Så redd og alt er kaotisk med mannen. Snart føde

[AnonymBruker]

Jeg er i slutten av svangerskapet, har noen uker igjen og har et høyt risikosvangerskap. Nå har jeg vært så sliten også mye kontroller og mannen jobber så mye. Når han først er hjemme er han i telefonen eller gjør sine ting i huset og overlater meg til barna.  Jeg kan egentlig ikke løfte osv. Og jeg klarer så vidt å spise for jeg er så stresset og engstelig hele tiden. Er veldig urolig av meg for at fødselen skal gå igang hjemme pga bor veldig langt fra sykehuset. Jeg er sliten hver dag og nå har han vært spydig mot meg de siste dagene, igår gikk det så langt at han kalte meg idiot flere ganger når jeg ba om hjelp. Han sa det mens han snakket med familien i tlf og jeg ble utrolig såret. Jeg har sånn angst i natt og kaster opp og er så redd, føler meg så alene midt i dette og vet ikke hva jeg skal gjøre.  Jeg lurer på å ta med meg barns og reise og bo nærmere sykehuset de siste ukene og evt få hjelp av familie der eller aner ikke hvordan jeg skal klare meg alene med dem.. men jeg føler at min sambo tar null hensyn til barnet i meg eller meg, selv om han gleder seg veldig over barnet så synes jeg det er veldig rart han oppfører seg sånn mot meg...

Anonymkode: daab2...11b

[AnonymBruker]

Du har familie son kan hjelpe deg? Da ville jeg bedt om hjelp, i dag! Hvordan blir det når baby blir født? Er han noe å samle på? 

Anonymkode: a4b69...f06

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Du har familie son kan hjelpe deg? Da ville jeg bedt om hjelp, i dag! Hvordan blir det når baby blir født? Er han noe å samle på? 

Anonymkode: a4b69...f06

Aner ikke. Synes han har sånne perioder han blir ufin mot meg og på veldig dårlig humør 

Anonymkode: daab2...11b

[AnonymBruker]

Dette er tidspunktet for å få så mye hjelp som mulig av familien. Klem ❤️

Anonymkode: 8cea0...7e8

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Dette er tidspunktet for å få så mye hjelp som mulig av familien. Klem ❤️

Anonymkode: 8cea0...7e8

Vil ikke belaste de med mine problemer 

Anonymkode: daab2...11b

[AnonymBruker]

Men den angsten for fødselen og at noe skal gå galt kom så brått på og jeg er helt livredd

Anonymkode: daab2...11b

[AnonymBruker]

"Ikke-planlagte fødsler utenfor institusjoner gir mer enn tre ganger så stor risiko for at barnet dør under, eller i løpet av, det første døgnet etter fødselen, ifølge undersøkelse omtalt i DM."

Anonymkode: daab2...11b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Vil ikke belaste de med mine problemer 

Anonymkode: daab2...11b

Om jeg var familien din og fikk vite etterpå hvordan du hadde hatt det, så hadde det vært vondt å vite at du ikke forhørte deg om jeg kunne hjelpe deg. Stolthet er ikke alltid noe man bør lytte til ❤️

Anonymkode: fd9fe...415

[Sofakona]

Har han alltid vært slikt? Ikke snill mot det og lot deg være husmor hele tiden?

[AnonymBruker]

Just now, Sofakona said:

Har han alltid vært slikt? Ikke snill mot det og lot deg være husmor hele tiden?

Nei han har egentlig gjort mye i huset her og er ikke sånn hele tiden men er noen perioder han blir sånn. Vet egentlig ikke hva som utløser det 

Anonymkode: daab2...11b

[Sofakona]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei han har egentlig gjort mye i huset her og er ikke sånn hele tiden men er noen perioder han blir sånn. Vet egentlig ikke hva som utløser det 

Anonymkode: daab2...11b

Dere må komme dere til familie kontoret og få snakket sammen. Eller blir du sittende alene med baby og barn 

[AnonymBruker]

Men er dette angst eller er du redd? Har du generell angst ellers, siden du bruker det ordet? 

Hvis du har angstanfall og kaster opp, kanskje han synes det er veldig slitsomt han også? Hvem vet. Du må vel nesten prate med ham?

Anonymkode: 1cac3...958

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Sofakona said:

Dere må komme dere til familie kontoret og få snakket sammen. Eller blir du sittende alene med baby og barn 

Vi har gått i familieterapi før. Ting ble bedre. Men jeg vet virkelig ikke hvor dette humøret kommer fra og han vil ikke si noe 

Anonymkode: daab2...11b

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Men er dette angst eller er du redd? Har du generell angst ellers, siden du bruker det ordet? 

Hvis du har angstanfall og kaster opp, kanskje han synes det er veldig slitsomt han også? Hvem vet. Du må vel nesten prate med ham?

Anonymkode: 1cac3...958

Nei han merker ikke noe til angsten jeg skjuler det så godt jeg kan framfor han og barna men hans oppførsel bidrar til jeg blir ekstremt mer stresset og i natt fikk jeg veldig angst... Har gått bra fram til nå 

Anonymkode: daab2...11b

[Mt3]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

"Ikke-planlagte fødsler utenfor institusjoner gir mer enn tre ganger så stor risiko for at barnet dør under, eller i løpet av, det første døgnet etter fødselen, ifølge undersøkelse omtalt i DM."

Anonymkode: daab2...11b

Er vel ikke rart du får angst når du leser slikt som dette. Men da bør du også ha i tankene at antall fødsler som skjer utenfor sykehus er på hele 1,3% og at derav er det igjen kun 50% som opplever komplikasjoner i etterkant.

Samtlige av disse styrtfødslene hadde mer enn 1 times reisevei til sykehuset, og ofte ventet de lenge hjemme på at ambulansen skulle komme for å kjøre de.

Du må snakke langt mer med jordmor nå, og få gjerne med mannen også så han kan få vite fra henne hvor vanlig slike tanker og problemer du sliter med er. Og kanskje han kan få litt råd om hvordan han kan støtte deg uten å la deg synke dypere inn i tankespinn.

[AnonymBruker]

Her hadde jeg absolutt flyttet nærmere sykehuset og fått hjelp av familie.

Uholdbart at du blir behandlet og snakket til slik av mannen din generelt men ufattelig i en slik sårbar situasjon du står i nå.

Selvfølgelig er du redd!

En god mann hadde strekt seg langt for å roe deg ned, vært tilstede og gjort alt han kunne for å roe deg ned.

At han er slik i perioder, syntes jeg er urovekkende.

Hvordan skal det bli med den ekstra påkjenningen det er å ha en baby i hus?

Og du, her bør du tenke fremover og kanskje ta dine forhåndsregler.

Når han oppfører seg såpass ustabilt, så hadde jeg som sagt flyttet nærmere sykehuset for at du skal være tryggere om noe skulle skje og det kan kanskje også lette litt på angsten din.

I tillegg til å gjøre dette, så hadde jeg skiftet adressen min dit før fødsel og så fort som mulig.

På denne måten, om du skulle velge å gå fra han, så vil du få foreldreansvar alene så lenge dere ikke er registrerte samboere når barnet blir født.

 

Du fortjener å bli behandlet mye bedre enn dette og jeg hadde syntes det var forferdelig om ett familiemedlem eller venn ikke turte å ta kontakt i en slik situasjon for å be om hjelp.

Gjør dette for babyen din og for deg selv.

 

Masse lykke til ❤️

Anonymkode: c5c63...d82

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Mt3 said:

Er vel ikke rart du får angst når du leser slikt som dette. Men da bør du også ha i tankene at antall fødsler som skjer utenfor sykehus er på hele 1,3% og at derav er det igjen kun 50% som opplever komplikasjoner i etterkant.

Samtlige av disse styrtfødslene hadde mer enn 1 times reisevei til sykehuset, og ofte ventet de lenge hjemme på at ambulansen skulle komme for å kjøre de.

Du må snakke langt mer med jordmor nå, og få gjerne med mannen også så han kan få vite fra henne hvor vanlig slike tanker og problemer du sliter med er. Og kanskje han kan få litt råd om hvordan han kan støtte deg uten å la deg synke dypere inn i tankespinn.

Legen har sagt jeg er i fare for styrtfødsel ..  jeg bor 2-3 timer unna

Anonymkode: daab2...11b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Nei han merker ikke noe til angsten jeg skjuler det så godt jeg kan framfor han og barna men hans oppførsel bidrar til jeg blir ekstremt mer stresset og i natt fikk jeg veldig angst... Har gått bra fram til nå 

Anonymkode: daab2...11b

Det var derfor jeg lurte på om du har angst sånn generelt, eller jevnlig, som en diagnose. Hvorfor skjuler du det for ham? Og hvordan skjuler du egentlig at du er «ekstremt stresset»? Og igjen, hvorfor? Jeg forstår ikke helt. Dere har flere barn sammen, det virker veldig rart at han ikke vet det om du strever med angstproblematikk. Likeledes om du har vært glad og fornøyd fram til nå og så brått får angst, da ville det være naturlig å dele.

Så her må det være noe grunnleggende feil i forholdet, tenker jeg. Hva har du tenkt om det tidligere? 
Om du kan, reis til familie pga nærhet til sykehus. 

Anonymkode: 1cac3...958

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er i slutten av svangerskapet, har noen uker igjen og har et høyt risikosvangerskap. Nå har jeg vært så sliten også mye kontroller og mannen jobber så mye. Når han først er hjemme er han i telefonen eller gjør sine ting i huset og overlater meg til barna.  Jeg kan egentlig ikke løfte osv. Og jeg klarer så vidt å spise for jeg er så stresset og engstelig hele tiden. Er veldig urolig av meg for at fødselen skal gå igang hjemme pga bor veldig langt fra sykehuset. Jeg er sliten hver dag og nå har han vært spydig mot meg de siste dagene, igår gikk det så langt at han kalte meg idiot flere ganger når jeg ba om hjelp. Han sa det mens han snakket med familien i tlf og jeg ble utrolig såret. Jeg har sånn angst i natt og kaster opp og er så redd, føler meg så alene midt i dette og vet ikke hva jeg skal gjøre.  Jeg lurer på å ta med meg barns og reise og bo nærmere sykehuset de siste ukene og evt få hjelp av familie der eller aner ikke hvordan jeg skal klare meg alene med dem.. men jeg føler at min sambo tar null hensyn til barnet i meg eller meg, selv om han gleder seg veldig over barnet så synes jeg det er veldig rart han oppfører seg sånn mot meg...

Anonymkode: daab2...11b

Ja det syntes jeg du bør gjøre.  Du trenger ikke ekstra belastning akkurat nå. Du trenger ro og trygghet.  Skjønner virkelig ikke hva som skjer i hodet på slike menn. 

Anonymkode: 308e2...5f7

[exictence]

Ingen skal bli kallt idiot.

Håper du kan gå til noen i familien eller venner og åpne deg og få hjelp.

Lykke til ❤️