Ønsker å være mer sammen med venninne - innafor å si det direkte?

[AnonymBruker]

Jeg bor på et lite sted og har lite nettverk utenom familie. Jeg er gift, har ikke barn, har et yrke der jeg møter veldig få mennesker ila en arbeidsdag. Jeg har ei venninne som bor samme sted som meg. Hun har vanlig jobb, tre barn og samboer.

Jeg ønsker å være mer sammen med venninna mi, men kvir meg  for å spørre om vi skal finne på ting sammen, fordi jeg vet at hun har et hektisk liv med jobb og barn. Innimellom stikker jeg innom henne og skravler litt på ettermiddagene. Hun synes alltid det er koselig. Jeg kommer noen ganger med lite konkrete forespørsler (si i fra hvis du vil finne på noe en dag, du må gjerne komme innom hvis du har tid en dag etc.). Hun sier alltid ja, men det blir aldri noe av. Jeg tror det er litt standard at det blir sånn når man er på vår alder, at man snakker om at man skal møtes, men så blir det aldri fordi man har så mye å gjøre.

Jeg har lyst til å finne på mer sammen med henne, og jeg gjør det gjerne på hennes premisser (feks er det ingen problem om vi gjør noe sammen med hennes barn - hun har jo ansvar for de hele kvelden så kommer liksom ikke unna). Men fordi hun har så mye å gjøre så vet jeg ikke hvordan jeg skal ta det opp. Er det greit å bare si det rett ut at jeg ønsker å bli invitert på besøk? Eller er det bedre strategi å bare stikke innom ubedt oftere? Nå er det jo snart sommer og ferie, så da er hun jo mer hjemme.

Jeg er ikke så trygg sosialt, så jeg vet ikke alltid hva som er innafor å gjøre. Men jeg er helt sikker på at hun ser på meg som en like god venninne som jeg ser på henne, så det er ikke pga kjemi at vi er lite sammen, det er kun fordi hun har et hektisk liv. 

Anonymkode: c1013...c36

[AnonymBruker]

Vet ikke, jeg tror ikke jeg hadde likt å bli presset enda mer opp i et hjørne på den måten der. Når jeg allerede har sagt ja men at ting ikke blir noe av. 

Tror jeg heller hadde sett meg om etter nye bekjentskap som er litt mer lik deg, og heller latt denne venninna komme til deg hvis hun vil deg noe. For dette høres for meg ut som starten på en utfasing av vennskap.

 

Anonymkode: 00260...548

[AnonymBruker]

Dersom du faktisk har lyst til å finne på med venninna di, og hun åpner med: si i fra om du vil finne på noe en dag. så er det faktisk helt innafor å foreslå en tid og dato. 

"Ja det har jeg, har du tid til helgen? Vi kunne eks spist ost å kjeks hjemme hos deg etter at barna har lagt seg? jeg tar med vin og ost "

"jeg har kjempelyst til å finne på noe, hva med kaffe hos deg? Passer det fredag? "

Da setter du et forslag, og en tid. Da er det hennes tur med å si ja eller nei, og om det ikke passer faktisk komme med et alternativ. Dersom hun sier blankt nei og IKKE kommer med alternativ tolker jeg det som at hun egentlig ikke hadde lyst. 

Anonymkode: 54c20...5c5

[AnonymBruker]

Jeg ville foreslått aktiviteter dere kan gjøre sammen, f.eks «vil du og ungene være med på stranda/piknik/kino/klatrepark neste helg? 😃»

Ved at du inviterer på den måten ser hun at du er åpen for å gjøre noe sammen med ungene hennes også, hun slipper å ta initiativ/planlegge dersom hun er sliten, og hun har mulighet til å takke nei uten at det blir akward.

Jeg har ei venninne som alltid sier til meg  «jeg vil gjerne være mer sammen med deg, og ev. ungene. Vi må møtes snart, bare si ifra når det passer», og jeg må ærlig innrømme at jeg får litt hetta. Jeg er oppriktig glad i venninna mi, men det blir liksom enda en ting jeg får ansvar for å planlegge/bestemme når jeg egentlig ikke har overskudd til det.

Lykke til! ☺️❤️

Anonymkode: 15403...625

[AnonymBruker]

Hvis hun har et hektisk liv med masse aktiviteter med barna, hva med å foreslå å gjøre noe når hun kjører dem.

"Vet du kjører X på trening på torsdager, vi skulle ikke gått en tur sammen der mens han trener?"

