Gjest Isabellas Skrevet 11. januar 2006 #1 Skrevet 11. januar 2006 At han slår? Er utro? Hvor går deres grenser? Noen går hvis man slår, andre går hvis man sier noe feil.
Rannva Skrevet 11. januar 2006 #2 Skrevet 11. januar 2006 Av konkrete ting kan jeg si at jeg går dersom han ikke viser at han vil det beste for vår datter og meg. Dette innebærer at jeg ikke aksepterer vold (fysisk eller psykisk) mot vår datter eller meg, og ikke utroskap osv. Det er mye vanskeligere å si noe om følelsesmessige grunner til å gå. Men jeg vil nok måtte gå dersom jeg mener at vi (i hovedsak vår datter og jeg, men også min mann) vil få det best om ekteskapet avsluttes.
Gjest 1111 Skrevet 11. januar 2006 #3 Skrevet 11. januar 2006 Jeg ville gått om han hadde vært utro. Jeg hadde heller ikke akseptert noe som helst vold.
Gjest Gjest Skrevet 11. januar 2006 #4 Skrevet 11. januar 2006 At man føler at man ikke lenger ønsker å leve sitt liv sammen med vedkommende. Av en eller annen grunn.
Gjest Gjesta Skrevet 11. januar 2006 #5 Skrevet 11. januar 2006 Jeg ville gått om han hadde vært utro. Jeg hadde heller ikke akseptert noe som helst vold. ← Samme her. Jeg aksepterer ingen form for utroskap. Ei heller vold eller kriminalitet mot noe eller noen. Det meste av andre ting kan jeg vel leve med.
Elizia Skrevet 11. januar 2006 #6 Skrevet 11. januar 2006 Hvis han er utro, slår eller blir likegyldig overfor meg. Dersom han starter å ta meg for gitt og det ikke lengre føles koselig og trygt å være sammen. Selvsagt må man forsøke å snakke ut om hvordan man har det i dette siste tilfellet, men blir det ikke bedre er det bedre å gå. Som de sier: det er bedre å være singel enn å føle seg alene i et forhold.
Pepita Skrevet 11. januar 2006 #7 Skrevet 11. januar 2006 Jeg ville gått om han hadde vært utro. Jeg hadde heller ikke akseptert noe som helst vold. ← Samme her... Og hvis følelsene blir borte. Og hvis han gjør noe kriminelt...
Gjest Leya Skrevet 11. januar 2006 #8 Skrevet 11. januar 2006 Jeg innser at enkelte av dere sikkert har erfaring med emnet. Men du vet ikke hva som skal til for at du skal gå før du står i det. Og oppsiktsvekkende mange klarer å fikse et forhold etter utroskap.
Gjest Catwoman Skrevet 11. januar 2006 #9 Skrevet 11. januar 2006 Må si meg eni me Leyla. Jeg vet ikke hva som hadde fått meg til å gå. Man vet ikke hvordan man reagerer på sånne ekstreme og i utgangspunktet utenkelige situasjoner før man er oppi de.
Nabodama Skrevet 11. januar 2006 #10 Skrevet 11. januar 2006 Etterhvert som et forhold utvikler seg og det varer over tid, blir det vanskeligere å gå fra partneren, synes jeg. en får mer å ta hensyn til, f.eks barn, felles lån osv. I tillegg kommer man gjerne nærmere hverandre etterhvert, enn man var det første året, en skaper mange minner sammen, felles opplevelser osv, som kan gjøre det vanskelig å se for seg livet uten partneren. For min del skal det mye til, mye mer enn for bare et par år siden. Utroskap eller vold som foregår over tid er vel det som skal til. eller også det at vi blir likegyldige for hverandre.
Gjest |H| Skrevet 11. januar 2006 #11 Skrevet 11. januar 2006 Hmm, tror det måtte blitt utroskap eller vold for at jeg skulle gjort det slutt! Vet ikke hva jeg ville gjort om følelsene forsvant, så vi får håpe jeg aldri havner i den situasjonen eller de andre som jeg nevnte..
Gjest Gjest Skrevet 11. januar 2006 #12 Skrevet 11. januar 2006 Jeg håper jeg hadde gått om han slo eller var voldelig på noen annen måte. Om han var kriminell ville jeg trolig ikke falt for han... Han er heldigvis oppsiktsvekkende ærlig. Om han var utro - jeg vet ikke, det hadde i hvert fall blitt et helvete. Jeg sier til meg sel at jeg ivlle gått på flekken, men jeg er ikke sikker på om jeg hadde gjort det. Om vi hadde klart å fikse følelsene og tilliten igjen etterpå ville jeg blitt, men jeg er ikke sikker på om vi ville fått til det. Ellers om vi vokste helt fra hverandre og ikke hadde noe felles grunnlag lenger.
Carrot Skrevet 11. januar 2006 #13 Skrevet 11. januar 2006 Hmm... tricky tricky.... Jeg aksepterer absolutt ikke noen form for vold, trusler, misbruk eller annen destruktiv adferd som rammer meg som individ eller mine nermeste - herunder barn spesielt.... Jeg er nok en kruttønne, en skikkelig løvinne som kvesser klørne lenge før det kommer så langt dersom jeg føler gufset fra usikkerhet knyttet til oppførsel krype over nakken... Anser meg selv som tydelig og klar på hvor jeg setter grensen, hva som er viktig for meg og min familie, verner om og yter masse under rette forutsetningene... Men føler for den som måtte trå feil og treffe mine liktær........... Heldigvis for meg er den som har mitt hjerte en sindig person
Shagya Skrevet 11. januar 2006 #14 Skrevet 11. januar 2006 Jeg går om han er utro over lengre tid, eller om en annen dame opptar hjernevirksomheten hans mer enn meg, jeg går om jeg blir nr 2 i et forhold hvor jeg bør være den soleklare nr 1. Jeg går om han slår mer enn èn gang, selv om han selv har sagt at om han noensinne skulle slå ville han skamme seg sånn at han selv hadde gått. Jeg går om han er likegyldig og gir blaffen i meg, oss og forholdet.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå