Holde sammen pga barna

[Gjest Lizbet]

Har lest mye om skilsmisser her i det senere - og også om utroskap hvor det nevnes skal jeg bli for barnas skyld??

Mitt svar - NEI! Er selv skilsmissebarn - mine foreldre skilte seg da jeg var 8 år - ca 15 år siden. Det jeg husker fra den tida føre er KRANGEL. Og når de ikke krangla merka jeg meg allikeval at alt var ikke som det burde med mamma og pappa. OG tro meg, som voksen tror en ikke at barn merker slikt men det gjør de! :cry: Og enda verre - de prøver selv å gjøre seg små og usynlige for de tror i mange tilfeller det er deres feil...

Jeg kjenner fremdles jeg blir klam og anspent når jeg hører mine foreldre og deres respektive nå krangler eller diskuterer. Bivirkninger??

Så dere som tenker på skilsmisse og hensyn til barna - de er ikke så "sarte" sjeler som mange tror. Det kan også for dem ofte i slike situasjoner være greit og ikke ha samboende foreldre å forholde seg til.

Bare en liten mening. Er ikke et hurra for skilsmissestatistikken. Tenkte selv lenge at jeg ikke ville gifte meg - det varte aldri lenger enn ti år alikevel. Nå vet jeg at en dag vil jeg gifte meg. Men ikke før jeg er sikker og jeg har gode odds....

[Linemor]

Hva er et ulykkelig ekteskap. er det når ikke alt er sånn som de første mnd? mener ikke at man skal bli i et ekteskap for alt i verden, men det går vel an og prøve. selvfølgelig krever det jobbing fra begge parter for og få det til go fungere, men jeg tror et viktig nøkkelord er kommunikasjon - når jeg gikk på skolen hadde vi et fag som handlet om det, noen ganger skulle jeg ønske at sambo hadde lært litt der også. merker i hvert fall at det er lettere og oppklare missforståelser og problemre som oppstår.

kan være enig i at det kan være bedre også for barna hvis foreldrene skiller seg, for ja barn merker krangligen og den dårlige stemningen.

[Gjest Hilde]

Klokt skrevet, Linemor.

Hvem er det som ikke krangler ? Jeg tror på ingen måte at barn har vondt av å høre foreldrene krangle. Det er sunt og det er for all del helt normalt. Men det går jo an å krangle og være uenige uten at man får en forferdelig uthyggestemning i hjemmet.

[Gjest Starya]

Vel, jeg var aldri vitne til at mine foreldre kranglet, og ikke kan man si det var en spesielt dårlig stemning i hjemmet hellr. Men, da jeg var 14 skilte foreldrene mine seg. Jeg var ikke overrasket, selv om jeg ikke kan sette fingeren på hvorfor. Uansett, så ble det aldri en dårlig opplevelse for meg, fordi foreldrene mine klarte å være venner etterpå, og er det fortsatt. Det hender moren min angrer litt, for hun har jo skjønt at hun ga fra seg en kjernekar... Men for min fars skyld tror jeg bruddet ga et bedre liv, han bor nå sammen med en kvinne som han rett og slett passer bedre sammen med.

Sånn kan det gå når man blir gift som 18/19-åringer på grunn av et frø i magen..

[Leo]

Har sagt litt om dette med oppløsning av ekteskap før i dag, men forsøker meg igjen...

Hva er et ulykkelig ekteskap. er det når ikke alt er sånn som de første mnd?

Et ekteskap i fred og harmoni er ikke nødvendigvis lykkelig og omvendt.

Gjentar det jeg har sagt før om at i et samliv hvor den gjensidige respekten for hverandre som mennesker er borte, tror jeg det er lite å hente. Lydnivået på diskusjonene er ikke nødvendigvis noe godt måleinstrument!

Har vokst opp i en familie med høyt lydnivå og mange konflikter, men har alltid følt at respekten har vært tilstede (Selv da jeg var 7 år og hørte mor og far krangle). Akkurat dette med respekt og lojalitet tror jeg barn vet noe om veldig tidlig og at barn tåler veldig mye hvis de forstår at dette ligger bak. (Hvis dette er ligger bak oppfører sannsynligvis de voksne seg på en annen måte også, så det kan godt være grunnen).

Å holde sammen for kun for barnas skyld, synes ikke jeg er noen god løsning!

Leo