Jeg har latt meg selv forfalle og mistet meg selv helt

[AnonymBruker]

Alt er komplisert og innviklet. Men enkelt fortalt, jeg har satt meg selv til side i så mange år. Jeg har tatt hånd om barn, mann, hus, ansvar, middager, konflikter, stått i full jobb.......litt og litt har jeg forfalt.  Både mentalt og fysisk. Jeg har reist meg opp gang på gang alene. Mannen min har surfet ved siden av. Brukt tid og energi på alt annet. Mens jeg har bedt på mine knær, hver så snill, hjelp! Samtidig unnet han alt som gjorde han godt. 

Jeg ble sykemeldt. Gikk åresvis i terapi. Over på aap. Mye pga ubehandlet traumer fra barndommen og fysiske og psykiske sykdommer av dette. 

Nå har det kommet til det punktet hvor jeg ikke klarer noe. Tankene er mørke (ingen planer om å ta livet). Jeg orker ikke å prate mer, jeg er taus for jeg har ikke mer å gi. Kroppen er utslitt, ikke som me eller noe, bare utslitt. Jeg sa at nå må du ta hånd om absolutt alt. Jeg klarer ikke. Han skjønner ikke hvorfor. Ikke hvorfor jeg er helt taus. Han har et behov for å snakke, ikke jeg lengre. Jeg har prøvd så mange ganger å snakke sammen, men han har ikke vært tilgjengelig, selv rett foran meg. Nå er jeg bare tom. 

Jeg har gitt alt jeg kan og klarer, jeg har virkelig ikke mer å gi.

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette. Kanskje som en advarsel til andre eller søkende etter noen trøstende ord. Jeg har alltid vært råsterk og stått i traumer og stormer med rak rygg og rå styrke. Også fått god hjelp av profesjonelle. Styrken min er helt borte og jeg har mistet meg selv totalt. 

 

 

Anonymkode: 7be60...9cd

[AnonymBruker]

Vis ham dette innlegget, TS. 
Kanskje han kan forstå ❤️ 

Anonymkode: e6722...c4f

[AnonymBruker]

La ham lese dette.
Kan dere ta dere tid og råd til å sende deg på et slags retreat et par uker? Eller avgårde på en hytte/et sted hvor du er alene?

Husker selv jeg ble så utslitt at jeg var lykkelig da jeg ble innlagt på sykehuset et døgn og bare kunne ligge og stirre i taket i 24 timer uten å måtte gjøre noe (viste seg heldigvis at jeg hadde noe som ikke var alvorlig, men pausen var god å ha, selv på fellesrom). Uansett- høres ut som du trenger å være alene litt slik at det andre kan komme på plass etterhvert. Skulle ønske jeg hadde bedre råd, men så detaljert vet jeg ikke om hverdagen din.

Du har uansett min sympati. Og jeg ønsker deg bedre tider fremover!

Anonymkode: fafb7...746

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vis ham dette innlegget, TS. 
Kanskje han kan forstå ❤️ 

Anonymkode: e6722...c4f

❤️

Sist jeg satt meg ned for å prate gråt jeg som aldri før og forklarte akkurat dette. Jeg fikk trøst og forståelse. Han inrømner at han har tatt meg forgitt. Men ingen endring. Jeg prøvde til og med å gjøre endringer selv, men det ble for tøft på egenhånd og jeg følte det ble motarbeidet. 

Så i går sa jeg rett ut at jeg klarer ikke mer. Jeg har ikke mer å gi. Han må ta alt av hus, hjem, barn og alt denne uken. Han spør og graver, men jeg klarer ikke å svare. Hodet er tomt. Han holder rundt meg. Men han blir også irritert og frustrert, for i følge han er han sliten pga varmen. Spør hvor lenge jeg trenger, hva jeg skal gjøre for å reise meg igjen.......jeg aner ikke. Vet ikke om jeg klarer å reise meg på egenhånd mer. Jeg har ikke styrke eller energi. Jeg har latt det gå alt for langt. 

