Hva er rimelig her? Bli sammen igjen

[AnonymBruker]

Jeg og mannen gikk fra hverandre for halvannet år siden etter 18 år samliv og barn (vi hadde rett og slett gått inn i det helt vanlige sporet og såret hverandre begge ti). Begge har jobbet med seg selv på hver vær kant og i februar nærmet vi hverandre igjen.

Utfordringen min er; han sier han er glad i meg, han har ikke hatt noen andre i mellomtiden og ser ikke for seg det heller. Vi har pratet masse, diskutert hva som gikk galt og hvorfor, snakket om hva vi må gjøre bedre. Men han er veldig redd for å bli såret igjen og redd for å ha det vondt. Det kan jeg absolutt forstå, det er jeg også. Men så har vi liksom pratet og holdt på (klint, gått masse tur osv) i månedsvis nå og han vet ikke, er stresset, kan si «at vi kliner betyr ikke at vi er kjærester) og jeg kjenner liksom at følelsene som blusset opp igjen begynner å dabbe av litt - han kjemper liksom ikke - ikke noe blomster, ingen invitasjon om date - og jeg kjenner jeg er litt skuffet over det… Har jeg grunn til det…?

Anonymkode: 8da7b...bde

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg og mannen gikk fra hverandre for halvannet år siden etter 18 år samliv og barn (vi hadde rett og slett gått inn i det helt vanlige sporet og såret hverandre begge ti). Begge har jobbet med seg selv på hver vær kant og i februar nærmet vi hverandre igjen.

Utfordringen min er; han sier han er glad i meg, han har ikke hatt noen andre i mellomtiden og ser ikke for seg det heller. Vi har pratet masse, diskutert hva som gikk galt og hvorfor, snakket om hva vi må gjøre bedre. Men han er veldig redd for å bli såret igjen og redd for å ha det vondt. Det kan jeg absolutt forstå, det er jeg også. Men så har vi liksom pratet og holdt på (klint, gått masse tur osv) i månedsvis nå og han vet ikke, er stresset, kan si «at vi kliner betyr ikke at vi er kjærester) og jeg kjenner liksom at følelsene som blusset opp igjen begynner å dabbe av litt - han kjemper liksom ikke - ikke noe blomster, ingen invitasjon om date - og jeg kjenner jeg er litt skuffet over det… Har jeg grunn til det…?

Anonymkode: 8da7b...bde

Om du leser det du selv skriver her, så svarer du egentlig deg selv ts. Han er jo ikke interessert i noe med deg igjen på samme måte som deg, når noen du har vært sammen med i 18 år sier til deg at selv om dere kliner er dere ikke kjærester sier mye om hvor han står. Han er på gjerdet og egentlig venter litt på om det dukker opp noen andre selv om han ikke sier det direkte til deg og derfor vil han ikke binde seg til deg igjen. Dette skjer veldig ofte. Min eksmann gjorde det samme i seperasjonstiden, han vill være alene og ikke ha noen andre, vi møttes masse og hadde sex også og gjorde fine ting sammen, men han ville ikke være kjærester, så pang en dag var det flyttet en ny dame inn til han. Sier ikke det er det samme med dere, men eneste måten å finne ut helt sikkert er å spørre han direkte om han vil satse eller ikke, og ikke dra det ut. Du burde kunne spørre om dette helt fint etter 18 år sammen. 

Anonymkode: 10e48...3ca

[AnonymBruker]

Vi fant også sammen igjen etter langt forhold og så brudd,men det hadde ikke gått om en av oss ikke dedikerte seg til det. Det var betydelig innsats fra oss begge som gjorde at vi lykkes med dette. 

Om mannen min hadde oppført seg slik som din i situasjonen ville jeg ha trukket meg ut av det. Jeg kunne ikke ha båret hele ansvar for at vi skulle klare å finne tilbake til hverandre. 

Anonymkode: 166f7...50e

[Andro]

Da ville jeg tatt et steg tilbake, og sagt at jeg ikke kliner med folk som ikke vil være kjæreste med meg.
Jeg er heller ikke venn med folk jeg kunne tenkt meg å være kjæreste med.

