Bare jeg som syns karrieremennesker er slitsomme? De som alltid er inspirerte og som kommer med fraser som "drømmejobben" og annet tull?

[AnonymBruker]

De snakker om jobb, studerer masse og har mye å "bidra" med. De er inspirerte hele tiden og stadig positive. Jobben er alt og den er spennende!

Har noen sånne på jobb og jeg orker ikke de! De blir for mye. Det er gøy å se når jeg bare gjør det jeg skal uten å engasjere i meg i ALT hele tiden. De blir jo nesten provoserte!

Det er en jobb. Som du får betalt for. Ikke en hobby eller livsstil! Og fortell ikke meg at det er "såå spennende og ta studier i 40 og 50-årene" Med hus som skal ordnes og et familieliv som skal gå opp!

Anonymkode: 9d605...5ae

[AnonymBruker]

Enig med deg. Minner om en sekt. Ikke får man noe særlig høyere lønn heller.

Anonymkode: 97d20...7fe

[AnonymBruker]

For noen er jo jobben hobby og/eller livsstil. 

Selv liker jeg at folk elsker jobben sin, med mindre de elsker salg og skal selge med noe. Selgere orker jeg ikke. 

Anonymkode: 307f8...cf1

[Miss91]

Jeg er en av de, og joda; jobben min er både livsstil og hobby. Personlig er jeg veldig glad for at jobben min gir meg så mye, man skal tross alt jobbe mesteparten av livet. Du må nok bare godta at vi er forskjellige. Om ingen skulle hatt engasjement foe jobben sin ville jo alt stått stille, det blir ikke utvikling av de som ikke har noe engasjement. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

De snakker om jobb, studerer masse og har mye å "bidra" med. De er inspirerte hele tiden og stadig positive. Jobben er alt og den er spennende!

Har noen sånne på jobb og jeg orker ikke de! De blir for mye. Det er gøy å se når jeg bare gjør det jeg skal uten å engasjere i meg i ALT hele tiden. De blir jo nesten provoserte!

Det er en jobb. Som du får betalt for. Ikke en hobby eller livsstil! Og fortell ikke meg at det er "såå spennende og ta studier i 40 og 50-årene" Med hus som skal ordnes og et familieliv som skal gå opp!

Anonymkode: 9d605...5ae

He he, innlegget ditt oser misunnelse, TS. 

Hopp i det du også; ta videreutdanning og rett øynene mot drømmejobben ❤️ 

Anonymkode: 65cd9...0a2

[AnonymBruker]

Synes det er verre med de negative sutrerne jeg.

Hvis hvis min entusiasme på jobb fører til at de finner seg en ny jobb med flere surpomper så er det kanskje vin vin for alle parter om de bytter jobb? Der kam de jo sitte og gjøre minst mulig sammen.

Anonymkode: 3d996...e5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

He he, innlegget ditt oser misunnelse, TS. 

Hopp i det du også; ta videreutdanning og rett øynene mot drømmejobben ❤️ 

Anonymkode: 65cd9...0a2

Ja, jeg er veldig misunnelig på disse  Regner med at du tar ironien der...

Anonymkode: 9d605...5ae

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

De snakker om jobb, studerer masse og har mye å "bidra" med. De er inspirerte hele tiden og stadig positive. Jobben er alt og den er spennende!

Har noen sånne på jobb og jeg orker ikke de! De blir for mye. Det er gøy å se når jeg bare gjør det jeg skal uten å engasjere i meg i ALT hele tiden. De blir jo nesten provoserte!

Det er en jobb. Som du får betalt for. Ikke en hobby eller livsstil! Og fortell ikke meg at det er "såå spennende og ta studier i 40 og 50-årene" Med hus som skal ordnes og et familieliv som skal gå opp!

Anonymkode: 9d605...5ae

Hvis det er provoserende for deg at folk gleder seg over jobbene sine og ønsker å lære mer, så sier det vel mest om deg, ikke dem.

[AnonymBruker]

Sånne folk er slitsomme og best å unngå

Anonymkode: b9f28...b18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, jeg er veldig misunnelig på disse  Regner med at du tar ironien der...

