Litt redd at broren min snart ikke orker mer

[AnonymBruker]

Jeg vet dette er et veldig sensitivt tema og jeg vet heller ikke om jeg overragerer og at det er naturlig at han har en slik lengre periode, men i det siste har jeg begynt å bli redd for at brorn min snart ikke orker å leve mer.

Vi er allerede en ganske sterk knyttet familie som ikke hadde kommet til å bi kjempe langt unna fra hverandre uansett. Det var alltid planlagt å bo i nærområde slik at det ikke ble langt for barnebarn å kunne besøke besteforeldre alene når den tiden kom. Men broren min flyttet hjem når han ble satt på ungufør for å gjøre det økonomisk lettere da det er endel som han trenger som ikke blir dekket.

Han er heldig som har en vennekrets som forstår situasjonen hans men han og de har nå blitt 30, familie og barn har kommet inn i bildet så det er selvfølgelig begrenset med interaksjon han kan ha hvis han hadde vært frisk. Ikke at jeg eller han har dårlig søkenforhold til de andre, men han og jeg er nok de som er nærmest. Dermed er jeg en av de få som får lov til å se han på sitt verste fordi han vil ikke at folk skal se han når smertene står på som verst og han biter tennene sammen utrolig mye for at ingen av onkelungene skal se hvor mye han sliter.

I det siste har han snakket en del om at det vanlige familie livet som både vi og venner har begynt å ha, er noe han aldri kommer til å oppleve, at det er som at han aldri kommer til å få utvikle seg mer enn den han er nå. Separat har han innrømt at han går nå igjennom den største depresjonen han har opplevd som ikke vil gi seg, ingen av de vanlige tingene gir han glede. Det er perioder hvor jeg merker at han er litt ekstra nede i kjelleren men dette virker anderledes, han putter på et falskt smil, spesielt når det er unger til stedet, men resten av tiden hvis det bare er meg og/eller foreldrene våre er det som om all livsgnist hans er borte. 

Tror det sliter utrolig på psyken hans ikke bare å se folk gå videre forbi han, men det at han er alene. Det er ikke bare bare for han å skulle gå på date og i det minste prøvd å få seg kjæreste. Det er vanskelig nok for han å opprettholde vennskap, tror et forhold er utrolig urealistisk å håpe på med det første. Personlig håper jeg virkelig at når han blir litt eldre vil det være større sjanse for han å kanskje finne seg en kvinnelig venn hvor de begge ser realiteten at de ikke kan ha et ordninert forhold. Men kan være en støtte for hverandre i hva nå en slags form det tar når de kvinnene er kommet over den alderen hvor det enten allerede har barn eller finner ut at de ikke skal ha det. Samtidig forstår jeg at det vil være vanskelig, det er litt vanskelig å skal bygge et forhold hvor den kvinnen aldri vet om han må kansellere i siste liten og ikke kan møte den hun dater i lengre perioder, med mindre hun går med på å se hvor dårlig han har det når det er skikkelig ille.

Jeg kjenner han så godt at jeg er som regel god til å lese mellom linjene, men iblant er jeg også litt for nær. Klarer bare ikke å bli kvitt følelsen av at en dag kommer smertene til å være for hardet, han føler det er ingenting for han å leve for fordi han kommer til å være alene. Uten å en gang ha noen form for nærhet, ikke bare når det gjelder det fysiske, men den type mentale og emojsonell støtte man bare kan få fra en kjæreste.

Er virkelig tom for ideer, og vet ikke hva jeg burde gjøre. 

Anonymkode: 877fa...c36

[AnonymBruker]

Hva feiler det han egentlig?  Jeg kjenner en mor som havnet i bilulykke, og masse prolapser osv. Hun har også et barn hun må klare å ta. Sterke smerter hver dag. Det finnes pasient grupper ol, man kan finne mye trøst i. Selv har jeg to barn , masse smerter og dårlig energi. Men alt løser seg på et vis, om han vil prøve selv.  Men vanskelig å si noe, når jeg ikke vet hva som. Ligger bak smertene.  