 

Anonymkode: 758b0...7ee

[AnonymBruker]

Som flere her nevner, spesifikke forslag er nøkkelen! Sier du "si ifra om du vil møtes en dag" så legger du jobb på henne for å finne ut hvor/når/hvordan og da føles det mer krevende og sklir gjerne ut i sanden. Men foreslår du spesifikke aktiviteter og tidspunkt trenger hun bare svare ja/nei/foreslå annen dag det passer bedre. Hvis hun derimot sier nei og ikke kommer med nytt forslag hadde jeg ikke tatt nytt initiativ på en stund, da virker hun ikke gira på å få det til.

Anonymkode: 9f044...b5a

[AnonymBruker]

Hva med å invitere hele familien hennes på hverdagsmiddag? Gjør det enkelt. 

Anonymkode: e8e96...403

[AnonymBruker]

Hvor ofte møtes dere idag da?

Det er litt viktig å tenke over her, før du vurderer om det er greit å forsøke å finne på noe med henne oftere.

Om dere alt treffes med en hyppighet som er normalt for en småbarnsmor, så blir det fort veldig feil å forsøke å legge opp til mer. Selv om hun også trives i ditt selskap. Hun har flere ting i livet sitt å sjonglere og få plass til med 3 barn rett og slett.

Du kan nok ikke forvente at hun skal dekke ditt sosiale behov.

Ville vurdert å bytte jobb, eller melde deg på en aktivitet, stille opp i frivillighet, engasjere deg i politikk, delta i en forening eller idrettslag.

Det ligger på deg selv å finne på ting som kan gi deg både mening i hverdagen og fellesskap med andre mennesker.

 

 

Anonymkode: 04212...48c

[Andro]

Jeg synes alltid at det beste er å være helt direkte. "Jeg vil gjerne være mer sammen med deg, men jeg vil ikke være påtrengende, for jeg ser at du har mye å stå i. Hva tenker du?"
Jeg skulle gjerne hatt en påtrengende venninne da jeg hadde småbarn. Det virka som folk ga opp på et vis, fordi man ikke kunne finne på så mye utenfor hjemmet. Her er alle alltid velkomne, men ikke alle føler seg bekveme i andres hverdagskaos tydeligvis. Hun er heldig som har deg.

[AnonymBruker]

Syns du har fått gode forslag. Og viktig at du leser hennes respons - hvis hun ikke følger opp er hun nok dessverre ikke så interessert/klarer ikke prioritere det.

Anonymkode: e7045...1e7

[AnonymBruker]

Jeg ville absolutt IKKE kommet på spontan-besøk til en person med tre barn. Selv om du synes det virker som om hun synes det er hyggelig. De fleste ville ikke synes det.. 

Det kan også føre til at du får se henne mindre, for hun har jo allerede sett deg, på spontanbesøket. 

Jeg støtter det med å være ærlig, og si at jeg skulle ønske vi kunne treffes oftere. Er det en måte vi kunne fått det til på, som passer for deg? Vi kan gjerne gjøre noe sammen med ungene. 

Jeg er også småbarnsmor, og jeg må bare advare mot at å gjøre noe sammen med ungene, og en venninne, ofte bare er stress og slitsomt for meg. Jeg rives mellom å gi oppmerksomhet til venninnen, og å MÅTTE gi oppmerksomhet til ungene. Jeg vil absolutt ikke sosialisere med venninner (og ihvertfall ikke barnløse som jeg er usikker på om skjønner problemet) sammen med ungene. 

Lavterskel sosialisering for meg hadde vært om venninnen min ville bli med på en løpetur. Jeg får ikke tid til både trening OG venninnebesøk på en vanlig kveld, så om vi kunne gjort det sammen hadde det vært supert for meg. 

Anonymkode: 32a93...2f7

[AnonymBruker]

Jeg syntes det beste når man har fått barn er at man får noe konkret. Ikke dette høflige vi må treffes en dag og gjøre sånn og sånn, uten at det er avtalt noe og ballen ligger da på henne. Men mer vil du komme på ost og vin på lørdag? 

Anonymkode: 77e58...61d

[tøydokka]

Jeg tror det er viktig å anerkjenne at hun med sitt travle liv ikke orker å være den som tar initiativ. Da må du gjøre det, gjerne veldig konkret. Tid, sted, hva. Og sånne venninnekvelder med vin er sikkert ikke det beste å foreslå, for da utelater du barna. Og hun kan ikke sitte oppe sent og være litt dårlig neste morgen. Da er det bedre at du inviterer deg selv med på en aktivitet hun uansett må gå på med barna, feks kjøre de til fotballtrening, så stikker dere på cafe eller tur frem til barna må hentes.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg ville absolutt IKKE kommet på spontan-besøk til en person med tre barn. Selv om du synes det virker som om hun synes det er hyggelig. De fleste ville ikke synes det.. 

Det kan også føre til at du får se henne mindre, for hun har jo allerede sett deg, på spontanbesøket. 

Jeg støtter det med å være ærlig, og si at jeg skulle ønske vi kunne treffes oftere. Er det en måte vi kunne fått det til på, som passer for deg? Vi kan gjerne gjøre noe sammen med ungene. 

Jeg er også småbarnsmor, og jeg må bare advare mot at å gjøre noe sammen med ungene, og en venninne, ofte bare er stress og slitsomt for meg. Jeg rives mellom å gi oppmerksomhet til venninnen, og å MÅTTE gi oppmerksomhet til ungene. Jeg vil absolutt ikke sosialisere med venninner (og ihvertfall ikke barnløse som jeg er usikker på om skjønner problemet) sammen med ungene. 

Lavterskel sosialisering for meg hadde vært om venninnen min ville bli med på en løpetur. Jeg får ikke tid til både trening OG venninnebesøk på en vanlig kveld, så om vi kunne gjort det sammen hadde det vært supert for meg. 

Anonymkode: 32a93...2f7

Jeg er så enig ang spontanbesøk! Selv om verten er hyggelig så er det ikke alltid like lystbetont…Selv har jeg ikke barn, men får innimellom spontan besøk-noe jeg hater inni granskauen. Men klistrer på meg et smil og ber de sende mld neste gang😏

Anonymkode: 07b47...ffa

[AnonymBruker]

Planlegge noe og spør om hun har tid den dato/tid så hun kan ta seg litt fri. Er nok godt å komme seg ute litt når familielivet er så hektisk hun hadde nok satt pris på det. 

Anonymkode: 50d2c...181

[tøydokka]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg er så enig ang spontanbesøk! Selv om verten er hyggelig så er det ikke alltid like lystbetont…Selv har jeg ikke barn, men får innimellom spontan besøk-noe jeg hater inni granskauen. Men klistrer på meg et smil og ber de sende mld neste gang😏

Anonymkode: 07b47...ffa

Støtter denne 100%. For noen er det vanskelig å si fra om at de ikke setter pris på spontanbesøk. Kjenner egentlig ingen som setter pris på det å få noen uplanlagt på døren midt i en hektisk hverdag. Alle har mobiltelefon i dag og det er uhøflig å bare stille opp og ringe på døren uten å ha meldt i forveien om det passer.

[AnonymBruker]

Hun har tre barn, du har ingen. Du har mer behov for å være sammen enn henne. Da ber du henne HJEM TIL DEG. 

Anonymkode: d050f...141

[AnonymBruker]

tøydokka skrev (2 minutter siden):

Støtter denne 100%. For noen er det vanskelig å si fra om at de ikke setter pris på spontanbesøk. Kjenner egentlig ingen som setter pris på det å få noen uplanlagt på døren midt i en hektisk hverdag. Alle har mobiltelefon i dag og det er uhøflig å bare stille opp og ringe på døren uten å ha meldt i forveien om det passer.

Hear hear👏👏I mitt tilfelle forventes jeg å være tilgjengelig fordi jeg ikke jobber fulltid, og ikke har barn eller partner. Meeen det er sykdom som gjør til dette, og jeg kan bare ikke skjønne gleden ved å se meg kaste opp eller annet🙄

Anonymkode: 07b47...ffa

[Smascha]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Hvor ofte møtes dere idag da?

Det er litt viktig å tenke over her, før du vurderer om det er greit å forsøke å finne på noe med henne oftere.

Om dere alt treffes med en hyppighet som er normalt for en småbarnsmor, så blir det fort veldig feil å forsøke å legge opp til mer. Selv om hun også trives i ditt selskap. Hun har flere ting i livet sitt å sjonglere og få plass til med 3 barn rett og slett.

Du kan nok ikke forvente at hun skal dekke ditt sosiale behov.

Ville vurdert å bytte jobb, eller melde deg på en aktivitet, stille opp i frivillighet, engasjere deg i politikk, delta i en forening eller idrettslag.

Det ligger på deg selv å finne på ting som kan gi deg både mening i hverdagen og fellesskap med andre mennesker.

 

 

Anonymkode: 04212...48c

Støtter denne 100 prosent! Her må du finne fleire sosiale bein å stå på. 

Kva med å bli med i det lokale koret? Det er ein veldig fin og uforpliktande hobby. Samtidig som du kanskje bli vener med andre der

[AnonymBruker]

Du kan si det direkte men sa må du også tåle en eventuell direkte avvisning.

Anonymkode: a1dc1...93f