Barnedåp, hva syns dere?

[Mills]

Vi venter vårt første barn, og jeg spessielt er veldig i tvil om dette her.

Da jeg var 17 år meldt jeg meg ut av statskirken og inn i Frikirken, jeg har ett bra forhold til Gud, går ikke i kirken regelmessig lengre men ber innimellom.

Da lurer jeg .. hvordan stiller dere til barnedåp, jeg blir kvalm av å gjøre noe som helst bare av tradisjonsgrunner så det er ikke aktuellt.

Hva syns dere om dette temaet, for min del føles det feil å bruke kirken som sermonisted når jeg ikke ellers går i kirken.

? :o

[Gjest sexysadie]

Enig m deg; er totalt imot barnedåp!

[Labella]

Jeg personlig er imot barnedåp hvis det kun gjøres på grunn av tradisjon. Hvis man ikke har intensjoner om å følge opp det løftet som gis under barnedåpen bør man ikke døpe barnet sitt.

Vet ikke hvordan den frikirken du tilhører forholder seg til barnedåp, men hvis ikke det føles riktig for deg synes jeg du bør la vær å døpe barnet.

Mange vil sikkert si at dere "fratar barnet mulighet til å bli konfirmert" hvis dere ikke døper det, men det er bare tull. Hvis barnet skulle ønske å konfirmere seg i kirken er det fullt mulig å døpes som 14-åring. Jeg vet om flere som har blitt døpt før konfirmasjonen og synes det har vært en veldig fin opplevelse.

[Linemor]

synes barnedåp er koselig jeg, men det er jo ikke nødvendig. vi døpte ikke barnet vårt selv om vi viste at han ville dø, barnedåp skl være noe fint og ikke gjøres fordi barnet skal dø. finnes det en Gud så finnes han vel for de som ikke er døpt også.

Ellers så hadde vi tenkt til og døpe han når vi komhjem fra sykehuset, men vi gjorde jo aldri det.

[Isla]

Jeg døpte jenten min både for tradisjonen sin del og for hennes del. Når hun blir eldre skal hun selv få bestemme om hun vil melde seg ut eller ikke, om hun vil konfimeres eller ikke.

Men det jeg lurer på er hvorfor så mange er imot dåpen bare fordi den utføres for tradisjonen sin del og foreldre og faddre ikke oppdrar barna i den kristne tro slik som kirken sier man skal gjøre. Like mange gifter seg i kirken pga tradisjon og fordi et kirkebryllup er fint... Men alikevel så skiller folk seg og tenker ikke over at de har lovet foran Gud å holde sammen til evig tid.

Dere som er imot barnedåp som gjennomføres for tradisjonens del: er dere like mye imot kirkebryllup hvis brud og brudgom ikke er kristne?

[Labella]

Dere som er imot barnedåp som gjennomføres for tradisjonens del: er dere like mye imot kirkebryllup hvis brud og brudgom ikke er kristne?

Ja, jeg er også imot kirkebryllup hvis man ikke er kristen. Jeg vil også ha en borgerlig gravferd når den tid kommer.

For meg vil det være helt feil å bruke kirken som ramme rundt personlige begivenheter, både av respekt for meg selv og faktisk også av respekt for kirken.

[Sitri]

Vi døpte ungene for tradisjonens skyld og hva andre måtte si om det, bryr meg ikke.

Jeg skal også ha et kirkebryllup den dagen jeg gifter meg.

Det føles mer naturlig for meg å døpe barna mine i kirken og gifte meg i kriken enn å gjøre dette borgerlig.

Pluss at den borgelige måten er dønn kjedelig.

Vi er ikke kristne noen av oss og jeg synes folk må få lov til å velge det de vil enten de er kristne eller ikke.

Dette er noe man bør respektere og så la det være med det. Enkelt og greit.

[Væren]

Hva syns dere om dette temaet, for min del føles det feil å bruke kirken som sermonisted når jeg ikke ellers går i kirken.

Ettersom du valgte å melde deg ut av statskirken og inn i frikirken, og du også sier du har et bra forhold til Gud, tolker jeg deg dithen at du har et bevisst forhold til din tro. Ut fra det du skriver antar jeg at du vil komme til å gi barnet ditt en kristen oppdragelse.

Kanskje du ikke skal være så altfor opptatt av hvor ofte du selv går i kirken, men heller rette fokus på hva du ønsker for barnet ditt!

Våre barn er døpt i statskirken, litt pga. tradisjon, men mest av alt fordi vi faktisk ønsker å gi dem en kristen oppdragelse. Jeg er heller ikke noen benkesliter i kirken, kan ikke skryte på meg det, nei! Men jeg har barnetroen i behold, og ønsker å videreføre dette til ungene mine.

Hva med barnevelsignelse, da? Vet ikke hvilke ritualer som brukes i den frikirken du er medlem av, men f.eks. i misjonskirken er det vanlig med barnevelsignelse, som jo er et alternativ til dåp.

Gjør for all del ikke noe fordi det forventes av dere, men ta et prinsipielt valg ut fra hva som føles riktig! Håper dere finner fram til den rette avgjørelsen for dere og barnet!

Hilsen

[Labella]

Pluss at den borgelige måten er dønn kjedelig.

Vi er ikke kristne noen av oss og jeg synes folk må få lov til å velge det de vil enten de er kristne eller ikke.

Dette er noe man bør respektere og så la det være med det. Enkelt og greit.

Jeg ønsker en verdig og vakker ramme rundt mitt bryllup, og det er noe man faktisk kan skape selv om man gjør det på den "borgerlige måten". En annen ting er at Humanetisk forbund jobber mye med å utvikle slike seremonier, så det blir stadig bedre muligheter! (Tenker først og fremst på borgerlig ekteskapsinngåelse og borgerlig gravferd nå)

Jeg respekterer absolutt folk for det de gjør, det spiller ingen rolle for meg hva andre gjør, men for meg blir det feil å gjøre slikt i kirken.

[Gjest Starya]

Dere som er imot barnedåp som gjennomføres for tradisjonens del: er dere like mye imot kirkebryllup hvis brud og brudgom ikke er kristne?

Jepp.

Man kan jo ha på seg hvit kjole og ha en flott sermoni selv om det ikke er presten som står for den.

[Gjest gjest1]

Vel , jeg er for barnedåp. Men jeg er også kristen. For MEG ville det vært feil å ikke døpe barna mine. Ja dette har mye med tradisjon å gjøre også, og jeg synes denne tradisjonen er fin. Så får heller barnet velge om det vil "gå videre" med en kirkelig konfirmasjon.

Jeg synes ikke du skal døpe barnet ditt pga tradisjon når du ikke vil. Siden du er medlem av en frikirke, så kan du jo sjekke opp ritualet der...??

Og skulle du velge å ikke gjøre noe som helst, så er det ditt valg! Barnet kan gjøre som det vil når det blir eldre alikevel!

så da sier jeg bare lykke til, håper du tar et valg som ikke gjør deg kvalm som du sier :D

[Gjest Anonymous]

Jeg kommer til å døpe barna mine i kirken. Jeg er ikke personlig kristen, men likevel medlem av statskirken. Grunnen til det er at det er der jeg føler meg mest hjemme, siden det i min familie er tradisjon for å bruke kirken i store familiebegivenheter som dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse. Jeg føler meg ikke som en hykler, for jeg avviser ikke Guds eksistens, jeg tviler.

Barna mine skal selvsagt få lov å velge selv om de ønsker å konfirmeres. Jeg tror det er lettere å melde seg ut enn inn av statskirken når man er 14-15 år. Da er det liksom ikke så kult å erkjenne åpent at man vil inn i statskirken, men er man først medlem så er det ingen som hever øynebrynene om man velger å fortsette med det.

[Fiola]

Jeg valgte å ikke døpe mine 4 jenter.

Det kom ikke noen komentarer fra familien, heldigvis.

Nå er 2 av dem voksne og har barn selv. De er heller ikke døpt.

Det som er rart, er at alle tror på Gud, og har ham i tankene

hvær dag.

Jeg var en stund i tvil om jeg gjorde det rette,i og med at jeg

trodde på han. Jeg fant ikke ut hvor jeg i tilfelle skulle døpe dem eller få dem velsigna. I kjirka ville jeg ikke døpe dem.

[Jen]

Vi er ikke kristne, så vi hverken giftet oss i kirken eller døpte sønnen vår. Fordi jeg har respekt for alle religioner synes jeg det er feil at jeg som har et annent syn på ting skal "utnytte" kristne sermonier, bare fordi det ser fint ut eller fordi det er tradisjon. Man lager seg like lett en egen sermoni, og da blir det også mer ekte og personlig. Det ble litt rabalder med noen gamle tanter (han må jo døpes om han skal til himmelen), men den leksa der tror jeg ikke noe på. Uansett, barnedåpen er en sermoni som han erstattet omskjæringen i kristendommen, og det ble funnet på etter Jesu tid. Og jeg tror ikke på noen Gud som sitter å plukker ut noen barn foran andre til å komme til himmelen.

[Majken]

Hmmm, jeg har en ganske slækk holdning til religion og tradisjoner som måtte komme inn under det. Jeg ble døpt, men har aldri hørt et ord om Gud og Jesus hjemme. Kirke kan jeg ikke huske at jeg har blitt dratt med i, annet enn om det var skolen som sto for det. Konfirmere meg gjorde jeg fordi det var nærmest forventet av familien (selv om vi ikke var særlig religiøse av oss), og tradisjon. Vurderer å melde meg ut av statskirken nå. (Vet ærlig talt ikke hva som er poenget med den.. )

Trur ikke jeg kommer til å gidde rett og slett å døpe mine egne barn når den tiden kommer, med mindre faren har et sterkere forhold til kirken. Hvis han er veldig for det, skal jeg selvfølgelig ikke sette meg på bakbeina.

Jeg tror på en gud, men ikke den strenge og fordømmende (etter min mening) som er beskrevet i Bibelen. Den jeg tror på slipper alle barn inn i himmelen om de er døpt eller ikke!

