Miste sin barndoms katt..

[Heipådegådu]

Hei alle sammen, jeg har en katt som jeg har hatt i 14 lange og gode år. Jeg var 11 når jeg fikk den, og katten har vokst og hatt ett langt og fint liv. Jeg kan ikke forklare smerten jeg sitter med nå, jeg føler ingen forstår, og ingen KAN forstå akkurat hvordan mitt bånd til min katt er. (Takk til dere som leser)

Men for å gi dere en liten titt på hvordan min fantastiske katt har levet sitt liv. Han elsket mennesker, og var nesten ikke redd for noen ting. Når du hadde dusjet håret, kom han opp i sofaen for å gnikke hodet inntil alle, litt for å gi lukt, men mest for å få kjærlighet og kos.

Mitt bånd ble sterkere til katten min jo større jeg ble. Vi lagde vår egen "greie" vi hilste med nesetippene, jeg bøyde meg ned på bakken med hode først og han har labbene oppå låret mitt. Han kom alltid springende mot meg, og jeg mot han. Han var ikke redd når jeg løp mot han, han løp mot meg. Jeg droppet alle tingene mine for han, og han kunne se at jeg elsket han og han elsket meg. Jeg visste han forsto mer enn han kunne gi utrykk for. Han kunne gå til spesifikke steder i rommet om jeg sa han skulle det (hvis han ville).  Han vet når vi sier "au", selv rolig at det betyr at det gjør vondt. Han ble også med på turer ute i skogen, han ble med hjemmefra og fulgte oss med ut på ukjente steder langt vekk, og han holdt seg alltid nær, og stolte på oss 100 % . Vi var hans familie, uansett hvor vi bodde eller hvor vi var. 

Den siste tiden nå har jeg sittet med han på bakken, gnikket ansiktene inntil hverandre og bare strøket han på begge kinnene. Jeg bruker stemmen min til å vise min kjærlighet for han. Han har det vondt nå men kommer fremdeles løpenes når han hører stemmen min, tross alt en hoven labb etter slosskamp med nabokattene, etterpå halter han. Jeg sier "au" til beinet hans og tar på det forsiktig, og sier at jeg ser du har det vondt, han lukker øynene forsiktig og gir meg kos i ansiktet. Han sliter og med kroppen & tennene, og må plutselig løpe når han ligger på fanget mitt og koser. 

Jeg løfter han ned trappene, så han slipper å gå på den hovne labben. Og når han var ute så ga han en advarsel "fres" når jeg løftet han, for å si at han ikke ville inn, men han beit ikke. Han stoler på oss såpass, at han vet vi ikke mener vondt. Jeg ønsker ikke dette livet for han mer, men jeg ønsker og så mye mer av han i livet. Jeg er ikke klar for å gi slipp på nærheten, kjærligheten og det helt spesielle båndet som meg og han har. Jeg får aldri ett så spesielt bånd til en katt igjen, aldri nesetipp kos, aldri en katt som kommer løpende når den hører stemmen din for å vise sin kjærlighet. Bare deg, og ingen andre. 

Du må kose deg evig i kattehimmelen lille venn, ha det godt for evig og alltid, må vår kjærlighet forbli i minnene, jeg vil aldri glemme din lille nesetipp. ❤️ 🥹

Endret 19. juni 2023 av Heipådegådu
Ekstra <3