Jeg sa nei til å passe brors unger i sommerferien nå er jeg den store stygge ulven

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Hva er problemet ditt? Nei man passer ikke fremmede barn, men man stiller opp for familie, hverfall de jeg kjenner 

Anonymkode: e3645...e85

Familien stiller ikke opp for henne, hvorfor skal hun stille opp for dem? 

Anonymkode: 64b70...916

[BobbySocks]

Bra jobba! Klart du ikke skal stille opp for noen som ikke kunne hjelpe deg en ettermiddag engang. Ikke vær dørmatta deres, hev deg over det!

[got2go]

Ts, ikke bry deg. Fortsett å sett deg selv først nå, du trenger det!

[AnonymBruker]

Da jeg leste overskriften tenkte jeg at her kjenner jeg meg igjen. Er så lei av å passe svogers unger.. Men dette var jo i en helt annen liga av utnytting. Herregud, hva er galt med familien din? Bra du sa nei! Jeg har ikke helt skjønt opplegget; håper du sa nei til alt, og ikke bare den helgen. 
 

Om moren din har så sterke meninger om hvor synd det er på din bror, så får hun passe de ungene selv.

Anonymkode: 05b4c...927

[Thanos]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Broren min spurte om jeg kunne passe barna hans, 7 og 9 år, 10 dager i sommerferien og at de kunne få seg en langhelg på fjellet som kjærester. De første 7 dagene skal jeg passe barna, altså ha dem hos meg hele arbeidsdagen deres. I tillegg til dette skal de reise vekk en langhelg, da må jeg ha dem på overnatting.
 

Jeg sa nei, hovedsakelig fordi jeg ikke vil stille opp for de to og fordi barna deres er kjempevanskelige å ha med å gjøre. Her snakker jeg om store adferdsvansker, stygg språkbruk og utagering. Jeg har vært igjennom ett tøft år, og jeg MÅ bruke ferien på å komme meg, slik at jeg ikke går på en smell og blir utbrent.

Jeg har nylig blitt alene med barnet mitt på 4 år, har vært gjennom en skilsmisse, salg av felles bolig og flytting til ny bolig. Dette har vært kjempevanskelig for meg, men ikke en gang har bror eller hans kone tilbydd meg noe hjelp. Da jeg ba om hjelp til flytting, det var snakk om en formiddag, så sa de blankt nei.
 

Da jeg sa nei, så ble de to veldig irriterte. Broren min ble så forbanna at han ringte meg opp og spurte meg hva jeg skulle de to ukene, siden jeg ikke kan stille opp som barnevakt. Jeg svarte bare kort at jeg har andre planer med sønnen min, det er de to ukene jeg har med han og har lyst til å ta han med på utflukter, tilbringe litt kvalitetstid med han, før han må til barnefar. Dessuten har jeg fremdeles litt jeg må gjøre i boligen jeg nylig har flyttet inn i. Dette mente broren min bare var dårlige unnskyldinger for å slippe å sitte barnevakt. Det var ikke noe i veien for at barna hans også kunne være med på både utflukter og andre ting jeg skulle gjøre med sønnen min. Barna våre har ingenting til felles og brors unger er så krevende at det er overhode ikke er enkelt å ha dem med på ting. Det siste sa jeg ikke høyt. Broren min ble forbanna og sa at hvis jeg skulle være sånn så måtte jeg ikke forvente noe av hjelp av han heller. Jeg greide å si at det er jeg ikke vant til heller.

Etter telefonsamtalen vår ringte moren min meg, og sa at det var dårlig gjort av meg å si nei til å stille opp som barnevakt. Jeg var jo hjemme uansett, så her sa jeg nei bare for å være «vanskelig». Mamma var enig i at barna til broren min var krevende, men hun skulle jo ha dem boende hos seg i 2 uker, da bror med familie besøker henne i Spania i sommer. Så da bør jeg kunne «holde ut» 10 arbeidsdager. «Fordi familie må stille opp for hverandre» og nå burde jeg ringe broren min og be om unnskyldning fordi jeg trenger dem mer enn noen gang nå som jeg har blitt alene. 

