Blir syk og deprimert av mannens oppussings-planer

[AnonymBruker]

Først av alt; jeg har mye godt å si om min mann. Han er omsorgsfull, generøs og snill. Og veldig praktisk anlagt selv om han har en teoretisk universitetsutdanning. Som selvgående handy-man med mange ideer blir det satt endel prosjekter i gang her i huset. Og det er dette som nå stresser meg mer og mer.

Vi totalrenoverte huset i 2019. Nå vil han gjerne rive opp det 4 år gamle gulvet i stua  fordi det knirker for mye. Fargen på trappetrinnene i trappen vil han slipe bort og male i en annen farge. Terassen likeså. I bakhagen er plenen litt ujevn. Dette vil han fjerne og få en anleggsgartner til å legge på nytt. Garasjen skal dessuten rives neste år for å gi plass til større bil som blir levert snart. Og slik fortsetter listen….Det er til stadighet store og små prosjekter som venter å bli satt ut i livet.

Midt oppi dette har vi to små barn som krever sitt. Jeg føler jeg går og passer barn i hele min fritid for at han kan realisere sine planer. I tillegg gjør jeg alt daglig husarbeid og føler vi har ingen kvalitetstid til å gjøre noe hyggelig sammen. Unner vi oss dette kommer han på etterskudd med ting og det blir masse klaging over at han blir stresset av å komme bakpå med gjøremål. Vi har ingen besteforeldre eller andre i nærheten som kan være barnevakt. Føler nå at jeg lever et liv uten livskvalitet. Alt dreier seg om hus og hage og å ha det penest mulig. Mitt eneste håp for i sommer var å rydde loftet for å gjøre det oversiktelig. Kaste/gi bort ting vi ikke trenger og gi julepynt, leker og barneklær en praktisk plass. Dette føler jeg har mer verdi i hverdagen for oss alle enn stadige prosjekter i et hus som allerede er bra nok. Dessuten føler jeg det blir feil å bruke så mye tid på flikking og perfeksjon mens barna er små.

Noen andre som føler det samme? At oppussing og hus-prosjekter er drepen for familielivet og parforhold? 
 

Anonymkode: d29c2...eb7

[AnonymBruker]

Dette er sånn typisk ting som dreper et forhold, iallefall når det er små barn i tillegg.

Jeg ville sagt at husarbeid og barnepass skal deles likt, den tiden han har etter dette kan han bruke på sine prosjekter. Det er ikke rettferdig at du tar all husarbeid og barnepass mens han gjør husprosjekt som du ikke er enig i engang. Tiden går så fort og vipps er barna store. Tror barna bryr seg mer om en tilstedeværende far enn om plenen er skeiv.

Anonymkode: 083bf...6a6

[Sofakona]

Har du satt deg ned og faktisk snakket med han..altså alene.uten barn etc...at dette påvirker deres liv

[AnonymBruker]

Da hadde jeg satt foten ned og forklart helt tydelig at dette er uaktuelt!

Vi totalrenoverte i fjor og fy søren for en jobb det var. Vi levde i nesten ett år i oppussing. Det var slitsomt på alle mulige måter. Det var for det meste mannen min som gjorde jobben (og håndtverkere til det man må ha håndtverkere til), for han mente at jeg ikke klarte det bra nok. Ikke engang maling var jeg god nok til å gjøre. Så all husarbeid og ansvaret for barna endte opp på meg, for han hadde nok med andre ting. Nei, det var ikke morsomt. Jeg pleier å tulle med at min mann har adhd, for han må hele tiden ha et prosjekt gående. Og jeg bare gruer meg til han kjenner på roen og hva nå neste ting blir. Det bør bli i hagen og ikke større enn at han får gjøre sin del av husarbeid og med barna. 

Du har min store medfølelse ❤️ 

Anonymkode: 15625...460

[Gjest WhisperingWind]

Si nei. Han kan starte ETT prosjekt om gangen, men det skal passe med Familien AS. 

[AnonymBruker]

Om det er ting som er dels nødvendig er det en grei arbeidsdeling.

Om det i bunn og grunn er en hobby for han får dette komme i tillegg til husarbeid og barn. 

Slik har i alle fall alltid jeg og mannen løst ting.

Jeg liker å bake, ja det gagner familien. Jeg liker å dyrke grønnsaker, ja det gagner familien. Men det er ikke nødvendig, altså er dette tid jeg bruker i tillegg til oppgavene vi må gjøre. 

For meg høres garasjen ut som det eneste "nødvendige" på kort sikt her. 

Anonymkode: 4b823...01b

[AnonymBruker]

Sofakona skrev (6 minutter siden):

Har du satt deg ned og faktisk snakket med han..altså alene.uten barn etc...at dette påvirker deres liv

Vi har snakket om dette mange ganger ja 😕 

Jeg erkjenner at man som huseier alltid vil ha «noe» å gjøre. Men her er det mye snakk om at ting som fungerer fint skal byttes ut med noe bedre fordi det ser designmessig penere ut. F.eks.ble blandebatteriet på vasken på gjestedoen byttet ut med en slik kran som autotomatisk slår seg på når man holder hendene under. For oss og ungene er dette hent unødvendig å ha. 
 

