Råd til hvordan jeg kan forholde meg til min mor?

[AnonymBruker]

Meg og min mor har alltid hatt ett anstrengt forhold. Når jeg var 12 år fikk jeg ett nytt søsken, og etter dette følte jeg hun aldri ble samme. Hun har alltid satt det foran meg, dratt på ferier uten meg etc. Hun har en psykisk sykdom og har hele tiden fortalt meg at jeg er syk som hun, og når det viste seg at jeg ikke var det blir hun sint og sier «da slutter jeg å være grei». 
 

Om jeg ikke gjorde tjenester for hun som eksempel passe mitt søsken kunne hun klikke og si «aldri spør meg om noen jævla ting om ikke du gjør det». Andre ting er at hun har vært ufin med venner av meg, og gjort andre ting av mer alvorlig karakter. 

For 6 mnd siden fikk jeg en liten gutt og etter dette har jeg blitt mer irritert. Jeg ser på han og tenker hvordan hun kunne gjort ting som hun har gjort. Normalt ringer hun svært sjeldent, men etter han ble født ringte hun hele tiden. Det ender opp med at vi diskuterer oftere igjen. 
 

Hun er veldig av og på, nå har verken hun eller jeg tatt kontakt på 2 måneder. Hører ingenting fra hun. Hun blir sur om jeg ikke sender bilde av barnebarnet men hvorfor skal jeg gidde det når hun oppfører seg slik. Hun stiller ikke opp med noe, når vi skulle ha dåp kunne hun ikke hjelpe meg for hun skulle være med min bror (som nå er 20 år). Hun forskjellsbehandler, er ufin, manipulerer. Eksempel blir sur om vi har vært mer på besøk hos pappa enn hos hun. Hva bør jeg gjøre her? Orker ikke over 30 år til med krangling 

Anonymkode: 4a70f...64c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Meg og min mor har alltid hatt ett anstrengt forhold. Når jeg var 12 år fikk jeg ett nytt søsken, og etter dette følte jeg hun aldri ble samme. Hun har alltid satt det foran meg, dratt på ferier uten meg etc. Hun har en psykisk sykdom og har hele tiden fortalt meg at jeg er syk som hun, og når det viste seg at jeg ikke var det blir hun sint og sier «da slutter jeg å være grei». 
 

Om jeg ikke gjorde tjenester for hun som eksempel passe mitt søsken kunne hun klikke og si «aldri spør meg om noen jævla ting om ikke du gjør det». Andre ting er at hun har vært ufin med venner av meg, og gjort andre ting av mer alvorlig karakter. 

For 6 mnd siden fikk jeg en liten gutt og etter dette har jeg blitt mer irritert. Jeg ser på han og tenker hvordan hun kunne gjort ting som hun har gjort. Normalt ringer hun svært sjeldent, men etter han ble født ringte hun hele tiden. Det ender opp med at vi diskuterer oftere igjen. 
 

Hun er veldig av og på, nå har verken hun eller jeg tatt kontakt på 2 måneder. Hører ingenting fra hun. Hun blir sur om jeg ikke sender bilde av barnebarnet men hvorfor skal jeg gidde det når hun oppfører seg slik. Hun stiller ikke opp med noe, når vi skulle ha dåp kunne hun ikke hjelpe meg for hun skulle være med min bror (som nå er 20 år). Hun forskjellsbehandler, er ufin, manipulerer. Eksempel blir sur om vi har vært mer på besøk hos pappa enn hos hun. Hva bør jeg gjøre her? Orker ikke over 30 år til med krangling 

Anonymkode: 4a70f...64c

Dropp hu. Eventuelt bare ha minimalt med kontakt. Du er ikke pliktig til å svare verken på sms eller telefon. Ha døren låst, så slipper du at hu tilfeldigvis kommer å «klikker» 

Bare gi beskjed som det er, at du er ferdig med å bli behandlet på den måten.
 

Husk at du har ditt eget barn nå som du skal være et forbilde for, å beskytte og sørge for. 

Anonymkode: 248ff...7be

[PM75]

Det aller viktigste du kan gjøre nå er å bli en mye bedre mamma enn henne. Så får du vurdere om kontakten med henne er til nytte eller hinder for å nå dette målet. 

[AnonymBruker]

Ingen god situasjon. 

Stod i det samme. Alltid forskjellsbehandlet. 

Jeg kuttet kontakten en stund. Når jeg var klar tok jeg opp kontakten, men med stor emosjonell avstand. Det har funket ok..

