Deprimert ungdom innlagt

[AnonymBruker]

Min beste venninne har ei datter på 15 år som sliter psykisk og med spiseforstyrrelser. Hun har fått hjelp gjennom bup med spiseforstyrrelser, så hun spiser mye mere nå enn før. Men hun sliter med at hun er deprimert. Dypt deprimert. Har hatt det sånn i over 1 år. Har blitt verre i det siste, så bup vil ha henne innlegg og medisinert. Men min venninne vil ikke det. Hun føler at hun mister kontrollen da. Men hvis hun må innlegges så vil min venninne være der sammen henne hele døgnet. Men jeg lurer på om det er lov? Er redd for at hun går rett i kjelleren hvis hun ikke får bli med henne 

Anonymkode: 00597...018

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Min beste venninne har ei datter på 15 år som sliter psykisk og med spiseforstyrrelser. Hun har fått hjelp gjennom bup med spiseforstyrrelser, så hun spiser mye mere nå enn før. Men hun sliter med at hun er deprimert. Dypt deprimert. Har hatt det sånn i over 1 år. Har blitt verre i det siste, så bup vil ha henne innlegg og medisinert. Men min venninne vil ikke det. Hun føler at hun mister kontrollen da. Men hvis hun må innlegges så vil min venninne være der sammen henne hele døgnet. Men jeg lurer på om det er lov? Er redd for at hun går rett i kjelleren hvis hun ikke får bli med henne 

Anonymkode: 00597...018

Nei, det får hun ikke.

Anonymkode: 1828f...333

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, det får hun ikke.

Anonymkode: 1828f...333

Har du erfaring med dette? Hvor mye kan hun være der da?

Anonymkode: 00597...018

[atropos]

 Er det i regi av sykehus/behandling har barnet rett på å ha med seg en forelder under oppholdet. Det er lovbestemt. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2000-12-01-1217

[AnonymBruker]

Barn og Unge under 18 år har rett til å ha en foresatt tilstede til en hver tid. Mange døgnposter ønsker også det

Anonymkode: 24fe3...ca9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Barn og Unge under 18 år har rett til å ha en foresatt tilstede til en hver tid. Mange døgnposter ønsker også det

Anonymkode: 24fe3...ca9

Det er bra. Er veldig tøft for min venninne dette. Hennes eneste barn sier at hun tenker på selvmord nesten hver dag 

Anonymkode: 00597...018

[AnonymBruker]

Det er ikke så enkelt. Min 11 år gamle sønn var innlagt et par mnd på psykiatrisk barneavdeling for depresjon og suicidalitet. Det er veldig krevende for både mor og barn. De vondeste ukene i mitt liv i forkant av dette, og denne perioden. Jeg vet din venninne lider, men nå gjelder det å ta på seg all sin voksenhet og skille på rollene. Hva trenger hun og hva trenger barnet. Nå er det først og fremst barnet som står på agendaen. Det er veldig mye Jeg kunne sagt om dette. Men det ene viktigste er at de på avdelingen må få jobbe med ungdommen slik de mener det gagner best. For nå er det på tid for mor å slippe litt taket. Det er ikke mor og datter som en duo som skal ha terapi. Når det har gått så langt at et barn eller ungdom trenger innleggelse har ikke vi som mødre og fedre lenger de rette verktøyene til å hjelpe våre barn. Det var det jeg innså når mitt barn ville ta livet av seg, jeg var maktesløs. Da må de få slippe til de som har utdanning og erfaring. Når det gjelder det å være der hele tiden. Etter noen uker ville de at jeg skulle reise hjem om natten. De ville ha ham der  alene, for dere må forstå at når et barn eller en ungdom får psykiske vansker blir alt satt under lupen. Også vi foreldre. Hva er årsak til depresjonen? Kan vi foreldre være med å skape psykiske vansker hos våre barn. Er bindingene vi har til våre barn sunne? Det var det de ville se hos meg og min sønn når de bad meg gå hjem om kvelden ? Jeg var den min sønn kunne snakke med, den han betrodde seg til. Vi var tette. Og de problematiserte om det kunne være usunt. Og jeg stod midt i en barnefordeling og måtte trå klokt.  Så jeg reiste hjem, og gråt om natten som jeg aldri noensinne har gjort før. Det verste jeg har opplevd i hele mitt liv. På den ene siden var jeg dypt ulykkelig, men jeg var bare nødt til å være sterk for min sønn. Og så klok som mulig. Jeg fikk hovedomsorgen, og det går veldig bra med gutten min nå  år senere. PS, barnevern kan også kobles inn når et barn lider. 

