Barnefotball - flest mulig, lengst mulig, og utfordringer rundt dette

[AnonymBruker]

norw skrev (14 minutter siden):

Minner meg om da jeg dro på cup i Stockholm da jeg var liten. Omtrent denne alderen. 3-4 stykker var knapt nok på banen iløpet av en hel cup, i utlandet, noe som var ganske stort for oss å være med på.

Men samtidig trenger vi et godt nok tilbud til de beste. Norge er litt akterutseilt i fotball, som til en viss grad skyldes dårlig talentutvikling. Klima også, men trolig også fordi det er litt jantelov, det skal ikke være forskjell på spillerne osv.

Helt ærlig, så skulle jeg ønske det samme, at man differnsierte mye tidligere enn det man gjør. Slik det er i dag, så spiller barna med sine skolekamerater frem til de er 13 år gamle. Først da blir de delt inn i nivåer etter fetdighet og interesse.

Man burde ha et tilbud for de som bare vil spille for gøy, og som er svake ferdighetsmessig, hvor de møter andre på samme nivå. Dette virker veldig vanskelig å få til.

Anonymkode: 65a59...daa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men du unnlater å gjøre det som kanskje faktisk hadde hjulpet, nemlig å gå over hodet til idiotene fordi du er redd for å bli uvenner med dem. 

Men det er bra at du prøver å få til mye spilletid, da. Jeg blir så sinna på sånne som bare skal la de beste være med på ting. Fysj. Det er en grunn til at jeg har styrt barna mine unna lagidrett. Individuelle idretter har jo også flinke og mindre flinke, men alle får være med i det minste og utøve sporten like mye. 

Anonymkode: 3a412...f14

Men hva skulle klubben gjort da? Gått inn fysisk og satt opp lagene slik at det blir like mange svake og gode på hvert lag? De kan ikke kontrollere hvem som spiller kampene i barnefotballen, så lenge alle har et tilbud

Anonymkode: 65a59...daa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Man burde ha et tilbud for de som bare vil spille for gøy, og som er svake ferdighetsmessig, hvor de møter andre på samme nivå. Dette virker veldig vanskelig å få til.

Men hvorfor? I individuelle idretter (hvertfall de jeg kjenner) finnes det alle mulige nivåer i konkurranse, så man melder seg på i den klassen/nivået man hører hjemme. 

Anonymkode: 3a412...f14

[Gjest takinova]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Jeg kunne gjort det, men vil ikke gjøre meg til uvenn med de andre trenerne heller.

Anonymkode: 65a59...daa

Her må du manne eller kvinne deg opp. 

Hvis du vil kan du si at "mange foreldre har kontaktet deg om dette". Du tar det opp på vegne av dem.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men hva skulle klubben gjort da? Gått inn fysisk og satt opp lagene slik at det blir like mange svake og gode på hvert lag? De kan ikke kontrollere hvem som spiller kampene i barnefotballen, så lenge alle har et tilbud

Anonymkode: 65a59...daa

De må først og fremst snakke med dem og sette en stopper for at de aktivt prøver å bryte NFFs retningslinjer: 

"Barne- og ungdomsfotballens hovedmål er å gi så mange barn som mulig et godt fotballtilbud og gode fotballopplevelser. Dette oppnår vi ved å gi spillerne trygge sosiale rammer, gode mestringsopplevelser, et differensiert treningstilbud og et jevnbyrdig kamptilbud. Målet er å skape best mulig balanse mellom mestring og utfordringer for å tilrettelegge for utvikling for alle. I barnefotballen skal alle spille tilnærmet like mye i kamp."https://www.fotball.no/barn-og-ungdom/retningslinjer-for-barne--og-ungdomsfotball/#187035

Anonymkode: 3a412...f14

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det burde tas en prat på bakrommet, der dere snakker om disse utfordringene, og hva dere ønsker å oppnå. 

Kan en mulighet være at dere deler inn lagets treninger i to "pakker" og at barna selv velger hvilken "pakke" de tar? 

1. "Satserne" Disse trener 4 dager i uken pluss kamper. (2 dager med resten, og 2 dager bare dem alene.) Alle som vil satse kan være med, uansett hvor gode de er i dag. Men de må forplikte seg til å trene 4 dager i uken. 

