17+5 uker gravid og fortsatt stresset

[AnonymBruker]

Jeg regner med sannsynligheten for at noe går galt er veldig lav, men jeg tror jeg trenger betryggende ord også  Jeg har reist på ferie fra doppleren min, så jeg får ikke sjekket ståa, men jeg kan vel gå uti  fra at alt er i orden? 

Takker for svar - nervøs førstegangsmor 

Anonymkode: eac62...b7e

[AnonymBruker]

Jeg er like langt og ikke stresset. Jeg tenker at så lenge jeg ikke har blødning og menssmerter samtidig, så er alt høyst sannsynlig i orden.

Anonymkode: e2a6b...b14

[AnonymBruker]

Om bare noen uker kommer du nok til å begynne å kjenne liv, det bruker å være beroligende 

Anonymkode: 6b2fd...07b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Om bare noen uker kommer du nok til å begynne å kjenne liv, det bruker å være beroligende 

Anonymkode: 6b2fd...07b

Jeg kjenner liv, men det er så sjeldent. Men nå kjente jeg litt killing igjen så det hjelper 

Anonymkode: eac62...b7e

[AnonymBruker]

Det er nesten som at noe «låses» med tanke på bekymringer og uro når man er gravid og får barn. Jeg var sånn fra første positive test g er det samme nå som hun er nesten tre år. Har bare blitt vant til det. 

Anonymkode: b1d38...36b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg er like langt og ikke stresset. Jeg tenker at så lenge jeg ikke har blødning og menssmerter samtidig, så er alt høyst sannsynlig i orden.

Anonymkode: e2a6b...b14

Får prøve å roe seg på det. Irriterende å være urolig for sånt når alt mest sannsynlig er i skjønneste orden. Har ingen smerter, annet enn ligamentsmerter ved brå bevegelser, og ingen blødning 

Gleder meg til OUL, tror det hjelper 

Anonymkode: eac62...b7e

[AnonymBruker]

I min erfaring så blir man ikke mindre redd. Jeg tenkte hele tiden at "så lenge jeg kommer til uke 12, så lenge jeg tar en ekstra ultralyd, så lenge jeg kjenner liv..." Det som hjalp meg var når noen sa at om det går galt så har jeg brukt den tiden jeg har med babyen til å bekymre meg. Prøv å kos deg med de små fine kilingene, og tanken at det som regel går helt fint så langt som du har kommet ♥ Gratulerer med graviditeten! 

Anonymkode: 06e50...3a9

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Får prøve å roe seg på det. Irriterende å være urolig for sånt når alt mest sannsynlig er i skjønneste orden. Har ingen smerter, annet enn ligamentsmerter ved brå bevegelser, og ingen blødning 

Gleder meg til OUL, tror det hjelper 

Anonymkode: eac62...b7e

Håper det går bra! Lykke til!

Jeg var veldig bekymret fordi jeg tidligere har mistet i uke 10. Så jeg begynte ikke å kjøpe inn utstyr før godt etter uke 30. Jeg er veldig glad i å strikke og begynte ikke å strikke babyplagg før det kun var noen uker igjen. 

Anonymkode: 0573f...4a7

[AnonymBruker]

Det går nok bra 🥰! Jeg er og stresset, men det er begrunnet faktisk. Vi har hatt så maks uflaks at det skulle vært en lovdata på det😭. Livredd fra morgen til kveld og vil være deg frem til pjokken ligger i armene mine, men da kommer andre bekymringer igjen 🤣.. morkaka mi ligger på fremsiden så pjokken kjennes, men ikke like hardt som hvis ikke 😂! Godt han har boksepute ellers hadde ribbeina mine vært fucked, for dagene han presser topplokket sitt opp under mellomgulvet er horribelt vondt , får ikke puste 😆😆! Det dere kan gjøre er å prøve å legge merke til mønster dere kjenner liv. Hvilke tider, hvor mye, og sånne ting 🥰..hjelper greit på det... Disse skal være aktive daglig fra uke 28, men mange er aktive veldig tidlig daglig. Og lager allerede et mønster da, i allefall mine 4 har gjort... Det er når det blir stille, et døgn, og ingen respons og på vanlige rutiner du skal bli bekymret og ringe inn asap. Det er endring i mønster. 