Anonymkode: 96d11...fb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Det er ikke så enkelt. Min 11 år gamle sønn var innlagt et par mnd på psykiatrisk barneavdeling for depresjon og suicidalitet. Det er veldig krevende for både mor og barn. De vondeste ukene i mitt liv i forkant av dette, og denne perioden. Jeg vet din venninne lider, men nå gjelder det å ta på seg all sin voksenhet og skille på rollene. Hva trenger hun og hva trenger barnet. Nå er det først og fremst barnet som står på agendaen. Det er veldig mye Jeg kunne sagt om dette. Men det ene viktigste er at de på avdelingen må få jobbe med ungdommen slik de mener det gagner best. For nå er det på tid for mor å slippe litt taket. Det er ikke mor og datter som en duo som skal ha terapi. Når det har gått så langt at et barn eller ungdom trenger innleggelse har ikke vi som mødre og fedre lenger de rette verktøyene til å hjelpe våre barn. Det var det jeg innså når mitt barn ville ta livet av seg, jeg var maktesløs. Da må de få slippe til de som har utdanning og erfaring. Når det gjelder det å være der hele tiden. Etter noen uker ville de at jeg skulle reise hjem om natten. De ville ha ham der  alene, for dere må forstå at når et barn eller en ungdom får psykiske vansker blir alt satt under lupen. Også vi foreldre. Hva er årsak til depresjonen? Kan vi foreldre være med å skape psykiske vansker hos våre barn. Er bindingene vi har til våre barn sunne? Det var det de ville se hos meg og min sønn når de bad meg gå hjem om kvelden ? Jeg var den min sønn kunne snakke med, den han betrodde seg til. Vi var tette. Og de problematiserte om det kunne være usunt. Og jeg stod midt i en barnefordeling og måtte trå klokt.  Så jeg reiste hjem, og gråt om natten som jeg aldri noensinne har gjort før. Det verste jeg har opplevd i hele mitt liv. På den ene siden var jeg dypt ulykkelig, men jeg var bare nødt til å være sterk for min sønn. Og så klok som mulig. Jeg fikk hovedomsorgen, og det går veldig bra med gutten min nå  år senere. PS, barnevern kan også kobles inn når et barn lider. 

Anonymkode: 96d11...fb3

Tusen takk for ett fint svar. Skal prøve å forklare min venninne dette. Hun er en person som liker å ha kontroll og dette har datter arvet. Men akkurat nå har ingen av de kontroll. 

 

Anonymkode: 00597...018

[AnonymBruker]

Har også ett barn som har vært innlagt flere ganger. En innleggelse er alltid siste utvei,da er alle tiltak prøvd hjemme. Det er stort trykk på plassene på akuttpost,det er de alvorligste tilfellene som får plass. 
 

Vi fikk være med på avdelingen,første gang overnattet jeg på avdelingen på samme rom. Jeg har også hatt eget rom på avdelingen når det har vært ledig. Har også fått hotell siden vi har litt reisevei. På slutten har vi vært hjemme og vi har reist på besøk. Vi  har gradvis trukket oss litt unna slik at barnet skal få behandlingen mest mulig uten foreldrenes innblanding. Veldig lett at barnet kun henvender seg til foreldrene når de er tilstede og ikke til behandlerne.
 

Så hun kan nok være med de første nettene for at jenta skal føle seg trygg. 
 

Skjønner godt dette er tøft for din venninne. Grusomt å få beskjed at barnet ditt er så sykt at det må innlegges. Du går inn i en unntakstilstand å det eneste du vil er gråte men du må allikevel være sterk for barnes del.

Anonymkode: afc84...42f

[AnonymBruker]

Alle barn i Norge har rett til å ha en forelder sammen med seg døgnet rundt under innleggelse. 
Noen ganger kan en ligge på samme rom, andre ganger pasient hotellet alt ettersom. 
Min 15 åring var innlagt ei uke på riksen og der ble det pasienthotell på meg noen netter, og et rom på sykehuset et par netter. 
Da han lå på intensiven lå jeg på selve sykehuset. 
vet ikke hvordan det er innen psykisk helsevern. De har vel kanskje et opplegg der foreldre ikke kan være tilstede hele tiden? Når de har samtaler med jenta og behandler henne er det jo bare pasient og behandler. Mor kan jo bli med på deler av det hvis det er til nytte for jenta. 
stakkars mor, dette må være helt forferdelig vondt. 

Anonymkode: 39b44...abe

[Grüner]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Min beste venninne har ei datter på 15 år som sliter psykisk og med spiseforstyrrelser. Hun har fått hjelp gjennom bup med spiseforstyrrelser, så hun spiser mye mere nå enn før. Men hun sliter med at hun er deprimert. Dypt deprimert. Har hatt det sånn i over 1 år. Har blitt verre i det siste, så bup vil ha henne innlegg og medisinert. Men min venninne vil ikke det. Hun føler at hun mister kontrollen da. Men hvis hun må innlegges så vil min venninne være der sammen henne hele døgnet. Men jeg lurer på om det er lov? Er redd for at hun går rett i kjelleren hvis hun ikke får bli med henne 

Anonymkode: 00597...018

Veldig spesiell mor. Virker som hun er syk også.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Alle barn i Norge har rett til å ha en forelder sammen med seg døgnet rundt under innleggelse. 
Noen ganger kan en ligge på samme rom, andre ganger pasient hotellet alt ettersom. 
Min 15 åring var innlagt ei uke på riksen og der ble det pasienthotell på meg noen netter, og et rom på sykehuset et par netter. 
Da han lå på intensiven lå jeg på selve sykehuset. 
vet ikke hvordan det er innen psykisk helsevern. De har vel kanskje et opplegg der foreldre ikke kan være tilstede hele tiden? Når de har samtaler med jenta og behandler henne er det jo bare pasient og behandler. Mor kan jo bli med på deler av det hvis det er til nytte for jenta. 
stakkars mor, dette må være helt forferdelig vondt. 