2. "Resten". De som synes 4 treninger i uken er for mye, og som ikke vil trene mer enn 2 dager i uken. 
Disse spiller også kamper, men er kanskje med på noen færre turneringer. De 2 dagene i uke de trener, trener de med de andre. Dette laget har heller ingen ferdighetskrav. 

Da vil dere lett se hvor mange som er genuint interessert i "å satse" og som kanskje opplever fotball som en viktig del av livet sitt. 
Er dette mange nok til å stille eget lag til alle kamper? Eller er det faktisk så få at det kan bli problematisk når noen er syke? 
Alle på dette laget må selvfølgelig få relativt lik spilletid i kamper. 

Eller er det sånn at det EGENTLIG bare er en liten gruppe som er villig til å trene mye og som mener fotball er SÅ viktig? 
Og i så fall, kanskje de burde vært i en annen klubb, en som satser mer? 
Om de er mange nok, er jo det supert. 
Og da er det jo de selv som har valgt å være i den gruppa som legger ekstra innsats. 

 

For de i "Resten" kategorien ville jeg fokusert på forskjellige "delmål" for å bedre alle sammen, og å bygge et godt og trygt lag, der det er plass til alle. 
Som å ha en måned der alt fokus er på så sentre ballen til hverandre. 
Alle treninger øves på sentring. Alle kamper får de ros dersom de sentrer til hele laget før de prøver å score. 
Fokuser på temaet til de som lag mestrer dette. 
Så over på neste tema.
Neste tema kan være "gi ros". Lær dem å  si ifra når noen gjør noe bra. Ta gjerne med det å hjelpe hverandre verbalt. (Si ifra når de får en i ryggen, evt. si ifra nå de er alene og kan ta seg tid.) 
"Bra passning", "bra sett" "Pent skudd". 
Kommunikasjon og samarbeid er utrolig viktige egenskaper for et lag. Og kan faktisk trumfe tekniske ferdigheter, hvis laget er godt trent på dette sammen.

Det bør selvfølgelig være åpning for å ombestemme seg og bytte gruppe etter å ha prøvd en stund. Men trenerne bør ikke prøve å påvirke, og spesielt ikke basert på ferdighetsnivå. 

Og så bør det fokuseres mye på det sosiale rundt fellestreningene. Kanskje kan de ha en gang i måneden hvor de møtes før/etter trening og "henger"? F.eks. ser en film sammen, eller spiser middag sammen? 
Det krever jo litt organisering av dere voksne, men det kan også bety mye for de som kun er der for det sosiale.

Anonymkode: 80022...ff9

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er lagleder for et G12 lag hvor sønnen min spiller. Nivåforskjellen på spillerne på laget er forholdsvis stor, men det er etter all sannsynlighet ingen av disse gutta som kommer til å kunne leve av fotball i voksen alder.

Vi har en 5-6 spillere som dessverre er veldig svake, inkludert min sønn. Men de spiller fotball fordi de synes det er gøy, det er sosialt og en god måte å holde seg i form på. Vi har flere spillere som er direkte overvektige, hvor jeg antar at fotballen er den eneste fysiske aktiviteten de får i løpet av en uke.

Vi har i utgangspunktet 2 lag, men det svakeste laget vårt taper omtrent alle kamper tosifret. Om vi hadde mikset og prøvd å lage to jevne lag, så hadde begge lag tapt alle sine kamper. Vi har derfor nå "toppet" det ene laget, som dermed har begynt å vinne noen kamper. 

Utfordringen er når vi mangler noen av de bedre spillerne på laget, og må sette inn en svak spiller, så taper vi. Da kommer det kommentarer til meg fra hovedtrener, og spesielt hjelpetrener om at disse svakeste gutta ikke har noe på en fotballbane å gjøre, at det eneste de bryr seg om er å vinne kampene, da det å tape går ut over motivasjonen til de beste gutta på laget.

Senest i dag fikk jeg "kjeft" fra hjelpetreneren fordi jeg byttet inn 3 svake spillere i en kamp som sto og vippet(vi tapte med et mål). At disse spillerne blir lei seg og begynner å gråte fordi de nesten ikke får spilletid, og får en ødelagt selvtillit driter de i, så lenge laget vinner kampene.

Husker selv da jeg spilte fotball, frafallet fra det ene året til det andre var svært markant. Fra å være en treningsgruppe på over 40 stk da vi var 13 til å knapt kunne stille lag da vi var 15, var ganske påfallende. Jeg er redd dette kan skje med årgangen jeg har ansvar for nå, at alle de som liker å spille fotball, men som sliter ferdighetsmessig, velger å slutte, og heller begynner med andre ting som ikke er bra for de.

Hvordan løser dere slike utfordringer i deres lag? Ønsker tilbakemeldinger fra trenere og lagledere, så vel som foreldre, eller folk som har spilt fotball(eller annen lagidrett) selv, for å få ulike folks syn på saken

Anonymkode: 65a59...daa

Jeg er også lagleder for gutter i samme aldersgruppe. Er rystet over holdningene til de andre trenerne, og at "noen barn ikke har noe på en fotballbane å gjøre". Her er vi kompromissløse på inkludering og tilnærmet lik spilletid for alle. Jobber også mye med holdninger på trening. Så er det klart at å tape mange kamper påvirker motivasjonen, selv om man har fokus på utvikling. Har vi tapt mange kamper på rad, kan vi være strategiske i kamper som står og vipper. Ikke toppe, men ikke sette inn de svakeste spillerne samtidig, i posisjoner der det blir veldig tydelig for både de og resten hvorfor ting går galt. Tenker også at vi trenere har et ansvar for å gi barna oppgaver de har forutsetninger for å mestre. Men alle får uansett mye spilletid, uansett ferdighetsnivå. 

Anonymkode: 4d61b...607

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

De må først og fremst snakke med dem og sette en stopper for at de aktivt prøver å bryte NFFs retningslinjer: 

"Barne- og ungdomsfotballens hovedmål er å gi så mange barn som mulig et godt fotballtilbud og gode fotballopplevelser. Dette oppnår vi ved å gi spillerne trygge sosiale rammer, gode mestringsopplevelser, et differensiert treningstilbud og et jevnbyrdig kamptilbud. Målet er å skape best mulig balanse mellom mestring og utfordringer for å tilrettelegge for utvikling for alle. I barnefotballen skal alle spille tilnærmet like mye i kamp."https://www.fotball.no/barn-og-ungdom/retningslinjer-for-barne--og-ungdomsfotball/#187035

Anonymkode: 3a412...f14

Utfordringen her er jo at vi ikke får gitt de svakeste spillerne et jevnbyrdig kamptilbud, da de er såpass svake at de taper hver kamp tosifret. Vi har også prøvd å forsterke dette laget med spillere fra det toppede laget, uten at dette hjelper nevneverdig, da våre svakeste spillere er utrolig mye svakere enn mange andre lags svake spillere.

Anonymkode: 65a59...daa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Men hvorfor? I individuelle idretter (hvertfall de jeg kjenner) finnes det alle mulige nivåer i konkurranse, så man melder seg på i den klassen/nivået man hører hjemme. 

Anonymkode: 3a412...f14

Fordi mange klubber stiller lag med alt for høyt ferdighetsnivå i de laveste divisjonene.

Anonymkode: 65a59...daa

[AnonymBruker]

Er det andre klubber i området? Kanskje det går an å snakke med de om å ha uoffisielle cuper der spillerne kan møte andre på deres nivå (de trenger jo ikke å vite at de møter de svakeste).

Ellers synes jeg også inndeling ala det som ble nevnt over her virket som en god ide🙌🏼

Anonymkode: 84c67...7b9

[AnonymBruker]

Veldig vanskelig, men NFFs regler er klare. Er klubben kvalitetsklubb? Det forplikter.

Har to fotballspillere, en i ungdomsklassen hvor de differensierte lag fra 13 år (oppmøte, holdninger og ferdigheter), og en i barneklassen hvor de fra høsten skal prøve seg på nivådeling i seriespill (kretsen følger opp).

Anonymkode: 34838...c1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg tenker at det burde tas en prat på bakrommet, der dere snakker om disse utfordringene, og hva dere ønsker å oppnå. 

Kan en mulighet være at dere deler inn lagets treninger i to "pakker" og at barna selv velger hvilken "pakke" de tar? 

1. "Satserne" Disse trener 4 dager i uken pluss kamper. (2 dager med resten, og 2 dager bare dem alene.) Alle som vil satse kan være med, uansett hvor gode de er i dag. Men de må forplikte seg til å trene 4 dager i uken. 

2. "Resten". De som synes 4 treninger i uken er for mye, og som ikke vil trene mer enn 2 dager i uken. 
Disse spiller også kamper, men er kanskje med på noen færre turneringer. De 2 dagene i uke de trener, trener de med de andre. Dette laget har heller ingen ferdighetskrav. 

Da vil dere lett se hvor mange som er genuint interessert i "å satse" og som kanskje opplever fotball som en viktig del av livet sitt. 
Er dette mange nok til å stille eget lag til alle kamper? Eller er det faktisk så få at det kan bli problematisk når noen er syke? 
Alle på dette laget må selvfølgelig få relativt lik spilletid i kamper. 

Eller er det sånn at det EGENTLIG bare er en liten gruppe som er villig til å trene mye og som mener fotball er SÅ viktig? 
Og i så fall, kanskje de burde vært i en annen klubb, en som satser mer? 
Om de er mange nok, er jo det supert. 
Og da er det jo de selv som har valgt å være i den gruppa som legger ekstra innsats. 

 

For de i "Resten" kategorien ville jeg fokusert på forskjellige "delmål" for å bedre alle sammen, og å bygge et godt og trygt lag, der det er plass til alle. 
Som å ha en måned der alt fokus er på så sentre ballen til hverandre. 
Alle treninger øves på sentring. Alle kamper får de ros dersom de sentrer til hele laget før de prøver å score. 
Fokuser på temaet til de som lag mestrer dette. 
Så over på neste tema.
Neste tema kan være "gi ros". Lær dem å  si ifra når noen gjør noe bra. Ta gjerne med det å hjelpe hverandre verbalt. (Si ifra når de får en i ryggen, evt. si ifra nå de er alene og kan ta seg tid.) 
"Bra passning", "bra sett" "Pent skudd". 
Kommunikasjon og samarbeid er utrolig viktige egenskaper for et lag. Og kan faktisk trumfe tekniske ferdigheter, hvis laget er godt trent på dette sammen.

Det bør selvfølgelig være åpning for å ombestemme seg og bytte gruppe etter å ha prøvd en stund. Men trenerne bør ikke prøve å påvirke, og spesielt ikke basert på ferdighetsnivå. 

Og så bør det fokuseres mye på det sosiale rundt fellestreningene. Kanskje kan de ha en gang i måneden hvor de møtes før/etter trening og "henger"? F.eks. ser en film sammen, eller spiser middag sammen? 
Det krever jo litt organisering av dere voksne, men det kan også bety mye for de som kun er der for det sosiale.

Anonymkode: 80022...ff9

En slik modell du beskriver kommer til å bli en realitet neste år når klubben tar over kullet, man får inn betalte trenere osv. Nå er det hele foreldredrevet, og ingen av oss har mulighet til å stille opp 4 ganger i uka på treninger, pluss kamper.

Det er jo også noe av det som gjør dette vanskelig. At alt er foreldredrevet på frivillig basis. Og da er man prisgitt de trenerene man får, som ofte er foreldre som har spilt fotball på et forholdsvis høyt nivå selv, og hvor barna er forholdsvis talentfulle.

For man skal jo være glad for ar noen faktisk velger å stille opp og bruke av fritiden sin på at andre barn skal ha et aktivitetstilbud. Men igjen, man er prisgitt at man har trenere som er bevisst dette med det sosiale rundt fotballen og.

Anonymkode: 65a59...daa

[solsolsol]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg er lagleder for et G12 lag hvor sønnen min spiller. Nivåforskjellen på spillerne på laget er forholdsvis stor, men det er etter all sannsynlighet ingen av disse gutta som kommer til å kunne leve av fotball i voksen alder.

Vi har en 5-6 spillere som dessverre er veldig svake, inkludert min sønn. Men de spiller fotball fordi de synes det er gøy, det er sosialt og en god måte å holde seg i form på. Vi har flere spillere som er direkte overvektige, hvor jeg antar at fotballen er den eneste fysiske aktiviteten de får i løpet av en uke.

Vi har i utgangspunktet 2 lag, men det svakeste laget vårt taper omtrent alle kamper tosifret. Om vi hadde mikset og prøvd å lage to jevne lag, så hadde begge lag tapt alle sine kamper. Vi har derfor nå "toppet" det ene laget, som dermed har begynt å vinne noen kamper. 

Utfordringen er når vi mangler noen av de bedre spillerne på laget, og må sette inn en svak spiller, så taper vi. Da kommer det kommentarer til meg fra hovedtrener, og spesielt hjelpetrener om at disse svakeste gutta ikke har noe på en fotballbane å gjøre, at det eneste de bryr seg om er å vinne kampene, da det å tape går ut over motivasjonen til de beste gutta på laget.

Senest i dag fikk jeg "kjeft" fra hjelpetreneren fordi jeg byttet inn 3 svake spillere i en kamp som sto og vippet(vi tapte med et mål). At disse spillerne blir lei seg og begynner å gråte fordi de nesten ikke får spilletid, og får en ødelagt selvtillit driter de i, så lenge laget vinner kampene.

Husker selv da jeg spilte fotball, frafallet fra det ene året til det andre var svært markant. Fra å være en treningsgruppe på over 40 stk da vi var 13 til å knapt kunne stille lag da vi var 15, var ganske påfallende. Jeg er redd dette kan skje med årgangen jeg har ansvar for nå, at alle de som liker å spille fotball, men som sliter ferdighetsmessig, velger å slutte, og heller begynner med andre ting som ikke er bra for de.

Hvordan løser dere slike utfordringer i deres lag? Ønsker tilbakemeldinger fra trenere og lagledere, så vel som foreldre, eller folk som har spilt fotball(eller annen lagidrett) selv, for å få ulike folks syn på saken

Anonymkode: 65a59...daa

Les retningslinjene til nff om barnefotball, g12 regnes vel ikke som ungdom enda (eller be de andre trenerne om å lese). Til og med for ungdomsfotball anbefales det å IKKE toppe lag, og at alle skal få mye spilletid, minst en omgang hver. Selvfølgelig kjipt å tape alle kampene så voldsomt, men man får kanskje bare prøve å finne annen motivasjon enn seier. Våre G15 tapte alle sine kamper i serien i fjor, i år har de samme ungene vunnet alle unntatt en 🤷‍♀️ På mitt lag kjører vi nøyaktig lik spilletid for alle som har jevnt godt oppmøte på trening, men prøver å ikke sette alle de «dårligste» på banen samtidig (det gjør jeg heller ikke på g9).

[Forvirret23]

Det er nettopp derfor min sønn på 11 år ikke får lov å begynne på fotball, dette talentjaget og ekskludering av barn som ikke er like gode i fotball dreper interessen. 
Der alt handler om å vinne, men ikke hvor gøy det er å være ett lag, spille sammen, samarbeid osv. 

Her er fotballinteressen stor, det spilles fotball på banen døgnet rundt, men barnet får ikke begynne i fotball pga dette som vi leser om her.  
Noen har ødelagt barneidretten, der det handler om vinne hele tiden. Og jeg ønsker ikke at noen dreper denne interessen og følelsen av å mestre. 

Det er godt å se det finnes noen igjen i barneidretten som ikke synes noe om dette, håper du tar kampen for se svakere. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

En slik modell du beskriver kommer til å bli en realitet neste år når klubben tar over kullet, man får inn betalte trenere osv. Nå er det hele foreldredrevet, og ingen av oss har mulighet til å stille opp 4 ganger i uka på treninger, pluss kamper.

Det er jo også noe av det som gjør dette vanskelig. At alt er foreldredrevet på frivillig basis. Og da er man prisgitt de trenerene man får, som ofte er foreldre som har spilt fotball på et forholdsvis høyt nivå selv, og hvor barna er forholdsvis talentfulle.

For man skal jo være glad for ar noen faktisk velger å stille opp og bruke av fritiden sin på at andre barn skal ha et aktivitetstilbud. Men igjen, man er prisgitt at man har trenere som er bevisst dette med det sosiale rundt fotballen og.

Anonymkode: 65a59...daa

Ja, det er litt av utfordringen. 

Jeg har erfaring med trenerteam der det var litt halvparten foreldre som var flinke og hadde spilt selv, og en halvpart med foreldre uten egen erfaring, men med god kunnskap om samhold, lagbygging og sosiale ferdigheter. 

Det laget startet ut som omtrent det du beskriver, med noen skikkelig gode, og noen som ikke var så gode. 
Men de spilte seg altså opp til å bli skikkelig gode alle sammen. 
Og årsaken til det var at de løftet seg som lag. De ble gode på EN ting av gangen, og de hadde like mye fokus på at dette skulle være et hyggelig sted å være, som på å "prestere" på kamper. 
Og prestere kunne like gjerne være å lykkes med noe de hadde øvd på, som å faktisk vinne. 

