Han jeg dater ser kritikk i det jeg sier og jeg blir usikker

[AnonymBruker]

De første ukene/månedene var veldig fine og vi hadde det så mye gøy, dro på fester og konserter, det var veldig intenst og vi møtte hverandres venner og nære fort. Vi har vel egentlig kommet frem til at vi nærmer oss kjærester og jeg kunne ikke vært gladere! Han er virkelig en flott fyr som får meg til å le og føle meg trygg, helt nydelig sjarmerende og foreldrene mine elsker ham.

Så til problemene. Jeg vil bare si at vi har aldri kranglet eller snakket stygt eller krasst til hverandre, ikke kjeftet eller vært negative eller stygge, tonen og stemninga har vært den samme hele tiden. Men nå senere tid så har han begynt å ta en del som om jeg kritiserer ham eller til og med er slem, og jeg blir veldig usikker på alt og meg selv, er jeg plutselig en drittsekk?? 

Helt ut av det blå kan jeg ta eksempler som han før aldri ville reagert over, men som nå virker feil av meg. 

Vi skulle gå fjelltur og det var flere veier opp, jeg foreslo at han kunne velge stien da da han "hva da tror du ikke jeg kommer opp den hovedruta (som er kjent som tyngst)" på en irritert måte. Jeg ble litt paff og sa at jo selvsagt. 

Jeg skulle låne en genser av ham og han ga meg en av villmark genserene som allerede på ham er veldig romslige, jeg tok den på meg og frydet meg hvor myk og stor den var, jeg lo og sa "denne kan jeg surre rundt meg nesten som et teppe". Han ble mørk i blikket og spurte om jeg insinuerer til at han er overvektig!! Det er han ikke, han er kraftig og trent men ikke tykk.

Det er mye slike hverdags eksempler, bare typiske ting man sier og svarer på, så kan han henge seg opp i det og ta det helt personlig. Han sier jeg kommer med slike stikk, jeg prøver å ikke gjøre det og tenke over hva jeg sier. 

Søsteren hans kom på besøk og kalte ham en lat faens kødd for at han ikke hadde hentet flyttelasset hennes enda, han bare lo og tullet med henne. Jeg ble på en måte litt deppa for hvis jeg hadde sagt noe slikt til ham selv på spøk så hadde det sikkert blitt rabalder.. 

Noen som har råd og tips til meg? 

Anonymkode: aada7...dce

[AnonymBruker]

Dette er bare begynnelsen. 

Du kan jo prøve å ta en prat med han, men det at han blir så aggressiv mot deg må du vurdere om du orker i lengden og klarer å leve med når det blir verre.

For det vil bare bli verre.

Dette kan også utvikle seg til at han kommer med stikk mot deg for å såre deg slik du liksom har såret han. Og så vil dette utvikle seg til et dårlig mønster også.

Og det kan komme til at du vil oppleve å bli helt psykisk nedbrutt.

Jeg hadde virkelig ikke orket å leve med noen som jeg hadde vært nervøs for å snakke med.

Anonymkode: 0fe1f...8f1

[AnonymBruker]

Slik jeg ser det, er du ikke tilstrekkelig moden til dette når du henger deg opp i slike småting; det virker som om dere begge tar ting for alvorlig, og da er forholdet dømt til å mislykkes.

Anonymkode: 36529...208

[Bombasi]

Så nyforelskelsen og euforien har lagt seg, og nå har du møtt på han du virkelig ble sammen med? 

Vel, dette blir nok ikke bedre med tiden, og taperen her vil bli deg. Du må gå på tå hev på en psykologisk måte, og med tid og stunder så vil du betvile både deg selv og dine egne intensjoner underveis, fordi alt du gjør eller sier blir feil. Og gode mennesker har en tendens til å legge skylden på seg selv, mens manipulative mennesker velger å legge skylden på deg også. Så da har du det gående. 

Tror du må innse at han du er sammen med nå ikke er den mannen du engang møtte og ble forelsket i.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Slik jeg ser det, er du ikke tilstrekkelig moden til dette når du henger deg opp i slike småting; det virker som om dere begge tar ting for alvorlig, og da er forholdet dømt til å mislykkes.

Anonymkode: 36529...208

Jeg tror du har misforstått. 
Mannen reagerer unødvendig aggressivt på noen uskyldige kommentarer fra TS. 
Jeg tror at typen synes det er greit å bruke TS som en søppelbøtte av og til. 
Dette handler om manglende respekt for partneren sin , og ikke TS sin «umodenhet» som du kaller det. 