Anonymkode: 39b44...abe

Ja, det er tøft. For hele familien egentlig. Besteforeldre og tante og onkel og søskenbarn merker det også. Før var hele familien samlet på bursdager og høytider. Men nå går alle på nåler rundt henne. Hvis noen sier noe feil, så lukker hun seg inn enda mer. 

Anonymkode: 00597...018

[AnonymBruker]

Grüner skrev (1 minutt siden):

Veldig spesiell mor. Virker som hun er syk også.

Hva mener du?

Anonymkode: 00597...018

[Grüner]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hva mener du?

Anonymkode: 00597...018

Hun føler hun mister kontrollen hvis datteren blir innlagt og insisterer på å være med datteren 24/7 hvis hun blir innlagt og du tror hun går i kjelleren hvis hun ikke får det. Hun har jo et unormalt kontrollbehov den dama der. Du sier ikke noe om hva datteren selv vil, bare hvordan moren reagerer og det er ikke en normal reaksjon. Her trenger både mor og datter psyk. hjelp.

Endret 21. juni 2023 av Grüner

[AnonymBruker]

Det er heldigvis ikke vanlig at 11 åringer blir lagt inn alene på en døgnpost.

Familie/foreldre (hvis de har omsorgen) anses oftest som en ressurs som kan hjelpe barnet og at det er viktig at de er tilstede i posten. Og en trygghet at de er tilstede. Hos oss får foreldrene også egne foreldresamtaler.

Familiebasert behandling er også en vanlig brukt behandlingsmetode i BUP. Dette er også førstevalget av behandling ved spiseforstyrrelser (i en spesialisert form), men brukes også generelt. 

Anonymkode: 24fe3...ca9

[AnonymBruker]

Det høres jo veldig spesielt ut, og at det kanskje kan være bra for ungdommen at de skilles litt, iom at de begge har kontrollissues. Tror du bør fremsnakke det til din venninne, dersom du ønsker å hjelpe. 

Anonymkode: e4f1f...4f0

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Det er bra. Er veldig tøft for min venninne dette. Hennes eneste barn sier at hun tenker på selvmord nesten hver dag 

Anonymkode: 00597...018

❤️❤️❤️❤️

Grusomt 🥹 Men - hun må faktisk legges inn og medisineres. 
 

Fint at mammaen vil være der for henne hele døgnet - men det kan faktisk være bra for tenåringen å få litt rom til å jobbe med seg selv og under andre forutsetninger.

Hun kommer til å være veldig sliten både av medisinoppstart og terapi osv - da kan en overbekymret mamma som er på rommet hele tiden gi mer stress og utmattelse. 
 

Man skal være rimelig raus og zen for å ikke forverre slitenhet. Hun kan jo uansett dra dit daglig - men hun må huske på at datteren trenger mye hvile. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det er heldigvis ikke vanlig at 11 åringer blir lagt inn alene på en døgnpost.

Familie/foreldre (hvis de har omsorgen) anses oftest som en ressurs som kan hjelpe barnet og at det er viktig at de er tilstede i posten. Og en trygghet at de er tilstede. Hos oss får foreldrene også egne foreldresamtaler.

Familiebasert behandling er også en vanlig brukt behandlingsmetode i BUP. Dette er også førstevalget av behandling ved spiseforstyrrelser (i en spesialisert form), men brukes også generelt. 

Anonymkode: 24fe3...ca9

jeg var jo der i over en mnd sammen med ham først før de ba meg reise hjem. Han ble ikke lagt inn alene. Jeg liker ikke at du insinuerer at jeg ikke var en ressurs for barnet mitt og en trygghet for ham fordi om jeg ble bedt om å la de slippe mer til. Det var jo jeg som var hele tryggheten til barnet mitt dessverre. Jeg hadde vært bestevenn(han hadde ingen venner) Jeg hadde vært lærer og spesialpedagog( han gikk ikke på skolen) delvis "psykolog" og mamma over flere år. De trengte å kommer mer innpå ham, men det var ikke så lett med meg der rundt han hele tiden. Jeg reiste selvfølgelig opp igjen på dagene men lot de slippe mer til. Det var slik jeg hjalp mitt barn, slik jeg var en ressurs.

Anonymkode: 96d11...fb3

[Gjest WhisperingWind]

Jeg tenker at som de over nevner, så er mor med første natt, så ta det derifra og gradvis trekke seg litt tilbake. Av og til trengs det fremmede og fagpersoner til å bryte igjennom for å kunne hjelpe. Hun vil nok innse det når hun får snakke med profesjonelle.