Ts

Anonymkode: 7be60...9cd

[AnonymBruker]

Hva med å bestille time til familievernkontoret? Det er utrolig nyttig at en tredjepart er med og forklarer, setter ord på ting og hjelper dere å kommunisere.

Men aller først ville jeg vel bestilt meg time til fastlegen og bedt om sykemelding fra jobb, hvis du ikke allerede har gjort det ❤️

Anonymkode: 5a2fc...9e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hva med å bestille time til familievernkontoret? Det er utrolig nyttig at en tredjepart er med og forklarer, setter ord på ting og hjelper dere å kommunisere.

Men aller først ville jeg vel bestilt meg time til fastlegen og bedt om sykemelding fra jobb, hvis du ikke allerede har gjort det ❤️

Anonymkode: 5a2fc...9e7

Vi har prøvd fvk og terapi der lenge. Jeg har forslått ny runde med terapi privat, men han har ikke tid pga jobben. 

Jeg er på aap ❤️❤️

Ts

Anonymkode: 7be60...9cd

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt at jeg nå er så nedbrutt, sliten og ødelagt at jeg flytter å leier bolig.

Så kan han få huset og ha felles barnet. Ikke for hans del, men tror det er det beste for barnet. I mens kan jeg jobbe med meg selv og komme meg ovenpå. Jeg er ikke sterk nok til en skilsmisse, mitt og ditt, samværsavtale eller i det heletatt ta vare på et lite menneske. En uke borte vil selvsagt gjøre litt godt, men hjelper nok lite på. 

Jeg vet at jeg ikke får noe særlig hjelp og støtte av mannen til å reise meg nå. Jeg tror vi har kommet til et punkt hvor vi bare drar hverandre ned i stede. 

Jeg har ikke mer å gi som hverken mor, kone eller noe annet. 

Ts

Anonymkode: 7be60...9cd

[AnonymBruker]

Av og til kan det å lese noe svart på hvitt virke sterkere enn å høre det fortalt, ts, så vis mannen alt du har skrevet her i tråden!

Du forteller at han har spurt hvor mye tid du trenger. Da vil jeg spørre din mann, når han leser dette - hvor mye tid tok det å slite din kone helt ut, hvor du tok henne for gitt, ikke bidro, overlot alt til henne, selv etter hun ble syk? Hun stilte opp i flere år for deg, hvor lenge og hvor mye er du villig til å stille opp for din kone/trådstarteren? Uten parterapi hvor du, mannen til ts, forplikter deg til det som jobbes med der, bidrar, ønsker en endring av forholdet til det bedre OG er villig til å gjennomføre endringer selv, bidra til endringene - så vil dere aldri greie å holde på forholdet! Ts har dratt lasset mer eller mindre helt alene i alle år - det koster henne dyrere enn noen. Det skulle bare mangle at ikke du, hennes mann, nå viser at du faktisk er mann nok til å ta ansvar for familien din, stille opp for hun som du valgte til livspartner og mor til ditt barn. Gjør du det ikke, da bør du heller sørge for at dere får en rolig skillsmisse, hvor du også gir henne en kompensasjon for hvordan hun har dratt din del av lasset i alle år. Hadde jeg vært deg hadde jeg bedt henne om unnskyldning og ringt familiekontoret i morgen for å bestille parterapi, og jeg hadde tatt ansvar for alt hun nå har behov for at du tar ansvar for. Vil du ha tilbake kona di, da må du være villig til å jobbe hardt for å vise at du er verdt det, at hun bør satse på deg.

Vis ham tråden, Ts!

 

Det viktiste i denne tråden er det du selv har skrevet! Nå er din helse det viktigste, snakk med en terapeut eller en oppegående person du stoler på, fortell hvordan du har hatt det og har det i forholdet, og be om råd og støtte ❤️

Anonymkode: b1c7e...794

[AnonymBruker]

Samme historie her omtrent, for 6-7 år siden. Jeg hadde slitt meg ut over år, og ble syk. Psykisk og fysisk syk. Utslitt, til jeg brøt sammen. 

