Gruer meg til familietur

[AnonymBruker]

Jeg gruer meg veldig til familietur med mine foreldre og søsken. Jeg er voksen dame, singel og uten barn mens mine søsken har barn. Jeg føler meg utenfor og anspent sammen med familien og vet at jeg ikke takler mer enn et par timer sammen. Jeg er veldig introvert av meg og trenger mye alenetid men føler ikke at noen i familien forstår meg. Jeg har forsøkt å snakke med mor og søsken om hvordan jeg har det, men det er nytteløst. De forstår meg ikke. I enhver familiesammenheng hvor vi er flere dager sammen ender det alltid med at jeg føler meg utenfor, alene og uglesett fordi jeg ikke klarer å kose meg og ha det kjekt sammen med dem. Vi har veldig lite til felles annet enn oppvekst. Jeg og mine søsken er som natt og dag. Jeg er redd for å havne i dyp depresjon etter denne turen, det har nemlig skjedd før. Jeg føler meg alltid mislykket som menneske etter at jeg har tilbragt mye tid med familien. Grunnen til at jeg må være med på denne turen er fordi det er en stor dag som skal feires og jeg har en sentral rolle. Den vil vare ca en uke.

Hva i alle dager skal jeg gjøre??

Anonymkode: 98e7b...ec3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg gruer meg veldig til familietur med mine foreldre og søsken. Jeg er voksen dame, singel og uten barn mens mine søsken har barn. Jeg føler meg utenfor og anspent sammen med familien og vet at jeg ikke takler mer enn et par timer sammen. Jeg er veldig introvert av meg og trenger mye alenetid men føler ikke at noen i familien forstår meg. Jeg har forsøkt å snakke med mor og søsken om hvordan jeg har det, men det er nytteløst. De forstår meg ikke. I enhver familiesammenheng hvor vi er flere dager sammen ender det alltid med at jeg føler meg utenfor, alene og uglesett fordi jeg ikke klarer å kose meg og ha det kjekt sammen med dem. Vi har veldig lite til felles annet enn oppvekst. Jeg og mine søsken er som natt og dag. Jeg er redd for å havne i dyp depresjon etter denne turen, det har nemlig skjedd før. Jeg føler meg alltid mislykket som menneske etter at jeg har tilbragt mye tid med familien. Grunnen til at jeg må være med på denne turen er fordi det er en stor dag som skal feires og jeg har en sentral rolle. Den vil vare ca en uke.

Hva i alle dager skal jeg gjøre??

Anonymkode: 98e7b...ec3

Hadde ikke reist om det er så gale. Evt møtt de den ene dagen som feires da.

Anonymkode: dac1f...89b

[Eva-Lena]

Det hadde jeg løst med å spørre tidlig på året når de skal ha ferie. Så ville jeg søkt om ferie før eller etter de.

 

[AnonymBruker]

Du må iallefall gjøre det klart at du trenger mye alenetid. Enten det er til å lese bok eller dra på utflukter uten barn. Foreslå å spise frokost og middag sammen, og ha tid hver for dere ellers.

Anonymkode: 1841b...7cd

[AnonymBruker]

Voksen dame og du bestemmer selv hvor, og med hvem, du tilbringer ferien din 

Anonymkode: 322ce...05d

[AnonymBruker]

Antar du skal ha eget rom under reisen? Da ville jeg møtt til frokost hver dag med et stort smil, sagt at «i dag drar jeg på det og det *museet/fjelltopp/kirkebygg/strand kun for voksne etc*, sees til middag». Gjentatt samme oppskrift hele uka unntatt dagen for feiringen-da må du nok bite tenna sammen. Et par av kveldene hadde jeg også faket hodepine og blitt på rommet og bestilt take away. God tur!

Anonymkode: 9982f...bb5

[AnonymBruker]

Høyrest ut som om du må jobbe litt med sjølvbildet ditt, først og fremst? ❤️ 

Anonymkode: 08a3c...59e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Antar du skal ha eget rom under reisen? Da ville jeg møtt til frokost hver dag med et stort smil, sagt at «i dag drar jeg på det og det *museet/fjelltopp/kirkebygg/strand kun for voksne etc*, sees til middag». Gjentatt samme oppskrift hele uka unntatt dagen for feiringen-da må du nok bite tenna sammen. Et par av kveldene hadde jeg også faket hodepine og blitt på rommet og bestilt take away. God tur!