[*Lillian*]

Vi kommer til å døpe våre barn i kirken.

Ingen av oss er personlig kristne, men vi er begge medlemmer av statskirken. For oss begge er det også uaktuelt å melde seg ut derfra. Jeg tror på NOE, men jeg tror ikke jeg tror på Gud... For å si det sånn.. Så siden jeg ikke vet riktig hva jeg tror, vil jeg ha muligheten spnn hvis jeg en dag skulle finne ut av min tro...

Dessuten synes jeg det er e kjempefin tradisjon.

Jeg synes også det høres ut som om det vil være "enklere" for en 14åring å melde seg UT av statskirken for å bli borgelig konfirmert enn å bli DØPT som 14åring... Vårt/våre barn vil selv kunne velge når den tid kommer, men vi lar dem bli døpt mens de er små.....

Det er iallfall slik jeg tenker nå, men kanskje jeg ombestemmer meg innen lille pjerten er så gammel....

[Gjest Zalomine]

Jeg er døpt. Jeg er konfirmert. Jeg vil gifte eg i kirka, og jeg vil døpe mine barn der. Og jeg vil gravlegges derfra. Jeg går ikke i kirka til vanlig, bare til slike "høytifligheter", men det ser jeg ikke på som noe problem. Hva er "en kristen oppdragelse"? Om det betyr å gå i kirka hver søndag, da gir jeg ikke mine fremtidige barn det. Jeg vil gi dem en slik oppdragelse som jeg fikk. Vi sang aftenbønn hver kveld, det syntes jeg var fint. Om kristendom, det lærte vi for det meste på skolen, og det funka fint for meg (dog, nå har jo faget etter reformen blitt endret til å være et livssynsfag?) På julaften leser pappa julevsngeliet høyt, det har han gjort så lenge jeg kan huske. Ellers er ikke bibelen i bruk. Respekt for andre, medmennekelighet og omsorg, det er "kristen verdier", men det er da egentlig bare helt vanlig folkeskikk også...

Jeg ser ingen grunn til at jeg ikke skal døpe mine unger i kirka selv om jeg ikek går dit til vanlig. Jeg har beholdt min barnetro langt inne (eller, en tro på at det må være NOE, mer enn et stort smell som gjør at vi er her) uten at jeg har et personlig forhold til Gud, kirka eller bibelen. Barnedåp og kirkebryllup er en fin tradisjon, som jeg vil beholde. Om jeg definitivt IKKE TRUDDE på det kirka står for, hadde meldt meg ut og sånn, da hadde jeg nok ikke døpt dem heller, men det må være opp til den enkelte.

Så til deg som startet tråden, gjør det du (og barnets far) føler er rett, ikke la dere styre av andre

[Gjest Mills ( Ikke innlogga)]

Takk for mange fine svar, anngående sammenligning av bryllup og barnedåp og bruk av kirken i disse to sermoniene, vil jeg si at dette er to vidt forskjellige ting.

Vi valgte å gifte oss i kirken fordi vi begge tror på Gud, men et barn kan ikke velge selv om det ønsker å bli døpt, det er mitt dilemma.

Syns Væren hadde ett klokt syn på det og ja vi kommer nok til å viderefører våre kristne verdier videre til barnet så du har rett, å døpe det er vel da naturlig.

Men noe inni meg stritter imot, uvisst av hvilken grunn. mmm

Takk for mange kloke ord

Mills

[Gjest Atlantis]

Vi deltok på navnefest i regi av Human-Etisk Forbund på Rådhuset i Oslo. Det kan absolutt anbefales. En meget fin seremoni, og du behøver ikke å være medlem av forbundet for å delta.

Har mye mer respekt for de som tar sine valg bevisst og som tenker over disse spørsmålene, enn for de som bare viser til "tradisjon" eller "familiens ønsker." Man kan ikke gjøre noe bare fordi andre tidligere har gjort det. Man må finne ut om man tror på Gud - hvilke argumenter som taler for at det skal eksistere en Gud. Hvis man kommer fram til at ingen av "Gudsbevisene" holder, så bør man heller ikke snylte på kirken på noen måte. Skjønner at mange synes kirken er en fin bygning, men kirken er minst av alt bare en bygning...

[mari]

Pluss at den borgelige måten er dønn kjedelig.

.

Jeg valgte å ha borgelig navnefest for sønnen min, og det var desidert ikke kjedelig!!!!! Kjempe fin sermoni og den tok ikke 1.5 timer som de fleste barnedåper jeg har vært med på!!!

Jeg giftet meg også borgelig i sommer og etter på kom folk som har sagt at de ikke vil gifte seg og sa at de endelig har funnet et alternativ til kirken. Vi hadde en nydelig sermoni i hagen med en representant fra HEF som vi hadde hatt møter med et par ganger tidligere og vi fikk en VELDIG mye mer personlig tale enn det en prest gir i kirken!

JEG syns det er synd at folk (Sitri) utaler seg uten å egentlig vite hvordan tilbudet er!!!

Håper folk ikke døper barnet sitt i hvertfall, bare fordi de føler at de mangler et alternativ.