Anonymkode: 2bf4e...eb6

[AnonymBruker]

Jeg tåler mye og kan le av det meste, men har veldig dårlig selvbilde når det kommer til kropp og kondisjon. Jeg hadde blitt kjempelei meg dersom kjæresten min kommenterte størrelsen på genseren min på en slik måte som du beskriver. Ikke fordi det egentlig er noe galt med det du sier, men fordi dette er et utrolig sårt punkt hos meg. Det samme gjelder dersom kjæresten min ba meg velge sti, jeg kunne også tolket det som om at han ikke trodde jeg fikset å gå opp den tyngste stien. 
 

Du kommer bare med disse to eksemplene, så det er mulig han reagerer på samme måte på  andre ting enn kropp og helse også. Selv har jeg lært meg å overhøre slike kommentarer i stedet for å bli sur (jeg vet innerst inne at det ikke er vondt ment), men blir fremdeles lei meg. 

Anonymkode: aa833...049

[AprilLudgate]

Kan det være du sier ting på en syrligere måte enn du tenker selv? 
 

Skjer dette en sjelden gang eller hvert treff? 

[snusmumrikke]

Dette må dere snakke om, hvis dere skal ha en sjanse til å skape et godt forhold sammen. Du kan ikke tenke gjennom alt du skal si hele tiden, i frykt for å si  noe feil, det er slitsomt og stressende, og vil bare bli verre med tiden. Du fremstår som en person som ønsker å ta hensyn og vil ikke såre, og det er en bra ting, men her bare forsterker dere et mønster som ikke er bra verken for han eller deg. 

Han har åpenbart sine ømme punkter, det har vi alle, og det kan virke som at han har opplevd bevisste "stikk" før fra noen han bryr seg om, og nå da forholdet begynner å bli mer seriøst føler han seg mer sårbar, og det gjør at måten han tolker ting på endres. 

Det er uttrykk som går noe à la "We teach people how to treat us", og det handler om at forhold er noe som skapes i fellesskap, vi lærer andre hvordan de kan behandles oss ved måten vi setter grenser på, så vel som hva vi "belønner" (gjennom å være glade og virke tilfredse, ikke gjennom manipulering) av atferden til den andre. Den enkelte må ta ansvar for seg selv og egne følelser, men også lære å komme den andre i møte og forsøke løse i fellesskap det som ikke er noe greit. 

Jeg hadde en del dårlige erfaringer med forhold, med veldig bra menn btw, før jeg innså at det handlet mye om at jeg tok (helt på eget initiativ) ansvaret for mennenes behov og følelser, og glemte mine egne. Jeg lærte de opp til at jeg klarte meg fint selv, og at mine behov var ikke så viktige som deres følelser. Det er ditt ansvar for å sørge for at du har det godt med denne mannen, som jeg skjønner du har varme følelser for, men det ikke ditt ansvar å tilpasse deg hans luner så han aldri blir sur, irritert eller lei seg, når du ikke mener noe vondt og ikke aktivt går inn for å såre.

Jeg tror ikke at gresset er grønnere noe sted, vi drar med oss våre egne issues, og det er alltid NOE med den andre. Selvfølgelig, om du forsøker å snakke med han om dette, og han nekter å innse problemet eller legger alt på deg, så kan det bli vanskelig å få forholdet til å funke, men dere er jo ikke der. Du har åpenbart ikke luftet tema, så om jeg var deg ville jeg spurte han om hva som skal til for at dere kan unngå den typen misforståelser.

Jeg tror ikke du at han er en spesielt fæl fyr, eller at du er ubevisst skarp i tonen. Jeg tror du er en person som sier det du føler og tenker og har ingen bakenforliggende agenda med det, og at du tidvis kan plumpe ut med ting som kan tolkes i flere retninger. Jeg tror (men vet selvfølgelig ikke) at han er nærtagende og sensitiv på kommentarer som kan tolkes som kritikk eller rammer stoltheten hans, som følge av en helt normal usikkerhet på seg selv (overfor en dame han ikke er helt trygg på, men utvikler følelser for) og tidligere erfaringer med å ha blitt hakket på eller hånet. Jeg tror ikke han er klar over det selv hvor touchy han fremstår, eller hvor ubehagelig det er å få skylden for å si og mene noe som ikke er i nærheten av det man faktisk tenker og føler. 

Jeg ville tatt opp tema når tonen er rolig og god mellom dere, og ikke rett etter et utbrudd. Si på en vennlig og fin måte at det har vært en del hendelser der han har misforstått det du har sagt i en negativ retning, og at du ønsker å snakke litt om hvordan dere kan unngå slike situasjoner. Vær nøye med å ikke ta alt ansvaret og legge det på deg selv, og pass på at han ikke begynner å skyldfordele og bli fiksert på at at du mener han har gjort noe galt (går i forsvar). Ha fokus på at VI skal fikse dette, så VI får det bedre, at det er kjipt når du synes at han er sånn en fin fyr og dere har det så bra sammen, at ting som ikke er sannheten får ødelegge for dere. Det er jo ikke sånn at du ser de negative tingene som han selv drar frem og sier at du hakker på han for. Få frem det, at det er viktig for deg at han blir kjent med den du er ,og skjønner at du ikke er typen til å kritisere og hakke på de du bryr deg om. At du bare er spontan og umiddelbar i måten du snakker på, og ikke reflekterer i øyeblikket over at det kan komme ut på en måte som kan såre. 

Du må på din side øve deg opp til å tåle at han blir irritabel og muggen til tider, om du tenker å dele livet med han. Alle mennesker har tidvis dårlig humør eller kan få negative følelser, og det er viktig å unne folk å få lov til det, uten å ta det personlig eller skulle fikse. Om du klarer å ha fokus på dine egne følelser, og vet du ikke har gjort noe galt, så blir ikke hans surmuling like ubehagelig å føle på, om det han reagerer på er noe han selv har skapt i hodet sitt. 

Jeg måtte lære meg å ikke hele tiden skulle løfte humøret på og mildne irritasjon i de jeg har rundt meg, for selv om det regnes som en god egenskap er det ikke mulig å hele tiden skulle sørge for at andre er i greit humør og har det bra, og samtidig ta vare på egne behov og være obs på egne følelser i det som skjer. Om du bruker mer energi på andre enn deg selv i slike situasjoner, som du da opplever som urettferdige og vonde, vil det tære på selvfølelsen/selvrespekten din, og bare forsterke den ubalansen som er der. Den andre blir vant til at "med henne kan jeg vise mine negative følelser uten at det får dårlige konsekvenser for meg, kun mer positiv oppmerksomhet", og det betyr IKKE at vedkommende nødvendigvis spekulerer i det og bruker det med vilje. Alle har mange slike ubevisste mønstre for å føle oss bedre, eller for å få utløp for negative følelser, og de fleste av disse aner vi ikke at er der, selv om andre kan se det. Derfor det er lettere å se hva andre bør endre, og ikke fullt så enkelt å se egne issues i øynene. 

Det beste er jo å gå til en parterapeut, men man gjør sjelden sånt når man dater, hehe. Uansett er det ingen vei utenom kommunikasjon om tingenes tilstand, om dere skal løse denne floken. Håper det løser seg, og dere kan legge disse tendensene bak dere og nyte kjærligheten. 

 

[exictence]

Snakk med ham om det. Si noe sånt som du har sagt her.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.6.2023 den 13.32):

Jeg tåler mye og kan le av det meste, men har veldig dårlig selvbilde når det kommer til kropp og kondisjon. Jeg hadde blitt kjempelei meg dersom kjæresten min kommenterte størrelsen på genseren min på en slik måte som du beskriver. Ikke fordi det egentlig er noe galt med det du sier, men fordi dette er et utrolig sårt punkt hos meg. Det samme gjelder dersom kjæresten min ba meg velge sti, jeg kunne også tolket det som om at han ikke trodde jeg fikset å gå opp den tyngste stien. 
 

Du kommer bare med disse to eksemplene, så det er mulig han reagerer på samme måte på  andre ting enn kropp og helse også. Selv har jeg lært meg å overhøre slike kommentarer i stedet for å bli sur (jeg vet innerst inne at det ikke er vondt ment), men blir fremdeles lei meg. 

Anonymkode: aa833...049

Men jeg håper du skjønner at dette er dine issues, du kan ikke ilegge noen andre vonde meninger kun fordi du blir lei deg. Da må man undersøke den faktiske intensjonen, og øve på å tåle det når partnerens uskyldige kommentarer sårer deg. 

 

Anonymkode: ad53f...4aa

[AnonymBruker]

Vi var sammen i dag og det skjedde igjen, jeg vet jeg ikke sier ting i en sur eller syrlig tone, jeg har ikke forandret meg noe siden starten, det er han som har forandret seg. Han hadde handlet i dag og kjøpt noen grønnsaker jeg ikke har smakt før, men synes var spennende og gledet meg til å smake, jeg tok opp en og sa noe ala "åå har du kjøpt en slik" og ble avbrutt av ham som sa "hva da, liker du ikke det nå heller?" I en krass tone. Jeg ble sint og sa at jeg orker ikke å få slengt slike kommentaret om 50% av alt jeg sier, og at jeg snart er redd for å si noe. Det ble en krangel hvor han sa han var lei av negativiteten min, og det ble bare til at han anklaget meg for å rakke ned og stikke ham og jeg forsvare meg. Jeg gikk hjem og ingen av oss kontaktet den andre. 

