på jobben hennes blandt annet. Han holdt på sånn det 1 året, men så ble det stille. Hun flyttet ett stykke unna. Nå har det gått 8 år og hun flyttet tilbake for 1 år siden. Hun har møtt faren 2 ganger i byen. Han hadde  sagt hei og gått videre. 

Nå har hun begynt å bli nervøs for at han skal kontakte henne igjen. Hun spurte meg om hva jeg trodde.  Jeg sa at jeg tror ikke at han gjør det. Det har gått 8 år og jeg tror at han skjønner at du ikke vil ha kontakt. Det svaret likte hun ikke.  Hvis jeg hadde opplevd det samme som hun så hadde jeg også vært nervøs sa hun.  Ja det hadde jeg, men det var ikke det hun spurte om. Hun ble irritert og gikk. 

Var dette min feil? Burde jeg ha svart anderledes? 

Anonymkode: f75d6...226

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Men jeg synes ikke at du svarte noe feil her. Men hun var kanskje ute etter mer sympati...

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Veldig merkelig reaksjon fra henne. Skjønner ikke hva hun mente du sa feil eller hva annet du skulle ha sagt.

Anonymkode: c1663...89e

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Veldig merkelig reaksjon fra henne. Skjønner ikke hva hun mente du sa feil eller hva annet du skulle ha sagt.

Anonymkode: c1663...89e

Hun tror at han fortsatt vil kontakte henne for å lage bråk. Jeg tror ikke det. Ikke etter så lang tid. Men jeg må hvis tro det samme som henne 

Anonymkode: f75d6...226

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
Mezzosoprena skrev (14 timer siden):

Men jeg synes ikke at du svarte noe feil her. Men hun var kanskje ute etter mer sympati...

Ja kanskje. Men jeg vil ikke det. Jeg mener at hun må komme seg videre. Men hun vil ikke det 

Anonymkode: f75d6...226

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Det kan hende dette var hennes måte å komme inn på temaet og snakke om bekymringene sine. Selv om hun spurte om din mening ville hun egentlig at du skulle lytte? 

Anonymkode: 25576...68d

  • Liker 2
Skrevet

Skjønner ikke hvorfor hun mener du skal ha noe som helst idé om hva som foregår oppe i hodet til hennes egen far i det hele tatt. Tullete spørsmål i utgangspunktet.

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Hun vil nok innerst inne at han skal kontakte helle, han er tross alt faren hennes. Derfor ble hun sur av svaret ditt. 

Anonymkode: 44d11...cfc

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hun vil nok innerst inne at han skal kontakte helle, han er tross alt faren hennes. Derfor ble hun sur av svaret ditt. 

Anonymkode: 44d11...cfc

Jeg tror ikke det. Hun er redd han sier hun 

Anonymkode: f75d6...226

AnonymBruker
Skrevet

Det var nok ikke ordene du sa, men måten du svarte på. Hun fortalte deg at hun fortsatt sliter med alt som hendte med faren, at hun fortsatt har angst og bekymringer.

Ditt svar kan ha føltes som en avfeiing.

Anonymkode: a6ff3...145

  • Liker 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...