Bør mannen kompensere meg?

[AnonymBruker]

Hei

Jeg lever i et godt samboerskap med en mann jeg vil dele resten av livet med. Vi ser for oss å snart prøve å få barn, men vi har et problem. Dvs, mannen min har et problem med at jeg pendler en time til jobb, og ønsker at jeg skal få en jobb nærmere. Siden jeg arbeider i helsesektoren har jeg i denne jobben vakter som gjør at jeg vil være borte fra barnet i 24 timer. Han er ukomfortabel med det, og ønsker at jeg arbeider nærmere. Jeg kunne lett fått en jobb i byen vi bor i, men det vil medføre mye travlere vakter (men jeg slipper 24-timers vakter) og jeg ville gått ned 150.000kr i årslønn. Jeg kan godt tenke meg å fortsette å arbeide hvor jeg er nå, og tror det vil fungere med barn, jeg kan igså tenke meg å flytte nærmere min jobb. Det ønsker ikke mannen.
 

Om jeg går med på å bytte jobb etter hans ønske - bør han kompensere meg for at jeg går ned 150.000kr i lønn? Hva om det blir samlivsbrudd om noen år? Vi har begge godt betalte jobber, men han kommer til å gå mye mer opp i lønn i årene som jobber, i motsetning til meg. Og er det urimelig av meg å forvente at mannen skal ta seg av barna når jeg er på jobb?

Anonymkode: 00db5...12a

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Og er det urimelig av meg å forvente at mannen skal ta seg av barna når jeg er på jobb?

Nei, du er vel også mer hjemme når du ikke jobber

Anonymkode: 4249c...06d

[AnonymBruker]

Det er urimelig at du skal bytte jobb. 

Anonymkode: 9d9fa...2dc

[lærernakenkvinne]

Hei. 

Min umiddelbare tanke er at du burde beholde jobben din. Det lyder til at du liker jobben og 150000 kroner er mange penger. Jeg tenker at det er i hvert fall ved å prøve å kombinere barn med pendling og lange vaktskift. Hvis du skifter jobb er det viktig at det er fordi du synes det er det riktige og ikke fordi han tenker det er enklere for han.  Jeg er enig med deg at dere godt kan få det til å fungere med barn, pendling og dine lange vaktskift, det lyder til at din mann er lite fleksibel i forhold til å finne løsninger. 

Helt presist om du kan forvente en kompensasjon på 150000 kroner årlig synes jeg det er vanskelig å si. Hvis dere avtaler det, tenker jeg at det er viktig med en skriftlig avtale der også gjelder hva dere skal gjøre etter at barna blir 18 år og med evnt. skilsmisse.  

Ditt siste spm, om du kan forvente at han tar seg av barna når du er på jobb, tenker jeg at selvfølgelig kan du det , så lenge du gjør din del av arbeidet. Han er jo barnas far, og skal gjøre like mye arbeid som deg. 

 

[AnonymBruker]

Enten fortsetter du i jobben din, eller så bytter du frivillig og uten press fra ham. I det siste tilfellet kan du selvsagt ikke kreve kompensasjon. Men det er kun du som bestemmer hvilken jobb du skal ha. Du ønsker å fortsette i din nåværende jobb, da gjør du det. 

Anonymkode: 03822...72d

[AnonymBruker]

Helt enig med personen over, men jeg ville krevd en kompensasjon hvis jeg hadde fått ultimatet mellom barn og jobb. Høres ut som om han vil ha det enklere ved at du er mer hjemme. 

Anonymkode: c8a84...3b3

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dette er lenge til før er aktuelt og du/dere ser nok annerledes på saken når der faktisk er aktuelt 😉

Du skal jo bli gravid, gå gravid og så være i permisjon. Så du trenger ikke tenke på dette før det er ca 4 mnd igjen av permisjonen din😉

Anonymkode: 4c4be...29c

[Carrot]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg tenker at dette er lenge til før er aktuelt og du/dere ser nok annerledes på saken når der faktisk er aktuelt 😉

Du skal jo bli gravid, gå gravid og så være i permisjon. Så du trenger ikke tenke på dette før det er ca 4 mnd igjen av permisjonen din😉

Anonymkode: 4c4be...29c

Dette er oppskriften til senere "vi klarer ikke bli enige tråder" på KG og et veldig dårlig råd å gi til noen, det er skyve en uenighet foran seg for så å si "partneren er vanskelig" når problemet banker på døra fordi ingen egentlig har endret mening eller ønsker fire på egne behov.. Så nei, hva du enn gjør TS ikke lytt til dette rådet - ta det nå FØR det blir barn osv osv.. 