Anonymkode: 9d605...5ae

Vel, noen som reagerer så sterkt på at andre er fornøyd gjør ikke det uten at det er misunnelse til stede. Hadde du ikke brydd deg, hadde det vært noe annet. Men du bryr jo deg enormt mye.

Anonymkode: af166...1ff

[AnonymBruker]

Når man allikevel skal bruke så vannvittig mange år av sitt liv på å jobbe, så må det da vitterlig være bedre å ha en jobb hvor man kjenner engasjement og motivasjon, enn å gå rundt å være irritert og sur fordi andre liker det de holder på med? 

 

Anonymkode: 7bb17...2e6

[AnonymBruker]

19 minutter siden, Miss91 said:

Jeg er en av de, og joda; jobben min er både livsstil og hobby. Personlig er jeg veldig glad for at jobben min gir meg så mye, man skal tross alt jobbe mesteparten av livet. Du må nok bare godta at vi er forskjellige. Om ingen skulle hatt engasjement foe jobben sin ville jo alt stått stille, det blir ikke utvikling av de som ikke har noe engasjement. 

Det er sant.

Anonymkode: 5a522...c19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

 

Det er en jobb. Som du får betalt for. Ikke en hobby eller livsstil! Og fortell ikke meg at det er "såå spennende og ta studier i 40 og 50-årene" Med hus som skal ordnes og et familieliv som skal gå opp!

Anonymkode: 9d605...5ae

For deg i den jobben du har så er det ikke en hobby eller livsstil. Og at du ikke liker å studere er helt i orden.

Men folk er forskjellige. Og noen elsker faktisk jobbene sine. Jeg er en av de; jobben er både jobb, hobby og livsstil! I tillegg er jeg 53 og tar minst ett oppdateringskurs i året. Fordi jeg liker det.

Anonymkode: 2baae...0f3

[Bigote]

Personlig syntes jeg det er flott at folk klarer å gjøre hobby om til jobb.

Om derimot man har et behov for å konstants statuere for andre hvor fantastisk og spennende jobben er så sliter jeg virkelig med å kjøpe at alt er så flott. Fremstår mer som om disse prøver å overbevise seg selv.

[AnonymBruker]

Jeg har aldri likt begrepet "karrieremennsker". Mest fordi det er et ganske udefinert begrep som kan bety forskjellige ting for forskjellige mennesker.

For min egen del så synes jeg de kuleste folka på jobb er de som faktisk er engasjerte, og bryr seg om det de jobber med.
Helt uavhengig av utdanningsnivå, ambisjoner og "karrierejag".
De som faktisk er villige til å gi bittelitt ekstra, og ikke "bare er der for å få lønn".

Det er helt OK for meg at du ikke er på jobb for å klatre på karrierestigen. Eller for å bygge hele livet ditt og identiteten din rundt hva du jobber med.
Men jeg blir utrolig frustrert av alle de som er "apatiske" og "bare gjør jobben sin" og "ikke forstå hvorfor de skal bli kjent med folk eller bidra til noe sosialt.
For meg er de energisluk. Og jeg trenger at det ikke er energisluk rundt meg dersom jeg skal gjøre en god jobb.

Det å bli kjent med folkene du jobber med, og engasjere seg i det man gjør, bygger nettverk og relasjoner. Ikke nødvendigvis for å "bygge karriere" eller "ha bestevenner på jobben", men for å bygge tillit og samhold, og at folk vil deg vel og ønsker å hjelpe deg når du trenger noe på jobb.

Jeg forstår frustrasjonen din hvis det du egentlig irriterer deg over er disse "karrierejegerne" som egentlig kun har ett mål med jobben sin. Nemlig å bygge en så (på papiret) suksessfull karriere som mulig.
Men det er fordi disse menneskene ikke egentlig er så engasjerte i jobben sin. De er engasjerte i hva jobben kan gi dem (av andre jobber) og oppfører seg ofte nedlatende mot mennesker som ikke kan "hjelpe dem oppover". Mens de alltid viser sin beste side mot ledere og andre med besslutningsmyndighet.
Oftest har de jo ingen kunnskap, men en haug med tilsynelatende "suksesser" bak seg. (Som egentlig alltid er gjort av noen andre, og de har bare tatt æren.) Og så hopper de videre som døgnfluer så fort noen nærmer seg å gjennomskue dem.

Jeg hater sånne.

Men jeg digger altså folk som er genuint interessert og engasjert i det de driver med. Som vil oppnå noe FOR jobben sin. Som vil oppnå noe FOR de rundt seg.
Ofte har disse også en "drømmejobb" som de snakker varmt om. Noen ganger er det ikke så mye en rolle, som en mulighet til å bidra i/til noe.

Jeg har nå søkt på ny jobb, etter mange år i samme jobb.
Den jobben jeg har hatt nå i alle disse årene har på mange måter vært en drømmejobb for meg. Den var ikke noe jeg gikk etter, men noe jeg har vært med på å forme. Slik at den like gjerne kunne vært mye kjipere, men jeg har fått bidratt til at den ble min drømmejobb i flere år.
Men plutselig har jeg endret meg. Jeg har lært nye ting, og mye av det som før var nytt, spennende og engasjerende har blitt kjedelig og hverdagslig.
Så for å ikke stå de neste 20-30 årene i "bare en jobb", så har jeg søkt meg videre. Til det som nå er "drømmejobben". Men om 5 år kan det være den jobben også har blitt kjedelig og litt rutinepreget, og ikke lenger er så "drømmete". Så da kan det jo være jeg skal videre til en ny "drømmejobb".

For min del har det vært spennende å ta studier og kurs og sånt ved siden av vanlig jobb. Fordi jeg trives med å lære ting jeg faktisk kan bruke i jobben. Å finne ny inspirasjon.

Jeg er nok redd for at du, TS kunne funnet på å bli en sånn "energityv" for meg. En sånn som ikke ser hvor negativ holdningen din til jobben din og kollegaene dine egentlig er.
Har du egentlig folk på jobben din du har respekt for?
Eller er det eneste du egentlig finner glede i, å irritere og frustrere andre?

Anonymkode: a686f...911

[Gjest Elooon]

Det er jo bare flott.
Hvorfor plager det andre at noen elsker det? I så fall er det bare å ignorere og ikke bry seg? Alle liker det en liker uansett hvor irriterende det er for noen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er nok redd for at du, TS kunne funnet på å bli en sånn "energityv" for meg. En sånn som ikke ser hvor negativ holdningen din til jobben din og kollegaene dine egentlig er.

Anonymkode: a686f...911

Vi hadde nok ikke kommet overens som kolleger nei. Merker fra svaret ditt at du ville vært en "energityv" for meg å. Lunsj? Hadde valgt et annet bord. Eller aller helst, spist den ute alene - i fred.

Anonymkode: 9d605...5ae

[AnonymBruker]

Jepp, personlig tenker jeg ofte at de som jobber døgnet rundt kanskje mangler noe i livet. Jobben blir alt, eller at de har ADHD og alltid må gjøre noe. Det har jeg også sett utallige eksempler på… 

Anonymkode: 505ff...0a5

[AnonymBruker]

Elooon skrev (2 minutter siden):

Det er jo bare flott.
Hvorfor plager det andre at noen elsker det? I så fall er det bare å ignorere og ikke bry seg? Alle liker det en liker uansett hvor irriterende det er for noen. 

Det er irriterende fordi slike kollegaer ofte krever like mye av andre som seg selv. 

Anonymkode: 505ff...0a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jepp, personlig tenker jeg ofte at de som jobber døgnet rundt kanskje mangler noe i livet. Jobben blir alt, eller at de har ADHD og alltid må gjøre noe. Det har jeg også sett utallige eksempler på… 

Anonymkode: 505ff...0a5

Så du tenker at vi som liker jobbene våre kjempegodt må mangle noe i livet? 

Alle snakker først og fremst ut i fra eget perspektiv, så jeg anbefaler å prøve å se ting litt mer helhetlig og ta i betraktning at folk er forskjellige.

Anonymkode: 2baae...0f3