Jeg er bare forvirret og opprørt, jeg kom ikke gjennom til ham og han virket mer som han bare egget opp til krangel enn å prøve å løse det 

Anonymkode: aada7...dce

[AnonymBruker]

Det høres jo nesten ut som om han forsøker å provosere deg til å dumpe ham fordi han selv er for feig til å si at han ikke ønsker et forhold eller noe sånt. Milde makter for et kasus av en mann!

Anonymkode: cab31...427

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi var sammen i dag og det skjedde igjen, jeg vet jeg ikke sier ting i en sur eller syrlig tone, jeg har ikke forandret meg noe siden starten, det er han som har forandret seg. Han hadde handlet i dag og kjøpt noen grønnsaker jeg ikke har smakt før, men synes var spennende og gledet meg til å smake, jeg tok opp en og sa noe ala "åå har du kjøpt en slik" og ble avbrutt av ham som sa "hva da, liker du ikke det nå heller?" I en krass tone. Jeg ble sint og sa at jeg orker ikke å få slengt slike kommentaret om 50% av alt jeg sier, og at jeg snart er redd for å si noe. Det ble en krangel hvor han sa han var lei av negativiteten min, og det ble bare til at han anklaget meg for å rakke ned og stikke ham og jeg forsvare meg. Jeg gikk hjem og ingen av oss kontaktet den andre. 

Jeg er bare forvirret og opprørt, jeg kom ikke gjennom til ham og han virket mer som han bare egget opp til krangel enn å prøve å løse det 

Anonymkode: aada7...dce

Dette kan bli verre, til slutt begynner du å tvile på deg selv og begynner å ta ordene hans innover deg. En jeg var sammen med gjorde det samme, kalte meg opp og begynte å komme veldig i forsvar uansett hva jeg sa. Tilslutt så gikk jeg rundt på eggeskall for å ikke vekke dragen. Om han ikke tar det innover seg, så er det rett og slett en dårlig miks av dårlig selvtillit og selvinnsikt.

Anonymkode: 3c0b8...419

[AnonymBruker]

Enten har han dårlig selvtillit og er veldig hårsår og tar alt i verste mening. Kanskje han har opplevd stygg kritikk tidligere, og så er han ekstra på vakt nå.

Eller så prøver han å starte en krangel som han håper vil ende i brudd, fordi han er for feig til å slå opp når du ikke har gjort noe galt.

Anonymkode: c6910...cfa

[snusmumrikke]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi var sammen i dag og det skjedde igjen, jeg vet jeg ikke sier ting i en sur eller syrlig tone, jeg har ikke forandret meg noe siden starten, det er han som har forandret seg. Han hadde handlet i dag og kjøpt noen grønnsaker jeg ikke har smakt før, men synes var spennende og gledet meg til å smake, jeg tok opp en og sa noe ala "åå har du kjøpt en slik" og ble avbrutt av ham som sa "hva da, liker du ikke det nå heller?" I en krass tone. Jeg ble sint og sa at jeg orker ikke å få slengt slike kommentaret om 50% av alt jeg sier, og at jeg snart er redd for å si noe. Det ble en krangel hvor han sa han var lei av negativiteten min, og det ble bare til at han anklaget meg for å rakke ned og stikke ham og jeg forsvare meg. Jeg gikk hjem og ingen av oss kontaktet den andre. 

Jeg er bare forvirret og opprørt, jeg kom ikke gjennom til ham og han virket mer som han bare egget opp til krangel enn å prøve å løse det 

Anonymkode: aada7...dce

Ser nå at jeg feiltolket både deg og han ut fra det første innlegget. 
Det er noe litt karikert over det du beskriver, føles ikke helt ekte,  men om det er en korrekt beskrivelse av kommunikasjonen dere i mellom, så vil jeg tro dere vil slite med å få ting til å vare, eller klarer å skape et sunt og godt forhold sammen. Ikke uten profesjonell hjelp, i alle fall.  


 

[AnonymBruker]

Jeg tenker du skal være med en som bygger deg opp og som du ikke er redd for å snakke til. Man burde bygge hverandre opp, ikke dra hverandre ned 🙂

Anonymkode: d62b3...83f

[AnonymBruker]

🚩🚩🚩

Enig med flere. Dette er bare begynnelsen. En kjæreste skal ikke få deg til å være stresset. Bli selvkritisk..nervøs for å si noe. Gå på nåler. Kom deg bort. Dette blir verre, ikke bedre. 

