Hvordan møte 2-åringen best mulig

[AnonymBruker]

Hei, 

trenger råd ang. min yngste datter på 2,5 år. Hun våkner tidvis en del på kveld/natt, stort sett sur og gretten. 
Scenario: Hun har sovet fra 19-23 og våkner. Roper «mamma bære» og jeg kommer inn til henne. Hun fortsetter å mase/skrike om bæring og gir seg ikke. Står i senga og kan gjerne holde på i en time eller lenger. Problemet kan gjerne skli over i at hun vil ha en bamse, og hun vil hente selv. 

Jeg ligger hele tiden på madrass på gulvet, svarer at jeg kan hente bamse om hun legger seg ned, men at hun må være i sengen. 
Om jeg henter en bamse, blir hun illsint og kaster den bort. 

Og sånn går kveldene, med diverse forskjellige ting hun vil kreve. Jeg sliter med å knekke koden på hvordan møte henne bedt mulig her, hva dette egentlig handler om. 

En kveld la jeg meg oppi sprinkelsenga med henne, og hun roet seg med en gang. Jeg lå der til jeg var sikker på at hun sov, snirklet meg ut (det er ikke lett fra en knirkende sprinkelseng hehe) og forlot åstedet. Hun våknet med en gang og startet ropingen og skrikingen igjen, denne gangen at jeg skulle ligge hos henne. Jeg tror hun trenger nærhet til meg, til en viss grad, men jeg mistenker også at hun til dels prøver å «styre» meg. Hun kommer ofte med diverse kommandoer, så jeg sliter med å skille hva som er en typisk kommando og hva som er et nærhetsbehov. Jeg har tre andre barn i sprikende alder også, så jeg har heller ikke ubegrenset med tid på kvelden. 
 

noen som har noen gode tips? Jeg vil så gjerne at den lille jenta mi skal ha det godt i senga si♥️

Anonymkode: 14f72...972

[AnonymBruker]

Helt vanlig at små barn trenger nærhet for å føle seg trygge og sove godt. Mitt barn på samme alder sovner alltid i min seng og bæres over i sin egen. Han godtar å ligge i egen seng hele natten, men trenger nærhet ved innsovning. Feilen du gjør er å gå med én gang hun har sovnet, du må vente litt, typ 10-15 minutter, så hun sover tyngre.

Anonymkode: 17513...f5e

[bolla92]

Høres ut som at hun trenger nærhet

[AnonymBruker]

Jeg var streng på det fra dag en. Alt som er utenom soving, ble besvart med nei nå er det natta. Fikk trøst osv etter behov. Men hente leker osv på nat var nei hele veien. Fikk lov å bestemme sånt før leggetid.  Men ikke etter. Så slapp det der egentlig.  

Anonymkode: 3c783...824

[AnonymBruker]

Har en på 2.5 selv og det du beskriver er det samme. Han har tidligere sovet hele natten, nå våkner han rundt 00-02 og kan skrike i 2 timer om han ikke får det som han vil. Det som fungerer for oss er å ta han opp i sengen her til han sovner, gi nærhet før jeg legger han tilbake og han sover. Noen ganger lurt på om det er nattskrekk. 

Anonymkode: 8d8b3...a8c

[AnonymBruker]

Anbefaler podcasten: kan du ikke bare sove? den tar opp ulike temaer og gir gode tips. 

Anonymkode: 8d8b3...a8c

[RockyRose]

Må ho sove i sprinkelseng? Kva med å samsove på madrass på golvet ilag, kanskje ho føler seg tryggare då? og då kan ho evt hente bamsen sjølv.  Elles er det nok normalt, og eit teikn på behov for nærleik.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg var streng på det fra dag en. Alt som er utenom soving, ble besvart med nei nå er det natta. Fikk trøst osv etter behov. Men hente leker osv på nat var nei hele veien. Fikk lov å bestemme sånt før leggetid.  Men ikke etter. Så slapp det der egentlig.  

Anonymkode: 3c783...824

Samme her. Vi gir nærhet og trøst, men samtidig rolig og klar beskjed om at nei, nå er det natta, ikke leketid. 

Våre har (når de har blitt store nok til at det ikke har vært farlig) fått ha et kosedyr i sengen, men det er det ene kosedyret, ikke masse annet som skal hentes. 

Vi har måttet sitte inne hos våre til de har sovnet også. Eldstemann sluttet med det da han var 3 (heldigvis). Minstemann på 2,5 må vi fremdeles sitte inne hos. Men vi bare sitter der. Vi gjør så lite som mulig, som samtidig dekker behovene (ikke nødvendigvis ønskene). 

Så vi har klart å venne minsten av med å måtte holde hånd mens han sovner. Gråter han, trøster vi, først med å snakke, stryke på om det trengs, og om det er helt fullstendig krise, løfte opp og trøste, men legge ned igjen når han er rolig, osv. 

Anonymkode: 3d7a2...cb3

[AnonymBruker]

Bytt til vanlig seng så er det lettere å kunne gi den nærheten. 

Anonymkode: b7c7e...0da

[Gjest EmKay]

Vi har alltid vært tilstede ved innsovning, og på et tidspunkt nå sklei det helt ut slik at hun bare sovnet på fanget mitt i stolen. Det er jo kos det, men det gjorde det litt problematisk for pappaen å legge, pluss at nå som jeg er gravid og superkvalm orker jeg rett og slett ikke ha henne sovende oppå meg. Så jeg tok en sjangs og byttet den ene siden i sprinkelsengen ut med tilhørende sengehest. Da kan jeg sitte på sengekanten og stryke på, mens hun prøver å finne roen selv. Det har fungert fint til nå, men noen kvelder har være verre enn andre. Men jeg prøver å forklare at hun må "lalla seg", og mamma skal sitte og synge og stryke på. Til slutt har hun akseptert det, selv om det har vært mange utsettelser (vil ha bamse/dukke/vann/melk/tisse/osv) underveis. 

Har jeg en tøff dag selv har jeg noen ganger gitt etter, men det kommer bare å biter meg i ræva igjen senere. Så vi prøver også å kjøre litt hard line. Vi er der, stryker på og trøster om hun trenger det, men det betyr ikke at hun kan gjøre som hun vil, noe vi prøver å forklare så godt det lar seg gjøre til en to-åring 🤷‍♀️