Jeg har alltid vært en som har latt meg bli utnyttet grovt, både på jobb og privat. Sagt ja, når jeg burde si nei. Funnet meg i dårlig behandling og mye ugreit jeg egentlig burde satt en stopper for. Jeg tenker med gru tilbake på alle helger/påskeferier/høstferier jeg har passet ungene til broren min. Barna har vært vanskelige hver eneste gang og jeg føler de har lite respekt for meg og voksne generelt. Nå orker jeg ikke mer, vil ikke bli kalt hore, drittkjerring og gud vet hva. Orker ikke å få stuen min rasert enda en gang. Spesielt ikke når jeg ikke får så mye som en tekstmelding tilbake fra broren min og hans kone..

Nå er jeg den store stygge ulven i familien. Hun som ødelegger for broren sin og hans kone, min tante gikk så langt som å si at jeg gjør det fordi jeg er misunnelig og ikke unner broren min og kona en kjærestehelg, fordi jeg selv er singel og nyskilt.

Søsteren min ringte meg og sa at jeg burde si ja til en av tingene, om ikke begge. Hun er redd for at dette kan ødelegge forholdet vårt for alltid. Og at hun hadde bare holdt ut med barna hans de dagene for å bevare familiefreden. 
 

Jeg står på mitt fremdeles, men nå grubler jeg over om jeg faktisk er urimelig. Hva tenker dere? Er jeg vanskelig nå eller er det greit å si nei? 
 

 

 

Anonymkode: fcdec...848

Du er ikke i nærheten av urimelig en gang!

Er samtlige i familien din fullstendig psycho?? Slik oppførsel er ikke normal, bare så du vet det. Man overlater ikke barna sine hos famiemedlemer i dagesvis og forventer ja. Da spør man ydmykt og takker for bryderiet om det blir nei.

Hadde min familie behandlet meg slikt hadde jeg fryst dem ut på 2 minutter og aldri snakket med dem igjen!

[AnonymBruker]

Hvor har TS blitt av?

Anonymkode: 4306c...172

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva er problemet ditt? Nei man passer ikke fremmede barn, men man stiller opp for familie, hverfall de jeg kjenner 

Anonymkode: e3645...e85

Det er forskjell på å stille opp og hjelpe familie og la seg selv bli utnyttet. 10 dager er utnyttelse. Om noe kunne broren spurt ts om ikke han skal passe barnet til ts noen dager i sommer, med tanke på de store livsendringene ts har vært igjennom den siste tiden. 

Anonymkode: ef399...86a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Dette tror jeg ikke veldig på. De skal 2 uker til spania hvor bestemor skal passe dem, og så skulle du ha dem i 10 dager. Så da er det altså nesten 4 uker de forventer at andre skal ta ansvar for deres barn? 

Anonymkode: f662d...505

De skal ned til Spania hele familien, altså bror, kona hans og ungene. Barna er ikke alene i Spania med bestemoren sin. 
 

TS 

Anonymkode: fcdec...848

[AnonymBruker]

Maskinfører skrev (5 timer siden):

Har du dem i disse dagene kanskje du klarer og endre adferden deres ?  

Nei, jeg tror ikke 10 dager med meg hjelper på adferden deres. Derimot kan det være slitsomt for min 4 åring. 

Anonymkode: fcdec...848

[AnonymBruker]

Hvor er TS? Lukter troll lang vei

Anonymkode: 9d74f...cbe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Broren min spurte om jeg kunne passe barna hans, 7 og 9 år, 10 dager i sommerferien og at de kunne få seg en langhelg på fjellet som kjærester. De første 7 dagene skal jeg passe barna, altså ha dem hos meg hele arbeidsdagen deres. I tillegg til dette skal de reise vekk en langhelg, da må jeg ha dem på overnatting.
 

Jeg sa nei, hovedsakelig fordi jeg ikke vil stille opp for de to og fordi barna deres er kjempevanskelige å ha med å gjøre. Her snakker jeg om store adferdsvansker, stygg språkbruk og utagering. Jeg har vært igjennom ett tøft år, og jeg MÅ bruke ferien på å komme meg, slik at jeg ikke går på en smell og blir utbrent.