[AnonymBruker]

Jeg hadde også trukket meg litt tilbake om mannen ikke viste noe engasjement. 
Om han er så redd for å bli såret at han ikke tør prøve igjen, så risikerer du å ikke komme lengre enn til klining og turgåing uansett hvor tålmodig du er. Enten sitter han på gjerdet og kvier seg for å satse, eller så venter han på at noen andre skal dukke opp. 
Har en kompis som ble såret for 20 år siden. Han turte aldri å satse igjen. 

Anonymkode: f1c39...cf1

[AnonymBruker]

Takk for svar

Jeg tenker liksom at hvis han er så redd at han ikke tør - hva skal til da liksom? Er enig med den som skrev over at det funker bare hvis begge sier «ja - vi skal få det til» Jeg har mest lyst til å si til han at han kan få tenke til over sommeren, men da må jeg nesten vite om han er keen eller ikke. Jeg vet jo at det krever masse jobb, parterapi osv - og det må vi faktisk begge forplikte oss til…

men så er jeg redd for å legge for mye press og (men hvis det er for mye så er det kanskje ikke liv laga uansett)

ts

Anonymkode: 8da7b...bde

[AnonymBruker]

Ikke hør på alle surpompene her inne!!

Om dere er oppriktig glad i hverandre bestill time hos en parterapeut. Utrolig hva man kan få til om viljen er der,  og man bare klarer å kommunisere med hverandre😊 hva er noen måneder med hardt arbeid, om man kan få bli gammel med den man elsker😊

Hurra for kjærligheten!!💕💕

Anonymkode: ff60a...3a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han er på gjerdet og egentlig venter litt på om det dukker opp noen andre selv om han ikke sier det direkte til deg og derfor vil han ikke binde seg til deg igjen

Hvorfor må det være denne forklaringen? Hvorfor tror du han venter på noen andre? Kan det ikke bare være slik at han ikke tør? Han har brent seg og er usikker? 

Anonymkode: afd18...070

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ikke hør på alle surpompene her inne!!

Om dere er oppriktig glad i hverandre bestill time hos en parterapeut. Utrolig hva man kan få til om viljen er der,  og man bare klarer å kommunisere med hverandre😊 hva er noen måneder med hardt arbeid, om man kan få bli gammel med den man elsker😊

Hurra for kjærligheten!!💕💕

Anonymkode: ff60a...3a5

Takk for støtten 💕

Anonymkode: 8da7b...bde

[AnonymBruker]

TJa, har du kjøpt blomster eller invitert på date?

Jeg synes du skal formidle til mannen hva du tenker og spørre rett ut hva han tenker, ser for seg og ønsker. Kommunikasjon er den eneste veien i mål.

Anonymkode: 64286...44b

[totti_1]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg og mannen gikk fra hverandre for halvannet år siden etter 18 år samliv og barn (vi hadde rett og slett gått inn i det helt vanlige sporet og såret hverandre begge ti). Begge har jobbet med seg selv på hver vær kant og i februar nærmet vi hverandre igjen.

Utfordringen min er; han sier han er glad i meg, han har ikke hatt noen andre i mellomtiden og ser ikke for seg det heller. Vi har pratet masse, diskutert hva som gikk galt og hvorfor, snakket om hva vi må gjøre bedre. Men han er veldig redd for å bli såret igjen og redd for å ha det vondt. Det kan jeg absolutt forstå, det er jeg også. Men så har vi liksom pratet og holdt på (klint, gått masse tur osv) i månedsvis nå og han vet ikke, er stresset, kan si «at vi kliner betyr ikke at vi er kjærester) og jeg kjenner liksom at følelsene som blusset opp igjen begynner å dabbe av litt - han kjemper liksom ikke - ikke noe blomster, ingen invitasjon om date - og jeg kjenner jeg er litt skuffet over det… Har jeg grunn til det…?

Anonymkode: 8da7b...bde

Styr unna da. Det er aldri noen grunn til å bli sammen med eksen. Men høres ut som dere har en god relasjon 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

TJa, har du kjøpt blomster eller invitert på date?

Jeg synes du skal formidle til mannen hva du tenker og spørre rett ut hva han tenker, ser for seg og ønsker. Kommunikasjon er den eneste veien i mål.

Anonymkode: 64286...44b

Jepp!! Kjøpt gave, invitert på date osv!

Anonymkode: 8da7b...bde

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

TJa, har du kjøpt blomster eller invitert på date?

Jeg synes du skal formidle til mannen hva du tenker og spørre rett ut hva han tenker, ser for seg og ønsker. Kommunikasjon er den eneste veien i mål.

Anonymkode: 64286...44b

Har spurt ham, han sier bare han er redd og vet ikke men han synes det er fint å være sammen og han savner meg

Anonymkode: 8da7b...bde

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor må det være denne forklaringen? Hvorfor tror du han venter på noen andre? Kan det ikke bare være slik at han ikke tør? Han har brent seg og er usikker? 

Anonymkode: afd18...070

Det må ikke være det, men det er jo en ganske vanlig forklaring. 

Anonymkode: 998de...0cf

[Okidokisjokioki]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg og mannen gikk fra hverandre for halvannet år siden etter 18 år samliv og barn (vi hadde rett og slett gått inn i det helt vanlige sporet og såret hverandre begge ti). Begge har jobbet med seg selv på hver vær kant og i februar nærmet vi hverandre igjen.

Utfordringen min er; han sier han er glad i meg, han har ikke hatt noen andre i mellomtiden og ser ikke for seg det heller. Vi har pratet masse, diskutert hva som gikk galt og hvorfor, snakket om hva vi må gjøre bedre. Men han er veldig redd for å bli såret igjen og redd for å ha det vondt. Det kan jeg absolutt forstå, det er jeg også. Men så har vi liksom pratet og holdt på (klint, gått masse tur osv) i månedsvis nå og han vet ikke, er stresset, kan si «at vi kliner betyr ikke at vi er kjærester) og jeg kjenner liksom at følelsene som blusset opp igjen begynner å dabbe av litt - han kjemper liksom ikke - ikke noe blomster, ingen invitasjon om date - og jeg kjenner jeg er litt skuffet over det… Har jeg grunn til det…?

Anonymkode: 8da7b...bde

Angående det siste du skriver om ingen invitasjon til date, ingen blomster. Dersom det er en forventning fra din side og ikke en naturlig del av hans kjærlighetsspråk, har jeg dessverre kommet frem til at man da gjerne har forventninger som partner ikke har forutsetninger for å møte. Jeg har også en slik mann, verdens snilleste, men han har tjenester som kjærlighetsspråk, ikke gaver eller bekreftelse o.l. Dette bør du nok lære å akseptere før dere prøver på nytt, er det for sårt/frustrerende, så tror jeg dessverre ikke det kommer til å fungere. Dette er selvsagt bare min mening og erfaring. Jeg lærte meg forøvrig å akseptere det og kjøper blomstene mine selv.😊

Endret 20. juni 2023 av Okidokisjokioki

[AnonymBruker]

Okidokisjokioki skrev (5 minutter siden):

Angående det siste du skriver om ingen invitasjon til date, ingen blomster. Dersom det er en forventning fra din side og ikke en naturlig del av hans kjærlighetsspråk, har jeg dessverre kommet frem til at man da gjerne har forventninger som partner ikke har forutsetninger for å møte. Jeg har også en slik mann, verdens snilleste, men han har tjenester som kjærlighetsspråk, ikke gaver eller bekreftelse o.l. Dette bør du nok lære å akseptere før dere prøver på nytt, er det for sårt/frustrerende, så tror jeg dessverre ikke det kommer til å fungere. Dette er selvsagt bare min mening og erfaring. Jeg lærte meg forøvrig å akseptere det og kjøper blomstene mine selv.😊

Du har nok rett i det… Men jeg vil at han skal vise at han prioriterer å bruke tid med meg - det er jeg som tar initiativ hele tiden. Det synes jeg er slitsomt..

Anonymkode: 8da7b...bde