Drømmen om å være husmor

[AnonymBruker]

Jeg har alltid hatt lyst til å få ca. 9 barn og være hjemmeværende husmor. 

Er det noe galt med det? En sånn som lager mat, vasker stryker klær, syr, strikker, ordner hjemmet, oppdrar unger, kjører de til fritidsaktiviteter, leser eventyr, hjelper med lekser generelt er der for dem... Litt som på 50 tallet. 😅

Det er ikke slik det har blitt, men er drømmen egentlig. Er det lov å drømme om sånt i 2023? Eller er det fullstendig gærnt i dag? 

 

Anonymkode: cd65d...2f9

[AnonymBruker]

Selvsagt er det både lov og ikke noe galt med det. Det er derimot utrolig risikabelt og det har det nok alltid vært. Det er en real gambling med økonomien og fremtiden din, men noen er jo villig til å leve med den type risiko. 

Anonymkode: c9012...87c

[AnonymBruker]

Ser ingenting galt i det. 

Anonymkode: 03c0c...d25

[Sofakona]

Ikke noe galt...men ta det fra husmor og 2 barn (aap) som har gått hjemme i flere år.. ikke alltid gøy og romantisk og rosenrødt men tror det er

[AnonymBruker]

Da må du sørge for å få en mann med svært god inntekt, og som er forståelsesfull nok til å skrive kontrakt på at du skal bli kompensert 50% av hans inntekt, pluss pensjonssparing. Hvis ikke så sitter du plutselig i fattigdom og med elendige fremtidsutsikter hvisnår forholdet ender.

Anonymkode: 145be...756

[AnonymBruker]

Hvis mannen er enig, kan dere ta et barn om gangen og se hvor langt dere kommer 😊

Anonymkode: 8c1e7...af1

[AnonymBruker]

Nei, her på KG er det ikke lov å ha slike drømmer. For da kommer mobben og drar deg ned og spør om du er helt dum som ikke tenker på pensjon og andre pengesaker. Som om man er mindre verdt og ikke har hjerne til å tenke selv, selv om man har drømmer. Folk er flinke til å ta drømmene fra deg her i gården. Ingen som backer deg opp og er med deg å drømme. 

Anonymkode: b934e...67e

[AnonymBruker]

Sofakona skrev (12 minutter siden):

Ikke noe galt...men ta det fra husmor og 2 barn (aap) som har gått hjemme i flere år.. ikke alltid gøy og romantisk og rosenrødt men tror det er

Men du er jo syk, så da blir det noe annet.

Anonymkode: 5236b...f45

[Gjest Raptuss]

Jeg liker også tradisjonelle roller og tanken på en gammeldags husmor. Så jeg lever så tett opp mot det som jeg får til, med færre barn vel og merke.. Jobber gjør jeg også. 

Det er noe med å gjøre det beste utav mulighetene man har tenker jeg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Da må du sørge for å få en mann med svært god inntekt, og som er forståelsesfull nok til å skrive kontrakt på at du skal bli kompensert 50% av hans inntekt, pluss pensjonssparing. Hvis ikke så sitter du plutselig i fattigdom og med elendige fremtidsutsikter hvisnår forholdet ender.

Anonymkode: 145be...756

Og selv om man har alt dette (noe de fleste ikke har) så står man med et 5-30 års hull på CVen når man skal ut på arbeidsmarkedet igjen. Kompetansen man en gang hadde er gått ut på dato, og man er i en alder folk ikke ønsker å ansette.

Anonymkode: c9012...87c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Nei, her på KG er det ikke lov å ha slike drømmer. For da kommer mobben og drar deg ned og spør om du er helt dum som ikke tenker på pensjon og andre pengesaker. Som om man er mindre verdt og ikke har hjerne til å tenke selv, selv om man har drømmer. Folk er flinke til å ta drømmene fra deg her i gården. Ingen som backer deg opp og er med deg å drømme. 

Anonymkode: b934e...67e

Absolutt ingen i denne tråden har sagt det ikke er lov å ha slike drømmer. 

Anonymkode: c9012...87c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei, her på KG er det ikke lov å ha slike drømmer. For da kommer mobben og drar deg ned og spør om du er helt dum som ikke tenker på pensjon og andre pengesaker. Som om man er mindre verdt og ikke har hjerne til å tenke selv, selv om man har drømmer. Folk er flinke til å ta drømmene fra deg her i gården. Ingen som backer deg opp og er med deg å drømme. 

Anonymkode: b934e...67e

Her er jeg uenig. Selvfølgelig kan alle ha de drømmene de vil. Men jeg erfarer at det er to forskjellige typer folk - noen liker å drømme også urealistiske ting, som feks at de skal bli fotballproff, kjent kunstner eller husmor som på 50-tallet med ni barn. Mens andre liker å være mer realistiske, og begynne å snakke om utfordringer med drømmen osv. jeg er sistnevnte type, min søster førstnevnte. 

Anonymkode: d4ec3...674

[Sofakona]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men du er jo syk, så da blir det noe annet.

Anonymkode: 5236b...f45

Joda ...men jeg lover deg at det er kjedelige...jeg er syk ...men jeg tar oppvasken,vasker og tørker klær, rydder rommene til barna. Levere og henter i barnehagen (skole). Siden jeg går hjemme er det jeg som levere bil på verkstedet...tar med barna til tannlegen.. lege etc..katten til veterinæren...

Jeg er den som lager mat,servere...og jo da mannen min gjør mye. Men når man går hjemme ( ikke syk) så blir det forventet at DU som husmor gjør så og si alt....og du kan tro kællen din kommer til å bli bortskjemt.