Anonymkode: 9982f...bb5

Dette kommer ikke til å fungere ettersom jeg da blir enda mer uglesett og utenfor da. Det er veldig mye baksnakking i familien min også. Spesielt mor og ene søsken. Jeg kjenner på stemningen når jeg kommer inn i et rom at de akkurat har sittet og snakket om meg. Det er en ganske dysfunksjonell familie med ett favorittbarn og to som bytter på å være problembarn. Jeg er også bare meg så jeg føler ikke at jeg har noen medsammensvoren som jeg kan trekke meg tilbake med og bare være meg selv. Jeg har per nå ikke et avslappet fortrolig forhold til noen i familien. 

Anonymkode: 98e7b...ec3

[AnonymBruker]

Om jeg ikke drar på turen vil det ødelegge mye i familierelasjonen. Det forventes at jeg blir med

Anonymkode: 98e7b...ec3

[Kaisada]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Om jeg ikke drar på turen vil det ødelegge mye i familierelasjonen. Det forventes at jeg blir med

Anonymkode: 98e7b...ec3

Men er det ok å ødelegge deg selv for å ikke rokke ved de dysfunksjonelle rollene i familien?

Sagt veldig rett frem uten nyanser: Du er symptombærer i familien og de trenger deg der, ellers rakner hverdagen for dem, for hvem skal ta imot dritten dems og bære byrden ved deres samvær? 

[Gjest WhisperingWind]

Kom til dagen som skal feires? 

[AnonymBruker]

Men herregud da. Si nei takk hvis du ikke vil. Det får være måte på sutring.

Anonymkode: 74119...d0f

[Splittbinders]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Om jeg ikke drar på turen vil det ødelegge mye i familierelasjonen. Det forventes at jeg blir med

Anonymkode: 98e7b...ec3

Men for å være helt ærlig høres det ikke ut som så mye å ødelegge?

Hvis det ikke går an å komme bare for den ene spesielle dagen, ville jeg nok vurdert å ikke dra. Og sagt det rett ut; beklager, men jeg har ikke noe lyst til å tilbringe tid med dere. Jeg følger meg utenfor og lite velkommmen.

[AnonymBruker]

Det er en av voksenlivet fordeler, man bestemmer hvem man vil være sammen med og hvilken form samværet skal ha.

Familien du vokste opp itrenger du ikke å være mer sammen med enn du selv ønsker, du er på den måten ikke lenger en del av den.

Om de ugleser og baktaler, blås nå i det. Det sier mer om dem enn om deg. Eventuelt kan du fortelle dem at du ikke vil bruke tid sammen med folk som ikke respekterer deg og valgene dine.

Anonymkode: dc6e2...391

[AnonymBruker]

Kan du ta med deg en venninne?

Anonymkode: 54069...de7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Dette kommer ikke til å fungere ettersom jeg da blir enda mer uglesett og utenfor da. Det er veldig mye baksnakking i familien min også. Spesielt mor og ene søsken. Jeg kjenner på stemningen når jeg kommer inn i et rom at de akkurat har sittet og snakket om meg. 

Anonymkode: 98e7b...ec3

«Let them». La dem prate. Ingenting du kan gjøre med det. Si nei takk hvis du ikke vil være med. Bli voksen.

Anonymkode: 74119...d0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Om jeg ikke drar på turen vil det ødelegge mye i familierelasjonen. Det forventes at jeg blir med

Anonymkode: 98e7b...ec3

Det virker som om denne familierelasjonen er ganske ødelagt fra før. 

Jeg ville anbefalt deg å forsøke å tenke på hvordan denne turen vil være best mulig for deg, og ikke tatt SÅ mye hensyn til andres følelser. 

På sikt bør du nok distansere deg mer fra familien. Vær åpen med dem om at de får deg til å føle deg utenfor og alene, og at dette ikke er følelser du har behov for å føle på mer enn det du gjør i andre sammenhenger. 

Så får du finne ut om de på sikt klarer å endre seg på en måte som gjør at du føler deg inkludert, eller om du egentlig heller bør få bygget deg din egen familie av venner og bekjente som du har mer til felles med. 

