Når døden blir brukt som en hverdagslig slengkommentar.

[AnonymBruker]

Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle formulere overskriften på dette innlegget, men saken er at svigermor de siste 6 mnd har begynt å bruke dette med sin egen kommende bortgang som en type «hverdagsslang» og hun bruker det bare oftere og oftere i alle mulige anledninger. I begynnelsen så var det håndterbart å forholde seg til det, men det begynner å gå over stokk og stein nå noe som påvirker både samboeren min og barna våre. Samboeren min har jobbet med en Mastergrad ved siden av fulltidsjobb i fire år nå og er endelig ferdig. Sjukt lettet og kjempe glad ringte han foreldrene sine for å fortelle hvor fint det gikk med eksamen og den første kommentaren til moren hans var «ja ja, nå kan jeg bare daue for dette var det eneste jeg holdt meg i live for». Jeg skjønner at det ikke er lett å bli gammel, men dama er tross alt langt friskere og mer oppegående en mange andre på hennes egen alder og hun ser minst ti år yngre ut. Hvorfor klarer hun ikke å nyte det faktum at hun kanskje har mange år igjen å leve fremfor å grave seg ned og si at nå er hun klar for å daue etter hver «Kveldsnytt»? Noen tips til hvordan vi kan håndtere dette? Hun har aldri vært spesielt glad i livet heller uten at hun har vært deprimert av den grunn. Hun er ikke glad i mennesker, hater hvordan samfunnet er blitt, fryktelig bekymret for den globale oppvarmingen. Det finnes ikke én ting eller ett menneske hun ikke irriterer seg over. Er dette normalt? Kan det vært et tegn på tidlig demens eller er hun rett og slett deprimert? 

Anonymkode: b4d73...3eb

[AnonymBruker]

Min mor på 76 har også begynt å snakke en del om døden sin. Jeg tror det er normalt når folk innser hvilken vei det går. 

Anonymkode: 2aa7f...dee

[Violetta]

Jeg tror noen eldre gjør dette for å ufarliggjøre temaet. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde bare prøvd å ledd det bort. Ikke foran henne, men jeg hadde nok ristet på hodet og humret litt ovenfor partneren min. Folk er rare og den enkleste måten å håndtere det er å ikke ta det så seriøst, syns jeg.

Anonymkode: 70b48...2d5

[Gjest Refreng]

Det er vel noe hun tenker mye på om dagen. Kanskje det er noe som egentlig gjør henne litt trist, redd eller frustrert. Hun trenger kanskje noen å snakke med. Noe som jeg tenker ville vært naturlig, var at hennes sønn sier på tomannshånd at hun har nevnt egen død mye, og han lurer på om det er noe galt eller noe som plager henne.

[AnonymBruker]

«Døden, døden, døden», pleide Astrid Lindgren å åpne sine telefonsamtaler da hun snakket med sine søsken de siste årene hun levde. Da var de ferdig med det temaet, og det var fordi det er en ting de tenker mye på.

Anonymkode: d4995...d93

[PITTY]

Synes det er aktverdig av deg å bry seg såpass inngående for svigermor. Først tenkte jeg på galgenhumor helt til jeg leste beskrivelsen av henne over et lengre løp. Hvis hun er oppslukt av negativitet, ja hvordan servere en motivator, og blir den tatt i mot av et menneske som nærmest har fått auto-pilot på det dårlige følelseslivet sitt.

Det er vanskelig å lære en gammel hund å sitte, men ikke umulig. Har du selv tatt noen grep overfor henne? Hun har vel forhåpentligvis også andre relasjoner enn kun familien?. Mer perifere mennesker kan kanskje tvinge henne litt ut av et fastlåst mønster.

[Påkrevd]

Violetta skrev (6 minutter siden):

Jeg tror noen eldre gjør dette for å ufarliggjøre temaet. 

Det tror jeg og. Alle som en i min familie som har begynt å dra på åra har gjort det samme. Ofte i en litt spøkefull tone. Det er ikke noe å irritere seg over. Bare å svare i samme tone. "Nei, du er da seigere enn kirsebærkompott. Deg blir vi nok ikke kvitt med det første". Så ler og klukker de godt fram til neste gang de har tenkt til å rusle😄