Jeg har nylig blitt alene med barnet mitt på 4 år, har vært gjennom en skilsmisse, salg av felles bolig og flytting til ny bolig. Dette har vært kjempevanskelig for meg, men ikke en gang har bror eller hans kone tilbydd meg noe hjelp. Da jeg ba om hjelp til flytting, det var snakk om en formiddag, så sa de blankt nei.
 

Da jeg sa nei, så ble de to veldig irriterte. Broren min ble så forbanna at han ringte meg opp og spurte meg hva jeg skulle de to ukene, siden jeg ikke kan stille opp som barnevakt. Jeg svarte bare kort at jeg har andre planer med sønnen min, det er de to ukene jeg har med han og har lyst til å ta han med på utflukter, tilbringe litt kvalitetstid med han, før han må til barnefar. Dessuten har jeg fremdeles litt jeg må gjøre i boligen jeg nylig har flyttet inn i. Dette mente broren min bare var dårlige unnskyldinger for å slippe å sitte barnevakt. Det var ikke noe i veien for at barna hans også kunne være med på både utflukter og andre ting jeg skulle gjøre med sønnen min. Barna våre har ingenting til felles og brors unger er så krevende at det er overhode ikke er enkelt å ha dem med på ting. Det siste sa jeg ikke høyt. Broren min ble forbanna og sa at hvis jeg skulle være sånn så måtte jeg ikke forvente noe av hjelp av han heller. Jeg greide å si at det er jeg ikke vant til heller.

Etter telefonsamtalen vår ringte moren min meg, og sa at det var dårlig gjort av meg å si nei til å stille opp som barnevakt. Jeg var jo hjemme uansett, så her sa jeg nei bare for å være «vanskelig». Mamma var enig i at barna til broren min var krevende, men hun skulle jo ha dem boende hos seg i 2 uker, da bror med familie besøker henne i Spania i sommer. Så da bør jeg kunne «holde ut» 10 arbeidsdager. «Fordi familie må stille opp for hverandre» og nå burde jeg ringe broren min og be om unnskyldning fordi jeg trenger dem mer enn noen gang nå som jeg har blitt alene. 

Jeg har alltid vært en som har latt meg bli utnyttet grovt, både på jobb og privat. Sagt ja, når jeg burde si nei. Funnet meg i dårlig behandling og mye ugreit jeg egentlig burde satt en stopper for. Jeg tenker med gru tilbake på alle helger/påskeferier/høstferier jeg har passet ungene til broren min. Barna har vært vanskelige hver eneste gang og jeg føler de har lite respekt for meg og voksne generelt. Nå orker jeg ikke mer, vil ikke bli kalt hore, drittkjerring og gud vet hva. Orker ikke å få stuen min rasert enda en gang. Spesielt ikke når jeg ikke får så mye som en tekstmelding tilbake fra broren min og hans kone..

Nå er jeg den store stygge ulven i familien. Hun som ødelegger for broren sin og hans kone, min tante gikk så langt som å si at jeg gjør det fordi jeg er misunnelig og ikke unner broren min og kona en kjærestehelg, fordi jeg selv er singel og nyskilt.

Søsteren min ringte meg og sa at jeg burde si ja til en av tingene, om ikke begge. Hun er redd for at dette kan ødelegge forholdet vårt for alltid. Og at hun hadde bare holdt ut med barna hans de dagene for å bevare familiefreden. 
 

Jeg står på mitt fremdeles, men nå grubler jeg over om jeg faktisk er urimelig. Hva tenker dere? Er jeg vanskelig nå eller er det greit å si nei? 
 

 

 

Anonymkode: fcdec...848

Først og fremst er du heldig som blir spurt. I mine søstrene øyne er jeg uskikket til å være i nærheten av barn etter jeg tok ansvar og sparket en voldelig mor på dør.

Ut i fra det du beskriver er du ikke urimelig i det hele tatt. Jeg synes du strekker deg langt. Det er helt riktig å tenke over hva du selv har kapasitet til, og det må de klare å ta hensyn til.

Anonymkode: 39974...54e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Nei, jeg tror ikke 10 dager med meg hjelper på adferden deres. Derimot kan det være slitsomt for min 4 åring. 

Anonymkode: fcdec...848

Familien din høres ikke helt bra ut. De utnytter deg. Når du sier nei, så kommer de med trusler. Dette er psykisk mishandling. Ta vare på deg selv og sønnen din. 

Anonymkode: be53f...c9b

[GammelKaktus]

Dette virker jo helt latterlig og jeg hadde avvist dette som samtaleemne når deler av familien ringer og sutrer fordi du sa nei til å passe din brors barn.

Når han ikke stiller opp for deg og hjelper til et par timer med flytting så synes jeg at han er sjokkerende dum som tror at du passer hans barn med atferdsvansker i 2 hele uker, det er jo helt fjernt. Nei, dette hadde jeg ikke kjent et snev at dårlig samvittighet for, jeg hadde ledd det hele vekk så kan familien suse rundt i forbauselse av at du hadde vett til å si nei til årets dummeste forslag.

Kos deg og slapp av med ditt eget barn du.  

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

De skal ned til Spania hele familien, altså bror, kona hans og ungene. Barna er ikke alene i Spania med bestemoren sin. 
 

TS 

Anonymkode: fcdec...848

Jeg håper du også ble invitert med til denne ferien og at de forsøkte å legge kabalen slik at du og ditt barn også kan delta? Hvis du ikke kan dra pga økonomi håper jeg din bror/mor helt sikkert har sagt seg villig til å spandere billett med tanke på at de forventer at du kan huse to rabiate barn i nesten to uker?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hun har da ikke sagt ja til noen av dagene, hvorfor skriver du det? 

Anonymkode: c4ef4...2c2

Hun skrev at hun skulle ha de når de var på jobb og sa nei til de 3 ekstra dagene

Anonymkode: aba55...561

[Jane Eyre]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Hvor er TS? Lukter troll lang vei

Anonymkode: 9d74f...cbe

Hun kommenterer jo her fortsatt. Tråden er veldig populær og det er tidkrevende å svare.

[AnonymBruker]

Bøtteballetten skrev (3 timer siden):

Jeg antar at moren til barna har familie som kan stille opp til barnepass ?

Du har nok med ditt eget akkurat nå. Stå på ditt ! 

Det er dessverre ingen andre enn meg som kan (eller vil) stille opp som barnevakt. Min søster bor på den andre siden av landet, mamma bor i utlandet. Jeg kjenner ikke slekta til brors kone, men tror ikke mange har tid eller krefter til å ta seg av barna hans så lenge. De er som sagt krevende og ikke enkle å ha med å gjøre.

Anonymkode: fcdec...848

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Mener de virkelig at du skal bruke 10 av dine feriedager for å passe andre barn? Er det frekkeste.

Anonymkode: 2665c...2b1

Ja, det høres kanskje veldig rart for deg, men jeg har alltid stilt opp. Selv de gangene jeg har vært sliten og egentlig ville si nei har jeg sagt ja til å passe barna til broren min. Det er ikke uvanlig at både vinterferie og høstferie har gått med til at jeg passer barna hans. Og de er som sagt like ufordragelige hver eneste gang. Dette er tydeligvis barn som trenger hjelp og gode rammer, jeg klandrer ikke barna her. Men man må også erkjenne at det er kjempevanskelig å være barnevakt for dem. 

Anonymkode: fcdec...848

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er dessverre ingen andre enn meg som kan (eller vil) stille opp som barnevakt. Min søster bor på den andre siden av landet, mamma bor i utlandet. Jeg kjenner ikke slekta til brors kone, men tror ikke mange har tid eller krefter til å ta seg av barna hans så lenge. De er som sagt krevende og ikke enkle å ha med å gjøre.

Anonymkode: fcdec...848

Da regner jeg med at de fryse ut og sende hat meldinger til hele hennes familie også?

Anonymkode: be53f...c9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Familien din høres ikke helt bra ut. De utnytter deg. Når du sier nei, så kommer de med trusler. Dette er psykisk mishandling. Ta vare på deg selv og sønnen din. 

Anonymkode: be53f...c9b

Grunnen til at de kommer med slike «trusler» er at de ikke er vant til at jeg sier nei. Det er kanskje første gangen jeg har sagt nei til å være barnevakt for tantebarna. 

Anonymkode: fcdec...848