Gjest Gjest Skrevet 11. januar 2006 #1 Skrevet 11. januar 2006 Hei! Fikk barn i september, og har nå funnet ut at jeg er gravid igjen, også denne gangen med termin i september.. Ikke helt planlagt, og er nok litt sjokkskadet (og full i bekymringer, ettersom jeg hadde keisersnitt, og ikke vet om kroppen takler en ny graviditet så fort..) Er det noen andre som har barn med liten aldersforskjell som kan fortelle litt om hvordan hverdagen er? Jeg gleder meg jo, men regner med det kommer til å bli tungt på slutten av svangerskapet, og veldig hektisk fra september av...
Gjest christineemily Skrevet 11. januar 2006 #2 Skrevet 11. januar 2006 Min eldste søster fikk barn så tett. Hun syns det var slitsomt på slutten av graviditeten, og var rimelig lei da, men hadde det ellers veldig greit. Skal ikke love deg en hverdag uten slit med to barn så tett (det er det her også det, med 4 år mellom barna ),men at de kommer til å få utrolig mye glede av hverandre tror jeg nesten jeg kan love . Og utrolig hvor fort man vokser inn i oppgaver man får! Det er mange fordeler med å få de så tett: du kan koordinere leggetider etterhvert, de utvikler seg i samme tempo, - slik at dere blir ferdige med de såkalte "periodene" noenlunde likt, osv... Lykke til og gratulerer :-D !
Gjest vsn Skrevet 11. januar 2006 #3 Skrevet 11. januar 2006 Vi planla å få to tette. Vi fikk i september 2004 og nå i oktober 2005. 13 mnd mellom dem. Vi ante selvfølgelig ikke hva vi gjorde Men det går da på et vis. Gubben hadde to uker pappapermisjon rett etter fødselen. Og etter det har han hatt 20% permisjon (fri hver onsdag). Det har vært veldig godt! Han har bare noen uker til nå før han jobber fullt igjen. Fordelen med to tette er at jeg slapp å stresse med å jobbe så og så lenge før neste permisjon. Jeg gikk ut i ny permisjon to mnd før tiden nå. Ble derfor en eneste laaaaang permisjon, og jeg får akkurat det samme i fødselspenger som før. Og jeg håper de får mye glede av hverandre når de blir litt større. I begynnelsen var det slik at hver gang jeg skulle gi ungen mat, begynte babyen å hyle (selv om jeg nettopp hadde ammet). Det slo aldri feil. Så der satt jeg og ammet babyen, samtidig som andre karen også skulle ha mat. Det er allerede lettere nå når babyen er 3 mnd. Og når jeg ammet babyen, måtte jeg samtidig passe andre mann som klatret overalt, slo seg etc. Helst skulle jeg hatt 4 armer og to fang. Men det er også blitt bedre nå. På dagtid sover jeg gjerne når de sover lur. Babyen er begynnt å sove hele natten, men ikke hver natt enda dessverre. Ellers er det sikkert lurt å kjøpe tvillingvogn, hvis du er flink å gå ut å trille. Jeg er gørrelat, så jeg gidder ikke gå ut alene å trille tur. Vi triller heller sammen når gubben også er hjemme. Guttungen på 16 mnd er hjemme, får kontantstøtte for han. Det hadde sikkert vært lettere hvis han hadde gått i bhg`en. Men samtidig så vil jeg gjerne ha han hjemme og følge utviklinga hans selv. De har også en storebror på 5 år. Han går halv plass i bhg. Han er verdens beste storebror. Han leker mye med lillebroren på 16 mnd. Det kommer til å gå helt fint selv om akkurat de første mnd`ene er tøffe.
Gjest Gjesta Skrevet 11. januar 2006 #4 Skrevet 11. januar 2006 gjort er gjort og spist er spist Det går sikkert bra
Gjest Gjest Skrevet 11. januar 2006 #5 Skrevet 11. januar 2006 Mine to er født 25 og 26 mars! Den første månden var veldig veldig travel...tror nesten ikke jeg husker noe fra den tiden i det hele tatt.... Men jeg synes absolutt det var verdt det, de har veldig stor glede av hverandre nå og har hatt det hele tiden. Yngstemann lærer mye av eldste. Og eldste er sikkert litt mer selvstendig enn mange andre på h*n alder. jeg anbefaler absolutt tvillingvogn. Det er jo utrolig godt å komme seg ut av huset. Samtidig hadde jeg en "passepike" som gikk trilletur med eldstemann et par timer de fleste ettermiddagene i uka. Lykke til!