Anonymkode: 14c22...63a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi var sammen i dag og det skjedde igjen, jeg vet jeg ikke sier ting i en sur eller syrlig tone, jeg har ikke forandret meg noe siden starten, det er han som har forandret seg. Han hadde handlet i dag og kjøpt noen grønnsaker jeg ikke har smakt før, men synes var spennende og gledet meg til å smake, jeg tok opp en og sa noe ala "åå har du kjøpt en slik" og ble avbrutt av ham som sa "hva da, liker du ikke det nå heller?" I en krass tone. Jeg ble sint og sa at jeg orker ikke å få slengt slike kommentaret om 50% av alt jeg sier, og at jeg snart er redd for å si noe. Det ble en krangel hvor han sa han var lei av negativiteten min, og det ble bare til at han anklaget meg for å rakke ned og stikke ham og jeg forsvare meg. Jeg gikk hjem og ingen av oss kontaktet den andre. 

Jeg er bare forvirret og opprørt, jeg kom ikke gjennom til ham og han virket mer som han bare egget opp til krangel enn å prøve å løse det 

Anonymkode: aada7...dce

Wooo! Du bør kun gjøre en ting her: LØP!

Anonymkode: 9a47e...68d

[PM75]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det høres jo nesten ut som om han forsøker å provosere deg til å dumpe ham fordi han selv er for feig til å si at han ikke ønsker et forhold eller noe sånt.

Anonymkode: cab31...427

Dette! 

[AnonymBruker]

Det blir ikke bedre. Er gift med en som av en eller annen grunn har litt dårlig selvtillit iht bla kropp ol. Men det innrømmes ikke, og oppfører seg forsåvidt helt motsatt med masse selvtillit. 

 Jeg også er svært flink til å si ting som kan virus i verste mening om man vil det. Men jeg på en annen side mener at kjenner du meg ordentlig,  så bør det meste jeg sier være i god mening. De få gangene det ikke er i god mening, da er det 0 tvil om det. 

Han er også veldig opptatt av å være mannen i forholdet. Jeg er oppdratt av  å klare ting selv. Så hvis jeg gjør ting han mener er for menn, er det nok til å ha tråkket på hans tær. Men han er jo heller ikke flink til å følge opp heller da.

Feks før vi møttes har jeg alltid byttet dekkene på egen bil. Så jeg gjorde det selvsagt når vi ble sammen  også. Da fikk jeg beskjed om at det var hans jobb. På våren da dekkene skulle skiftes og Jan ikke sier noe om å gjøre det,  så ymter jeg om at de burde vært skiftet. Så endte opp med at jeg måtte gjøre det en morgen før jobb, fordi tiden var langt på overtid, og fikk høre om dekk kontroll.

Og han ble forbanna på ny.  Så da fikk han i store bokstaver at bilen er mitt ansvar å ha i orden som sjåfør.  Og hvis han heretter ikke skiftet innen rimelighetens grenser så fikk han bare fint finne seg i det at sånt gjør jeg da selv. 

Så da ble det sånn. Neste gang han ikke skiftet og jeg gjorde det selv, ble han sur, men sa ingenting.  

Så det fungerer jo på et vis. Samt jeg har sagt fra at jeg sitter ikke å spiller dum og ubrukelig,  så han skal føle seg som mann. For at hans behov for å føle seg som mann, skal ikke gå på bekostning at jeg ikke kan være meg selv. Og tåler han ikke at jeg er meg, og at jeg også kan ting. Får han rett og slett inse at han er sammen med feil dame, og finne ei som ikke finnes handy, og fikser ting selv. 

Dette fungerer fordi jeg setter ned foten og tydelige grenser for hva jeg syntes er ok og ikke. Snømåking ligger jeg unna Feks det kan han få ha selv. Men jeg finner meg heller ikke i å få kjeft om jeg har måtte måke fordi han ikke har vært hjemme.

I perioder har vært sur i mnd vis fordi jeg har måtte løse eller fikse ting han mener han burde ha gjort. Han skjønner nå at det ikke er jeg som er hovedproblemet her. Og at hans reaksjon har kun med han å gjøre, ikke fordi at det var feil av meg å måke snø. Så han blir sur,  jeg lar han være sur. Men jeg lar han ikke plage meg med det.  Finnes større problemer her i verden enn at kona måtte gårdsplassen.  Der tok bare litt tid å skjønne det, og litt umulig for han å ikke reagere negativt på det. Det er ok, fordi vi er nå enige om at han er sur til han blir blid igjen. Og ikke plager noen med det 

Anonymkode: 3dc2d...22e