Er så lei av å få huset «invadert» av håndtverkere i hele sommer. Slik var det i fjor sommer også. Nå er nylig alle garderobeskap på soverommet vårt byttet ut. En snekker skulle gjøre noe små-arbeid med noen lister og kappet en ledning ved et uhell. Så nå er det en elektriker her for å fikse dette. På den ene dagen der vi egentlig skulle tatt en fjelltur.

ts

Anonymkode: d29c2...eb7

[Trolltunge]

Ja min mann. 🫣

Min mann er imidlertid flink til å si fra når det blir for mye. "Nei! Nå er jeg lei! Jeg orker ikke!" er det nok nødvendig å si til oss som alltid ønsker å ha prosjekter på gang. 

Stå opp for deg selv, og si tydelig fra om at nå trenger du pause fra slikt. 

[AnonymBruker]

ADHD? 🙈 

Anonymkode: 6bf97...635

[AnonymBruker]

Jeg forstår veldig godt hva du mener, og jeg har selv erfart dette til en viss grad.

Jeg har også venner og bekjente som har opplevd det samme som deg. En venninne opplevde at mannen kun jobbet ute i hagen, la ny plen osv.osv. og det ble kjempefint, nesten som en park utenfor. Ikke brukte han penger han ikke hadde heller -

MEN det endte til slutt i skilsmisse. Fordi venninnen min følte at han aldri prioriterte å bruke tid og penger på ferier for familien sammen, de kunne aldri gjøre noe sammen som et par fordi det var alltid et uteprosjekt å ta tak i. Plutselig "våknet" hun og innså at det hadde vært slik i 25 år, og nå hadde hun ikke flere følelser igjen for han. 

En annen jeg kjenner, prioriterer alltid å "jobbe med huset" som han kaller det, dette går helt tydelig på bekostning av barn og barnebarn. Han kan ikke være med på Tusenfryd, for han "må jobbe i huset". Slik har han vært hele livet, han nedprioriterte barna da de var små, og nå nedprioriterer han barnebarna. 

Du bør nok ta en ordentlig alvorsprat og legge frem din side av saken, kanskje hos en samlivsterapeut for å legge litt tyngde bak det. Forklar han at det er forskjell på et kortvarig prosjekt og at plutselig ble hele livet et evig oppussingsprosjekt.

Man må faktisk velge det aktivt bort også. Kanskje kan dere ta et kompromiss? Kan dere annenhver sommer ha ingen prosjekter i huset feks.?

Anonymkode: edfd0...33e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

ADHD? 🙈 

Anonymkode: 6bf97...635

Det tviler jeg på 😅

Anonymkode: d29c2...eb7

[Havbris]

Han har glemt at hans eget ekteskap og familie trenger minst like mye vedlikehold og "oppussing" som huset dere bor i. Fortell han det.

[tussi680]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Først av alt; jeg har mye godt å si om min mann. Han er omsorgsfull, generøs og snill. Og veldig praktisk anlagt selv om han har en teoretisk universitetsutdanning. Som selvgående handy-man med mange ideer blir det satt endel prosjekter i gang her i huset. Og det er dette som nå stresser meg mer og mer.

Vi totalrenoverte huset i 2019. Nå vil han gjerne rive opp det 4 år gamle gulvet i stua  fordi det knirker for mye. Fargen på trappetrinnene i trappen vil han slipe bort og male i en annen farge. Terassen likeså. I bakhagen er plenen litt ujevn. Dette vil han fjerne og få en anleggsgartner til å legge på nytt. Garasjen skal dessuten rives neste år for å gi plass til større bil som blir levert snart. Og slik fortsetter listen….Det er til stadighet store og små prosjekter som venter å bli satt ut i livet.

Midt oppi dette har vi to små barn som krever sitt. Jeg føler jeg går og passer barn i hele min fritid for at han kan realisere sine planer. I tillegg gjør jeg alt daglig husarbeid og føler vi har ingen kvalitetstid til å gjøre noe hyggelig sammen. Unner vi oss dette kommer han på etterskudd med ting og det blir masse klaging over at han blir stresset av å komme bakpå med gjøremål. Vi har ingen besteforeldre eller andre i nærheten som kan være barnevakt. Føler nå at jeg lever et liv uten livskvalitet. Alt dreier seg om hus og hage og å ha det penest mulig. Mitt eneste håp for i sommer var å rydde loftet for å gjøre det oversiktelig. Kaste/gi bort ting vi ikke trenger og gi julepynt, leker og barneklær en praktisk plass. Dette føler jeg har mer verdi i hverdagen for oss alle enn stadige prosjekter i et hus som allerede er bra nok. Dessuten føler jeg det blir feil å bruke så mye tid på flikking og perfeksjon mens barna er små.