Min mann fikk heldigvis så sjokk at han tok over alt en periode. Jeg var som en zombie. Følte på en måte ingenting lenger, ikke sinne, ikke sorg, iallefall ingen glede. Så var det familieterapi. Jeg var likegyldig i starten, men han begynte å våkne. Hadde ikke skjønt hvor utslitt jeg var, og hvor mye han hadde lagt på meg. Hadde kun sett sine behov, til det gikk galt. Veldig galt. 

Jeg har en helt annen mann nå, men trist at det måtte gå så langt. Det har vært tøft for ungene. 

Hvor lang tid jeg trengte, det husker jeg faktisk ikke engang. Hele den tiden er ullen. 

Det som reddet ekteskap og familie var at min mann skjønte at han hadde krevd for mye, og gjorde alt for å rette opp i det den tiden jeg trengte. Så har han også videre tatt lærdom. Da jeg klarte å stable meg på bena igjen, føle igjen, føle meg levende igjen, gikk han aldri tilbake til å tenke mest på egne behov. Han hadde aldri ment å slite meg ut. Forsto ikke at det ble for mye over tid før det gikk galt. For ham hadde hvert ønske og krav stått hver for seg, og ikke vært urimelig. For meg ble totalen av hva han la på meg ødeleggende. Nå har han heldigvis blitt klokere. Vet hva slikt kan føre til. 

Jeg håper mannen din også våkner og forstår. ❤️

Anonymkode: 32b17...ad0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Av og til kan det å lese noe svart på hvitt virke sterkere enn å høre det fortalt, ts, så vis mannen alt du har skrevet her i tråden!

Du forteller at han har spurt hvor mye tid du trenger. Da vil jeg spørre din mann, når han leser dette - hvor mye tid tok det å slite din kone helt ut, hvor du tok henne for gitt, ikke bidro, overlot alt til henne, selv etter hun ble syk? Hun stilte opp i flere år for deg, hvor lenge og hvor mye er du villig til å stille opp for din kone/trådstarteren? Uten parterapi hvor du, mannen til ts, forplikter deg til det som jobbes med der, bidrar, ønsker en endring av forholdet til det bedre OG er villig til å gjennomføre endringer selv, bidra til endringene - så vil dere aldri greie å holde på forholdet! Ts har dratt lasset mer eller mindre helt alene i alle år - det koster henne dyrere enn noen. Det skulle bare mangle at ikke du, hennes mann, nå viser at du faktisk er mann nok til å ta ansvar for familien din, stille opp for hun som du valgte til livspartner og mor til ditt barn. Gjør du det ikke, da bør du heller sørge for at dere får en rolig skillsmisse, hvor du også gir henne en kompensasjon for hvordan hun har dratt din del av lasset i alle år. Hadde jeg vært deg hadde jeg bedt henne om unnskyldning og ringt familiekontoret i morgen for å bestille parterapi, og jeg hadde tatt ansvar for alt hun nå har behov for at du tar ansvar for. Vil du ha tilbake kona di, da må du være villig til å jobbe hardt for å vise at du er verdt det, at hun bør satse på deg.

Vis ham tråden, Ts!

 

Det viktiste i denne tråden er det du selv har skrevet! Nå er din helse det viktigste, snakk med en terapeut eller en oppegående person du stoler på, fortell hvordan du har hatt det og har det i forholdet, og be om råd og støtte ❤️

Anonymkode: b1c7e...794

❤️❤️ den traff hard ❤️

Ts

Anonymkode: 7be60...9cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Samme historie her omtrent, for 6-7 år siden. Jeg hadde slitt meg ut over år, og ble syk. Psykisk og fysisk syk. Utslitt, til jeg brøt sammen. 