Å finne det gode i de små tingene  er en begynnelse iallefall 

Anonymkode: b5667...5e7

[AnonymBruker]

Hei du. Så fint at du bryr deg om broren din, forstår at du er bekymret.

Vet du om han har kontakt med noen på nett? Du kan jo tipse han om nettsiden sidetmedord.no

Jeg ser det er en del der inne som er i litt samme situasjon som din bror. Som ønsker noen å snakke med og danne vennskap

Anonymkode: a611a...abf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hva feiler det han egentlig?  Jeg kjenner en mor som havnet i bilulykke, og masse prolapser osv. Hun har også et barn hun må klare å ta. Sterke smerter hver dag. Det finnes pasient grupper ol, man kan finne mye trøst i. Selv har jeg to barn , masse smerter og dårlig energi. Men alt løser seg på et vis, om han vil prøve selv.  Men vanskelig å si noe, når jeg ikke vet hva som. Ligger bak smertene.  

Å finne det gode i de små tingene  er en begynnelse iallefall 

Anonymkode: b5667...5e7

Har prøvd å skrive han så igjenkjennelig som mulig, så ved å gi diagnose vil det være mye lettere. Jeg kan si han har vært fullt utreddet og til og med blitt sendt til Danmark fordi de hadde spesialister på problematikken hans som var bedre utstyrt til å takle og diagnosere samt gi behandling som gjør at han klarer å fungere litt. Isteden for å ikke klare å fungere overhode slik det var før han ble sendt dit.

Er ikke etter råd om behandling når det kommer til selve sykdommen, mer når det kommer til hvordan den isolerer han.

Anonymkode: 877fa...c36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hei du. Så fint at du bryr deg om broren din, forstår at du er bekymret.

Vet du om han har kontakt med noen på nett? Du kan jo tipse han om nettsiden sidetmedord.no

Jeg ser det er en del der inne som er i litt samme situasjon som din bror. Som ønsker noen å snakke med og danne vennskap

Anonymkode: a611a...abf

Utenfor familie, og når han klarer å være med når vennegjengen samles vil jeg tro 85% av interaksjonene hans foregår over nett. Hele familien gikk sammen og kjøpte han et skikkelig beist av en PC slik at i tilegg interaksjoner og skrivingen sin, kan han også drive på med de mer avanserte hobbyene sine. Som vi føler er viktig på dager hvor han knapt klarer å komme seg ut av sengen. Er utrolig takknemlig for de verktøyene, hvis han ikke hadde kunnet skape noe ville han nok vært der han er nå for lenge siden. Men akkurat har han gått lenge og måttet tvinge seg selv til å gjøre det bare for å føle at han har gjort noe, uten at det gir han noe. 

Selv underholdning som han virkelig elsker når han er seg selv har han knapt rørt på over en måned. Jeg skal prøve å tipse han om siden så takk for den. Kanskje litt mye å håpe at de kan gi han legitime råd når det gjelder å få seg et forhold som vil funke for begge parter. Han ønsket alltid å bli pappa, men jeg tror også han får veldig mye ut av det behovet ved å være onkel. Litt vanskeligere å skulle kunne finne han en av og på kjæreste, kanskje åpent forhold, med en kvinne som hadde gått inn med forståelsen at dette kom til å være et forhold med unike utfordringer. Det er mye man kan gjøre når det kommer til alternativer hvis man ikke kan få nøyaktig det man ønsker seg. Men når det kommer til å elske og bli elsket av en annen person, selv om forholdet er uortodoks, er ikke mulig. Kan vel alltids kjøpe seg en fantasi i noen timer, det er jo betraktelig lettere vil jeg forestille meg. Er bare fullstendig klar over at det er ikke det han er ute etter overhode. Han har ikke hatt ONS en gang i hele sitt liv og ikke fordi han ikke har hatt muligheten. Alltid vært veldig lojal, og ventet heller tils han traff rett kvinne med følelser inne i bildet. 

Anonymkode: 877fa...c36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Har prøvd å skrive han så igjenkjennelig som mulig, så ved å gi diagnose vil det være mye lettere. Jeg kan si han har vært fullt utreddet og til og med blitt sendt til Danmark fordi de hadde spesialister på problematikken hans som var bedre utstyrt til å takle og diagnosere samt gi behandling som gjør at han klarer å fungere litt. Isteden for å ikke klare å fungere overhode slik det var før han ble sendt dit.

Er ikke etter råd om behandling når det kommer til selve sykdommen, mer når det kommer til hvordan den isolerer han.

Anonymkode: 877fa...c36

Skjønner det. Men det er forskjellige utfordringer feks iht ms, me, fibromyalgi, prolaps osv.

For min del hadde jeg nervesmerter 24/7 i 16 år. Før jeg tilfeldigvis kom over noe jeg fikk det bort med . Og vet jo hvor isolert og tungt det kan bli.  Han bør også ta vitamin prøver,  slik at han Jan korrigere mangler, da det alene kan gi mørke depresjoner feks. Og ikke uvanlig å ha mangler når man er syk, da man ikke alltid klarer å få i seg det han trenger. 

Med diagnose er det lettere å tipse om nettverk han kan oppsøke på nett. Nett har vært endel av min redning. Jeg ble feks fortalt av fagfolk og unngå slike grupper, fordi da skulle jeg bli så mye sykere. Jeg hat me. En stigmatisert sykdom og definitivt en misforstått sykdom. Og for meg ble nettverket eneste sted å få hjelp. Iht me nettverk er det noen jeg ikke anbefaler og noen jeg definitivt anbefaler. Jeg fikk mer hjelp der til å fungere bedre i hverdagen , enn noen lege har kunnet hjelpe meg med. Da de ikke egentlig vet hva me går ut på. Det finnes også grupper for me, der det ikke er fokus på sykdommen, der det handler om hva vi har fått til, egne hobby grupper ol. Det hjelper å få huet vekk fra smerter.  Noen har funnet venner som forstår hvordan det er. 

Så jeg vet ikke helt hva jeg skal råde om . Men undersøk om det er noe innefor hans diagnose som kan gi han noe av dette. Å bli deprimert av en langvarig sykdom er ikke uvanlig  egentlig.  Derfor også mange kroniske sykdommer blir psykolog forklart. Mens de egentlig får det etterhvert pga dårlig funksjon og evnt stigmatisering. Nå vet jeg ikke om hans sykdom er stigmatisert da. 

Men ei jeg kjenner skrev på tinder jeg er asexuell og diagnosen og søker noen som kan godta det. Det rant inn med matcher. Også noen som ikke hadde lest. Men det gikk en mnd å finne sin sjelevenn. Viste seg mange andre ensomme hadde et eller annet lignende og ikke turte å skrive det så åpent. De har det superfint sammen og tar gode hensyn til hverandre og har en forståelse for hverandre de ikke finner overalt. 

Anonymkode: b5667...5e7

[AnonymBruker]

Min han på hvem han egentlig er. Om ha ikke kan gjøre alt som før, let etter kompromiss. Jeg takler ikke selskaper. Men to timer går bedre enn en hel kveld. Jeg tåler ikke når alle klirree i glass og bestikk. Så jeg sier jeg kommer etter middagen og drar før musikken blir høy.  Sykdoms mestring er fint. Liker han stand up, kan man kjøpe noen show via nett , eller se gratis på nett  feks . Så å lete hele tiden etter alternativer til livskvalitet og livsmesring er viktig.  Han er jo uansett ikke sin Sykdom. Selv om den er største delen av livet.  

Mye hjelper på om han kan lære seg å være litt mer åpen om det.  Han trenger ikke maskere seg for onkel barn. Barn sljønber at det er noe, og fint om de kan spørre om det de lurer på. De er jo sikkert like glad i han alikevel 

Anonymkode: b5667...5e7

[AnonymBruker]

Håper han ser verdien av sitt gode nettverk; spesielt søsteren sin🥰Jeg er syk men har ingen som tenker på hvordan livet kan bli bedre for meg.

Be han være dønn ærlig på dating app, så dukker det opp noen☺️Min bror som aldri  hadde hatt dame traff en da han nærmet seg 40 år☺️Nå er de gifte! selv om jeg er en bitter faen som roper «love is dead» så tror jeg faktisk at det finnes noen for alle. 

Anonymkode: db0ae...71b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Utenfor familie, og når han klarer å være med når vennegjengen samles vil jeg tro 85% av interaksjonene hans foregår over nett. Hele familien gikk sammen og kjøpte han et skikkelig beist av en PC slik at i tilegg interaksjoner og skrivingen sin, kan han også drive på med de mer avanserte hobbyene sine. Som vi føler er viktig på dager hvor han knapt klarer å komme seg ut av sengen. Er utrolig takknemlig for de verktøyene, hvis han ikke hadde kunnet skape noe ville han nok vært der han er nå for lenge siden. Men akkurat har han gått lenge og måttet tvinge seg selv til å gjøre det bare for å føle at han har gjort noe, uten at det gir han noe. 

Selv underholdning som han virkelig elsker når han er seg selv har han knapt rørt på over en måned. Jeg skal prøve å tipse han om siden så takk for den. Kanskje litt mye å håpe at de kan gi han legitime råd når det gjelder å få seg et forhold som vil funke for begge parter. Han ønsket alltid å bli pappa, men jeg tror også han får veldig mye ut av det behovet ved å være onkel. Litt vanskeligere å skulle kunne finne han en av og på kjæreste, kanskje åpent forhold, med en kvinne som hadde gått inn med forståelsen at dette kom til å være et forhold med unike utfordringer. Det er mye man kan gjøre når det kommer til alternativer hvis man ikke kan få nøyaktig det man ønsker seg. Men når det kommer til å elske og bli elsket av en annen person, selv om forholdet er uortodoks, er ikke mulig. Kan vel alltids kjøpe seg en fantasi i noen timer, det er jo betraktelig lettere vil jeg forestille meg. Er bare fullstendig klar over at det er ikke det han er ute etter overhode. Han har ikke hatt ONS en gang i hele sitt liv og ikke fordi han ikke har hatt muligheten. Alltid vært veldig lojal, og ventet heller tils han traff rett kvinne med følelser inne i bildet. 

Anonymkode: 877fa...c36

Det kan ikke være lett. Synes det er så flott at du har så omsorg for broren fin og uttrykker bekymring.

Samtidig vil jeg be deg om å ikke ta på deg for mye disse tankene du har rundt han. Dere har allerede tilrettelagt for at han skal ha det best mulig. Gått sammen og kjøpt pc til han for eksempel, ikke alle som hadde gjort det. Det er veldig tydelig at du/dere gjør mye for at han skal ha det bra.

Siden du vet så mye om hans følelsesliv og intime detaljer så regner jeg med han forteller veldig mye og gjør dere veldig klar over det når han har det dårlig, hva han tenker og hva han synes er trist. Og det er veldig bra at man snakker sammen, men det kan fort bli for mye og man sliter ut de rundt. 

Du må huske at han er en voksen mann. Han må kunne klare seg litt selv og ta imot hjelp fra fagfolk. Dere kan ikke bære han rundt, slite dere selv ut og få redusert livskvalitet fordi han har det vondt. 

Jeg snakker av erfaring, jeg måtte forandre tankegangen veldig for hos oss ble det sånn at vi fikk dårlig samvittighet hver gang vi ventet barn. Fordi søskenet vårt fikk det enda mer trist og sårt i sitt liv. Vi måtte skape en avstand. Og mye av det som blir sagt må vi rett og slett bare se forbi og ikke ta oss nær av. 

De er voksne og de må selv gjøre litt for å få bedret livskvalitet. 

Jeg vet det er vanskelig og det er perioder hvor jeg bare går rundt å venter på tlf om at nå er det over og ut. Men man må lære seg å leve med det også.