Noen andre som føler det samme? At oppussing og hus-prosjekter er drepen for familielivet og parforhold? 
 

Anonymkode: d29c2...eb7

Vårt ble styrket, for jeg var så glad for å ha en sånn handy man som fikser det meste. Overlykkelig! Han tok med ungene ut og lot dem "hjelpe til", på sin måte. Det gikk så fint. 

[AnonymBruker]

Du må nesten si at dere ikke har tid. Å rive op gulvet er mye arbeid, pluss at rommet vil være ubebolelig de dagene eller ukene det tar å bli ferdig. I tillegg kommer jobb, barn og husarbeid. Dere har bare ikke tid til det. Sett opp en timeplan og vis han hvor ltie timer han har til overs hver uke? Å pusse opp må brukes av "fritiden". Dvs den ene eller to timene hver dag han ikke har andre ansvarsområder. Han kan ikke plustelig bruke 4 timer hver dag når resten av oppgave kollapser. Dersom han vil pusse opp, så må han sette opp timeplan og sjekke om han faktisk har tid, det tviler jeg på han har

Anonymkode: 6148b...3c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg forstår veldig godt hva du mener, og jeg har selv erfart dette til en viss grad.

Jeg har også venner og bekjente som har opplevd det samme som deg. En venninne opplevde at mannen kun jobbet ute i hagen, la ny plen osv.osv. og det ble kjempefint, nesten som en park utenfor. Ikke brukte han penger han ikke hadde heller -

MEN det endte til slutt i skilsmisse. Fordi venninnen min følte at han aldri prioriterte å bruke tid og penger på ferier for familien sammen, de kunne aldri gjøre noe sammen som et par fordi det var alltid et uteprosjekt å ta tak i. Plutselig "våknet" hun og innså at det hadde vært slik i 25 år, og nå hadde hun ikke flere følelser igjen for han. 

En annen jeg kjenner, prioriterer alltid å "jobbe med huset" som han kaller det, dette går helt tydelig på bekostning av barn og barnebarn. Han kan ikke være med på Tusenfryd, for han "må jobbe i huset". Slik har han vært hele livet, han nedprioriterte barna da de var små, og nå nedprioriterer han barnebarna. 

Du bør nok ta en ordentlig alvorsprat og legge frem din side av saken, kanskje hos en samlivsterapeut for å legge litt tyngde bak det. Forklar han at det er forskjell på et kortvarig prosjekt og at plutselig ble hele livet et evig oppussingsprosjekt.

Man må faktisk velge det aktivt bort også. Kanskje kan dere ta et kompromiss? Kan dere annenhver sommer ha ingen prosjekter i huset feks.?

Anonymkode: edfd0...33e

Ja er så redd det skal gå den veien 😢

Jeg har prøvd å komme med forslag til slike kompromisser, men det blir alltid nedstemt. Er «alltid» noen av hans prosjekter som er viktigere å prioritere 😕 

Anonymkode: d29c2...eb7

[AnonymBruker]

Høres ut som en mann som «rømmer» fra kone og barn. 

Anonymkode: 7f814...e76

[AnonymBruker]

Dette er bare drepen og kommer til å ta knekken på forholdet. Det høres ut som hus og hage er viktigere enn tid med deg og barna. Veldig trist! Jeg hadde satt foten ned for flere prosjekter, fullstendig! 

Anonymkode: fac8a...f6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Ja er så redd det skal gå den veien 😢

Jeg har prøvd å komme med forslag til slike kompromisser, men det blir alltid nedstemt. Er «alltid» noen av hans prosjekter som er viktigere å prioritere 😕 

Anonymkode: d29c2...eb7

Ikke kom med kompromisser, si nei! Mannen min har mange planer og noen av de er også ting jeg ønsker men jeg skiller mellom hva vi må få gjort og hva som kan vente eller som er unødig. Nytt golv? Uaktuelt! Nytt kjøkken (vårt er fra 1993) ok men kan vente. Male stua (tapet fra 1990 tallet) prioritert. Ny plen for å få den rett og fin, uaktuelt.

Anonymkode: fbf31...0d2

[AnonymBruker]

Sett dere ned og sett opp en plan.

Mandag:

Mann husarbeid 17-19

Dame barn 17-19

Egen hobby 19 og utover

Tirsdag:

Mann husarbeid og barn 18-21

Dame egen hobby (rydde loft) 18 og utover

Onsdag:

Dame husarbeid og barn 18-21

Mann egen hobby hageprosjekt

 

osv.

Anonymkode: 50e22...77a

[AnonymBruker]

Drømmemannen  

Jeg er jo sånn selv, elsker oppussing og forandring og har stadig nye prosjekter, mannen hater det og det kreves mye energi fra meg til overtalelse 😛 

Her sier mannen nå ja, men at det må vente til da og da, og så utsettes det og utsettes det. Men dette er min hobby og lidenskap, jeg er vokst opp slik også så det å slutte er som å slutte med meg. Men jeg roer meg ned litt i respekt for mannen.
 

Anonymkode: 9860e...325