Kronisk sykdom og grensesetting

[AnonymBruker]

Hei jeg trenger råd angående grensesetting. For dere som har hørt skjeteorien så koster det meg en skje hver halvtime jeg er sosial. Jeg håndterer ca to timer uten å bli altfor dårlig, men går det mer enn det så kan jeg bli veldig dårlig, i dagesvis. Noen ganger pusher jeg meg til tre timer og tar kostnaden av det, men det jeg trenger råd med er at andre ganger er det vanskelig å komme seg hjem i tide. For eksempel i bursdager hvor det er flere middager og taler og ting som strekker ut tiden, eller på utflukter med venner til stranden eller utenbys hvor de kjører bilen og jeg er avhengig av de for å komme meg hjem. 

Jeg føler at jeg ødelegger for de om jeg sier at nå må jeg hjem, så jeg har begynt å unngå å bli med på sosiale ting for å unngå den situasjonen hvor jeg ikke kommer meg hjem i tide og blir veldig dårlig. Jeg vet at jeg kan invitere venner på korte cafebesøk etc men opplever at ingen er interesserte i det. Jeg har vært kronisk syk i 8 år og de vet godt hvordan sykdommen min er. 

Har dere noen tips til hvordan jeg kan bli med på normale ting og samtidig klare å komme meg hjem i tide, når det ikke er jeg som kjører bilen eller det er settinger hvor man er midt i noe og det liksom ikke passer seg å dra? Hva sier/gjør dere? Jeg vil ikke bruke sykdommen som tema hver gang men ønsker at det ikke skal være så flaut og vanskelig å si at jeg må hjem. 

Hvis jeg klarer å holde meg innenfor min tålegrense så holder jeg den værste smerten i sjakk og slipper fem dager i smertehelvete pga én dag.. 

Anonymkode: a10ec...2ed

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hva du mener, har selv kjent på mye av det samme. Jeg har blitt flinkere til å si ja til ting jeg virkelig har lyst til, og nei til ting som ikke frister like mye. Har også blitt flinkere til å gi blaffen i hva andre måtte mene om sånt. Har heldigvis gode venner som forstår og aksepterer. 

Det jeg har blitt obs på, er å være sammen med mennesker som gjør meg glad, eller som gir meg energi, og da mener jeg ikke at man skal sitte og være i så godt humør hele tiden, men at man er på bølgelengde, føler man kan slappe av sammen og være seg selv. I sånne sammenhenger kan jeg på et vis øke antall «skjeer», eller, jeg blir sliten uansett, men mindre sliten i gode miljøer enn i miljøer som kjeder meg eller er tunge energimessig. Ja, så blir jeg fysisk sliten uansett, men jeg får så mye igjen for det mentalt dersom jeg tør å bli hele den aktuelle kvelden sammen med fine folk. Så kan jeg leve på det lenge, og heller slappe mer av fysisk i dagene som kommer. Anbefaler deg å tørre å utforske dette litt😊 Det tok meg lang tid før jeg turte, men så tenkte jeg at livet er for kort til å skulle sitte hjemme fordi man er fysisk dårlig, man trenger opplevelser og sosialt liv, og selv om den fysiske tilstanden midlertidig forverres, så er det så fantastisk mentalt sett hvis man har fått med seg litt mer enn hva man trodde man tålte. Men velg isåfall bare ut de aller aller kjekkeste happeningene, og si nei til ting som ikke gir deg noe. Og ha heller en back up- plan på hvordan du kan komme deg hjem fra en av disse fine kveldene, hvis du skulle kjenner at nå måå du hjem😊

Anonymkode: 8417f...405

[AnonymBruker]

Først og fremst, ikke sitt på med andre. Pass på at du kommer deg hjem selv (om det er å kjøre egen bil, ta taxi , ha en avtale med noen som henter deg når du vil hjem). 
 

Ellers er det litt som kommentaren over her. Jeg er ikke sosial ofte, men når jeg først er det så vet jeg på forhånd at jeg kan bli sengeliggende i noen dager etterpå. Da planlegger jeg alltid slik at jeg ikke trenger ut av huset , og jeg syns at det er verdt det mentalt. De fysiske plagene er en ting, men å sitte ensom innenfor husets fire vegger er heller ikke bra for hodet mitt… Jeg prøver hvertfall å ha 1 ting i mnd. Om det bare er å gå en tur med en venn, ut å spise eller dra å shoppe litt. 

Anonymkode: cf5dc...7e8

[AnonymBruker]

Jeg kjører alltid selv, og gjør meg aldri avhengig av andre for transport. Om jeg må dra tidlig, så skal ikke andre måtte dra tidlig pga meg. 

Å si ifra på forhånd om at man kan måtte dra midt i noe, hjelper også på forståelse. Det å plutselig bryte opp, når folk ikke forventer det, kan sette folk ut. Om man derimot har sagt fra når man takker ja til å bli med, takler folk det som regel fint. 

Jeg går også ofte FØR en aktivitet begynner, heller enn å bryte opp midt i. Som i at hvis jeg kjenner at jeg kommer ikke til å holde ut helt til en aktivitet er ferdig, så drar jeg før den begynner. 