Anonymkode: 2ce66...5ce

[AnonymBruker]

Takk for svar til dere. Jeg har vurdert å kutte hun mange ganger. Prøver flere ganger å forklare hvorfor hun har såret meg men hun fraskriver seg alt ansvar for hvordan hun er. «Sorry at jeg ikke er slik du ønsker» «Jaha, men jeg var psykisk syk da, skal du klandre meg for å være syk» etc. Slitsomt, og som dere nevner må jeg tenke på barnet mitt 

Anonymkode: 4a70f...64c

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Takk for svar til dere. Jeg har vurdert å kutte hun mange ganger. Prøver flere ganger å forklare hvorfor hun har såret meg men hun fraskriver seg alt ansvar for hvordan hun er. «Sorry at jeg ikke er slik du ønsker» «Jaha, men jeg var psykisk syk da, skal du klandre meg for å være syk» etc. Slitsomt, og som dere nevner må jeg tenke på barnet mitt 

Anonymkode: 4a70f...64c

Jeg hadde begynt med å si at du trenger en pause, fordi relasjonen deres er såpass vanskelig at du opplever det går utover overskuddet nå i barselperm.

At hun tar mer kontakt ifbm barnebarn et jo ikke unaturlig. 
 

Alternativt kan du bare la det skure en stund, for hun blir nok ikke mindre vrang av ærlig konfrontasjon akkurat nå.

Egentogi burde dere alle på litt familieterapi. 

 

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (2 minutter siden):

Jeg hadde begynt med å si at du trenger en pause, fordi relasjonen deres er såpass vanskelig at du opplever det går utover overskuddet nå i barselperm.

At hun tar mer kontakt ifbm barnebarn et jo ikke unaturlig. 
 

Alternativt kan du bare la det skure en stund, for hun blir nok ikke mindre vrang av ærlig konfrontasjon akkurat nå.

Egentogi burde dere alle på litt familieterapi. 

 

Ja. Jeg skjønner det er naturlig at hun tar mer kontakt men er redd mitt barn skal bli utsatt for vond oppførsel fra hun. Syns også det er vanskelig når hun kun tar kontakt når han kom til verden, og gjentar flere ganger ar hun skal bli den beste bestemoren når hun har vært en forferdelig mor. Også ikke tar kontakt på flere måneder. 
 

Ja terapi kan kanskje være en mulighet 

Anonymkode: 4a70f...64c

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja. Jeg skjønner det er naturlig at hun tar mer kontakt men er redd mitt barn skal bli utsatt for vond oppførsel fra hun. Syns også det er vanskelig når hun kun tar kontakt når han kom til verden, og gjentar flere ganger ar hun skal bli den beste bestemoren når hun har vært en forferdelig mor. Også ikke tar kontakt på flere måneder. 
 

Ja terapi kan kanskje være en mulighet 

Anonymkode: 4a70f...64c

Det kan være mye å vinne på å gi henne en sjanse.

Folk som har vært dårlige foreldre kan avogtil være ganske OK som besteforeldre i porsjoner. 
 

Om hun ikke er psykisk syk nå lengre - men «bare» sliter med sitt så kan det være en brutalt ærlig tilbakemelding med en tredjepart tilstede ender som en motivasjon for henne til å ta seg litt mer sammen. 
 

Men - jeg hadde nok brukt mest energi på å pleie relasjonen til din far og svigerforeldre om de er mer oppegående. Dog går jeg utfra din far har en rolle oppi dette og 🤷‍♀️

[Andro]

Konsentrer deg om å bli den moren som du savnet å ha som barn. Det er mye terapi i det.

Hun er veldig selvsentrert og urimelig, og det kommer ingenting ut av å fortelle henne det.
Du skal ikke vise henne hva du føler heller. Vær nøytral, kald og saklig, og finn noen andre å betro de reelle reaksjonene dine til.

Jeg tenker at du ikke taper noe på å være så distansert som du kan. Du har ikke ansvar for hennes følelser, og trenger ikke å forsvare at du er til. Hun vil alltid komme til å spille offer, og hevde seg såret og isolert.

Ta vare på deg selv, og den familien du har valgt selv. Skjerm deg fra hennes påvirkning ved å være så lite tilgjengelig som mulig. Kommuniser om nødvendige ting helt saklig og kort, men besvar ingen beskyldning, og ikke svar på emosjonsutbrudd.

Etabler en selvstendig kontakt med din bror, som ikke går via din mor. Dere kan få en fin relasjon uten henne.
Han kan også bli en viktig person i livet til barnet ditt. Det kan ikke hun.

Endret 18. juni 2023 av Andro