Når det er sagt kan det være du selv endrer syn når barnet er her, hvem vet, men per i dag er dette det du ønsker gjøre, siden mannen ikke er villig til å flytte nermere din jobb eller på annen måte inngå en form for kompromiss tenker jeg du fint kan si at da har du en klar forventning om at det betyr at han aksespterer at de vaktene du har er det livet dere sammen må legge en plan for fremover.. 

[AnonymBruker]

Hvis han ikke klarer å ta seg av en unge i 24 timer så tenker jeg at han ikke er klar for barn

 

sorry ass men..

Anonymkode: 74c92...06f

[Bovina sancta]

Det høres ut som dere bør gifte dere. Da vil all inntekt bli felleseie, og du vil på den måten bli kompensert. 

Når det er sagt, syns jeg ikke han skal diktere hva du skal eller ikke. Det virker som det er veldig vanlig at kvinner blir tatt for gitt i morsrollen. De blir ikke engang spurt om å jenke seg og være fleksible, de blir bare i manges øyne dårlige mødre og kvinner om de ikke gjør det av seg selv, og noen må fortelle dem at de skal.

Til sammenligning er det færre av fedrene som antas å jenke seg. Og hvis de gjør det, er det så "fint og flott, og for en mann og far!"

Angående å være borte 24 timer i døgnet - hvor mange foreldre jobber det ikke i nordsjøturnus med 14 dager på og 4 uker av? Ja, han må bidra og ta sitt foreldreansvar når du er borte, men hvorfor skulle han ikke det da? Han er jo ikke mindre forelder til barnet enn du er.

Jeg setter dette på spissen her, men jeg tror dessverre ikke det er så langt fra sannheten i mange familier.

Hvis man er bekymret for reisevei, så syns jeg han skal godta at dere flytter. Det er ikke alle forunt å ha en jobb de trives i, og du vet jo, som du nevner, ikke om du vil trives i en annen jobb.

[PM75]

Ikke bytt jobb! En jobb du trives med er gull verdt. Og det at du er borte 24 timer betyr vel også at du har lengre friperioder? 
 

[AnonymBruker]

Du skal selvsagt ikke si opp jobben din. Det må du ikke finne på å gjøre. En mann hadde ALDRI gjort det. Tvert imot - en far hadde beholdt den for å få pause fra eget barn, det er sånn mange av de er skapt 🤢

Skal han bli far, må han gjøre alle oppgaver du som mor gjør, og også ofre det som ofres må. Sånn er det å bli foreldre.

Anonymkode: 5998e...7cb

[Exinferis]

Tar det litt mer pragmatiske synet her:

Om kabalen går opp på hjemmebane med at du er borte over 24 timer relativt ofte, (dette bare antar jeg og gjetter på noe langvaktsturnus innenfor muligens psykiatri som da blir ofte bedre betalt totalt sett), så skal du selvsagt fortsette med dette.

Men det dere som mor og far til et barn må ta stilling til er om hverdagskabalen vil gå opp om dere jobber i de jobbene dere jobber i nå. Noen nevner nordsjøturnus her, og det er vel og bra det, men begge kan jo ikke jobbe nordsjøturnus, da får dere logistikkproblemer på hjemmebane. Om han er papirflytter i fleksitid på kontor, så går dette fint, men om han også har jobb som fører til lange vakter, ublu arbeidstider, mye reising etc, så må dere nok snakke litt sammen om hvordan dette skal fungere etterhvert. Og her må begge gi og ta, om det trengs endring.

[AnonymBruker]

Selv om du gjerne er borte 24 timer i jobben din nå, så høres det ut som den jobben er bedre for din del. Travligere miljø kan bety at du har mindre å gi når du er hjemme. Så lenge så det er mulig ville jeg beholdt den du har.  Skal dere bo der dere bor nå fremover eller vil dere flytte etterhvert uansett? Såfall kan dere jo snakke om å flytte litt nærmere iallefall. 