Det krevde en del foreldreinnsats. 
Men heldigvis var det noen som var villige til å stille opp en gang i måneden på noe sosialt før/etter noe annet. Og noen som var villige til å ta en ekstraøkt med jogging eller noe, med de som ville møte en ekstra dag i uken. 

Ren frivillig basis, men de fokuserte på hele laget, og dro med seg flere barn enn sitt eget når de først gjorde noe. 
Altså om noen skulle på joggetur på en søndag, så sa de fra til hele laget på fredag, og inviterte med alle som ville. Og overraskende nok var det mange som stilte, fordi det var hyggelig. 

Hos oss var mange av de ivrigste foreldrene så ivrige at deres barn trente en del med dem utenom fellestreninger. Og da kostet det dem lite å dra med noen barn ekstra, heldigvis.

Anonymkode: 80022...ff9

[AnonymBruker]

norw skrev (1 time siden):

Minner meg om da jeg dro på cup i Stockholm da jeg var liten. Omtrent denne alderen. 3-4 stykker var knapt nok på banen iløpet av en hel cup, i utlandet, noe som var ganske stort for oss å være med på.

Men samtidig trenger vi et godt nok tilbud til de beste. Norge er litt akterutseilt i fotball, som til en viss grad skyldes dårlig talentutvikling. Klima også, men trolig også fordi det er litt jantelov, det skal ikke være forskjell på spillerne osv.

Da jeg spilte fotball, ble de beste plukket ut til å være med på kretssamlinger. Noen av de beste ble med videre på kretslag. Dette startet vel fra vi var rundt 13, om jeg ikke husker helt feil. 

Og man kan godt si at Norge er dårlig på talentutvikling, samtidig må vi huske på at de aller fleste som spiller fotball i Norge, spiller fotball på små steder der man er avhengig av alle for å stille lag. Ja, man kan slå sammen noen lag på tvers, men det er jo også litt begrenset hvor lang reisetid man kan ha til trening flere dager i uka også. Det største problemet i fotballen i dag, er nok mange steder at man i det hele tatt sliter med å stille lag. Og da kan man spørre seg hvor gode vi er på å ta vare på mangfoldet og bredden. Det er et mye større problem, spør du meg. 

Anonymkode: aa2d5...8f6

[AnonymBruker]

solsolsol skrev (16 minutter siden):

Les retningslinjene til nff om barnefotball, g12 regnes vel ikke som ungdom enda (eller be de andre trenerne om å lese). Til og med for ungdomsfotball anbefales det å IKKE toppe lag, og at alle skal få mye spilletid, minst en omgang hver. Selvfølgelig kjipt å tape alle kampene så voldsomt, men man får kanskje bare prøve å finne annen motivasjon enn seier. Våre G15 tapte alle sine kamper i serien i fjor, i år har de samme ungene vunnet alle unntatt en 🤷‍♀️ På mitt lag kjører vi nøyaktig lik spilletid for alle som har jevnt godt oppmøte på trening, men prøver å ikke sette alle de «dårligste» på banen samtidig (det gjør jeg heller ikke på g9).

Jeg er enig i det du sier, seier i seg selv er ikke så viktig, men å tape tosifret er heller ikke noe gøy, og fører ikke til utvikling hos noen.

Den største utfordringen vi har er kamper som er jevne. Det er i disse kampene hvor det nok er fristende for de andre trenerne å stile med best mulig lag for å vippe kampen i vår favør. I kamper hvor vi vinner eller taper med mange mål, så gjør vi det så rettferdig som mulig angående spilletid, da det ikke har noen stor innvirkning på resultatet om de svakeste spiller. Det er mer på f.eks cuper, hvor alle må få spille tilnærmet likt, og vi ikke er nok til å stille to lag, eller ikke har med nok av de sterkeste spillerne av ulike grunner, at det kommer kommentarer om at vi hadde vunnet kampene med alle de beste spillerne på laget. Ja vel, nå var ikke alle de beste der, men de som stilte opp gjorde så godt de kan, og det burde være bra nok. Det er slikt som provoserer meg, at de som er svake egentlig ikke er ønsket på laget, og at trenerne helst skulle sett at de sluttet.

Anonymkode: 65a59...daa

[AnonymBruker]

Mine barn har begge vært innom fotball, og det er noe av det minst oppbyggende for selvfølelsen de har drevet med. Det var fokus på hvem som var god og hvem som ikke var det, helt fra starten. Den ene ungen min var ikke god; h*n fikk aldri ballen, hverken på kamper eller trening. Ble abosultt ikke bedre av det. Trenerene og laglederne var i samme vennekrets og lukket øynene. 

 

Anonymkode: b75ff...65f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Ja, det er litt av utfordringen. 

Jeg har erfaring med trenerteam der det var litt halvparten foreldre som var flinke og hadde spilt selv, og en halvpart med foreldre uten egen erfaring, men med god kunnskap om samhold, lagbygging og sosiale ferdigheter. 

Det laget startet ut som omtrent det du beskriver, med noen skikkelig gode, og noen som ikke var så gode. 
Men de spilte seg altså opp til å bli skikkelig gode alle sammen. 
Og årsaken til det var at de løftet seg som lag. De ble gode på EN ting av gangen, og de hadde like mye fokus på at dette skulle være et hyggelig sted å være, som på å "prestere" på kamper. 
Og prestere kunne like gjerne være å lykkes med noe de hadde øvd på, som å faktisk vinne. 

Det krevde en del foreldreinnsats. 
Men heldigvis var det noen som var villige til å stille opp en gang i måneden på noe sosialt før/etter noe annet. Og noen som var villige til å ta en ekstraøkt med jogging eller noe, med de som ville møte en ekstra dag i uken. 

Ren frivillig basis, men de fokuserte på hele laget, og dro med seg flere barn enn sitt eget når de først gjorde noe. 
Altså om noen skulle på joggetur på en søndag, så sa de fra til hele laget på fredag, og inviterte med alle som ville. Og overraskende nok var det mange som stilte, fordi det var hyggelig. 

Hos oss var mange av de ivrigste foreldrene så ivrige at deres barn trente en del med dem utenom fellestreninger. Og da kostet det dem lite å dra med noen barn ekstra, heldigvis.

Anonymkode: 80022...ff9

Og her beskriver du mye av en annen utfordring vi sliter med, nemlig foreldregruppa på laget. Det er ekstremt vanskelig å få noen til å ta initiativ til noe sosialt. Og beklager for å si det, men vi har mange innvandrerforeldre som har null forståelse for hva det innebærer å ha med barn på fritidsaktiviteter. De stiller ikke opp på dugnader eller kioskvakter, de klarer ikke å melde på barna på trening eller kamper i Spond til tross for utallige påminnelser, og de kan finne på å melde på barnet til kamper, for så ikke å dukke opp.

Så derfor er det vanskelig å klage noe særlig på trenerne også, de stiller jo tross alt opp gratis for andres barn flere dager i uka. Og det fortjener de jo tross alt en klapp på skulderen for. Jeg skulle bare ønske at de hadde like mye fokus på inkludering og lik spilletid som jeg har

Anonymkode: 65a59...daa

[solsolsol]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg er enig i det du sier, seier i seg selv er ikke så viktig, men å tape tosifret er heller ikke noe gøy, og fører ikke til utvikling hos noen.

Den største utfordringen vi har er kamper som er jevne. Det er i disse kampene hvor det nok er fristende for de andre trenerne å stile med best mulig lag for å vippe kampen i vår favør. I kamper hvor vi vinner eller taper med mange mål, så gjør vi det så rettferdig som mulig angående spilletid, da det ikke har noen stor innvirkning på resultatet om de svakeste spiller. Det er mer på f.eks cuper, hvor alle må få spille tilnærmet likt, og vi ikke er nok til å stille to lag, eller ikke har med nok av de sterkeste spillerne av ulike grunner, at det kommer kommentarer om at vi hadde vunnet kampene med alle de beste spillerne på laget. Ja vel, nå var ikke alle de beste der, men de som stilte opp gjorde så godt de kan, og det burde være bra nok. Det er slikt som provoserer meg, at de som er svake egentlig ikke er ønsket på laget, og at trenerne helst skulle sett at de sluttet.

Anonymkode: 65a59...daa

Vi sliter med litt av det samme i klubben vår, men altså, kan dere ha det som tema på trenermøter eller noe? Hente inn noen utenfra? 
Fra vårt tettsted har vi de siste 40 årene hatt fire spillere som har kommet seg til norsk 1. divisjon eller høyere. Da kan vi ikke drive fotballtrening for å drive frem talenter 😆 Som du skriver, trim og sosialt samvær er det som betyr noe.