Vurderer samlivsbrudd med 6 uker gammel baby, vil gjøre det som er best for HENNE.

[AnonymBruker]

Jeg er 32, barnefar 26. Har kun vært sammen i 1,5 år. Har en 6 uker gammel baby. 

Jeg et veldig glad i barnefar, og trodde helt oppriktig at jeg nå hadde funnet kjærligheten etter mange «håpløse menn» da jeg traff han. Men jeg har det ikke bra. Og lurer på om jeg burde gå allerede nå, for både min datter og min egens skyld.

Han var tidlig på å si at han ønsket barn. Jeg var mer tilbakeholden. Det ble likevel slik at barn skjedde svært raskt. Jeg utdypte at jeg ikke ønsket barn med noen som ikke deltar/ønsker det/er like mye forelder som meg. Han fikk meg til å tro at han ville være like delaktig/tilstede som meg. Likevel opplever jeg hver ENESTE dag at han sitter klistret med mobiltlf eller pc i ansiktet. 

han klager på at han er så fryktelig sliten, enda jeg tar absolutt hele nattskiftet (HELT greit for meg og oppmuntret av meg fordi han jobber. Jeg ønsker han skal være opplagt og unner han søvnen). Jeg er med henne hele formiddagen og er alltid «på». Når han kommer hjem holder han henne kanskje innimellom men jeg løper rundt og ordner flasker, mat, oppvask, klesvask etc. dersom jeg ønsker en ordentlig pause må jeg be om lov/si fra at nå dusjer jeg feks eller stikke av hjemmefra. 

Jeg har sagt at han får meg til å føle at jeg og baby er mer jobb, når jeg mener vi burde være en del av fritid/avkobling. han burde jo ønske å være med oss og bidra: virker ikke sånn overhodet. Virker som fritid kun er gaming osv. 

i tillegg unner han meg ikke å slappe av. Hadde en veldig traumatisk fødsel og har slitt mye fysisk. Likevel er det null effort på å hjelpe til, han setter seg på skjerm og venter på beskjed om å gjøre ting. Klager på at han sldri har «fri». ???? Han jobber man-fre så helg hver uke. Og fri ettermiddager. Men dagene med meg og datteren vår er tydeligvis bare jobb. Han stiller seg også helt uforstående når jeg sier dette. 

Har gitt opp p forsøke å forklare.. for da får han meg bsre til å føle at jeg gjør/sier noe feil. Dersom jeg er sliten; må jeg jo «bare sove på ettermiddager» feks: altså…. Føles som at det er meg og baby, også en furten tenåring med på kjøpet. Han grør det hele til mer jobb.. burde jeg vente med å gå? Sliter meg ut føler jeg.. 

Anonymkode: 91054...4b1

[AnonymBruker]

Snakk med jordmor og så går dere begge to dit og snakker sammen, ev. fortsetter med parterapi.

Du hadde en traumatisk fødsel, og den kan ha gått utover både din og hans psyke på en måte som gjør at dere kan trenge hjelp.

Jordmor kan hjelpe ham til å forstå hva dine fysiske følger er etter fødselen og hva som er forventet at en partner og nybakt far faktisk bidrar med.

Ikke ta avgjørelser akkurat nå, det er så tidlig etter den traumatiske fødselen. Be om profesjonell hjelp til dere begge.

 

Bare så det er sagt, jeg forsvarer ikke at han ikke gjør nok for å avlaste deg, at han ikke gjør sin del med huset og barnet. Det er på ingen måte greit! Jeg tror bare at det er så kort tid siden dere på traumatisk vis ble foreldre, at ting som ikke fungerer kan gå seg til om dere får profesjonell hjelp.

Så ring helsestasjonen/jordmor der i morgen, forklar situasjonen og be om hjelp!

Fungerer det likevel ikke på sikt, da bør dere kanskje heller forsøke å være gode foreldre til barnet deres selv om dere flytter for dere selv. Men han virket som en voksen nok mann før fødselen, så ikke gi deg uten å ha forsøkt med profesjonell hjelp først.

Gratulerer med den lille ❤️

Anonymkode: 298d9...854

[AnonymBruker]

Hjelpes barnet er 6 uker. Nå må du roe ned og ta det helt med ro. Du er i tåke og vet ikke hva du gjør. Skru av Internett og fokuser på dere 3. Drit i mobil og drit i hva han syter for. Dette er ei boble som går over. 6 uker er ikke lenge. Sov når babyen sover og senk krava hjemme. Si til mannen på en fin måte: Jeg vil du skal lage middag nå, så kan jeg rydde opp. 

Man gir ikke opp med nyfødt baby i hus! 

Anonymkode: 503fb...261

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er 32, barnefar 26. Har kun vært sammen i 1,5 år. Har en 6 uker gammel baby. 

Jeg et veldig glad i barnefar, og trodde helt oppriktig at jeg nå hadde funnet kjærligheten etter mange «håpløse menn» da jeg traff han. Men jeg har det ikke bra. Og lurer på om jeg burde gå allerede nå, for både min datter og min egens skyld.

Han var tidlig på å si at han ønsket barn. Jeg var mer tilbakeholden. Det ble likevel slik at barn skjedde svært raskt. Jeg utdypte at jeg ikke ønsket barn med noen som ikke deltar/ønsker det/er like mye forelder som meg. Han fikk meg til å tro at han ville være like delaktig/tilstede som meg. Likevel opplever jeg hver ENESTE dag at han sitter klistret med mobiltlf eller pc i ansiktet. 

han klager på at han er så fryktelig sliten, enda jeg tar absolutt hele nattskiftet (HELT greit for meg og oppmuntret av meg fordi han jobber. Jeg ønsker han skal være opplagt og unner han søvnen). Jeg er med henne hele formiddagen og er alltid «på». Når han kommer hjem holder han henne kanskje innimellom men jeg løper rundt og ordner flasker, mat, oppvask, klesvask etc. dersom jeg ønsker en ordentlig pause må jeg be om lov/si fra at nå dusjer jeg feks eller stikke av hjemmefra. 

Jeg har sagt at han får meg til å føle at jeg og baby er mer jobb, når jeg mener vi burde være en del av fritid/avkobling. han burde jo ønske å være med oss og bidra: virker ikke sånn overhodet. Virker som fritid kun er gaming osv. 

i tillegg unner han meg ikke å slappe av. Hadde en veldig traumatisk fødsel og har slitt mye fysisk. Likevel er det null effort på å hjelpe til, han setter seg på skjerm og venter på beskjed om å gjøre ting. Klager på at han sldri har «fri». ???? Han jobber man-fre så helg hver uke. Og fri ettermiddager. Men dagene med meg og datteren vår er tydeligvis bare jobb. Han stiller seg også helt uforstående når jeg sier dette. 

Har gitt opp p forsøke å forklare.. for da får han meg bsre til å føle at jeg gjør/sier noe feil. Dersom jeg er sliten; må jeg jo «bare sove på ettermiddager» feks: altså…. Føles som at det er meg og baby, også en furten tenåring med på kjøpet. Han grør det hele til mer jobb.. burde jeg vente med å gå? Sliter meg ut føler jeg.. 

Anonymkode: 91054...4b1

Man går ikke bare fra et forhold når det er barn i bildet, uten å forsøke å jobbe med det som er problematisk. 
Dere må snakke sammen. 
Legg fram dine forventninger. 
Han er ung og tydeligvis umoden. Han har enda ikke forstått sin rolle som nybakt pappa og støttende partner. Dette kan han veiledes til av f.eks helsesykepleier. 
Sånn til neste gang (og til alle andre som planlegger barn): avklar forventninger på forhånd. Og en grei leveregel er: det du ser, er det du får. Folk forandrer seg ikke selv om livet endrer seg. Er han en lat gamer, vil han fortsatt være en lat gamer etter at babyen er født. Forskjellen er at det plutselig blir så veldig synlig når man står der med uvaska hår, gulpekluter over hele sofaen, et rotete kjøkken og en baby som hyler.

 

Anonymkode: 367fd...ef1

[AnonymBruker]

Dere trenger hjelp til å finne ut av foreldrerollen og fordele ansvar og oppgaver mellom dere. Å bli foreldre er et stort sjokk - for begge. Du bør prøve å bedre tingenes tilstand, og ikke bare gå etter kun seks uker. Det er ikke akkurat noen dans på roser å være alenemor. 

Anonymkode: 2b190...0a4

[AnonymBruker]

Kan ikke fedre også få depresjon etter fødsel? Gi opp etter 6 uker. 

Anonymkode: 37a12...d46

[Mymlen]

Kan være han har en fødselsdepresjon, selv om det ikke er han som har født. Det å være deprimert er krevende. Snakk med helsesøster om det, slik at han kan få hjelp

[AnonymBruker]

Ikke gi opp etter bare 6 uker. Husk at det går over dette også, barnet blir større. Etter hvert når barnet begynner å prate og gå kan det være at far synes det er litt mer spennende. Men akkurat nå er det unntakstilstand. Dere er slitne begge to, og det er en stor omveltning å få barn i hus. Tenk også på hvordan du kommuniserer behovene dine. Kanskje du ikke kan forvente at han vet hva du trenger akkurat nå, men det kan forandre seg etter hvert. Prøv å kose deg med babyen, den tiden forsvinner så fort. 

Anonymkode: 5133e...7f4