superlatyv Skrevet 11. januar 2006 #6 Skrevet 11. januar 2006 For å sette det hele i litt framtidsperpektiv. Mine er også født tett, de er nå tenåringer. Jeg var usedvanlig tidlig ute skal sies Poenget er at selv om de første årene er hektiske, så kommer ungene til å få mye glede i hverandre. Mine to manglet aldri lekekompis. Siden de alltid var to kom de lett i kontakt med andre unger også. Det kan være mye lettere når man ikke står der alene på lekeplassen. De vil ikke innrømme det for alt i verden, men de har vært ganske avhengige av hverandre i perioder Så på tross av beintøffe småbarnår med mye hyl, skrik og krangel: Du får det så mye lettere når de blir litt større, tro meg!
Ugla Skrevet 13. januar 2006 #7 Skrevet 13. januar 2006 Ikke helt planlagt, og er nok litt sjokkskadet (og full i bekymringer, ettersom jeg hadde keisersnitt, og ikke vet om kroppen takler en ny graviditet så fort..) Er det noen andre som har barn med liten aldersforskjell som kan fortelle litt om hvordan hverdagen er? Jeg gleder meg jo, men regner med det kommer til å bli tungt på slutten av svangerskapet, og veldig hektisk fra september av... ← Var i omtrent samme situasjon som deg (15 mnd mellom barna). Jeg hadde også keisersnitt ved den første, men den andre fødte jeg normalt. Det andre svangerskapet (og fødselen) var mye enklere enn den første, så det behøver ikke å ha noen sammenheng. Som du er forberedt på, får du en "hektisk" tid til å begynne med. Men som andre her har sagt, det blir mye enklere når barna vokser opp! De passer sammen (aldersmessig) både til å leke og krangle (tror ikke det er til å komme utenom at søsken krangler). Når jeg nå tenker tilbake, var det noen fine år!! Det går nok bra, skal du se! Lykke til!
Helene Skrevet 13. januar 2006 #8 Skrevet 13. januar 2006 gjort er gjort og spist er spist Det går sikkert bra ← Snakk med legen ang keisersnitt så de er forberedt på at du kommer tilbake så snart igjen. Tror du får det slitsomt de 2 -3 første åra, men du er tydeligvis forberedt på det. Godt samarbeid med far i hverdagen, og god planlegging av permisjon vil hjelpe. Resten av livet vil du høste gevinsten av at de er 2 i omtrent samme alder. Dette vil helt sikkert gå bra. Lykke til.
Gjest Gjest Skrevet 13. januar 2006 #9 Skrevet 13. januar 2006 Jeg fikk barn med 17 mnd mellomrom. Synes det gikk veldig greit egentlig, men selvfølgelig måtte mange gjøremål i hjemmet vike plass veldig ofte til fordel for barna. Men etter ganske kort tid lettet det betraktelig da den minste ble så stor (nærmere 1 år) at de begge hadde glede av hverandre. De hang sammen som erteris og gjør det fortsatt :-) Jeg synes jeg hadde det mye enklere en ei venninne med bare et barn som krevde hennes oppmerksomhet ustanselig. Mine barn aktiverte hverandre og kjedet seg sjelden, og jeg fikk mere tid til andre ting. Fikk jeg velge om igjen ville jeg velge å få tette barn igjen :-)
Diktern Skrevet 13. januar 2006 #10 Skrevet 13. januar 2006 Er bare litt over 1 år mellom min yngre søster og meg. Jeg kan trygt si vi har hatt glede av det.
Gjest Gjest Skrevet 13. januar 2006 #11 Skrevet 13. januar 2006 Kom bare på en nabo av meg som sa om sine jenter, Neida de er ikke tvillinger, de er bare født i samme år.... 12. januar og 17. desember!
Gjest Gjest Skrevet 13. januar 2006 #12 Skrevet 13. januar 2006 søsteren min fikk barn nr 1 juli 98 med keisersnitt,barn nr 2 juni 99 med keisersnitt,barn nr april 2000,barn nr 4 januar 2005 med keisersnitt og venter barn nr 5 i mai og det vil også bli tatt med keisersnitt. Hun fikk de 3 første med 10 1/2 mnd mellomrom og alle med keisersnitt,gått bra med henne.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå