Vi takler ikke familielivet. Vet ikke lengre hva jeg skal gjøre.

[AnonymBruker]

Jeg ble uplanlagt gravid med 5-åringen. Valgte å beholde, men på bakgrunn av min psykiske helse, innser jeg at jeg ikke burde hatt barn. Jeg er for psykisk ustabil, takler ikke morsrollen slik jeg burde og har i tillegg fått barn med en som oppdrar på en måte som drar ned barnets selvfølelse.

Vi har vært hos familievernkontoret og oppsøkt hjelp. Gikk et kurs der, men føler ikke det har hjulpet. Det som blir sagt der, går inn et øre og ut det andre hos samboer. Han greier ikke utføre i praksis.

Nå, nettopp, mens jeg sto i dusjen, sølte barnet et glass melk. Samboer blir irritert og sier «hva er det som foregår? er du gammel?? har du ikke sluttet med det der enda? må vi begynne med tutkopp igjen??» og er ganske nedlatende i tonen.

Har tatt opp dette med samboer gang på gang. Det med å prate til barnet med respekt og ikke snakke på en måte som går utover selvfølelsen til barnet. Han sier han skal prøve å skjerpe seg, men så er det lettere sagt enn gjort.

Og så er det jeg selv som mislykkes som mor. Jeg er mye fjern grunnet min psykiske helse. Er nok ikke så flink til å se barnet, snakke om følelser og å være mentalt tilstede. Prøver å være pedagogisk, møte på følelser osv, men føler ikke at jeg strekker til. Jeg trigges også lett av barnet, og synes dermed ikke det er lett å håndtere situasjoner.

Med dette innser jeg at vi aldri burde hatt barn. Jeg er i tillegg mye deprimert og ønsker mange ganger å gi opp. Forlate. Men så føler jeg på en måte at barnet mitt trenger meg også (samtidig som jeg føler jeg gjør hen en tjeneste ved å forlate).

Jeg vet ikke lengre hva jeg skal gjøre? Jeg takler ikke dette lenger. Føler meg så fullstendig mislykket.

Anonymkode: ad6b8...bdf

[AnonymBruker]

Ta kontakt med barnevernet, du ønsker hjelp. De kan hjelpe. 

Anonymkode: 75612...838

[AnonymBruker]

Barnet ditt trenger mamma ❤️ Det høres ut som du både vil og kan være en god mor bare du greier å mobilisere nok ressurser og ikke minst få god og riktig hjelp. 

Jeg er selv fødselsdeprimert, har angst, ocd og autisme. Har vært livredd for å skade barnet mitt med alle diagnosene. Far har vært over middels fraværende her og. Jeg har vært åpen med alle instanser fra dag 1 med utfordringene våre. Nå går jeg jevnlig til bup, hs, dps og fastlege for oppfølging. Det er slitsomt med alle timene, men kjenner at det hjelper å snakke igjennom situasjoner og ting for å få tilbakemeldinger på hvordan jeg bedre kan håndtere hverdagen og barnet.

Har du prøvd å snakke med fastlege? Evt bv? Bv er ikke så farlig som folk tror, i mange tilfeller kan du få hjelp og avlastning  

Anonymkode: 36c29...3d3

[AnonymBruker]

Synes det høres ut som du kan oppdra barnet TS, men ikke din mann..😰 Hva med hjelp da? Får dere avlastning? Hva med familie, foreldrene dine?

Anonymkode: adad3...cc6

[AnonymBruker]

Får du hjelp med din psykiske helse? ❤️

Anonymkode: 27673...b4f

[AnonymBruker]

Er sikker på at du leverer minst slik de gjorde før, på 80-90 tallet. Da visste ikke man om så mye med å se barnet, validere etc. De fleste på min alder har likevel blitt normale og oppegående, og lever gode liv! Vi er også glade i våre foreldre, selv om vi sikkert aldri ble møtt på følelser, og i stedet måtte gå på rommet og sitte😅😅

Anonymkode: a33ff...3ba

[AnonymBruker]

Avlastningshjem?

Anonymkode: d0733...ffe

[AnonymBruker]

Tenker at ungen klarer seg selv med fars utbrudd og din følelse av å ikke strekker til.

Anonymkode: f6373...a3a

[Sofakona]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tenker at ungen klarer seg selv med fars utbrudd og din følelse av å ikke strekker til.

Anonymkode: f6373...a3a

Stor sjanse at barnet vil ta etter far ettervært...og slike ting er ikke bra for barns følelser 

[AnonymBruker]

Glad jeg er single og barnløs! 

Anonymkode: dd58c...550

[AnonymBruker]

Bare det at du skriver dette og føler selv du/dere ikke strekker til forteller meg at du  ikke er mislykket. 

Vi alle føler vel at vi burde vært bedre foreldre, gjort mer, fulgt opp mer, osv. det er først og fremst veldig vanlige følelser! Jevn over er det vi gjør som foreldre tilstrekkelig. 
 

Du har fått et godt råd over her om å ta kontakt med barnevernstjenesten. De kan hjelpe til med veiledning, rådgivning og tiltak. Det er faktisk det barnevernet holder på med mest. Det høres ut som dere, spesielt far, ikke nødvendigvis er dårlige foreldre, men har behov for veiledning mtp å håndtere ulike situasjoner. Dette kan f.eks barnevernstjenesten hjelpe med. Hvis det virker «skummelt» for deg å kontakte barnevernet i første omgang kan du snakke med helsestasjonen, fastlegen eller familievernkontoret. Men barnevernstjenesten er der for å hjelpe barna, dette betyr at de også kan hjelpe foreldre med å bli bedre foreldre når man ikke er på sitt beste. 
 

Har du ellers noen andre å sparre med i hverdagen? Noen du kan spørre om råd, som kan hjelpe til? 

Anonymkode: 9ad6a...d68

[Gjest WhisperingWind]

Du burde oppdra barnet alene med hjelp av cos kurs, barnevernet og gå jevnt til psykolog. 

Han er jo forferdelig mot barnet. 

[fru Alving]

Det er ikke forventet at foreldre skal være perfekte TS. Bare det at du setter spørsmål ved din egen innsats viser at du er engasjert og ydmyk.

Det er ikke sånn at barn trenger foreldre som ser alt de gjør anerkjenner alt og føler med dem i ett og alt. Det har gått for langt i den andre retningen.

Yngve Hågensen som var tidligere LO leder døde denne uken. Les litt om ham og hans bakgrunn som fattig barnehjemsbarn. Han ble en frontfigur for solidaritet og kjempet hele livet mot urettferdighet og forskjellsbehandling.

Nå sier ikke jeg at ikke barna våre skal ha det best mulig, med trygghet og kjærlige foreldre. Likevel tror jeg at barn tåler foreldre som er fjerne, som noen ganger viser sinne og irritasjon. Hvis ikke barn opplever at foreldre er ekte mennesker med gode såvel som dårlige sider, hvordan vil de takle urettferdighet og det uperfekte livet som faktisk møter dem.

Men som flere sier, søk hjelp.

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (1 time siden):

Du burde oppdra barnet alene med hjelp av cos kurs, barnevernet og gå jevnt til psykolog. 

Han er jo forferdelig mot barnet. 

Jeg klarer ikke oppdra barnet alene. Ser ikke hvordan jeg skal klare det med min kapasitet og psyke. Jeg er dessuten ikke noe bedre enn han. Jeg er kanskje ikke krenkende mot barnet på den måten, men jeg kan bli for sint, være for brå og som jeg nevner, bli ganske fjern/distansert når jeg ikke har det bra.

Ts

Anonymkode: ad6b8...bdf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Barnet ditt trenger mamma ❤️ Det høres ut som du både vil og kan være en god mor bare du greier å mobilisere nok ressurser og ikke minst få god og riktig hjelp. 

Jeg er selv fødselsdeprimert, har angst, ocd og autisme. Har vært livredd for å skade barnet mitt med alle diagnosene. Far har vært over middels fraværende her og. Jeg har vært åpen med alle instanser fra dag 1 med utfordringene våre. Nå går jeg jevnlig til bup, hs, dps og fastlege for oppfølging. Det er slitsomt med alle timene, men kjenner at det hjelper å snakke igjennom situasjoner og ting for å få tilbakemeldinger på hvordan jeg bedre kan håndtere hverdagen og barnet.

Har du prøvd å snakke med fastlege? Evt bv? Bv er ikke så farlig som folk tror, i mange tilfeller kan du få hjelp og avlastning  

Anonymkode: 36c29...3d3

Tok kontakt med fastlege for noen år siden for mine psykiske problemer. Ble da henvist til DPS, hvor jeg gikk i 3 år og fikk et par diagnoser. Ble etter det uføretrygdet, og benytter meg i dag av et lavterskeltilbud i kommunen. Har ikke råd til å betale flere tusen hos privat psykolog.

Ts

Anonymkode: ad6b8...bdf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Synes det høres ut som du kan oppdra barnet TS, men ikke din mann..😰 Hva med hjelp da? Får dere avlastning? Hva med familie, foreldrene dine?

Anonymkode: adad3...cc6

Vi får avlastning av familie, så det er ikke det det står på. I hovedsak hans familie. Jeg har lite kontakt med egen familie.

Jeg er så lei av å føle at vi ikke greier dette, ikke er bra nok, ikke strekker til. Det river meg i stykker innvendig å føle at vi ikke er i stand til å gi barnet vårt det det fortjener..

Ts

Anonymkode: ad6b8...bdf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Får du hjelp med din psykiske helse? ❤️

Anonymkode: 27673...b4f

Egentlig ikke. Jeg prøver, men tror egentlig ingen kan hjelpe meg til å få det bedre/klare å leve godt med mine utfordringer. Jeg føler jeg lider i stillhet, uten noe håp for hjelp.

Ts

Anonymkode: ad6b8...bdf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi får avlastning av familie, så det er ikke det det står på. I hovedsak hans familie. Jeg har lite kontakt med egen familie.

Jeg er så lei av å føle at vi ikke greier dette, ikke er bra nok, ikke strekker til. Det river meg i stykker innvendig å føle at vi ikke er i stand til å gi barnet vårt det det fortjener..

Ts

Anonymkode: ad6b8...bdf

Da tar du kontakt med barnevernet, så hjelper de og støtter dere videre i denne situasjonen. De vil gjøre det som er best for dere og barnet, hva det måtte være finner dere ut av sammen. Sett barnet først her, noe det høres ut som du allerede gjør, og søk hjelp før det er for sent.

Anonymkode: 3139a...cc1

[Ugresset]

Jeg synes du skal være stolt av deg selv fordi du innser problemet og at dere trenger hjelp! Altfor mange ser ikke dette selv! 

Har ingen råd til deg, men ville gi deg en klapp på skuldra. Regner med du får mange gode råd her inne.

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg klarer ikke oppdra barnet alene. Ser ikke hvordan jeg skal klare det med min kapasitet og psyke. Jeg er dessuten ikke noe bedre enn han. Jeg er kanskje ikke krenkende mot barnet på den måten, men jeg kan bli for sint, være for brå og som jeg nevner, bli ganske fjern/distansert når jeg ikke har det bra.

Ts

Anonymkode: ad6b8...bdf

Det kan du ved få hjelp med ved å gå til psykolog, COS kurs og samarbeid med barnevernet mht avlastning/weekend familie. 

Vet du hvorfor du er mamma materiale? Du SER dine egne mangler og svakheter. Men du elsker ungen din og ønsker det beste for barnet. 

Med rett hjelp og oppfølging kan barnet beholde mamma og dere begge få hjelp og oppfølging. 

Endret 21. juni 2023 av WhisperingWind