Dagene blir lange og kjedelige...

[AnonymBruker]

Nei, ikke noe galt med det. Likestilling betyr at det skal være plass til alle i samfunnet. Det bør også inkludere kvinner som vil være hjemmeværende og ta seg av mann og barn.

Anonymkode: e6d42...01e

[AnonymBruker]

Du må ikke gjøre alt dette. Jeg har 50 prosent aap. Mannen min forventer ikke at jeg er husmor, jeg er jo syk. Jeg ordner litt på kjøkkenet når Jeg lager frokost til barna, setter på støvsugeren når jeg leverer barn. Setter på en vaskemaskin. Mannen henter barna og lager middag, jeg rydder. Han legger barna. Hvis du skal være husmor, kunne du jo jobbet? Jeg prøver å bruke tiden til slappe av, gå en liten tur. Hente meg inn til barna kommer hjem fra bhg/skole. 

Anonymkode: 80903...b40

[AnonymBruker]

Sofakona skrev (5 minutter siden):

Joda ...men jeg lover deg at det er kjedelige...jeg er syk ...men jeg tar oppvasken,vasker og tørker klær, rydder rommene til barna. Levere og henter i barnehagen (skole). Siden jeg går hjemme er det jeg som levere bil på verkstedet...tar med barna til tannlegen.. lege etc..katten til veterinæren...

Jeg er den som lager mat,servere...og jo da mannen min gjør mye. Men når man går hjemme ( ikke syk) så blir det forventet at DU som husmor gjør så og si alt....og du kan tro kællen din kommer til å bli bortskjemt.

Dagene blir lange og kjedelige...

u må ikke gjøre alt dette. Jeg har 50 prosent aap. Mannen min forventer ikke at jeg er husmor, jeg er jo syk. Jeg ordner litt på kjøkkenet når Jeg lager frokost til barna, setter på støvsugeren når jeg leverer barn. Setter på en vaskemaskin. Mannen henter barna og lager middag, jeg rydder. Han legger barna. Hvis du skal være husmor, kunne du jo jobbet? Jeg prøver å bruke tiden til slappe av, gå en liten tur. Hente meg inn til barna kommer hjem fra bhg/skole. 

Anonymkode: 80903...b40

[AnonymBruker]

Har du et yrke du lett kan komme tilbake til når barna blir store? Alt kan jo skje. Mannen din kan dø, dere kan bli skilt.... Og barna flytter jo ut.

Anonymkode: e0f80...5e4

[AnonymBruker]

Det er lov å drømme, men samtidig ha litt realisme. Få på 50-tallet hadde ni barn, og ingen fulgte barn til fritidsaktiviteter eller hjalp til med lekser. 

Vi som jobbet vasker også klær, stryker og lager mat. Vi rekker også både strikking og å sy klær til barna og oss selv.

Spørsmålet blir da om det et de huslige aktivitetene du drømmer om, eller om det er å slippe å jobbe.

Likevel, Dream on

Anonymkode: 7833d...f5d

[AnonymBruker]

Drøm alt du orker.

Men jeg er såpass gammel at min mødregenerasjon var de husmødrene. Vokste opp på bygda, der det var lite arbeidsplasser slik at de fleste var hjemmeværende utover 70-tallet.

Det var så langt fra noen drømmetilværelse. Lengre arbeidsdager enn mannen, men ingen lønn. Kjedelig, repeterende arbeid som ikke er kreativt, skapende, der man ser det gå framover, lite takknemlig. Bare negative reaksjoner hvis oppvaasken hoper seg opp eller klær ikke er vaska, ikke mye takk å få. 

Og alle kvinner i samme jobb, som om de var like og hadde like interesser og evner….

Anonymkode: fe8ae...de1

[AnonymBruker]

Altså, så lenge det er ok for deg og partner, så må man jo få lov til å ta sine egne valg. Jeg tror det største problemet mitt med dette er den økonomiske situasjonen om det skulle gå skeis mellom deg og partner. Det går jo ikke bare utover deg, men også dine barn. Hva gjør du? Hvordan skal du forsørge dem? Hvordan skal du komme deg inn i arbeidslivet igjen? Hva med pensjon?

Min mor jobbet deltid, så da det ble slutt mellom henne og min far, så klarte hun jo ikke å forsørge meg og henne selv. Strømmen ble slått av, (fast)telefonen kuttet, vi bodde helt elendig med råte og mugg, og likevel stod vi ofte uten både mat, bind/tamponger, gaffateipede sko osv. Nå er jeg voksen, og min mor er pensjonist som får utbetalt lommerusk. Jeg har akkurat brukt 20K på ny komfyr og nytt kjøleskap til henne for hun eier fremdeles ikke nåla i veggen.

Min mors valg om å jobbe deltid påvirket min utdanning også. Jobbet på spreng hele VGS for å kjøpe skolebøker og materiell, klær, medisiner, tannlege, bidra til økonomien hjemme... Og det gikk jo utover karakterene mine. Kunne aldri delta på en damn shit. Aldri vært i barnebursdag, aldri hatt klær ny fra butikken, aldri vært på fest, på kino, helt sånne banale ting andre tar for gitt. Poenget mitt er bare at valgene du tar påvirker ikke bare deg selv, men også din partner og dine barn. Og dette er jo kun det økonomiske aspektet. Hva slags forbilde ønsker du å være for dine barn?

Anonymkode: 7fa9f...b34