Min mann fikk heldigvis så sjokk at han tok over alt en periode. Jeg var som en zombie. Følte på en måte ingenting lenger, ikke sinne, ikke sorg, iallefall ingen glede. Så var det familieterapi. Jeg var likegyldig i starten, men han begynte å våkne. Hadde ikke skjønt hvor utslitt jeg var, og hvor mye han hadde lagt på meg. Hadde kun sett sine behov, til det gikk galt. Veldig galt. 

Jeg har en helt annen mann nå, men trist at det måtte gå så langt. Det har vært tøft for ungene. 

Hvor lang tid jeg trengte, det husker jeg faktisk ikke engang. Hele den tiden er ullen. 

Det som reddet ekteskap og familie var at min mann skjønte at han hadde krevd for mye, og gjorde alt for å rette opp i det den tiden jeg trengte. Så har han også videre tatt lærdom. Da jeg klarte å stable meg på bena igjen, føle igjen, føle meg levende igjen, gikk han aldri tilbake til å tenke mest på egne behov. Han hadde aldri ment å slite meg ut. Forsto ikke at det ble for mye over tid før det gikk galt. For ham hadde hvert ønske og krav stått hver for seg, og ikke vært urimelig. For meg ble totalen av hva han la på meg ødeleggende. Nå har han heldigvis blitt klokere. Vet hva slikt kan føre til. 

Jeg håper mannen din også våkner og forstår. ❤️

Anonymkode: 32b17...ad0

Takk ❤️ 

Ufattelig sterkt av dere begge, selv om ja, det måtte gå så lang. Jeg er utrolig glad på deres veier at dere klarte dere igjennom dette og at han våknet tilslutt. 🥰

Jeg skulle så ønske at dette ga meg noe håp. Men dette er ikke første gangen. Utvendig ser det nok likt ut for han. Innvendig for meg er det noe annet. Han stepper opp når det går så langt. Men faller tilbake når jeg er på beina igjen, altså oppe fra sengen. Jeg har aldri vært hans prioritet. Selv med voldsomme og sterke smerter ukentlig var han ikke der. Når jeg opererte var han ikke der når jeg våknet. 

Når faren min døde var han der for meg. Både mentalt og fysisk. Det var godt. Helt til jeg fant ut at den perioden var han forelsket i en annen. Kanskje der han hentet styrken. 

Han er flink med jenta vår ❤️

Jeg tror ingen av oss kan gi hverandre det vi trenger. Jeg har gitt alt jeg har. Jeg har prøvd alt jeg kan. Det er ikke mer å hente hos meg. Jeg kan heller ikke gi felles barnet vårt eller mitt barn noe mer. Jeg er bare nødt å klare å stable meg litt på beina igjen eller ihvertfall holde meg så godt jeg kan. Og egentlig bare klare nå å eksistere og gjøre det jeg kan for å gi familien min et godt liv ❤️

Jeg kan ikke skjønne at det har gått så langt. Så langt at jeg nå må gi slipp på alt. 

Ts

Anonymkode: 7be60...9cd

[AnonymBruker]

Men så flytt ut. Du er ikke et offer. Hvorfor skal du bli hos denne mannen lengre? Her er verken kjærlighet eller støtte. Du skulle flyttet for lenge siden. Finn deg leilighet i dag og begynn å pakk.

Anonymkode: 16740...492

[AnonymBruker]

Du er ikke i jobb? Hva er det du er så sliten av? De fleste takler full jobb og husarbeid, mann, barn ++ Tror det handler mye om din innstilling. Det er ikke mer synd på deg enn andre. 

Anonymkode: d5269...0d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du er ikke i jobb? Hva er det du er så sliten av? De fleste takler full jobb og husarbeid, mann, barn ++ Tror det handler mye om din innstilling. Det er ikke mer synd på deg enn andre. 