Anonymkode: b5217...3c1

[AnonymBruker]

Ja, så DU skal ta en dårligere betalt jobb for å gjøre hans hverdagsliv med barn enklere (les:slippe å ta del i omsorgen av eget barn) mens HAN gidder ikke å vurdere å flytte nærmere din jobb. Nehei, det sier jo sitt om hvor hans prioriteringer er: hos seg selv. 
 

Gratulerer med å finne en egoist som partner! 

Anonymkode: fa8d8...7e2

[AnonymBruker]

Ja han bør kompensere deg for lønnstap og pensjonstap. 

Og nei det er ikke mye å forvente at han skal være far for egne barn både mens du er på jobb og ellers

Anonymkode: 3c411...b6f

[Bovina sancta]

21 minutter siden, Exinferis said:

Tar det litt mer pragmatiske synet her:

Om kabalen går opp på hjemmebane med at du er borte over 24 timer relativt ofte, (dette bare antar jeg og gjetter på noe langvaktsturnus innenfor muligens psykiatri som da blir ofte bedre betalt totalt sett), så skal du selvsagt fortsette med dette.

Men det dere som mor og far til et barn må ta stilling til er om hverdagskabalen vil gå opp om dere jobber i de jobbene dere jobber i nå. Noen nevner nordsjøturnus her, og det er vel og bra det, men begge kan jo ikke jobbe nordsjøturnus, da får dere logistikkproblemer på hjemmebane. Om han er papirflytter i fleksitid på kontor, så går dette fint, men om han også har jobb som fører til lange vakter, ublu arbeidstider, mye reising etc, så må dere nok snakke litt sammen om hvordan dette skal fungere etterhvert. Og her må begge gi og ta, om det trengs endring.

Jovisst kan begge jobbe nordsjøturnus, så lenge de ikke jobber samme skift. Da har de 14 dager alene hjemme og 14 dager sammen hjemme i friperioden. Det er mange foreldrepar hvor begge jobber 2-4 i nordsjøen. 

Er ellers enig i at de må gi og ta, og det er vel kanskje der det høres ut som det skorter litt hos han i fremstillingen til TS.

[AnonymBruker]

Bovina sancta skrev (53 minutter siden):

Det høres ut som dere bør gifte dere. Da vil all inntekt bli felleseie, og du vil på den måten bli kompensert. 

Det er ikke nok. Det kompenserer ikke hennes pensjonstap, og han vil ikke nødvendigvis automatisk tenke at begges inntekt er like mye begges disponible verdier.

Anonymkode: 500ee...735

[AnonymBruker]

Jeg hadde blitt ekstremt i tvil både på forholdet og spesielt det å få barn med denne mannen.

Han vil ikke flytte, han vil ikke ha ansvar for fremtidige barn i 24 timer i slengen, han mener du skal bytte jobb, han mener du skal gå ned 150 000 kr i året i lønn. Han mener dermed også at du skal få mindre pensjon, at hvis du skulle være uheldig nok å bli syk og/eller uføretrygdet så skal du ha varig dårligere råd resten av livet frem til pensjon også.

Skal han kompensere deg, så bør han kompensere med din lønn - jeg antar han har råd til det siden han tar så lett på at DU skal gå ned i lønn. Men ikke bare det han bør også sørge for at du får pensjonssparing og en sabla god sykdoms- og uføreforsikring. For om du skulle gå med på dette risikerer du å tape langt mer enn "bare" de 150 000 kr i året i lønn.

Har han råd til dette? Er han villig til det?

Se litt på det du selv skriver, Ts. "Han er ukomfortabel med det...".

Med andre ord, han vil ikke ta ansvar for eget barn i 24 timer sammenhengende...

Dette er en mann du ikke bør få barn med. Og trolig også vurdere samlivet med, selv om det er noe du ikke ønsker å høre.

Men det er en ekstrem ubalanse i dette forholdet, i hvert fall er det det mannen din legger opp til.

Han sier rett ut at han ikke vil ta vare på ev. barn dere får i 24 timer. Er dette virkelig en slik mann du ønsker å ha som far til dine barn?

 

 

Anonymkode: b5a21...d09

[AnonymBruker]

Vi har en lignende tråd gående nå om en mann som jobber veldig mye, driver eget firma og tjener mye penger. TS ønsket at han skullle jobbe mindre.

Så ingen forslag i den tråden om at TS skulle kompensere mannens lønnstap for å være mer hjemme.

Just sayin.....

Anonymkode: dcd35...1cd