Anonymkode: 371a3...a5c

[AnonymBruker]

En viss bekymring vil nok ligge å gnage hele veien, tror det er en del av det naturlige morsinstinktet som utvikler seg i takt med babyen 🥰 Jeg var også bekymret gjennom hele svangerskapet. Nå er eldstemann 16, og bekymringen ligger fortsatt og murrer i bakgrunnen 🙈

Anonymkode: 99297...9f5

[AnonymBruker]

Jeg var nervøs fra jeg fant ut 3+5 til 40+0 da han endelig kom ut.

Det går fint i de aller fleste tilfellene, men det er noe som er ute av din kontroll, og derfor blir det mye skumlere.

Men dette kommer til å gå så bra!❤️

Anonymkode: 48bff...da9

[AnonymBruker]

Jeg var nervøs hele svangerskapet og klarte aldri helt å bare glede meg. (Hadde en MA i uke 9 første gang jeg var gravid). Tenkte hele veien at noe kunne skje. Når babyen ble født gikk bekymringen over til «puster hun?», «har hun vondt?», «er det noe jeg ikke oppdager som kan være noe alvorlig?», etc. Så enig med den som skriver at det fort låser seg. Må bare lære seg å leve med bekymringen tror jeg😅

Anonymkode: 8d80b...573

[AnonymBruker]

Jeg er 35 uker og enda urolig. 😅 Det er en stooor myte at man kun bekymrer seg de første 12 ukene, for det er ufattelig skremmende å ikke ha kontroll over hva som skjer inni magen. Alt man kan gå ut i fra er bevegelser og kontroller, men tiden i mellom der gar jeg erfart at er veldig skummel hele veien. Å ikke ha muligheten til å kommunisere på noe vis og ikke ha kontroll er skremmende, så jeg har vært regelmessig bekymret hele veien😂 Men det er ikke negativt. Det viser at du er årvåken og bryr deg om baby i magen. Så kommer baby til verden og du fortsetter å bekymre deg. Må nok bare bli vant til å være bekymret🤣

Anonymkode: 4266e...1a9

[Laura80]

28 uker gravid og fremdeles bekymret og redd ting ikke skal gå bra. Fremdeles redd for å se blod hver gang jeg skal på do. Kjenner heldigvis regelmessig liv og spark i magen, og det hjelper masse. Tenker det er en god ting å prøve å være uten doppleren, en god øvelse. ❤️

[Blyana]

Jeg var bekymret hele svangerskapet. Men hadde blødninger opp til uke 24 så det gjorde meg ekstra nervøs. Særlig siden jeg hadde en spontanabort i uke 10 først. Enig med de fleste her, bekymringen gikk aldri bort. Og mot slutten ble det mye vanskeligere å kjenne bevegelser , for min del i alle fall, plutselig endret rutinene til baby seg og var våken/aktiv på nye tidspunkter. Kunne gå timesvis uten å kjenne en eneste bevegelse.

Så ble babyen født og jeg var bekymret for om den pustet, skulle bli kvelt, ligge feil, osv. Nå er jeg redd den skal falle ut av senga og på gulvet fordi den er så mobil😅 Eller falle og slå seg, spise noe farlig, kveles av mat , ja det er nok av ting å bekymre seg for. Bare innsett at det er sånn å være mor..

[AnonymBruker]

5 hours ago, Blyana said:

Jeg var bekymret hele svangerskapet. Men hadde blødninger opp til uke 24 så det gjorde meg ekstra nervøs. Særlig siden jeg hadde en spontanabort i uke 10 først. Enig med de fleste her, bekymringen gikk aldri bort. Og mot slutten ble det mye vanskeligere å kjenne bevegelser , for min del i alle fall, plutselig endret rutinene til baby seg og var våken/aktiv på nye tidspunkter. Kunne gå timesvis uten å kjenne en eneste bevegelse.

Så ble babyen født og jeg var bekymret for om den pustet, skulle bli kvelt, ligge feil, osv. Nå er jeg redd den skal falle ut av senga og på gulvet fordi den er så mobil😅 Eller falle og slå seg, spise noe farlig, kveles av mat , ja det er nok av ting å bekymre seg for. Bare innsett at det er sånn å være mor..

Samme her, bekymret hele svangerskapet og bekymret hele babytiden. Nå er det snart bghstart og nye ting å bekymre seg for 😵

Anonymkode: c7398...7d6