Anonymkode: a6f25...45d

[AnonymBruker]

Det er berre du som er ansvarleg for eige velvære, utvikling og sjølvrespekt.

Og det er berre du som kan setje grenser for deg sjølv, TS

Anonymkode: 08a3c...59e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg gruer meg veldig til familietur med mine foreldre og søsken. Jeg er voksen dame, singel og uten barn mens mine søsken har barn. Jeg føler meg utenfor og anspent sammen med familien og vet at jeg ikke takler mer enn et par timer sammen. Jeg er veldig introvert av meg og trenger mye alenetid men føler ikke at noen i familien forstår meg. Jeg har forsøkt å snakke med mor og søsken om hvordan jeg har det, men det er nytteløst. De forstår meg ikke. I enhver familiesammenheng hvor vi er flere dager sammen ender det alltid med at jeg føler meg utenfor, alene og uglesett fordi jeg ikke klarer å kose meg og ha det kjekt sammen med dem. Vi har veldig lite til felles annet enn oppvekst. Jeg og mine søsken er som natt og dag. Jeg er redd for å havne i dyp depresjon etter denne turen, det har nemlig skjedd før. Jeg føler meg alltid mislykket som menneske etter at jeg har tilbragt mye tid med familien. Grunnen til at jeg må være med på denne turen er fordi det er en stor dag som skal feires og jeg har en sentral rolle. Den vil vare ca en uke.

Hva i alle dager skal jeg gjøre??

Anonymkode: 98e7b...ec3

Hvorfor gjøre seg selv til et offer? Ta litt mer styring i hvordan du ønsker at din ferie skal være. Man må ikke please alle andre hele tiden, det er lov å trekke seg tilbake. Mulig dine bekymringer om hva som er forventet av deg er med på å gjøre oppfattelsen din av andre rundt deg i en negativ retning. Virker som du har lite ansvar for noe utenom deg selv, da får man ofte også mindre toleranse for andre enn seg selv. Du er ikke en 13 år gammel 30åring for å sette det på spissen. Du har nok godt av å ikke gå så mye oppi ditt eget hode, og male på ting. Og ikke gjøre seg selv til et offer. Er mitt råd til deg. 

Anonymkode: 1429d...070

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg gruer meg veldig til familietur med mine foreldre og søsken. Jeg er voksen dame, singel og uten barn mens mine søsken har barn. Jeg føler meg utenfor og anspent sammen med familien og vet at jeg ikke takler mer enn et par timer sammen. Jeg er veldig introvert av meg og trenger mye alenetid men føler ikke at noen i familien forstår meg. Jeg har forsøkt å snakke med mor og søsken om hvordan jeg har det, men det er nytteløst. De forstår meg ikke. I enhver familiesammenheng hvor vi er flere dager sammen ender det alltid med at jeg føler meg utenfor, alene og uglesett fordi jeg ikke klarer å kose meg og ha det kjekt sammen med dem. Vi har veldig lite til felles annet enn oppvekst. Jeg og mine søsken er som natt og dag. Jeg er redd for å havne i dyp depresjon etter denne turen, det har nemlig skjedd før. Jeg føler meg alltid mislykket som menneske etter at jeg har tilbragt mye tid med familien. Grunnen til at jeg må være med på denne turen er fordi det er en stor dag som skal feires og jeg har en sentral rolle. Den vil vare ca en uke.

Hva i alle dager skal jeg gjøre??

Anonymkode: 98e7b...ec3

Hadde du vært søsteren min så hadde jeg ville ha snakket med deg og gitt deg den tiden du trengte alene uten spørsmål. På ferieturen håper jeg de legger opp til mye alenetid også, det er uavhengig om man er ekstrovert eller introvert. Man blir sliten av å gå oppå hverandre hele tiden.  Men ha felles middag en dag eller felles frokost. Om de har barn og ikke du så er det allerede der ulike utgangspunkt til hva man vil gjøre. Hadde jeg vært uten barn, så hadde ferien inneholdt helt andre ting.

Det er ikke noe galt med deg, men om dette bringer mer vonde følelser enn gode så kan man heller finne på andre ting som er litt mer begrenset. Ta vare på deg selv først ♥️

 

Anonymkode: 69543...f9c