Anonymkode: 6f917...0a7

[AnonymBruker]

Bare si i fra på forhånd at du blir så lenge formen tillater det og ha avtaler med andre evt taxi om henting når du ikke orker mer eller til ett gitt tidspunkt. Jeg har ME -kanskje det du sliter med også? Skal jeg være med på en helaften må det være noe det er verdt å bli dårlig ett par uker etter for og jeg prøver å ikke ha noe andre planer rett etter. Eller så har jeg ett lite nettverk med kronisk syke, i tillegg til friske venner, som gjerne er med på korte sosiale treff. Håper du klarer finne en balanse som passer deg uten å ha for dårlig samvittighet for hva andre tenker. Selv opplever jeg kun forståelse for min situasjon. 

Anonymkode: 24e15...e2e

[AnonymBruker]

Det må da bli veldig dyrt med taxi? Jeg kan ikke kjøre selv hvis jeg skal delta på en del ting som krever at jeg tar smertestillende. Taxi har jeg ihvertfall ikke råd til🥹Det med grensesetting har blitt utrolig vanskelig. Jeg har en nabodame jeg omgås litt, men etter iherdige forsøk på å formidle at vi må avtale kaffebesøk, åpner jeg ikke lenger døren når det ringer på🫣Som regel er folk veldig forståelsesfulle i teorien, men i praksis ikke. Misunner dere som får til dette😄Mennesker forsvinner ut av livet mitt de få gangene jeg har satt grenser/gitt beskjed ang oppførselen deres.

Anonymkode: bdaef...f9f

[AnonymBruker]

Jeg tar alltid taxi hjem. Kan ikke være avhengig av at andre er villige til å kjøre meg hjem midt under et selskap.
TT-kortet i mitt fylke dekker ca. 4 turer (altså 2 tur-retur) per halvår. Resten må jeg betale selv. 

Anonymkode: 38775...1f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det må da bli veldig dyrt med taxi? Jeg kan ikke kjøre selv hvis jeg skal delta på en del ting som krever at jeg tar smertestillende. Taxi har jeg ihvertfall ikke råd til🥹Det med grensesetting har blitt utrolig vanskelig. Jeg har en nabodame jeg omgås litt, men etter iherdige forsøk på å formidle at vi må avtale kaffebesøk, åpner jeg ikke lenger døren når det ringer på🫣Som regel er folk veldig forståelsesfulle i teorien, men i praksis ikke. Misunner dere som får til dette😄Mennesker forsvinner ut av livet mitt de få gangene jeg har satt grenser/gitt beskjed ang oppførselen deres.

Anonymkode: bdaef...f9f

Men hvordan setter du grenser da? Jeg svarte deg litt over her også. Jeg trenger egentlig ikke sette så mye grenser for meg selv, de jeg blir bedt til vet jo at jeg er syk og har forståelse for at jeg selv legger opp til hva jeg orker. Men jeg presser meg jo en del alikevel for ikke å havne helt akterut sosialt, man kan ikke forvente at alle skjønner eller husker på at jeg egentlig ikke orker noe. Men de aller fleste har ingen problemer med at jeg må være litt forsiktig. Hadde tatt i mot besøk om noen kom uanmeldt, men da får de ta meg som jeg er den dagen også. Men vi er forskjellig, jeg velger bare å prioriterer å presse meg sosialt kanskje mer en de fleste. 

Anonymkode: 24e15...e2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Men hvordan setter du grenser da? Jeg svarte deg litt over her også. Jeg trenger egentlig ikke sette så mye grenser for meg selv, de jeg blir bedt til vet jo at jeg er syk og har forståelse for at jeg selv legger opp til hva jeg orker. Men jeg presser meg jo en del alikevel for ikke å havne helt akterut sosialt, man kan ikke forvente at alle skjønner eller husker på at jeg egentlig ikke orker noe. Men de aller fleste har ingen problemer med at jeg må være litt forsiktig. Hadde tatt i mot besøk om noen kom uanmeldt, men da får de ta meg som jeg er den dagen også. Men vi er forskjellig, jeg velger bare å prioriterer å presse meg sosialt kanskje mer en de fleste. 

Anonymkode: 24e15...e2e

Jeg forklarer hvordan ting er og håper på forståelse. Ofte er det fort glemt, og når jeg da sier nei til noe jeg vet er negativt helsemessig(det gjør jeg ca halvparten av gangene)slutter kontakten også. Dvs jeg prøver å møtes på halvveien (tar kontakt neste gang)men det går ikke. I mitt hode har det vært sånn at i en relasjon så gir man og tar. Jeg driver også med en del selvbehandling pga urin og fekal lekkasjer og svak bekkenbunn, og det er ikke gøy når det ringer på døra og jeg ligger med en probe i skjeden😄Eller blir kvalm og uvel fordi jeg ikke får spist; type at andre er på besøk men ikke vil ha mat, og det ender med at jeg også dropper å spise. Sparer jo litt penger, men magen blir vond da. Kan ikke svare på hvem som presser seg mest eller burde presse seg mer; det er en privat sak.

Anonymkode: bdaef...f9f