AnonymBruker Skrevet 20. juni 2023 #1 Skrevet 20. juni 2023 Min skolegang som jente med Asperger besto av at jeg hadde 1 assistent med meg til hver tid. Fikk ikke diagnosen før jeg var 17 riktignok, men hadde jo store problemer før diagnosen kom på plass og så var basicly derfor jeg fikk assistent. Assistenten var med meg også i friminuttene da også de var spesielt vanskelig. Hadde aldri noen å henge/leke med så var med assistenten. Kan faktisk ikke komme på en eneste gang der jeg har lekt med de andre barna. Ikke fordi jeg ikke fikk lov til å bli med av de, men fordi jeg aldri så interessen av sosial samhandling og lek med andre barn. Anonymkode: 7e02b...a7d
AnonymBruker Skrevet 20. juni 2023 #2 Skrevet 20. juni 2023 Jeg ble alltid "adoptert" av en med sterk personlighet. Hvis personen ikke var på skolen en dag, så gjemte jeg meg på toalettet. Anonymkode: 75760...c51
AnonymBruker Skrevet 20. juni 2023 #3 Skrevet 20. juni 2023 Jeg var den stille og usynlige. Jeg hadde ingen venner, men det var egentlig helt greit for meg, med unntak av at de voksne gjorde det til et Problem, og maste og presset på hvorfor, og prøvde å tvinge de andre til å være sammen med meg.. Jeg gjorde det veldig godt faglig, regnet ut matteboken i løpet av første uken hvert år.. og ble så satt til å tegne resten av mattetimene. Det var dritt, husker jeg. Jeg fikk ikke diagnosen før i voksen alder. Anonymkode: efe68...deb
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå