Gå til innhold

Jeg sa nei til å passe brors unger i sommerferien nå er jeg den store stygge ulven


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Broren min spurte om jeg kunne passe barna hans, 7 og 9 år, 10 dager i sommerferien og at de kunne få seg en langhelg på fjellet som kjærester. De første 7 dagene skal jeg passe barna, altså ha dem hos meg hele arbeidsdagen deres. I tillegg til dette skal de reise vekk en langhelg, da må jeg ha dem på overnatting.
 

Jeg sa nei, hovedsakelig fordi jeg ikke vil stille opp for de to og fordi barna deres er kjempevanskelige å ha med å gjøre. Her snakker jeg om store adferdsvansker, stygg språkbruk og utagering. Jeg har vært igjennom ett tøft år, og jeg MÅ bruke ferien på å komme meg, slik at jeg ikke går på en smell og blir utbrent.

Jeg har nylig blitt alene med barnet mitt på 4 år, har vært gjennom en skilsmisse, salg av felles bolig og flytting til ny bolig. Dette har vært kjempevanskelig for meg, men ikke en gang har bror eller hans kone tilbydd meg noe hjelp. Da jeg ba om hjelp til flytting, det var snakk om en formiddag, så sa de blankt nei.
 

Da jeg sa nei, så ble de to veldig irriterte. Broren min ble så forbanna at han ringte meg opp og spurte meg hva jeg skulle de to ukene, siden jeg ikke kan stille opp som barnevakt. Jeg svarte bare kort at jeg har andre planer med sønnen min, det er de to ukene jeg har med han og har lyst til å ta han med på utflukter, tilbringe litt kvalitetstid med han, før han må til barnefar. Dessuten har jeg fremdeles litt jeg må gjøre i boligen jeg nylig har flyttet inn i. Dette mente broren min bare var dårlige unnskyldinger for å slippe å sitte barnevakt. Det var ikke noe i veien for at barna hans også kunne være med på både utflukter og andre ting jeg skulle gjøre med sønnen min. Barna våre har ingenting til felles og brors unger er så krevende at det er overhode ikke er enkelt å ha dem med på ting. Det siste sa jeg ikke høyt. Broren min ble forbanna og sa at hvis jeg skulle være sånn så måtte jeg ikke forvente noe av hjelp av han heller. Jeg greide å si at det er jeg ikke vant til heller.

Etter telefonsamtalen vår ringte moren min meg, og sa at det var dårlig gjort av meg å si nei til å stille opp som barnevakt. Jeg var jo hjemme uansett, så her sa jeg nei bare for å være «vanskelig». Mamma var enig i at barna til broren min var krevende, men hun skulle jo ha dem boende hos seg i 2 uker, da bror med familie besøker henne i Spania i sommer. Så da bør jeg kunne «holde ut» 10 arbeidsdager. «Fordi familie må stille opp for hverandre» og nå burde jeg ringe broren min og be om unnskyldning fordi jeg trenger dem mer enn noen gang nå som jeg har blitt alene. 

Jeg har alltid vært en som har latt meg bli utnyttet grovt, både på jobb og privat. Sagt ja, når jeg burde si nei. Funnet meg i dårlig behandling og mye ugreit jeg egentlig burde satt en stopper for. Jeg tenker med gru tilbake på alle helger/påskeferier/høstferier jeg har passet ungene til broren min. Barna har vært vanskelige hver eneste gang og jeg føler de har lite respekt for meg og voksne generelt. Nå orker jeg ikke mer, vil ikke bli kalt hore, drittkjerring og gud vet hva. Orker ikke å få stuen min rasert enda en gang. Spesielt ikke når jeg ikke får så mye som en tekstmelding tilbake fra broren min og hans kone..

Nå er jeg den store stygge ulven i familien. Hun som ødelegger for broren sin og hans kone, min tante gikk så langt som å si at jeg gjør det fordi jeg er misunnelig og ikke unner broren min og kona en kjærestehelg, fordi jeg selv er singel og nyskilt.

Søsteren min ringte meg og sa at jeg burde si ja til en av tingene, om ikke begge. Hun er redd for at dette kan ødelegge forholdet vårt for alltid. Og at hun hadde bare holdt ut med barna hans de dagene for å bevare familiefreden. 
 

Jeg står på mitt fremdeles, men nå grubler jeg over om jeg faktisk er urimelig. Hva tenker dere? Er jeg vanskelig nå eller er det greit å si nei? 
 


 

 

Anonymkode: fcdec...848

Jeg heier sååååå på deg! Så bra at du står opp for deg selv og ikke er Sfo for din brors barn. 

De har valgt å få barn og bør tilbringe tid med dem. At sommerferien kommer på dem som en bardus kriseperiode hvert eneste år, er ikke noe du skal ta hensyn til. 

Sånne manipulerende søsken som ved hver alenetur de skal ha f.eks kommer med utsagn som «dette er første turen alene uten barn, flott om du kan hjelpe», tror jeg vi finner i de fleste familier, og de må stoppes. 

Anonymkode: 73436...601

  • Liker 12
AnonymBruker
Skrevet

Mener de virkelig at du skal bruke 10 av dine feriedager for å passe andre barn? Er det frekkeste.

Anonymkode: 2665c...2b1

  • Liker 19
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Om de må jobbe og ingen av de fikk ferie når  de ønsket, haddejeg selvsagt passet barna, for å hjelpe.

 

 

Anonymkode: e3645...e85

Men da løser det seg jo ved at du kan passe ungene de 10 dagene! Knallbra!

  • Liker 8
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet

Dette innlegget til TS virket nesten for rart, kan man virkelig ha en så gal familie? I så tilfelle hadde jeg bare heretter sagt at den helgen er jeg opptatt, skal til Geilo med en venn. Sorry, opptatt. 

Anonymkode: 8c56f...140

  • Liker 5
Skrevet

Fy farken som den påstanden til morra di irriterer meg.

Sitat

Fordi familie må stille opp for hverandre

Det gjelder BEGGE VEIER, frue! Stiller ikke sønnen hennes opp for deg, stiller ikke du opp for han, så enkelt er det.

Du finnes ikke urimelig her, det må settes tydelige grenser sånn at folk skjønner hva de driver på med. Utnytte sin egen søster, deretter løpe og sladre til mamma når man ikke får vilja si, og få morra si til å utøve guilttripping, herre jesus.

 

  • Liker 10
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet
Maskinfører skrev (2 timer siden):

Har du dem i disse dagene kanskje du klarer og endre adferden deres ? :D 

Du har tydeligvis ikke erfaring med barn...

Anonymkode: 2a60b...033

  • Liker 9
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Herlighet for en grenseoverskridende kjip familie. Gratulerer med å sette grenser. De hjelper jo ikke deg når du er i en sårbar situasjon og angriper i flokk når de ikke får det som de vil. Å passe to ganske store unger med atferdsproblemer i 10!!! dager. Det er fader meg mye. Du får si at du ikke har helse til det. Ferdig snakka.

Anonymkode: 69128...324

  • Liker 8
  • Nyttig 7
Skrevet

Jeg hadde ikke passet supersnille unger i ti dager en gang. Maks en helg uansett hvor lette de er å passe. Rent helsemessig trenger du nå minst mulig mas, det krever sin kvinne det du nettopp har vært igjennom. Jeg hadde en «fin» skilsmisse uten konflikter, likevel trengte jeg to uker der jeg ikke så ett eneste menneske da jeg endelig hadde kommet i egen leilighet. Det hadde tatt livet av meg og skulle stille opp for andre i den perioden.

Hadde min familie presset meg som din, så hadde jeg heller kuttet kontakten med hele gjengen. Høres ut som om de har trampet over deg hele livet.

  • Liker 19
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Broren din høres meget privilegert ut, og familien din virker manipulerende. Du skal selvfølgelig si nei, de får ha barna på SFO når de er på jobb? Eller betale en barnevakt. Hvorfor skal du bruke din ferie på at de skal få alene tid. 

Anonymkode: 9e0a2...25e

  • Liker 12
  • Nyttig 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Broren min spurte om jeg kunne passe barna hans, 7 og 9 år, 10 dager i sommerferien og at de kunne få seg en langhelg på fjellet som kjærester. De første 7 dagene skal jeg passe barna, altså ha dem hos meg hele arbeidsdagen deres. I tillegg til dette skal de reise vekk en langhelg, da må jeg ha dem på overnatting.
 

Jeg sa nei, hovedsakelig fordi jeg ikke vil stille opp for de to og fordi barna deres er kjempevanskelige å ha med å gjøre. Her snakker jeg om store adferdsvansker, stygg språkbruk og utagering. Jeg har vært igjennom ett tøft år, og jeg MÅ bruke ferien på å komme meg, slik at jeg ikke går på en smell og blir utbrent.

Jeg har nylig blitt alene med barnet mitt på 4 år, har vært gjennom en skilsmisse, salg av felles bolig og flytting til ny bolig. Dette har vært kjempevanskelig for meg, men ikke en gang har bror eller hans kone tilbydd meg noe hjelp. Da jeg ba om hjelp til flytting, det var snakk om en formiddag, så sa de blankt nei.
 

Da jeg sa nei, så ble de to veldig irriterte. Broren min ble så forbanna at han ringte meg opp og spurte meg hva jeg skulle de to ukene, siden jeg ikke kan stille opp som barnevakt. Jeg svarte bare kort at jeg har andre planer med sønnen min, det er de to ukene jeg har med han og har lyst til å ta han med på utflukter, tilbringe litt kvalitetstid med han, før han må til barnefar. Dessuten har jeg fremdeles litt jeg må gjøre i boligen jeg nylig har flyttet inn i. Dette mente broren min bare var dårlige unnskyldinger for å slippe å sitte barnevakt. Det var ikke noe i veien for at barna hans også kunne være med på både utflukter og andre ting jeg skulle gjøre med sønnen min. Barna våre har ingenting til felles og brors unger er så krevende at det er overhode ikke er enkelt å ha dem med på ting. Det siste sa jeg ikke høyt. Broren min ble forbanna og sa at hvis jeg skulle være sånn så måtte jeg ikke forvente noe av hjelp av han heller. Jeg greide å si at det er jeg ikke vant til heller.

Etter telefonsamtalen vår ringte moren min meg, og sa at det var dårlig gjort av meg å si nei til å stille opp som barnevakt. Jeg var jo hjemme uansett, så her sa jeg nei bare for å være «vanskelig». Mamma var enig i at barna til broren min var krevende, men hun skulle jo ha dem boende hos seg i 2 uker, da bror med familie besøker henne i Spania i sommer. Så da bør jeg kunne «holde ut» 10 arbeidsdager. «Fordi familie må stille opp for hverandre» og nå burde jeg ringe broren min og be om unnskyldning fordi jeg trenger dem mer enn noen gang nå som jeg har blitt alene. 

Jeg har alltid vært en som har latt meg bli utnyttet grovt, både på jobb og privat. Sagt ja, når jeg burde si nei. Funnet meg i dårlig behandling og mye ugreit jeg egentlig burde satt en stopper for. Jeg tenker med gru tilbake på alle helger/påskeferier/høstferier jeg har passet ungene til broren min. Barna har vært vanskelige hver eneste gang og jeg føler de har lite respekt for meg og voksne generelt. Nå orker jeg ikke mer, vil ikke bli kalt hore, drittkjerring og gud vet hva. Orker ikke å få stuen min rasert enda en gang. Spesielt ikke når jeg ikke får så mye som en tekstmelding tilbake fra broren min og hans kone..

Nå er jeg den store stygge ulven i familien. Hun som ødelegger for broren sin og hans kone, min tante gikk så langt som å si at jeg gjør det fordi jeg er misunnelig og ikke unner broren min og kona en kjærestehelg, fordi jeg selv er singel og nyskilt.

Søsteren min ringte meg og sa at jeg burde si ja til en av tingene, om ikke begge. Hun er redd for at dette kan ødelegge forholdet vårt for alltid. Og at hun hadde bare holdt ut med barna hans de dagene for å bevare familiefreden. 
 

Jeg står på mitt fremdeles, men nå grubler jeg over om jeg faktisk er urimelig. Hva tenker dere? Er jeg vanskelig nå eller er det greit å si nei? 
 


 

 

Anonymkode: fcdec...848

Hvis det å sette grenser for seg selv betyr at forholdet deres blir ødelagt, så er dette kanskje ikke en relasjon som er så verdt det. Fortsett med å sette dine behov foran, si nei når du ikke kan eller ønsker også får resten bare følge. 

  • Liker 5
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet

10 dager er altfor mye å be om. Du er nyskilt og etablerer deg på nytt. De er frekke med deg alle sammen. Ikke si ja til noe sånt, det er for mye å be om!

Anonymkode: 64b70...916

  • Liker 12
  • Nyttig 2
Skrevet

Jeg antar at moren til barna har familie som kan stille opp til barnepass ?

Du har nok med ditt eget akkurat nå. Stå på ditt ! 

  • Liker 10
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
Kaisada skrev (14 minutter siden):

Men da løser det seg jo ved at du kan passe ungene de 10 dagene! Knallbra!

Hva er problemet ditt? Nei man passer ikke fremmede barn, men man stiller opp for familie, hverfall de jeg kjenner 

Anonymkode: e3645...e85

AnonymBruker
Skrevet

Vi familien din svarene du har fått i denne tråden.

Anonymkode: be53f...c9b

  • Liker 3
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

*Vis familien din svarene du har fått i denne tråden.

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vi familien din svarene du har fått i denne tråden.

Anonymkode: be53f...c9b

 

Anonymkode: be53f...c9b

  • Liker 4
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Dette innlegget til TS virket nesten for rart, kan man virkelig ha en så gal familie? I så tilfelle hadde jeg bare heretter sagt at den helgen er jeg opptatt, skal til Geilo med en venn. Sorry, opptatt. 

Anonymkode: 8c56f...140

Mest sannsynlig ikke så ille men man m overdrive om mam vil ha kun støtte på innleggene sine 

Anonymkode: e3645...e85

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mail til alle.  Den jeg skrev tidligere innså jeg var litt sutrete.

Heisann og hoppsann.  Jeg skriver til alle fordi jeg har forstått at barnevakt saken er blitt en familie sak og ikke en sak mellom meg og min bror. 

Jeg har sagt ja til å passe barn i 7 dager og nei til de siste 3. Fordi jeg har akkurat flyttet og jeg og sønnen trenger litt ekstra egentid. Og tid til å komme i orden i ny bolig. Jeg er allerede ganske sliten av å stå i alt dette alene. Så 10 dager med barnepass blir rett og slett litt for mye gor meg nå.

Så jeg håper dere forstår og respekterer det. Da jeg har forstått dette ikke er blitt godt mottatt. 

Også vil jeg være litt streng. Når man blir spurt om noe har man rett til å svare både ja og nei. Jeg også ba om hjelp til bla flytting og fikk nei, men jeg kom da ikke med stygge kommentarer og laget familie baluba av den grunn. Så å få høre at jeg ikke stiller opp for familie osv samt få høre mye stygge ting om meg pga et nei fir 3 av 10 dager. Må jeg si skuffer meg. 

Jeg skal fortsatt passe i de 7 dagene og jeg håper at i fremtiden så angår slike saker kun to parter . Og at vi gir hverandre litt respekt for svar iht om vi kan, eller ikke kan i fremtiden.  Jeg er nå alene med ett barn, og vil nok muligens flere ganger fremover måtte si nei. Da det vil bli flere situasjoner der jeg ikke kan si ja, pga situasjonen jeg er i nå og framover 

Anonymkode: aba55...561

Hun har da ikke sagt ja til noen av dagene, hvorfor skriver du det? 

Anonymkode: c4ef4...2c2

  • Liker 28
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Mest sannsynlig ikke så ille men man m overdrive om mam vil ha kun støtte på innleggene sine 

Anonymkode: e3645...e85

Wtf.. er du broren kanskje? 😂

Anonymkode: c4bb7...4f3

  • Liker 11
Skrevet
AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Hva er problemet ditt? Nei man passer ikke fremmede barn, men man stiller opp for familie, hverfall de jeg kjenner 

Anonymkode: e3645...e85

Ja men ikke broren i Ts sin familie, så denne er annerledes enn de du kjenner. 

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mail til alle.  Den jeg skrev tidligere innså jeg var litt sutrete.

Heisann og hoppsann.  Jeg skriver til alle fordi jeg har forstått at barnevakt saken er blitt en familie sak og ikke en sak mellom meg og min bror. 

Jeg har sagt ja til å passe barn i 7 dager og nei til de siste 3. Fordi jeg har akkurat flyttet og jeg og sønnen trenger litt ekstra egentid. Og tid til å komme i orden i ny bolig. Jeg er allerede ganske sliten av å stå i alt dette alene. Så 10 dager med barnepass blir rett og slett litt for mye gor meg nå.

Så jeg håper dere forstår og respekterer det. Da jeg har forstått dette ikke er blitt godt mottatt. 

Også vil jeg være litt streng. Når man blir spurt om noe har man rett til å svare både ja og nei. Jeg også ba om hjelp til bla flytting og fikk nei, men jeg kom da ikke med stygge kommentarer og laget familie baluba av den grunn. Så å få høre at jeg ikke stiller opp for familie osv samt få høre mye stygge ting om meg pga et nei fir 3 av 10 dager. Må jeg si skuffer meg. 

Jeg skal fortsatt passe i de 7 dagene og jeg håper at i fremtiden så angår slike saker kun to parter . Og at vi gir hverandre litt respekt for svar iht om vi kan, eller ikke kan i fremtiden.  Jeg er nå alene med ett barn, og vil nok muligens flere ganger fremover måtte si nei. Da det vil bli flere situasjoner der jeg ikke kan si ja, pga situasjonen jeg er i nå og framover 

Anonymkode: aba55...561

Håper ts klarer å formulere seg bedre, men noe ala dette burde ts sende til sin familie ja.

Anonymkode: 2a60b...033

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...