Dere som har mistet noen til selvmord, så dere det komme?

[AnonymBruker]

Ga vedkommende noen ganger uttrykk for ønske om å dø, eller kom det som lyn fra klar himmel? Etterlot vedkommende en lapp/beskjed/et brev?

Anonymkode: 5a686...fb3

[Andro]

Ja, hele tiden. Veldig klassisk, mer og mer snakk, mer og mer konkret, mer og mer seriøse forsøk - og til slutt en overdose. Det absurde er at den like gjerne kunne ha vært et uhell. Det får vi aldri vite.

[AnonymBruker]

Ofte er det jo slik, uventet. Men personlig synes jeg det er greit, fordi man kan jo ikke endre valget etter det har skjedd.

Det er også viktig å sette seg inn i hvorfor slike ting kan skje, det er mange grunner til det. Man kan ikke leve for andre sin skyld, når livet har blitt så håpløst at man ikke ser noen utvei så kan alt skje.

Anonymkode: d329a...1fc

[Topsi]

Har mistet en venninne for mange år siden.  Ikke overraskende nei, det var nesten uunngåelig når hun ikke fikk nok hjelp 

[AnonymBruker]

Men hva er nok hjelp? 

Anonymkode: 4ca38...e69

[Topsi]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men hva er nok hjelp? 

Anonymkode: 4ca38...e69

I hennes tilfelle? Spesialisert behandling over lang tid, evt med tvang

[AnonymBruker]

Har mistet to familiemedlemmer til selvmord. Ingen av dem snakket til meg om det. Men jeg visste at de levde et tøft liv. Så det var ikke sånn jeg tenkte "du var den siste jeg trodde ville ende livet sitt". 

Anonymkode: f861a...207

[AnonymBruker]

Ja person hintet til det men tok det ikke dessverre men nå er jeg mer bevist om at en person snakker om det men et spørsmål: Hvor kjapt skal man slå på den røde knappen når en person snakker om selvmord og ta det at person mener det seriøst at person vil ta selvmord?

Anonymkode: 2895e...64a

[AnonymBruker]

Den siste tiden virket han mer tilfreds og rolig. Han ville gå turer  og tilbringe tid med meg. Jeg husker jeg hadde en ekkel følelse. Jeg følte han ville si farvel. Jeg spurte aldri, det angrer jeg veldig på. 

Anonymkode: 294d3...195

[AnonymBruker]

Har ikke opplevd det selv, men en venn mistet broren sin. Det kom som et sjokk på hele familien. Ikke noe brev. Han hadde slitt litt psykisk som barn, men det virket som han var kommet over det, og han framsto helt vanlig og blid så lenge jeg har kjent dem. 

Anonymkode: ae1db...57f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ja person hintet til det men tok det ikke dessverre men nå er jeg mer bevist om at en person snakker om det men et spørsmål: Hvor kjapt skal man slå på den røde knappen når en person snakker om selvmord og ta det at person mener det seriøst at person vil ta selvmord?

Anonymkode: 2895e...64a

Spør etter når og hvordan. Er disse tingene på plass skaff hjelp. Og kanskje før også, men i alle fall da. 

Anonymkode: 6c995...945

[AnonymBruker]

Moren til en venninne av meg hadde snakket veldig mye om selvmord. Det er blitt en del år siden hun til slutt endte livet, og fastlegen beklaget veldig at han ikke hadde tatt bedre tak, og det hadde blitt en vekker for ham. Familien håndterte det da, men det var ikke overraskede for dem, mens helsepersonell rundt ikke trodde det skulle ende sånn. Lang historie med alkohol, og psykiatri. Altfor mange tror enda på myten om at «om en virkelig vil ta selvmord så bare gjør en det». Sånn er det for noen, men ikke alle. 
 

 

Anonymkode: a1107...e71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Spør etter når og hvordan. Er disse tingene på plass skaff hjelp. Og kanskje før også, men i alle fall da. 

Anonymkode: 6c995...945

Takk for tips

Anonymkode: 2895e...64a

[AllahBallah]

Så og så.. Ikke sånn konkret.

Men alle så jo at personen levde under et konstant press/stress (fra jobb), med et stadig kraftigere temperament.

Men klart, så man eller «burde man ha sett»?

[AllahBallah]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Den siste tiden virket han mer tilfreds og rolig. Han ville gå turer  og tilbringe tid med meg. Jeg husker jeg hadde en ekkel følelse. Jeg følte han ville si farvel. Jeg spurte aldri, det angrer jeg veldig på. 

Anonymkode: 294d3...195

Det er visst veldig vanlig. At mennesker som har bestemt seg for å avslutte livet gjerne er uvanlig lykkelige og avslappede de siste dagene før. Noe psykologisk av typen - «nå vet jeg at jeg snart får fred». 

[Frøkenfryden]

Ja. Min søster. Mine foreldre ringte min samboer midt på natta og før han tok den sa jeg «Nå er hun død».

[kathan]

Jeg var bare 16 år da det skjedde, og på meg så kom det som lyn fra klar himmel. Men for alle andre rundt, var det veldig ventet dessverre. Det ble godt skjult fra meg på den tiden. 

[AnonymBruker]

Mistet en venn jeg ikke hadde sett på lenge. Han kom innom meg på jobb, men måtte dra før jeg var ferdig sa han. Han hadde flyttet langt avgårde, og egentlig ikke sett eller snakket med han på 5-6år ca. Men jeg var en av få han hadde som trygghet da vi var små. Foreldrene dro til syden før han begynte på skolen. Overlot han til tenåring søsken som aldri var hjemme i flere uker i strekk.

Ha sa ikke egentlig noe som ga meg den uroen. Men jeg følte sterkt alikevel at han hadde tenkt å gjøre noe dumt. Jeg angrer bittert på å ikke ringe meg syk fra jobb den dagen.  For dagen etter tok han som magefølsen min sa , livet av seg.og jeg føler så sterkt på at jeg kunne ha reddet han.

Anonymkode: e1ea4...4b5

[Jadaomatte]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Den siste tiden virket han mer tilfreds og rolig. Han ville gå turer  og tilbringe tid med meg. Jeg husker jeg hadde en ekkel følelse. Jeg følte han ville si farvel. Jeg spurte aldri, det angrer jeg veldig på. 

Anonymkode: 294d3...195

En kamerat som tok livet av seg, var også slik. Ting så ut til å ha blitt bedre, han var roligere, drakk mindre, og virket mer tilfreds. Det har vel også noe med at besluttningen er tatt❤️ 

[AnonymBruker]

Takk for alle svar. Og varme tanker til alle dere som har mistet noen ❤️

Anonymkode: 5a686...fb3