Anonymkode: d5269...0d1

Jeg var i jobb første gangen det smalt. Det har nok blitt for mye med alt, inkludert sykdommer og gått lenge med ubehandlet traumer. Jeg har ikke like stor kapasitet som en frisk person. 

Ts 

Anonymkode: 7be60...9cd

[AnonymBruker]

Du er sikker på at det ikke ligger noe fysisk sykdom bak? Som kan være årsaken til din helsetilstand? Verdt å sjekke opp..

Anonymkode: a15ec...be0

[AnonymBruker]

16 hours ago, AnonymBruker said:

Vi har prøvd fvk og terapi der lenge. Jeg har forslått ny runde med terapi privat, men han har ikke tid pga jobben. 

Jeg er på aap ❤️❤️

Ts

Anonymkode: 7be60...9cd

Joe Dispenza!!!! 

Jeg hadde det helt likt som deg over en periode på to år. For meg gikk det så langt at jeg vurderte å... unsubscribe from life. Så kom jeg over en video på youtube av Joe Dispenza og ballen begynte å rulle. Nå, 6 mnd etter har jeg et liv jeg aldri kunne DRØMT om engang. Jeg har aldri vært lykkeligere, og med så lite innsats. Det er helt uforståelig, men nå har jeg fullstendig tro på hvordsn vi kan reprogrammere hjernen. Jeg er levende bevis på det nå! 

Anonymkode: d0ccf...670

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Joe Dispenza!!!! 

Jeg hadde det helt likt som deg over en periode på to år. For meg gikk det så langt at jeg vurderte å... unsubscribe from life. Så kom jeg over en video på youtube av Joe Dispenza og ballen begynte å rulle. Nå, 6 mnd etter har jeg et liv jeg aldri kunne DRØMT om engang. Jeg har aldri vært lykkeligere, og med så lite innsats. Det er helt uforståelig, men nå har jeg fullstendig tro på hvordsn vi kan reprogrammere hjernen. Jeg er levende bevis på det nå! 

Anonymkode: d0ccf...670

Tusen takk 🥰 Skal absolutt sjekke det ut. Har sett han før. Veldig glad på dine veie ❤️

Ts

Anonymkode: 7be60...9cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

❤️

Sist jeg satt meg ned for å prate gråt jeg som aldri før og forklarte akkurat dette. Jeg fikk trøst og forståelse. Han inrømner at han har tatt meg forgitt. Men ingen endring. Jeg prøvde til og med å gjøre endringer selv, men det ble for tøft på egenhånd og jeg følte det ble motarbeidet. 

Så i går sa jeg rett ut at jeg klarer ikke mer. Jeg har ikke mer å gi. Han må ta alt av hus, hjem, barn og alt denne uken. Han spør og graver, men jeg klarer ikke å svare. Hodet er tomt. Han holder rundt meg. Men han blir også irritert og frustrert, for i følge han er han sliten pga varmen. Spør hvor lenge jeg trenger, hva jeg skal gjøre for å reise meg igjen.......jeg aner ikke. Vet ikke om jeg klarer å reise meg på egenhånd mer. Jeg har ikke styrke eller energi. Jeg har latt det gå alt for langt. 

Ts

Anonymkode: 7be60...9cd

Dette har dere begge ansvar for.

Bestill en time på FVK og ta det derfra. Ta ei uke i ferien helt alene. 

Anonymkode: 44332...2df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette har dere begge ansvar for.

Bestill en time på FVK og ta det derfra. Ta ei uke i ferien helt alene. 

Anonymkode: 44332...2df

Nei! Jeg har hatt ansvaret alene alt for lenge. 

Ts 

Anonymkode: 7be60...9cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Du er sikker på at det ikke ligger noe fysisk sykdom bak? Som kan være årsaken til din helsetilstand? Verdt å sjekke opp..

Anonymkode: a15ec...be0

Jeg har både fysiske og psykiske sykdommer. Er ofte hos legen for å ta blodprøver og oppfølging. 

Ts

Anonymkode: 7be60...9cd