Anonymkode: a611a...abf

[AnonymBruker]

30-årene hvor alle etablerer seg og får barn kjennes spesielt tøffe og ensomme før man har vendt seg til tanken på mye alenetid. Etterhvert kan man lære seg å sette pris på at man har friheten til å ta vare på seg selv, være onkel eller tante og være glad i familie og venner. Det er også en prosess å sørge over tapte ambisjoner i yrkeslivet som ikke lenger er oppnåelige. 
 

Gi ham tid!  

Anonymkode: 67994...9aa

[tussi84]

Hva du kan gjøre: lytte til han, spørre hvordan det går osv. Oppfordre han til å bli henvist til psykolog/ta kontakt med lege pga depresjonen, men han må ville det selv. Være et godt medmenneske rett og slett.

Derimot så må du også til slutt huske på at du ikke har noen ansvar ovenfor hans liv. Hvis han dessverre velger å ta livet sitt en dag, er det et valg som han har ansvaret for, og ikke deg eller noen andre. Ingen har noen rettighet til å bestemme over om noen andre skal leve eller ikke. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det kan ikke være lett. Synes det er så flott at du har så omsorg for broren fin og uttrykker bekymring.

Samtidig vil jeg be deg om å ikke ta på deg for mye disse tankene du har rundt han. Dere har allerede tilrettelagt for at han skal ha det best mulig. Gått sammen og kjøpt pc til han for eksempel, ikke alle som hadde gjort det. Det er veldig tydelig at du/dere gjør mye for at han skal ha det bra.

Siden du vet så mye om hans følelsesliv og intime detaljer så regner jeg med han forteller veldig mye og gjør dere veldig klar over det når han har det dårlig, hva han tenker og hva han synes er trist. Og det er veldig bra at man snakker sammen, men det kan fort bli for mye og man sliter ut de rundt. 

Du må huske at han er en voksen mann. Han må kunne klare seg litt selv og ta imot hjelp fra fagfolk. Dere kan ikke bære han rundt, slite dere selv ut og få redusert livskvalitet fordi han har det vondt. 

Jeg snakker av erfaring, jeg måtte forandre tankegangen veldig for hos oss ble det sånn at vi fikk dårlig samvittighet hver gang vi ventet barn. Fordi søskenet vårt fikk det enda mer trist og sårt i sitt liv. Vi måtte skape en avstand. Og mye av det som blir sagt må vi rett og slett bare se forbi og ikke ta oss nær av. 

De er voksne og de må selv gjøre litt for å få bedret livskvalitet. 

Jeg vet det er vanskelig og det er perioder hvor jeg bare går rundt å venter på tlf om at nå er det over og ut. Men man må lære seg å leve med det også.

Anonymkode: a611a...abf

Han er fullstendig klar over at det kan bli for mye, så selv om han er med åpen med meg enn med andre. Vet jeg at han også holder tilbake mye. Personlighets messig har han alltid vært en fyr som utstråler ro og fred, hvis han noen gang viste på utsiden at det var noe han stresset med, var det fordi han var under stor mengde med press og det bobblet over for han. 

Men som regel kan det være en orkan innvendig og han gir ikke utrykk for det. Når jeg sier at i det siste har han snakket en del, så er det ikke at han nevner det hver gang han åpner munnen. Han har heller ikke sagt "skulle ønske jeg selv hadde egen familie" flere ganger sånn direkte. Er mer at temaet at han feks har innsett at familie liv med barn er ikke i kortene hans lenger. Setter pris på at han blir så godt motatt av dem, og gjør aldri noe for å dra ned stemningen. Er bare ikke til å unngå at han føler seg litt som femte hjulet siden han aldri kan ta med seg en kjæreste en gang når venner samles med partnere. 

Han har prøvd siden nyåret nok en gang å være på en del dating apper, i håp om at med tid ville han kanskje finne seg en sommerflørt i det minste, bare får å kunne få litt nærkontakt, uten særlig suksess. 

Anonymkode: 877fa...c36